For mange fremmedord i vitenskapen?

[Isbilen]

Jeg vil si at det hovedsaklig er et problem innen de "lettere" fagfelt, jo mere konkret og empiri-basert forksningen er, jo mindre pompøst blir det.

AtW

Samfunnsvitenskapen må være den vitenskapen med de teiteste og mest unødvendige fagordene.

Enig (hvis vi inkluderer humaniora). Det kommer av flere ting. De fleste samfunnsvitenskapene er veldig unge fag sammenlignet med de veletablerte realfagene. De er ikke lukkede, det er stadig mulig å komme med nye forslag til hva det er man faktisk studerer og hvordan det skal gjøres. Når man skal si noe på en ny og presis måte må man ofte uttrykke seg annerledes hvis det skal være mulig å skjønne hva man mener og særlig hva man ikke mener. "Kultur" som begrep er forlengst begravet i samfunnsvitenskapen, nå er det ting som "diskurs" og "praksis" som gjelder. Og det synes jeg faktisk er helt legitimt, siden det første har samlet opp så mye rask gjennom tiden at det ikke har noe i et fagspråk å gjøre.

 

En annen grunn til at samfunnsvitenskap og humaniora kan fremstå som mer pompøst enn realfag er at de er mer i kontakt med folk flest. I høyere matte og fysikk er det nok av begreper som er vel så ubegripelige, men de pleier ikke å ende opp i kronikkspaltene.

 

All forskning skal være så enkel som mulig, men av og til betyr det "ganske vanskelig".

[kyrsjo]

Innen ingeniørfagene er det en lei tendens til å blære seg med komplisert språk "todimensjonal globulær projeksjon i x-planet" istedenfor "sirkel" f.eks. Ikke at det blir så vanskelig å forstå, men særlig lettlest og tilgjegelig blir det ikke. Ett større problem er at alle fagfelt skal gjøre ting på sin måte, med egne symboler og fagutrykk for akkurat de samme tingene, dette kommer gjerne av gamle tradisjoner og fremheving av eget fagfelts egenart. Stort sett veldig enkelt når du kommer inn i det, men riktig irriterende og unødvendig når flere fagfelt som ikke er vant med det skal prate sammen. F.eks småting som at skipsingeniører gjerne vil ha positiv z-akse oppover, mens marinkybernetikere vil ha z-aksen nedover, ikke det helt store problemet men det gjør hvertfall ikke ting enklere.

 

Om jeg ikke husker feil, så består store deler av sporrekonstruksjons-koden til ALICE-detektoren på LHC av å oversette mellom ulike koordinatsystemer, fordi de forskjellige detektorelementene bruker ulik konvensjon på hva som er de forskjellige aksene.

 

Hmm... Skrev jeg nettopp et godt eksempel på "vanskelig språkbruk", uten å egentlig mene det? Eller var dette greit?

[JuGeun]

På instituttet (sosialantropologisk) hvor jeg studerer er de veldig opptatt av å "ta" folk for å skrive for vanskelig, og jeg fikk nettopp kritikk for det selv (men vanskelig språk betyr flere ord og fortere ferdig med "kvalitetsreform"-oppgavene). Vi skal liksom være relativister, men når det dreier seg om språk, da antar man plutselig at alle skriver med det samme språk-apparatet og tenker på samme måte, og at hvis noen skriver vanskeligere enn andre er det bare for å blære seg. Alle andre enn de som skriver akkurat slik som man anser for å være passende, skal altså måtte moderere uttrykket sitt en ekstra gang. Da mister også tankerekkene litt av sin opprinnelige snert, gjør de ikke? Jo, men det er viktigere at vi ikke tror vi er noe.

Å skrive for komplisert er å ikke å tro at en er noe. Det er rett og slett dårlig språk. Gyldne regler er at man bør skrive poengfattig, men ordrikt poengrikt men ordfattig. Kan noe uttrykkes kortere enn man gjør, bør man velge den korteste varianten. Dette gjelder også kompliserte uttrykk i forhold til enkle. Ikke skriv ceteris paribus når du kan skrive alt annet likt, ikke skriv inter alia om blant annet holder.

 

George Orwell presenterte følgende retningslinjer til godt språk.

1. Never use a metaphor, simile, or other figure of speech which you are used to seeing in print.
   
2. Never use a long word where a short one will do.
   
3. If it is possible to cut a word out, always cut it out.
   
4. Never use the passive where you can use the active.
   
5. Never use a foreign phrase, a scientific word, or a jargon word if you can think of an everyday English equivalent.
   
6. Break any of these rules sooner than say anything outright barbarous.
   

http://orwell.ru/library/essays/politics/english/e_polit

 

Nå er jeg ikke nødvendigvis noen språklig asket selv. Men det er mulig å ha en personlig stil og fortsatt være klar over at man skriver for andre, ikke seg selv. Det går å forenkle språket uten at det går på bekostning av presisjon, og da øker man sjansen for at andre leser og forstår hva man skriver. Klar formidling bør stå sentralt.

 

edit: rettet opp glipp.

Endret 6. mars 2009 av Cybbe

[Astralnoise]

@ Cybbe: Men husk, at på de lavere fagene i samfunnsvitenskapen skal man faktisk ikke bruke annet enn strengt tatt ytterst nødvendige fremmedord (og forklare dem godt i teorien), for man skal late som om den som leser teksten ikke forstår en skit.

 

Lenger opp har jeg forstått at man kan ture i vei med så vanskelig språk man vil, og det blir faktisk klapp på skulderen om man finner opp sitt eget begrep, på doktorgradsnivå.

