Gå til innhold

For mange fremmedord i vitenskapen?


Anbefalte innlegg

Vitenskapen florerer av vanskelige ord og formuleringer, som kunne vært uttrykt langt enklere. Jeg mener at dette bidrar til å fremmedgjøre vitenskap for folket ved at det gjøres vanskeligere enn nødvendig. Folket kunne hatt en langt større forståelse rett og slett ved at vitenskapsmenn snakket samme språk som folk flest.

 

Hva mener dere?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hvis vitenskapsmenn skulle snakke som folk flest, så ville "vitenskapen" stoppe opp på grunn av misforståelser og andre kommunikasjonsproblemer.

 

Man kan si ting på en enkel måte, men da risikerer man å miste alle nyansene i det som søkes formidlet.

 

De såkalt "eksakte vitenskaper" er avhengig av et "eksakt språk" for å kunne drives videre. Man er nok fortsatt avhengig av "brobyggere" som kan formidle forskning på en folkelig måte. Noen forskere er gode til det, men de fleste forskere er det ikke. Noen journalister er smarte nok til å kunne sette seg tilstrekkelig inn i vitenskapelige fag, men de fleste er det ikke.

 

Men det ville ikke overraske meg om populistiske politikere - godt assistert av sensasjonsjagende journalister - i fremtiden ser kritikk av vitenskapsmenn med deres "vanskelige språk og hvite frakker" som et middel til å kapre velgere og at dette ender opp med trakassering av forskere og brenning av forskningsinstitutter .... (i Norge.)

Lenke til kommentar

De bruker kanskje et vanskelig språk ja, men det er ikke å veldig viktig å finne fram til ting en lurer på ved språkvalg og slikt, ligger utrolig mye gode info-artikkler om emnene hvis en bare tar seg tid til litt research om emnet.

Lenke til kommentar
Vitenskapen florerer av vanskelige ord og formuleringer, som kunne vært uttrykt langt enklere. Jeg mener at dette bidrar til å fremmedgjøre vitenskap for folket ved at det gjøres vanskeligere enn nødvendig. Folket kunne hatt en langt større forståelse rett og slett ved at vitenskapsmenn snakket samme språk som folk flest.

 

Hva mener dere?

 

Når man snakker til folket, så bør man holde seg til å snakke så forståelig som mulig, selv om dette innebærer at en del små detaljer og nyanser kanskje forsvinner. Men innad i vitenskapen, så er det fritt frem for de lange flotte uforståelige ordene.

Lenke til kommentar

Vitenskapelige tekster har det med å bli pompøse og forfengelige, men nå er det engang slik at mye bra forskning er gjort av pompøse og forfengelige folk. Tekster kunne vært enklere, men det er helt klart grenser for hvor enkelt man kan uttale seg uten at det går ut over presisjonen. Da må tekstene skrives helt om for å gi samme mening.

 

På instituttet (sosialantropologisk) hvor jeg studerer er de veldig opptatt av å "ta" folk for å skrive for vanskelig, og jeg fikk nettopp kritikk for det selv (men vanskelig språk betyr flere ord og fortere ferdig med "kvalitetsreform"-oppgavene). Vi skal liksom være relativister, men når det dreier seg om språk, da antar man plutselig at alle skriver med det samme språk-apparatet og tenker på samme måte, og at hvis noen skriver vanskeligere enn andre er det bare for å blære seg. Alle andre enn de som skriver akkurat slik som man anser for å være passende, skal altså måtte moderere uttrykket sitt en ekstra gang. Da mister også tankerekkene litt av sin opprinnelige snert, gjør de ikke? Jo, men det er viktigere at vi ikke tror vi er noe.

Lenke til kommentar
Hvilke lange, flotte og uforståelige ord tenker dere på?

 

For meg blir det vel mest faguttrykk; teknikker, fysiologiske ting, kompliserte prosesser i celler, navn på proteiner, og slike ting som man ikke kan forvente at noen "vanlige" mennesker skal noensinne ha hørt om.

 

Vitenskapelige tekster har det med å bli pompøse og forfengelige, men nå er det engang slik at mye bra forskning er gjort av pompøse og forfengelige folk. Tekster kunne vært enklere, men det er helt klart grenser for hvor enkelt man kan uttale seg uten at det går ut over presisjonen. Da må tekstene skrives helt om for å gi samme mening.

 

På instituttet (sosialantropologisk) hvor jeg studerer er de veldig opptatt av å "ta" folk for å skrive for vanskelig, og jeg fikk nettopp kritikk for det selv (men vanskelig språk betyr flere ord og fortere ferdig med "kvalitetsreform"-oppgavene). Vi skal liksom være relativister, men når det dreier seg om språk, da antar man plutselig at alle skriver med det samme språk-apparatet og tenker på samme måte, og at hvis noen skriver vanskeligere enn andre er det bare for å blære seg. Alle andre enn de som skriver akkurat slik som man anser for å være passende, skal altså måtte moderere uttrykket sitt en ekstra gang. Da mister også tankerekkene litt av sin opprinnelige snert, gjør de ikke? Jo, men det er viktigere at vi ikke tror vi er noe.

 

Litt bitter ja? Kanskje du bare er pompøs og blærete? :p

Lenke til kommentar
Hvilke lange, flotte og uforståelige ord tenker dere på?

 

For meg blir det vel mest faguttrykk; teknikker, fysiologiske ting, kompliserte prosesser i celler, navn på proteiner, og slike ting som man ikke kan forvente at noen "vanlige" mennesker skal noensinne ha hørt om.

 

På akkurat samme måte som at om en bilmekaniker snakker til meg om kardang, diff, topplokk og what-not?

