Møtte tidligere mobber

[Gjest tidligeremobbeoffer]

Hei nå har det seg slik at jeg bor i samme byen som en annen som mobbet meg og plaget meg forferdelig mye når vi var yngre. Han har bedt meg om unnskyldning tidligere på byen og jeg har møtt ham flere ganger i sentrum hvor han har hilset på meg. Tidligere ganger før han ba om unnskyld så har jeg bare ignorert ham og gått videre men i dag så hilset jeg tilbake og vi snakket litt.

 

Men i etterkant så føler jeg meg usikker. Jeg vet ikke helt om jeg skulle ha gjort det. Han var en jævel og jeg har ingen lyst til å bli "kamerat" med ham igjen etter alt det han og andre gjorde mot meg. Og nå er jeg bekymret for om han tror at han kan henge med meg igjen. Jeg pleide å hate ham og eneste grunnen til at jeg har tilgitt ham er at vi begge er blitt voksne og at det virket som han virkelig mente unnskyldningen når jeg fikk den. Men alikevel så tviler jeg, fordi han har mange ganger brukt en mildere tone når jeg var yngre for å komme seg nære nok igjen til å starte køddinga på nytt.

 

Så nå sitter jeg med blandede følelser. Bekymring og sinne. Men også et håp om at han har vokst fra alt faenskapet. Jeg kommer i hvertfall ikke til å be ham inn i vennekretsen min og i hvertfall ikke inn i leiligheten min! Det får være måte på å barmhjertig jeg skal være. Ikke det at han har spurt meg om sånt men jeg bare håper han ikke er frekk nok til å prøve å bli kompis med meg.

 

Hva skal jeg gjøre?

[Bakitafrasnikaren]

Du må da gi ham en sjanse når han oppriktig ber om unnskyldning. Jeg kan lett se for meg at dette har vært et problem som har plaget ham lenge. Som du selv påpekte: dere har begge blitt voksne.

Endret 5. mars 2009 av Magnus_L

[TCRW]

Som sagt så må du gi han en sjanse. Ikke ignorér han mer. Du trenger sikkert ikke å bli bestekompis med han, selv om dere kommer til å snakke sammen o.l.

[Gjest tidligeremobbeoffer]

Nja det er ikke bare det. Den gjengen vi var i sammen drev mye med dop. Jeg tror han fremdeles driver med det og jeg som har vært ren i mange år vil ikke blande meg borti folk som bruker det. Og jeg har rett og slett for mange dårlige minner fra min tid sammen med dem.

[vidor]

Synes det er flott at folk i utgangspunktet har tro på at folk skjerper seg og vil gi dem en ny mulighet, men hvis det fremdeles er dop inne i bildet så ville jeg uansett tenkt meg om to ganger, og slik du forklarer det virker det også som han har psykopatiske trekk. Slike personer kan være flinke til å manipulere andre.

[okjatakk]

Bare prøv å hold deg unna han. Det er ingen grunn til å henge med de som tidligere har mobbet deg. Det finnes nok av andre folk her i verden man heller kan bli kamerater med.

[Jason P. C.]

Bare prøv å hold deg unna han. Det er ingen grunn til å henge med de som tidligere har mobbet deg. Det finnes nok av andre folk her i verden man heller kan bli kamerater med.

 

 

Støtter denne, hold deg unna, bare ignorer han.

[Gjest Gjest]

Jeg ville bedt ham dra til helvete. Så hadde jeg fortalt alle hvilken jævel han var. Og at han idag spiller ydmyk for at fortiden ikke skal innhente ham. Den eneste grunnen til at denne personen hilser på deg og er hyggelig i dag er fordi du har info om hvem han egentlig er. Slike psykopater som er/var mobbere har ingen rett til tilgivelse. Slå tilbake. Og håp på at familie og jobb går til i vasken for ham så han flytter.

[BlueEAGLE]

Fra en som har vært i akkurat samme situasjon:

 

Du vil sannsynligvis føle en usikkerhet og sinne knyttet til denne personen i flere år. Men jeg vet at det går an å knytte et vennskap til en tidligere mobber. Dette ut fra egne erfaringer.

 

Men til å begynne med så følte jeg at et slikt vennskap som vi har i dag var utenkelig.

