For enkel fantasi om det ukjente

[Abigor]

Jeg vil her angripe to typer fremstillinger som jeg mener tyder på en begrenset fantasi eller uvitenhet. Det ene handler om religion, det andre handler om fantasy/sci-fi.

 

I filmer, historier og bilder om aliens får vi som regel servert et bilde av en skapning fra en annen planet, som av en eller annen grunn har to armer, to ben og et hode. Proporsjonene er gjerne ulik menneskets former. Vi kan lett forestille oss et romvesen med høye og tynne ben, slank kropp, lange armer og et hode med to store øyne. Hvorfor må det være slik? Her på jorda, planeten Terra/Tellus, har pattedyrene to armer, to ben, et hode med en munn, to øyne og en nese. Vi av apeslekten går på to ben. Så når man skal forestille seg en skapning fra et annet solsystem så speiler man automatisk sine egne atributter. Har de da felles opphav som oss? Har de hatt felles arter som stamfedre for sin utvikling?

 

Nei, det er høyst usannsynlig. Det mest naturlige er å forestille seg et vesen med x antall bein, armer eller andre kroppsdeler som stikker ut av kroppen, eller kanskje bare en rund kropp som ruller? Kanskje har de ingen øyne, eller 11 øyne? 2 munnåpninger eller fler?

 

Hvis du ser følgende filmer får vi servert det samme kjipe bilde av romvesen som kun er et forvrengt bilde av oss selv eller andre pattedyr:

 

-Alien

-Predator

-Outlander

-Terminator

-E.T.

 

og mange fler.

 

Det samme kan overføres til religion. Idag har alle tanker om religion, enten de er ateister eller religiøse selv. Majoriteten her forestiller seg at religion handler om en gud, og da helst en mann (med mindre man er militant feminist). Hvorfor en slik begrensning? Mest av alt på grunn av uvitenhet. Om man faktisk er religiøs, har man helst slått seg til ro med troen på en gud, og muligens hans nemesis. Om man ikke er religiøs så diskuterer man gjerne religion med utgangspunkt i det samme synet majoriteten av de religiøse har. Hva er grunnen til det?

 

Jeg skal nå legge frem ulike modeller på hva som er sannsynlig anngående religiøse skikkelser. Uten at noen har noe å si på det, kan religion (og universets absolutte sannhet om de religiøse emner) like gjerne handle om:

 

-ingen gud (religion må ikke ha en gud)

-gud er egentlig svakere enn oss mennesker

-det er ikke en gud men mange guder og gudinner

-mange guder/gudinner samt mange hovedfiender (kall det gjerne en skokk med sataner)

-ingen guder, men en ond gud/gudinne (eller mange onde guder/gudinner)

 

sikkert andre modeller også. Så hvorfor har da så mange låst seg fast til ideen om at det kun er en gud? Jeg synes det er latterlig, og et tydelig svakhetstegn på tankegangen til de som velger å tro på en gud, uten å engang ha tenkt tanken på andre modeller.

[Catus]

babylon 5

[Jalla]

Bortsett fra enkelte figurer i Futurama og Simpson så er det ikke rart at omtrent alle utenomjordiske intelligente vesner er bipedale med lignende trekk som vi mennesker har.

 

Den første grunnen er rett og slett begrensninger i det som var teknisk mulig før CGI alderen kom for fullt med Terminator II. Det var tider forresten *mimre*

StarWars og Star Trek har jo hatt etpar ikke-bipedale karakterer, sistnevnte har også antydet intelligente krystallinske former for liv.

 

Dette er imidlertid modeller som har kommet i senere tid, de gamle mytene, hvorav enkelte omtales som religioner, er uten unntak av den mer primitive arten som til og med får Roswellbløffen til å virke sofistikert.

 

Vi mennesker har utviklet en tendens til å ville tro og om en er av det troende slaget manifesterer dette seg ofte som noe som er så viktig at det skal mye til før en klarer å gi slipp. Ofte er det slik at de troende har behov for å tro, troen på troen, som D. C. Dennett antyder i "Breaking the Spell", er i mange situasjoner viktigere enn troen selv.

 

En liten leserunde i THHGTTG anbefales, her får en trimmet såvel lattermusklene som hjernevinningene. Og for all del; les boka, filmen er en blek skygge i forhold til Douglas Adams' elegante grep om språket

Endret 2. mars 2009 av Jalla

[Hamnli2]

anbefaler HP lovecraft jeg

[Jalla]

Fin idè, en kan jo alltids ta seg en tur til R'lyeh og hilse på gamle Cthulhu for å høre hva han driver med om dagen

[Abigor]

Den første grunnen er rett og slett begrensninger i det som var teknisk mulig før CGI alderen kom for fullt med Terminator II. Det var tider forresten *mimre*

StarWars og Star Trek har jo hatt etpar ikke-bipedale karakterer, sistnevnte har også antydet intelligente krystallinske former for liv.

Bipedale var ordet jeg kunne trengt i starten. Kan nevne et The Thing som heldigvis bryter med dette tullet, der er romvesenet en pøl med tentakler og snørr, som kler seg ut som andre dyr (helt klart på grunn av det du sier med begrensninger i det som var teknisk mulig).

[Petrvs Romanvs]

Tenkte på Contact med bl.a. Jodie Foster, når man er på et høyere plan og mennesket er så begrenset (både sansemessig og kognitivt) da vil en fullkontakt bli uforståelig.

 

Når jeg tenker etter så er det mange likheter mellom religiøse opplevelser og nærkontakt, et godt eksempel er LAM som Aleister Crowley møtte tidlig på nittenhundretallet.