[Løst]Utfordring til religionister

[fuzzyboots]

Synd finnes ikke.

Facepalm

[Gronko]

Jeg ser fortsatt ikke hva som er godt med det. Forklar gjerne det litt bedre.

[Jalla]

Jeg ville definert en god gjerning som noe som vil gagne alle mennesker og som instinktivt og uten tvil gjennkjennes som nettopp dette, uansett kulturell eller (ir)religiøs bakgrunn.

En slik gjerning vil avstedkomme en øyeblikkelig positiv reaksjon fra mottaker og/eller mottaker skjønner øyeblikkelig at dette vil ha en fremtidig positiv effekt, mottaker skjønner ikke at dette har en øyeblikkelig eller fremtidig effekt, men denne effekten er påvisbar eller målbar med en gang eller i fremtiden.

Eksempler kan være å gi mat eller sette opp et pengefond for utdanning for en [sultende]tenåring (mottaker skjønner at dette er godt) eller et [sultende]barn på 2 år (effekten er påvisbar i fremtiden)

 

Slik er det ikke med absolusjon, en presupposisjonerer at dette er et gode ut fra en spesifikk religiøs bakgrunnn, noe som ikke vil gi mening for andre enn de som tilskriver seg denne religionen. Ergo er ikke dette noe som kan antas å være en god gjerning da det ekskluderer de som befinner seg utenfor dette trossystemet. Det hele er ad hoc og faller på sin egen urimelighet, men godt forsøk

[thai-mat]

ja

[kybstud]

Absolutt alle ville satt pris på en syndsforlatelse.

[thai-mat]

Når jeg ser voksne utdannede menn i 2009 gå rundt og tro på jomfrufødsler og snakkende slanger, får det meg til å spørre: Finnes det en grense for hvor dumme ting hjernevasking kan få mennesker til å tro på?

[fargoth]

Jeg ser fortsatt ikke hva som er godt med det. [Absolusjon] Forklar gjerne det litt bedre.

Det var dette spørsmålet jeg har ventet på skulle komme, for det er et stort problem å skulle svare på hvorfor absolusjon (eller enhver tenkbar handling for den del) er det ene eller andre. Før man skal begynne å bedømme om en handling er god eller ikke, må man ha en klar definisjon på hva "en god handling" er for noe. Og begynner man på den diskusjonen er det uunngåelig at man til slutt havner ut i metaetikken, og da har man en helt ny tråd gående. Det vil være meningsløst for meg å ramse opp grunner til hvorfor jeg synes absolusjon er en god handling, for du kan like enkelt ramse opp tilsvarende grunner til at du synes det er en ond handling, og da har vi plutselig en diskusjon gående som vi aldri vil kunne sluttføre på et objektivt grunnlag. Slik jeg ser det er den eneste måten å bedømme om absolusjon er en endelig god, ond eller nøytral handling* å få trådstarter til å komme med sin definisjon på hva en god handling er, siden det var han som kom med det opprinnelige premisset i førstepost. Men som du ser står dermed trådstarter fritt til å definere en god handling etter eget forgodtbefinnendene, og han har dermed muligheten til å bestemme selv hvorvidt absolusjon er en god eller dårlig handling. Som du ser vil det bli umulig å besvare trådstarters spørsmål objektivt fordi vi (og etikk-teorien forøvrig) ikke er enige om hva som definerer en god handling (det er som illustrert over, relativt). Derfor ender vi i sirkler med mindre vi kan nå et konsensus i en debatt rundt definisjonen av "godhet", ene og alene fordi trådstarters spørsmål bygger på udefinerte premisser.

 

 

*Det er selvsagt relativt

Endret 5. mars 2009 av fargoth

[kybstud]

Når jeg ser voksne utdannede menn i 2009 gå rundt og tro på jomfrufødsler og snakkende slanger, får det meg til å spørre: Finnes det en grense for hvor dumme ting hjernevasking kan få mennesker til å tro på?

Hva hadde det med denne tråden å gjøre?

[fargoth]

Jeg ville definert en god gjerning som noe som vil gagne alle mennesker og som instinktivt og uten tvil gjennkjennes som nettopp dette, uansett kulturell eller (ir)religiøs bakgrunn.