 

I tunge stunder når jeg møter motgang og får sterke minner fra fortiden så dukker også et sinne og et hat opp for alle som mobbet meg tidliger, også denne personen. Men dette, føler jeg, er en form for selvmedlidenhet som jeg fremdeles bruker som et alibi for å synes synd på meg selv og unne meg selv noen ekstra goder.

 

Men det er mulig å utvikle et vennskap, men det er ikke lett og det er kanskje ikke bestandig det rette å gjøre. Men det kan også være en mulighet til å få bearbeidet de onde minnene på en annen måte.

 

Mitt råd er å ikke dytte bort folk som ber om unnskyldning fordi man vokser fra seg ting som var "viktige" i barne- og ungdomsårene og mange har blitt ordentlige folk.

 

...men noen er fortsatt råtne epler. Problemet er at man aldri kan vite.

[Gjest Slettet-1ZSK0pUMX2]

Ignorer han, idioter som har gjort fortiden din til et levende helvete fortjener ALDRI en sjanse til, uansett hvor voksne de har blitt og uansett hvor mye de angrer nå.

 

 

Mitt råd.

[Isbilen]

Er vel ikke verre enn å si at "du skjønner sikkert hvorfor vi ikke kan være omgangsvenner, men jeg vil ikke gå så langt som å beklage det, jeg føler ikke akkurat det er min skyld".

[Tygg3n]

Du trenger no for all del ikkje bli kompis med han, trur ikkje det er hans tanke heller.

Men at dette kanskje er noko som tyngar han veldig mykje skal du ikkje sjå bortifrå. Ein kan angre på noko ein har gjort som yngre og ikkje tenkte lengre enn til kverdagen den gang.

 

At han unskylder seg er jo eit teikn på at han vil vise at det var "han som tok feil" ein gang i tida. Han som gjor galt og han som er moralsk svakast.

 

Du trenger ikkje ein gang like han, men du er ivertfall ein vinner i denne saka i forhold til han.

[Zeelot]

heh, artig. Var borti samme tilfelle for litt siden.

 

Jeg ble mobbet kraftig av en eldre gutt når jeg var liten 6-11år

 

Han er 3år eldre og banka meg flere ganger når jeg var 7-8 år (måtte operere nesa en gang)

 

Jeg er halvt marokansk så er derfor litt brun i huden så det var en del rasistiske handlinger å bemerkninger.

 

Men uansett! Har ikke sett han på 6-7år nå, så møtte jeg han på en fest for noen uker siden, og da gikk jeg bort til han og spurte om han kjente meg igjen.

Så begynte han å si at han ikke huska det osv, så sa jeg at du var han drittsekken som drev å mobba meg og kalte meg neger.

 

Jeg var litt full osv, og drev å dytta litt på han. Det som er greia er at jeg har gått opp 50kg siden sist han så meg, har trent styrke i 3år osv, så jeg tror han skjønte at jeg hadde en ganske kraftig overtak på han nå.

 

Så spurte han om jeg var den lille neger-ungen osv.

 

Så jeg tok tak i han og slengte han ganske kraftig inni veggen og sa at du er den største drittsekken og taperen som finnes, jeg burde egentlig banke deg helsesløs her og nå.

 

Så begynte han faktisk å gråte (slengte han et par ganger fram og tilbake i veggen så hardt jeg kunne)

 

Så lå han på gulvet og gråt. Det er det sykeste jeg har opplevd, han bare lå der og grein. Store bølla som var så tøff før. Nå er han 21år gammel og ligger på gulvet og griner fordi han er redd for å få bank av en 18åring

 

 

Fikk ikke noe unskyldning eller noe lignende, han prøvde bare å late som han ikke kjente meg igjen.

 

Men jeg han ble så ydmyka og redd at jeg følte at det var straff nok for han.

 

 

 

 

Fikk også høre at han ikke tørte å gå på byen senere på kvelden fordi han var redd for at han ville møte meg.

 

 

 

Vold løser ingenting? Nope, ikke når man er så sterk at man ikke trenger å bruke vold

[tom watt]

Hei nå har det seg slik at jeg bor i samme byen som en annen som mobbet meg og plaget meg forferdelig mye når vi var yngre.

