Er det greit for meg å slå opp?

[Gjest __guest___]

Hei skriver her fordi at jeg har et lite problem og vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre....

 

jeg er 17 år og er sammen med verdens flotteste gutt som btw er 18... vi har vært sammen lenge nå, et og et halvt år. problemet er at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger!! jeg føler meg knyttet til han fordi at vi har vært sammen så lenge og fordi at han kjenner familien og hele tiden er hjemme hos oss... men når han er på jobb (langt borte herfra) begynner jeg å tenke på at jeg er lei... lei av å være i et forhold, lei av å være knyttet... av og til blir jeg i så dårlig humør når jeg tenker på han.. han gjør alt for meg og elsker meg høyere enn alt, og jeg elsker han også.. jeg føler meg bare så ung enda og vil gjøre noe, vil oppleve litt og leve litt, men føler at jeg sitter fast på ett sted hvor ingenting nytt skjer det er alltid det samma uansett!

 

egentlig vil jeg ikke at det skal bli slutt men jeg vil ikke være i dette forholdet heller... hva skal jeg gjøre? slår jeg opp gjør jeg sikkert en stor feil uansett. og da sårer jeg hvertfall han, han har sagt at han ikke klarer å være uten meg å jeg ser at han mener det... er det verdt det å være i et forhold når man egentli vil være fri???

Endret 5. mars 2009 av datating
Emnetittel

[HansiBanzi]

Vær et menneske - vær egoistisk! Gjør det du mener er best for deg selv. Om det er å gjøre det slutt med typen får det bare være... Mennesket er et vanedyr, og forandringer er skummelt. Du må uansett tørre å gjøre det slutt om du mener det er det beste for DEG.

[SimDaDim]

Kjempebra at du tar dette opp, men hvorfor gjør du det her på forumet? Det er jo han du burde ta dette opp med. Om du ikke kan ta slikt opp med han, hvor godt er da forholdet deres egentlig?

 

Som en trøst så er du ikke den første som har vært i denne situasjonen, ei heller den siste. Men jeg vet, at hvis jeg hadde vært han, hadde jeg satt pris på å få vite slike ting.

 

Må legge til at jeg er enig med posten over. Det er farlig å kjøre seg fast i ett spor alt for tidlig. Forsøk noe nytt. Hvis dette er et forhold som er ment å vare, så skal det gjøre det både på tykt _og_ på tynt. Det skal tåle at du vil flytte litt på deg, tåle litt forandringer.

 

Men for all del, snakk med han om dette. Vær samtidig veldig klar på å følge dine egne ønsker, ikke hans. Om han ønsker å fortsette som før, mens du vil noe annet, vær egoistisk. Å nedtrykke sine egene "drømmer" og det du selv vil over for lang tid. Til slutt må det ut, og jo fortere en letter på trykket, jo mindre trykk er det å lette på. Kanskje det å ta en pause nå gjør at forholdet gjennomstår ti ganger sterkere? Kanskje dere innser at dette er riktig?

 

Man vet ikke at man har noe, før man har mistet det... elns.

Endret 5. mars 2009 av SimDaDim

[Gjest Guest_[TA]Gunners_*]

Merkelig hvor likt problem vi har. Jeg har er en gutt på 18 som har en kjæreste på 19. Vi har vært sammen i nesten 2 år nå, og også jeg er egentlig drita lei. Drita lei av telefonsamtaler om kvelden, drita lei av alt sjalusiskapet hennes, drita lei å tilbringe helger hos henne, drita lei av familiebesøk, ja. Jeg er drita lei av å være i ett forhold egentlig. For henne er det alfa og omega at vi har kjempemasse kontakt, gjerne være med hverandre så godt som hver dag hvis mulig. Hvis ikke er det krise om det ikke kan tas en time eller tos telefonsamtale om kvelden.

 

Jeg vil ut av forholdet, fordi at jeg er drita lei. MEN, jeg vil ikke miste personen som etterhvert har blitt min beste venn heller, noe jeg vet at jeg gjør om jeg skulle slå opp med henne. Jeg vil heller ikke såre henne, og jeg vet at om/hvis/når jeg slår opp med henne - så kommer jeg til å knuse henne. Hun har på samme måte som din kjæreste utallige ganger sagt at det bare er meg hun vil ha, at jeg er alt for henne og jeg ser at hun mener det.