I alle fall i sosiologien. Det må være det aller teiteste jeg har vært borti; Foreleseren vår bruker sin egen bok som pensum, der han blant annet har "funnet opp" sitt eget ord for å beskrive et og et HALVT perspektiv (vitenskaplig innfallsvinkel eller hva i all verden man kan oversette det som), som allerede finnes. HVORFOR?

Hvis jeg havner sammen med en sosiologistudent fra et annet universitet vil han mest sannsynlig ikke skjønne hva jeg prater om, hvis jeg bruker det uttrykket.

 

 

PS:

Men jeg fikk pryl for å ha brukt "dagligdagse" i stedet for enkelte fagord på eksamen.

Endret 6. mars 2009 av Astralnoise

[JuGeun]

Hvis det ikke finner begreper som dekkes av eksisterende konsepter så er det ikke noe i veien for å lansere et nytt. Men at man skal 'ture i vei med så vanskelig språk man vil' tror jeg ikke det er noen bred enighet om. Jeg tror ikke det er slik at om man konstruerer konsepter som allerede er dekket av eksisterende teorier så får man et klapp på skulderen.

Endret 6. mars 2009 av Cybbe

[pululf]

MAn trenger egne ord for foskjellige ting innenfor vitenskapen. Hvis alt skulle forklares på "layman", ville det blitt altfor mange misforståelser og mye forklaring.

[Matsemann]

Gyldne regler er at man bør skrive poengfattig, men ordrikt. Kan noe uttrykkes kortere enn man gjør, bør man velge den korteste varianten.

Kan hende jeg misforstår, men synes de setningene var litt motstridende?

[Thorsen]

Ofte er ikke det enkleste det beste

 

 

Viste dere at Newton brukte Euklids matematikk i Principia. Euklids matematikk vil si å fremstille alt som geometriske sammenhenger.

 

Bilde fra boka:

 

 

Ingen på den tiden kunne følge Newtons utregninger, og det tok mange år før man fant ut av flere av dem var feil. Og at han i mange tilfeller hadde "jukset" med resultatene.

 

Newtons egen forklaring på hvorfor han brukte Euklids matematikk i stedet for differensialmatematikken han selv var med på å utvikle var:

 

”to avoid being baithed by little Smatterers in Mathematicks”

 

 

Eller som John von Neumann sa til Claude Shannon i et brev der han lurte på hva han skulle kalle en usikkerhetsfunksjon:

You should call it entropy, for two reasons. In the first place your uncertainty function has been used in statistical mechanics under that name, so it already has a name. In the second place, and more important, no one really knows what entropy really is, so in a debate you will always have the advantage.

[JuGeun]

Gyldne regler er at man bør skrive poengfattig, men ordrikt. Kan noe uttrykkes kortere enn man gjør, bør man velge den korteste varianten.

Kan hende jeg misforstår, men synes de setningene var litt motstridende?

Oops. Er seslvsagt omvendt: poengrikt men ordfattig.

[Isbilen]

Etter at jeg postet her i går fikk jeg invitasjon til norsk antropologisk forenings årskonferanse. Der kan man velge mellom vegetar og "karnivor" middag. Jommen sa jeg smør ..

[Matsemann]

Oops. Er seslvsagt omvendt: poengrikt men ordfattig.

Ok, stusset nemlig litt på den.

Forøvrig enig i det du sier.

 

Utrolig hvor bra karikaturen "Erasmus Montanus" kan være aktuell den dag idag.

[NikkaYoichi]

Etter at jeg postet her i går fikk jeg invitasjon til norsk antropologisk forenings årskonferanse. Der kan man velge mellom vegetar og "karnivor" middag. Jommen sa jeg smør ..

 

Karnivor?

[Isbilen]

De mener selvsagt kjøtt, men de føler seg sikkert forpliktet til å bruke et fremmedord siden "vegetar" på en måte også er det. Jeg stiller meg sterkt tvilende til ordbruken.

Endret 6. mars 2009 av Isbilen

[kyrsjo]

Strengt tatt burde man vel heller brukt "omnivor", ettersom "karnivor" vel strengt tatt betyr "kjøtteter" - og kun kjøtt ?

[Isbilen]

Man burde bruke "kjøtt", det holder i massevis.

[NikkaYoichi]

Jeg ble senest i kveld beskyldt for å prøve å heve meg over andre. Joda, det var noe så enkelt som at jeg brukte ordet: "semantikk".

[Imsvale]

For mange fremmedord i vitenskapen? Eller for få fremmedord i det folkelige språket?

[Erik den Raude]

Jeg ble senest i kveld beskyldt for å prøve å heve meg over andre. Joda, det var noe så enkelt som at jeg brukte ordet: "semantikk".

 

 

Virkelig? Første gang jeg har sett jantelov i praksis i så fall. Å kunne sin terminologi er da aldri dumt. Men i dag skal alt være så simpelt som overhodet mulig.

[kyrsjo]

Barnehagetanta vi hadde i 0.-klasse (jeg var prøvekanin som prøvde det 7-års-barneskole noen år før det egentlig ble innført) klaget til foreldrene mine om at jeg brukte vanskelige ord. Hun skjønte ikke (selv om jeg brukte dem 100% korrekt ifl. alle andre enn henne).

 

Kjedelig å bli gått forbi i ordforråd av en seksåring

[Isbilen]

"Pappa, den damen kaller stokkendene for gakk-gakker!" <-- episk barnesitat fra slekten.

 

Jeg satt nettopp på do og leste avisen, og tenkte kanskje jeg skulle lage en liste over vanskelige ord som folk klager på. Jeg er sikker på at vokabularet som befinner seg mellom fagtermer og dagligtale er såpass begrenset at hvis grasrota heller hadde brukt en halv dag på fordypning hadde de sluppet å klage mer resten av livet.