 

Etter at du har lært deg: den gang da, hver gang når, så smeller du han rett ned. Da forteller du hvor skapet står liksom.

Endret 10. mars 2009 av tom watt

[Uncle Albert]

Jeg ville bedt ham dra til helvete. Så hadde jeg fortalt alle hvilken jævel han var. Og at han idag spiller ydmyk for at fortiden ikke skal innhente ham. Den eneste grunnen til at denne personen hilser på deg og er hyggelig i dag er fordi du har info om hvem han egentlig er. Slike psykopater som er/var mobbere har ingen rett til tilgivelse. Slå tilbake. Og håp på at familie og jobb går til i vasken for ham så han flytter.

Du har absolutt ingen tru på at folk kan forandre seg, eller?

 

heh, artig. Var borti samme tilfelle for litt siden.

Jeg ble mobbet kraftig av en eldre gutt når jeg var liten 6-11år

Han er 3år eldre og banka meg flere ganger når jeg var 7-8 år (måtte operere nesa en gang)

Jeg er halvt marokansk så er derfor litt brun i huden så det var en del rasistiske handlinger å bemerkninger.

Men uansett! Har ikke sett han på 6-7år nå, så møtte jeg han på en fest for noen uker siden, og da gikk jeg bort til han og spurte om han kjente meg igjen.

Så begynte han å si at han ikke huska det osv, så sa jeg at du var han drittsekken som drev å mobba meg og kalte meg neger.

Jeg var litt full osv, og drev å dytta litt på han. Det som er greia er at jeg har gått opp 50kg siden sist han så meg, har trent styrke i 3år osv, så jeg tror han skjønte at jeg hadde en ganske kraftig overtak på han nå.

Så spurte han om jeg var den lille neger-ungen osv.

Så jeg tok tak i han og slengte han ganske kraftig inni veggen og sa at du er den største drittsekken og taperen som finnes, jeg burde egentlig banke deg helsesløs her og nå.

Så begynte han faktisk å gråte (slengte han et par ganger fram og tilbake i veggen så hardt jeg kunne)

Så lå han på gulvet og gråt. Det er det sykeste jeg har opplevd, han bare lå der og grein. Store bølla som var så tøff før. Nå er han 21år gammel og ligger på gulvet og griner fordi han er redd for å få bank av en 18åring

Fikk ikke noe unskyldning eller noe lignende, han prøvde bare å late som han ikke kjente meg igjen.

Men jeg han ble så ydmyka og redd at jeg følte at det var straff nok for han.

Fikk også høre at han ikke tørte å gå på byen senere på kvelden fordi han var redd for at han ville møte meg.

Vold løser ingenting? Nope, ikke når man er så sterk at man ikke trenger å bruke vold

Og med det mistet jeg en betraktelig mengde med respekt for tidlige mobbeoffere. Bra jobba, folkens!

 

## quoting av slettet innlegg fjernet av ilpostino ##

Endret 10. mars 2009 av ilpostino

[Derfern]

 

heh, artig. Var borti samme tilfelle for litt siden.

 

Jeg ble mobbet kraftig av en eldre gutt når jeg var liten 6-11år

 

Han er 3år eldre og banka meg flere ganger når jeg var 7-8 år (måtte operere nesa en gang)

 

Jeg er halvt marokansk så er derfor litt brun i huden så det var en del rasistiske handlinger å bemerkninger.

 

Men uansett! Har ikke sett han på 6-7år nå, så møtte jeg han på en fest for noen uker siden, og da gikk jeg bort til han og spurte om han kjente meg igjen.

Så begynte han å si at han ikke huska det osv, så sa jeg at du var han drittsekken som drev å mobba meg og kalte meg neger.

 

Jeg var litt full osv, og drev å dytta litt på han. Det som er greia er at jeg har gått opp 50kg siden sist han så meg, har trent styrke i 3år osv, så jeg tror han skjønte at jeg hadde en ganske kraftig overtak på han nå.

 

Så spurte han om jeg var den lille neger-ungen osv.

 

Så jeg tok tak i han og slengte han ganske kraftig inni veggen og sa at du er den største drittsekken og taperen som finnes, jeg burde egentlig banke deg helsesløs her og nå.