 

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre heller, men jeg tror jeg smått begynner å innse at det bare er en ting å gjøre. Uansett hvor mye det kommer til å såre henne - og meg, så er det bare en ting som er riktig for begge. Jeg merker at nå som jeg har kommet så langt i prosessen blir alt ett ork. Jeg har ikke sjans på å tilfredstille hennes "krav", fordi at jeg er blitt bevisst på hvor lei jeg faktisk er. Jeg vil ikke tilfredstille hennes "krav", redd for at jeg bare skulle smelle en bombe i trynet på henne når hun tror at vi faktisk har det bra.

 

Jeg vet ikke, kanksje vi kan hjelpe hverandre!

[HansiBanzi]

Noe annet viktig, som jeg i mitt hastverk glemte å nevne er selvfølgelig kommunikasjon! Før du/dere tar det endelige steget og gjør det slutt, snakk om det, prøv å inngå kompromisser som begge kan leve med. Det kan godt hende den andre parten gjør som h*n gjør fordi h*n tror dette forventes av ham/henne. Dette var spesielt myntet på posten over.

[brutal_kvinne]

Ta det opp med kjæresten din. Å oppleve og erfare nye ting er en viktig del av livet,og du er helt i startfasen,ingen hensikt i å sitte å føle seg låst fast allerede.

 

Om du virkelig er lei av å være i et forhold,lei av å være bundet til dette og han, så gjør du det slutt. Både fordi det er meningsløst for din egen del å gå slik, og fordi han fortjener helt sikkert noen som har lyst til å forbli i et forhold sammen med han. Han sier han ikke greier seg uten deg,men det gjør han. Det er vondt i starten når man blir dumpet,men man kommer seg videre og finner noen som er verd følelsene.

 

Og helt til slutt,en liten kommentar til gjestebrukeren som sier at dere har et likt problem. Du høres jo heller ut som om du er dritlei gnål og mas fra den sjalu kjæresten din men ikke tør slå opp fordi du er redd for å bli ensom selv.

[Camlon]

Tenk deg litt om. Ønsker du virkelig å påføre kjæresten din så mye smerte fordi du har plutselig fått et ønske om å bli fri. Hvis dette er noe du har følt over lenger tid, f.eks. i mer enn et halvt år bør du gjøre som de over deg har sagt. Hvis dette er en følelse du plutselig fikk nå vil det være dumt å såre han så mye.

[tom watt]

Jeg sier det som bestefar alltid sa: "Er du i tvil, så er du ikke i tvil."

 

Slå opp.

[Gjest __guest___]

Merkelig hvor likt problem vi har. Jeg har er en gutt på 18 som har en kjæreste på 19. Vi har vært sammen i nesten 2 år nå, og også jeg er egentlig drita lei. Drita lei av telefonsamtaler om kvelden, drita lei av alt sjalusiskapet hennes, drita lei å tilbringe helger hos henne, drita lei av familiebesøk, ja. Jeg er drita lei av å være i ett forhold egentlig. For henne er det alfa og omega at vi har kjempemasse kontakt, gjerne være med hverandre så godt som hver dag hvis mulig. Hvis ikke er det krise om det ikke kan tas en time eller tos telefonsamtale om kvelden.

 

Jeg vil ut av forholdet, fordi at jeg er drita lei. MEN, jeg vil ikke miste personen som etterhvert har blitt min beste venn heller, noe jeg vet at jeg gjør om jeg skulle slå opp med henne. Jeg vil heller ikke såre henne, og jeg vet at om/hvis/når jeg slår opp med henne - så kommer jeg til å knuse henne. Hun har på samme måte som din kjæreste utallige ganger sagt at det bare er meg hun vil ha, at jeg er alt for henne og jeg ser at hun mener det.

 

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre heller, men jeg tror jeg smått begynner å innse at det bare er en ting å gjøre. Uansett hvor mye det kommer til å såre henne - og meg, så er det bare en ting som er riktig for begge. Jeg merker at nå som jeg har kommet så langt i prosessen blir alt ett ork. Jeg har ikke sjans på å tilfredstille hennes "krav", fordi at jeg er blitt bevisst på hvor lei jeg faktisk er. Jeg vil ikke tilfredstille hennes "krav", redd for at jeg bare skulle smelle en bombe i trynet på henne når hun tror at vi faktisk har det bra.

 

Jeg vet ikke, kanksje vi kan hjelpe hverandre!