 

Nå er det engang slik at fagfolk bruker faguttrykk når de beskriver sitt fagfelt, nettopp fordi at det er hensiktsmessig. :)

Lenke til kommentar

Problemet her er at vanlige folk ikkje har behov for å kunne så mange vitenskaplige ord.

 

For vanlige folk er det godt nok å kalle ein stein for ein stein, men ein geolog må kunne beskrive og forklare alle detaljane ved steinen.

 

Dei fleste slike faguttrykk er byggd opp på ein logisk måte, slik som f.eks legespråket som er basert på latinske ord som beskriver utsjåanden eller funksjonen til ein kroppsdel. Kan du latin så er det lett å forstå medisinske faguttrykk.

Lenke til kommentar
Vitenskapelige tekster har det med å bli pompøse og forfengelige, men nå er det engang slik at mye bra forskning er gjort av pompøse og forfengelige folk. Tekster kunne vært enklere, men det er helt klart grenser for hvor enkelt man kan uttale seg uten at det går ut over presisjonen. Da må tekstene skrives helt om for å gi samme mening.

 

På instituttet (sosialantropologisk) hvor jeg studerer er de veldig opptatt av å "ta" folk for å skrive for vanskelig, og jeg fikk nettopp kritikk for det selv (men vanskelig språk betyr flere ord og fortere ferdig med "kvalitetsreform"-oppgavene). Vi skal liksom være relativister, men når det dreier seg om språk, da antar man plutselig at alle skriver med det samme språk-apparatet og tenker på samme måte, og at hvis noen skriver vanskeligere enn andre er det bare for å blære seg. Alle andre enn de som skriver akkurat slik som man anser for å være passende, skal altså måtte moderere uttrykket sitt en ekstra gang. Da mister også tankerekkene litt av sin opprinnelige snert, gjør de ikke? Jo, men det er viktigere at vi ikke tror vi er noe.

 

Jeg vil si at det hovedsaklig er et problem innen de "lettere" fagfelt, jo mere konkret og empiri-basert forksningen er, jo mindre pompøst blir det. Artikler innen fysikk, biologi, kjemi osv er i mine øyne ikke særlig pompøse. Ellers skulle jeg gjerne sett trådstarter konkretisere litt, innen et fagfelt er man avhengig av presisjon. Man må ha ord for mange forskjellige ting, at alle ikke skjønner disse ordene er jo synd, men ord som meningmann bruker er ofte både for vide i sin betydning, og har en uklar definisjon.

 

AtW

Lenke til kommentar

Innen ingeniørfagene er det en lei tendens til å blære seg med komplisert språk "todimensjonal globulær projeksjon i x-planet" istedenfor "sirkel" f.eks. Ikke at det blir så vanskelig å forstå, men særlig lettlest og tilgjegelig blir det ikke. Ett større problem er at alle fagfelt skal gjøre ting på sin måte, med egne symboler og fagutrykk for akkurat de samme tingene, dette kommer gjerne av gamle tradisjoner og fremheving av eget fagfelts egenart. Stort sett veldig enkelt når du kommer inn i det, men riktig irriterende og unødvendig når flere fagfelt som ikke er vant med det skal prate sammen. F.eks småting som at skipsingeniører gjerne vil ha positiv z-akse oppover, mens marinkybernetikere vil ha z-aksen nedover, ikke det helt store problemet men det gjør hvertfall ikke ting enklere.

Lenke til kommentar
Innen ingeniørfagene er det en lei tendens til å blære seg med komplisert språk "todimensjonal globulær projeksjon i x-planet" istedenfor "sirkel" f.eks. Ikke at det blir så vanskelig å forstå, men særlig lettlest og tilgjegelig blir det ikke. Ett større problem er at alle fagfelt skal gjøre ting på sin måte, med egne symboler og fagutrykk for akkurat de samme tingene, dette kommer gjerne av gamle tradisjoner og fremheving av eget fagfelts egenart. Stort sett veldig enkelt når du kommer inn i det, men riktig irriterende og unødvendig når flere fagfelt som ikke er vant med det skal prate sammen. F.eks småting som at skipsingeniører gjerne vil ha positiv z-akse oppover, mens marinkybernetikere vil ha z-aksen nedover, ikke det helt store problemet men det gjør hvertfall ikke ting enklere.

 

Jeg kan banne på at jeg finner ordet "sirkel" i ingeniør-retaerte artikler 100 ganger ofte enn "todimensjonal globulær projeksjon i x-planet". Men jeg er forsåvidt enig i at mindre variasjoner mellom fagfeltene i symbol-bruk og hva som regnes som standardverdier er litt irriterende.

 

AtW

Lenke til kommentar
[...] kan banne på at jeg finner ordet "sirkel" i ingeniør-retaerte artikler 100 ganger ofte enn "todimensjonal globulær projeksjon i x-planet".[...]

 

Kan vel nesten garantere at den ikke er brukt mer enn èn gang, en klassiker fra en eller annen doktoravhandling på '70-'80- tallet. Har blitt vist den ett par ganger av veiledere som et eksempel på hordan man absolutt ikke bør gjøre det. På den annen side ville vel "running" ha hørt litt feil ut det og :new_woot:

 

Edit: Finnes det ikke en sånn internasjonal kåring av "mest unødvendig kompliserte formulering" i vitenskapelige publikasjoner? Mener å ha sett en slik en gang. I samme stil som Ig Nobel

Endret av M98kF1
Lenke til kommentar

"Sirkel" hører man vel vanligvis omtalt som "sånn rund, flat greie" i radio, TV og dagspresse ...

 

Når ble "kakediagram" politisk korrekt?

 

Er det slik at man ikke lenger kan snakke om "kurver" i nærvær av feminister heller?

(Uten å unngå verbal bank, mener jeg.)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...