En slik gjerning vil avstedkomme en øyeblikkelig positiv reaksjon fra mottaker og/eller mottaker skjønner øyeblikkelig at dette vil ha en fremtidig positiv effekt, mottaker skjønner ikke at dette har en øyeblikkelig eller fremtidig effekt, men denne effekten er påvisbar eller målbar med en gang eller i fremtiden.

Eksempler kan være å gi mat eller sette opp et pengefond for utdanning for en [sultende]tenåring (mottaker skjønner at dette er godt) eller et [sultende]barn på 2 år (effekten er påvisbar i fremtiden)

 

Slik er det ikke med absolusjon, en presupposisjonerer at dette er et gode ut fra en spesifikk religiøs bakgrunnn, noe som ikke vil gi mening for andre enn de som tilskriver seg denne religionen. Ergo er ikke dette noe som kan antas å være en god gjerning da det ekskluderer de som befinner seg utenfor dette trossystemet. Det hele er ad hoc og faller på sin egen urimelighet, men godt forsøk

Den slutningsrekken impliserer også at enhver handling aldri vil kunne være utelukkende god, fordi det alltid vil være noen som ikke får noe påviselig godt ut av handlingen. (Å gi peanøttsmør til et barn med nøtteallergi når det var næring (mat) som var intensjonen.)

 

Men når vi snakker om ad hoc, er det ikke nettopp det denne nye definisjonen din er, dersom den skal bli satt som den gjeldende definisjonen på godhet relatert til trådstarters spørsmål? Jeg mener det er det opprinnelige spørsmålet som faller på sin egen urimelighet, som illustrert i min post ovenfor. Trådstarter står som sagt fritt til å definere godhet som noe som ikke inkluderer absolusjon, og dermed har han allerede svart på sitt eget spørsmål. (Det forutsetter at det er han som skal definere hva en god handling er.) Velger han å ikke definere godhet kan man heller aldri svare eksakt på spørsmålet, for enhver definisjon på det relative begrepet godhet nådd gjennom et konsensus er bare en tilnærming, noe som gjør at man aldri kan avkrefte sannhetsgehaltet i forslaget mitt, absolusjon, med den fremgangsmetoden. Jeg ser ingen endelig logisk utvei her?

Endret 6. mars 2009 av fargoth

[Abigor]

Absolutt alle ville satt pris på en syndsforlatelse.

Det ville ikke jeg, for jeg har ikke dette fremmede begrepet "synd" i livet mitt.

[kybstud]

Tilgivelse da.

[Gronko]

Det er ikke det samme.

[kybstud]

Jo, hva er forskjellen?

 

Eneste er at det er en prest som utfører den, på vegne av Gud.

[Abigor]

Synd er noe som ikke finnes, men man kan bli tilgitt gjerninger som har skadet andre. Å tilgi synd er å tilgi noe som ikke skader noen, og derfor trengs det heller ikke tilgivelse for det.

 

Tilgivelse er ikke alltid av det gode heller. Om noen gjør stor skade og du blir offer er det ikke alltid riktig å tilgi, hvertfall ikke for meg.

Endret 6. mars 2009 av Abigor

[Vo0do0]

Jo, hva er forskjellen?

 

Eneste er at det er en prest som utfører den, på vegne av Gud.

 

Først sier du deg enig med fargoth, og nå prøver du å si at det er det samme?

[IHS]

Synd = Skyld

[Abigor]

Nei. Synd er et religiøst ord som ble brakt til norge med kristendommen. Før det hadde vi ikke synd. Skyld går mer på ansvar.

 

Om jeg runker er det "synd", men jeg er ikke skyld i noe om jeg gjør det.

 

Om jeg kjører på noen er det min skyld, jeg sto ansvarlig.

 

Er det synd å kjøre på noen?

 

Ved nærmere ettertanke ser jeg at skyld og synd har likheter.

Endret 6. mars 2009 av Abigor

[IHS]

Ved nærmere ettertanke ser jeg at skyld og synd har likheter.

 

Det er bra

[Abigor]

Det blir uansett ikke nøyaktig det samme. Synd har først og fremst religiøse konnotasjoner.

[IHS]

Det blir uansett ikke nøyaktig det samme. Synd har først og fremst religiøse konnotasjoner.

Ja det forvirrer litt, men det er snakk om det samme.

 

Så det er egentlig snakk om å bli kvitt skyldfølelsen, som er et stort problem for folk flest.

Endret 6. mars 2009 av IHS