 

 

 

Shitt jeg tror også vi er i samma bås.. der du sier med lange samtaler om kvelden og at dama di vil være sammen med deg heletida er akkorat sånn som jeg opplever det med kjæresten min, han vil være sammen med meg heletiden!! jeg elsker å være sammen med han vi har det drit gøy, men alikevel er det for ofte. jeg vil være sammen med vennene mine også, men da føler han seg utelatt og kommer med dumme kommentarer :S

 

Det høres ut som at du bare har en ting å gjøre, kanskje det bare er en ting for meg også... men jeg ser problemet ditt og jeg skjønner hva du mener når du sier at du ikke vil skuffe henne, samme gjelder for meg å typen.. :S

han er alt jeg har ønska meg, men jeg har aldri hatt problemer med å skaffe meg beundrere, de dukker opp overalt. hver gang jeg slår på pcen har jeg e-poster fra gutter som spør etter tlfnummeret mitt! alikevel er det han den jeg føler meg "knyttet" til...

 

Jeg vet virkelig ikke hvordan dette ender, men vil gjerne høre mer fra deg så si fra om noe nytt kommer opp

[AlexMagiii]

Det som er så artig er at man alltid går rundt og tror at dersom man slår opp med noen, ja da er det overhodet ingen sjanse for å ha et noenlunde oppegående vennskap etterpå. Selvsagt har alle ulike reaksjonsmønstre, men tiden leger faktisk ganske mange sår! Man har en tung tid, så går det over.

 

 

Var en som sa kommunikasjon, og det stemmer det, bare synd oss mennesker er vettskremt ved tanken på endringer i vårt eget liv. Og hva skjer når man ikke våger, jo man velger å sitte inne med ting og tang som til slutt blir en stor haug med dritt, og hvem står til knærne der, jo det er kun en selv

 

Snakk med hverandre, så kan det lett skje at begge tenker det samme og!

[Demantios]

jeg føler meg bare så ung enda og vil gjøre noe, vil oppleve litt og leve litt, men føler at jeg sitter fast på ett sted hvor ingenting nytt skjer

Ganske enkelt, dere har et kjedelig forhold og du har gått lei av det. Kan dere ikke prøve å finne på noe gøy? Rutine er dritkjedlig, prøv å være litt impulsive og finn på morsomme ting

 

Man kan leve og oppleve om man er i et forhold også, men det krever at dere har felles verdier, altså at begge vil. Om det kun er du som er gira på det, så må du enten ofre han eller ønskene om å ha det gøy. Men det valget må du ta selv

[McBitch]

Kanskje om ca 1 mnds tid kommer det en ny tråd, der du skriver at du slo opp med typen, pulte et par randoms, og så gikk tilbake til han

[Gjest __guest___]

Kanskje om ca 1 mnds tid kommer det en ny tråd, der du skriver at du slo opp med typen, pulte et par randoms, og så gikk tilbake til han

 

Det der er et skikkelig teit svar. kanskje du gjør sånne ting men det er ikke slik jeg takler problemene mine....

[Kverulantus]

Kanskje om ca 1 mnds tid kommer det en ny tråd, der du skriver at du slo opp med typen, pulte et par randoms, og så gikk tilbake til han

 

Det der er et skikkelig teit svar. kanskje du gjør sånne ting men det er ikke slik jeg takler problemene mine....

For alt han vet kunne det ha vært slik.

Du vet ikke hva du ender opp med å gjøre om en måneds tid, med mindre du har tilpasset hele livet ditt til en kalender og en klokke.

 

Det at kjæresten din gjør alt for deg, er en tanke du burde tenke en del på.

Tilogmed hvis du gjør det slutt med han. For uansett hva du sier og gjør så kommer du til å skuffe han til de grader.

Stakkars gutt som faktisk enda ikke vet at jenta hans som han er så glad i misliker å være i forhold.

Og bare det at du blir i dårlig humør av å tenke på han? Sier mer om deg enn han.

 

Han elsker deg, og du skriver at du elsker han.

Det er feil. Du elsker han ikke når du er i tvil om du skal fortsette eller ikke.

 

For all del, gjør hva du vil, men tenk litt over hvor mye av livet hans du ødelegger da du forteller dette til han.

For da du forteller dette, så er du faktisk nødt til å være 100% ærlig. Du kan ikke ljuge om grunnene til at du ikke vil mer. Å ljuge seg ut av et forhold er forkastelig.

[Kloever]

Du har lyst til å teste ut noen andre gutter også? Ja, da synes jeg det er greit å gjøre det slutt først.

[Professional]

Hei skriver her fordi at jeg har et lite problem og vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre....

 

jeg er 17 år og er sammen med verdens flotteste gutt som btw er 18... vi har vært sammen lenge nå, et og et halvt år. problemet er at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger!! jeg føler meg knyttet til han fordi at vi har vært sammen så lenge og fordi at han kjenner familien og hele tiden er hjemme hos oss... men når han er på jobb (langt borte herfra) begynner jeg å tenke på at jeg er lei... lei av å være i et forhold, lei av å være knyttet... av og til blir jeg i så dårlig humør når jeg tenker på han.. han gjør alt for meg og elsker meg høyere enn alt, og jeg elsker han også.. jeg føler meg bare så ung enda og vil gjøre noe, vil oppleve litt og leve litt, men føler at jeg sitter fast på ett sted hvor ingenting nytt skjer det er alltid det samma uansett!