 

Så begynte han faktisk å gråte (slengte han et par ganger fram og tilbake i veggen så hardt jeg kunne)

 

Så lå han på gulvet og gråt. Det er det sykeste jeg har opplevd, han bare lå der og grein. Store bølla som var så tøff før. Nå er han 21år gammel og ligger på gulvet og griner fordi han er redd for å få bank av en 18åring

 

 

Fikk ikke noe unskyldning eller noe lignende, han prøvde bare å late som han ikke kjente meg igjen.

 

Men jeg han ble så ydmyka og redd at jeg følte at det var straff nok for han.

 

 

 

 

Fikk også høre at han ikke tørte å gå på byen senere på kvelden fordi han var redd for at han ville møte meg.

 

 

 

Vold løser ingenting? Nope, ikke når man er så sterk at man ikke trenger å bruke vold

 

Veldig vanlig ting som mobbeofre føler. En oppvekst med mobbing gjør at du føler deg underlegen og mindreverdig og slik kan føre til at en utfører makt på sin tidligere undertrykker når den sosiele rangeringen er endret. LOSE-LOSE du ble mobba og du kom dårlig ut av det noe det du nettopp skrev bekrefter. Viljen til å tilgi er virkelig makt min venn. På den måten hever du deg også over vedkommende.

 

## quoting av slettet innlegg fjernet ##

Endret 10. mars 2009 av ilpostino

[Deleted__-]

Med en mor akkurat friskmeldt fra sykdommen, en mormor døende av den, en farmor friskmeldt for andre gang for to år siden og en farfar som døde av sykdommen for nesten 40 år siden, vil jeg ta den råsjangsen det er og påstå at du aldri har hatt en fjerneste anelse om hva sykdommen går ut på. Jeg ble selv mobbet fra 1-5 klasse, og selv om det har satt spor i meg den dag idag er det barnemat i forhold til hva kreftsyke går gjennom; Spesielt de uheldige som har en uhelbredlig form av den.

 

Selv ikke drapsmenn fortjener en så trist slutt på døden. Det samme gjelder forøvrig HIV/Aids. Det siste året har jeg tilbragt mye tid hjemme med en mor som er psykisk på bånn fordi hun blandt annet måtte fjerne håret (Cellegift) som er et stort slag i trynet for kvinner. I tillegg måtte hun fjerne deler av det ene brystet, som er et minst like stort slag i trynet. Som om ikke det var nok har hun tilbragt store deler av det siste året enten på sofaen eller i sengen, hvor hele dagen går bort i å spy, hoste og grine. Det er heller ikke snakk om å ha matlyst. En fjelltur blir erstattet med en kjempeslitsom tur til postkassen.

 

Tenk litt på den. Mine tidligere mobbere ønsker jeg alt godt i livet. Jeg er ikke så subjektivt innstilt at hevn er noe mål for meg.

 

#quoting av slettet innlegg fjernet av ilpostino ##

Endret 10. mars 2009 av ilpostino

[Gnurpen]

Bare å ignorere Jason, han er bare ute etter oppmerksomhet. Det han forteller har nok aldri skjedd. Hvis man ignorerer et troll så går det bort av seg selv ganske fort.

 

angående hovedtopic så ser jeg ingen grunn til at du skal la han bli en del av livet ditt igjen. En ting er å si hei på gata, men hvis jeg hadde blitt mobbet i barndommen hadde jeg ikke følt noe behov for å bli venn med mobberen i ettertid, det er mange andre mennesker i norge man heller kan bli venn med.

[Christian86]

Klør meg litt i hodet over det som skrives her; folk mobbes for flere år tilbake i tid, og gitt sjansen så kjører de over vedkommende med nærmest full styrke bare for å bevise et eller annet...hva er vitsen? Bærrer en så mye bitterhet og sinne mot disse menneskene?

[okjatakk]

Bærrer en så mye bitterhet og sinne mot disse menneskene?

 

Ja, og i veldig mange tilfeller er ikke det så rart heller, selv om man ikke tjener noe på å være bitter.

 

Selv tror jeg det lureste er å bare overse de man har blitt mobbet av.