For mange fremmedord i vitenskapen?

[the_last_nick_left]

Etter at jeg postet her i går fikk jeg invitasjon til norsk antropologisk forenings årskonferanse. Der kan man velge mellom vegetar og "karnivor" middag. Jommen sa jeg smør ..

 

Er ikke "karnivor middag" strengt tatt middag som spiser kjøtt? Alligator, anyone?

 

Minner om en pizza-sjappe i Oslo som har "pizza med vegetarianer, tomat, løk og oliven"..

 

Ellers ser jeg behovet for presise begreper innenfor vitenskapene, men noe er nok et uttrykk for jåleri. Jeg synes det virkelige problemet er når man bruker noe som egentlig ikke er et fremmedord, for eksempel når jeg som økonom snakker om luksusgoder, og mener noe helt annet enn det alle andre tror..

[GeO]

For mange fremmedord i vitenskapen? Jeg sier som Arne Scheie sa da han ble spurt om hvorvidt det var for mye fotball på TV, og da sa han som Sølve Grotmol: «Det er for mange bøker på biblioteket også.»

[kyrsjo]

"Pappa, den damen kaller stokkendene for gakk-gakker!" <-- episk barnesitat fra slekten.

 

Jeg satt nettopp på do og leste avisen, og tenkte kanskje jeg skulle lage en liste over vanskelige ord som folk klager på. Jeg er sikker på at vokabularet som befinner seg mellom fagtermer og dagligtale er såpass begrenset at hvis grasrota heller hadde brukt en halv dag på fordypning hadde de sluppet å klage mer resten av livet.

 

Personlig har jeg funnet ut at det er likegreit å holde seg til engelsk når jeg skriver fag. Problemet da er at det fort blir veldig mye fag i løpet av en gjennomsnittlig dag, så norsken min lider noe under det. Typisk snakker jeg engelsk til nordmenn/norsktalende uten å tenke over det, eller skriver mailer hvor avsnittene veksler mellom engelsk og norsk...

[ole_marius]

er litt enig med trådstarteren, men vitenskapen burde strengtatt holdes til nøyaktige ord.

men har selv problemer med vanskelige ord som

• validitet
  
• den hypotetiske deduktive arbeidsmetode
  
• induktiv og deduktiv metodikk
  
• sosialisering
  
• hypotese og teori har jeg problemer med å skille forskjellen på
  
• paradigmeskifte
  
• empirisk indikasjon
  

dette er bare brøk delen av ord som jeg kan og noen som jeg sliter litt med, men igjen... så er det vanskelig å forklare hva ordene betyr siden de har en bestemt betydning

Endret 15. mars 2009 av ole_marius

[-kga-]

Enkelte uvanlige og vriende ord må selvsakt brukes. Feks. navn på spesifike ting, modeller, fremgangsmetoder osv. Kann man ikke nokk om fagfeltet til og forstå det så burde man uansett lese seg opp eller finne en mer popular vitenskapelig tekst om emnet, meninga med vitenskapelige tekster er ikke å lære bort grunnlegende ting innen emnet.

 

Men en del forskere bruker unødvendig avanserte ord på andre ting som kunne blitt fortalt mer normalt. Akkuratt som om de sitter med en synonym ordbok og leiter etter den mest vriene formen, eller den beskrivelsen på ordet som passer aller best. Noen ganger er det bedre og skrive ett parr ord ekstra isteden for å leite etter ett enkelt ord som sier det samme. Har ikke noen bra eksempler, men kan prøve, quiescence, spurious, propensity, osv. Men om ordet er mye brukt innen den aktuelle vitenskaps grenen så burde man kunne bruke det, men om det er ett ord lite brukt ellr mer brukt innen andre grener burde man helt utdype det. Det er drit kjedelig og måtte søke opp ord man ikke skjønner, for så å se att det kunn er en litt mer fancy metode for å si noe helt daglidags.

Endret 15. mars 2009 av Lord-KGA

[Strange_quark]

Om jeg ikke husker feil, så består store deler av sporrekonstruksjons-koden til ALICE-detektoren på LHC av å oversette mellom ulike koordinatsystemer, fordi de forskjellige detektorelementene bruker ulik konvensjon på hva som er de forskjellige aksene.

 

Hmm... Skrev jeg nettopp et godt eksempel på "vanskelig språkbruk", uten å egentlig mene det? Eller var dette greit?

 

Saken er vel den at man har lokale og globale koordinater. Når man skal sette sammen sporene fra de forskjellige detektorene (ITS, TPC, TRD) må man gjøre det om til globale koordinater.

 

For spesielt interesserte:

 

 

I TPC* er det for eksempel vanlig å snakke om timebin, pad og padrad. Utlesninga er gjort på pader i xy-planet og en snakker derfor om at et utlesningspunkt er på pad 56 på padrad 13. z-koordinaten (gitt ved timebin) blir bestemt av drifttida til elektronene i gassen.

 

*: TPC er en gassdetektor for å finne partikkelspor. Når en partikkel går gjennom gassen vil den slå løs elektroner fra atomene i gassen. Elektronene driver mot endene ved hjelp av et elktrisk felt.

 

 

Endret 18. mars 2009 av Strange_quark