 

egentlig vil jeg ikke at det skal bli slutt men jeg vil ikke være i dette forholdet heller... hva skal jeg gjøre? slår jeg opp gjør jeg sikkert en stor feil uansett. og da sårer jeg hvertfall han, han har sagt at han ikke klarer å være uten meg å jeg ser at han mener det... er det verdt det å være i et forhold når man egentli vil være fri???

 

Du er ikke voksen nok til et sikkelig forhold og burde kanskje skifte stil til pulings på byen evnt fast kukdispenser du kan ring. Ver i det minste ærlig til han og si at det er deg det er et problem med.

[theresaaa]

Om du gjør det slutt nå, og du gir det nok tid etterpå så finner du ut om det var riktig eller feil. Om det var riktig så gjør det nok vondt allikevel, men etter en tid går det over. Var det feil så er han tydeligvis verdt å kjempe for, og da er det bare å satse igjen. Da har du også kanskje innsett hvilke ting du savner/ ikke savner. Lykke til!

[Kloever]

Om du gjør det slutt nå, og du gir det nok tid etterpå så finner du ut om det var riktig eller feil. Om det var riktig så gjør det nok vondt allikevel, men etter en tid går det over. Var det feil så er han tydeligvis verdt å kjempe for, og da er det bare å satse igjen. Da har du også kanskje innsett hvilke ting du savner/ ikke savner. Lykke til!

 

Hehe, det er det dummeste. Her skal hun dumpe han og prøve ut andre, og så skal han stå klar til å ta henne tilbake?

 

Håper virkelig at han har nok stolthet til å ikke ta henne tilbake om hun vil det.

[Malteaser]

Hei skriver her fordi at jeg har et lite problem og vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre....

 

jeg er 17 år og er sammen med verdens flotteste gutt som btw er 18... vi har vært sammen lenge nå, et og et halvt år. problemet er at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger!! jeg føler meg knyttet til han fordi at vi har vært sammen så lenge og fordi at han kjenner familien og hele tiden er hjemme hos oss... men når han er på jobb (langt borte herfra) begynner jeg å tenke på at jeg er lei... lei av å være i et forhold, lei av å være knyttet... av og til blir jeg i så dårlig humør når jeg tenker på han.. han gjør alt for meg og elsker meg høyere enn alt, og jeg elsker han også.. jeg føler meg bare så ung enda og vil gjøre noe, vil oppleve litt og leve litt, men føler at jeg sitter fast på ett sted hvor ingenting nytt skjer det er alltid det samma uansett!

 

egentlig vil jeg ikke at det skal bli slutt men jeg vil ikke være i dette forholdet heller... hva skal jeg gjøre? slår jeg opp gjør jeg sikkert en stor feil uansett. og da sårer jeg hvertfall han, han har sagt at han ikke klarer å være uten meg å jeg ser at han mener det... er det verdt det å være i et forhold når man egentli vil være fri???

 

Jeg syns du skal snakke med han og hører hva han mener. Kansje dere kan ta en pause og få litt tid fra hverandre så du kan tenke. Så kansje du forstår hvor heldig du er som har en som elsker deg så høyt og at du neppe kommer til å finne noen bedre.

Men ja du er jo ung enda og føler kansje du har mye du fortsatt vil gjøre, men det betyr ikke, at typen din ikke kan være med...på noe av det i hvertfall Hvis du føler at det bare går i rutiner, fortell det til ham. Kansje dere SAMMEN kan finne på noen nye ting.

Men jeg vil fra råde deg på det sterkeste og slå opp, for det høres ut som at dere to har noe spesielt. Hvis du bare finner ut hva du vil.

Som sagt, en pause kan kansje hjelpe

Lykke til!

[theresaaa]

---

 

Hehe, det er det dummeste. Her skal hun dumpe han og prøve ut andre, og så skal han stå klar til å ta henne tilbake?

 

Håper virkelig at han har nok stolthet til å ikke ta henne tilbake om hun vil det.

 

Det var ikke det jeg mente. Det jeg mente var at om de var lei, så kunne en pause være på sin plass, for begge deler. Hvis de trives med det, så javel, da er det slutt. Hvis ikke så kan de vel finne hverandre senere?