Norsk veistandard på bunn i Europa i en ny undersøkelse. Er virkelig norske veier SÅ dårlige?

[A-Jay]

Er det Røssvollbrua og dunderlandsdalen du har lagt ut bilder av?

Det ene bildet trodde jeg var Røssvollbrua men viste seg at var Tana bru. Jaja. Røssvollbrua i Nordland er iallefall noe a là dette. Andre bildet er jeg ikke helt sikker, men skal iallefall være E6 et sted i Nordland.

 

EDIT: Lagt til bilde av Røssvollbrua i forrige innlegg.

Endret 1. mars 2009 av A-Jay

[jonlem]

Du har nok rett, A-Jay. Som sagt, poenget mitt er at jeg synes det blir feil å skrike etter samme veier som de har i feks Tyskland, for enhver pris.

Det må ses i en større sammenheng, behovet, kapasiteten, sikkerhet, samfunnsøkonomi, det blir for enkelt å bare skrike etter bedre veier kun fordi de har det andre steder.

 

De fleste "mindre", men viktige veier som blir utbygget nå for tiden, etter mitt inntrykk, blir også bygget omtrent som den siste der. Stort bedre enn det trenger da strengt tatt ikke E6 nord for Trondheim å være vel.. ?

Men om det blir bygget ut fort nok? Neppe..

Misforstå meg rett, jeg vet det enda er lange strekker som trenger utbedring..

Endret 1. mars 2009 av jonlem

[perpyro]

En annen ting er trasevalge, for slik dte er nå så snirkler de norske krøtterstiene seg gjennom landsskapet mens de med fordel kunne vært rettet en del ut.

Dette koster selvsagt en del mere penger en bare å gjøre eksisterende veien breiere.

Tror ingen har hatt nytte av å bare gjøre veien mellom Majavatn og Trofors bredere, her må det ny veitrase til.

[PantZman]

Dette er ruten jeg tar når jeg kjører fra Ålesund til Oslo og jeg liker å kjøre så lenge forholdene er bra. Største hatet på turen er den ufattelige omveien i Tresfjorden. Smal vei (ingen midtstripe), mange farlige svinger og lav fartsgrense.

Tenk på all langdistanse transport som må slite seg gjennom slike steder.

 

Tror både vi Ålesundere og Moldensere hadde satt stor pris på en bro litt lengre nordover i nærheten av Vestnes eller noe.

[jonlem]

Dette er ruten jeg tar når jeg kjører fra Ålesund til Oslo og jeg liker å kjøre så lenge forholdene er bra. Største hatet på turen er den ufattelige omveien i Tresfjorden. Smal vei (ingen midtstripe), mange farlige svinger og lav fartsgrense.

Tenk på all langdistanse transport som må slite seg gjennom slike steder.

 

Tror både vi Ålesundere og Moldensere hadde satt stor pris på en bro litt lengre nordover i nærheten av Vestnes eller noe.

 

Hoho, det minner meg om en sommer for et par år siden, jeg og et par kompiser på "roadtrip" på vei nordover.

Så på kartet og syntes E39 fra Molde og over mot Trondheim så ut som et godt valg. Bred, fin linje på kartet. Det må jo være bortimot motorvei? Tenkte vi..

 

De som er kjent der kan vel bekrefte at vi tok feil..

[PantZman]

Hoho, det minner meg om en sommer for et par år siden, jeg og et par kompiser på "roadtrip" på vei nordover.

Så på kartet og syntes E39 fra Molde og over mot Trondheim så ut som et godt valg. Bred, fin linje på kartet. Det må jo være bortimot motorvei? Tenkte vi..

 

De som er kjent der kan vel bekrefte at vi tok feil..

 

Haha! kjørt der en gang da vi Ålesundere skulle på handletur til Ikea. Jeg satt baki en Citroën stasjonsvogn og trodde aldri svingene skulle ta slutt. Bilsyk som f**n ble jeg også. Å kjøre Citroën føles jo nesten som å kjøre båt.

 

Dog kunne jeg godt tenkt meg å prøve den strekkningen i Roadsteren når været blir finere.

[leifeinar]

Stort bedre enn det trenger da strengt tatt ikke E6 nord for Trondheim å være vel.. ?

 

klart de må være bedre. strekningen trondheim- alta er 140 mil med svinger. helt for jævlig rett og slet. men E6 i nord skal bli 90 sone innen 2040 det henger ikke på grei i det hele tat

 

 

Tror ingen har hatt nytte av å bare gjøre veien mellom Majavatn og Trofors bredere, her må det ny veitrase til.

 

det er vel akkurat dette som ikke skjer nå? kan man ikke bare lage skikkelig vei istedet for denne lappingen?

[fb60]

Det mange ikke tenker på er at gode veier vil betale seg tilbake via skatt fra næringslivet. Når transportnæringen kan spare 1 time på en strekning, fører dette til økt fortjeneste i alle ledd. En stamveiinvestering vil betale seg tilbake over sikt.

[ahpadt]

De som ikke syntes veistandarden i Norge er helt begredelig bør ta seg en biltur litt lenger sør i Europa. En god start ville vært 4-felts fra Oslo til Trondheim.

Endret 2. mars 2009 av ahpadt

[Yavel]

hadde Norge bygd ut samtlige veier her i Norge samtidig så hadde vi fått arbeid til mange tusen mennesker som kunne hjulpet på finanskrisa. og det er billigere og bygge lengre strekk av gangen. og enkelte veier i Norge er ikke forbedret siden 60-70 tallet noe som sier at vi bygger får fremtiden også. i tillegg så måtte vi ha gjort noe byråkrater ikke kan kan nemlig og tenke fremover i tid. i en nabo kommune her på Sørlandet ved navn Arendal. her bygde de 3 felts vei får noen år tilbake og alle sa i avisa at du burde bygge 4 felts først som sist men en bedre vitende byråkrat sa nei. nå snakkes det om og bygge ny vei siden 3 felt ikke er god nok.

[HilRam]

Beklager å ødelegge med fakta men...:

 

Dødstallene i trafikken halvert

Antall trafikkdrepte på norske veier er halvert siden 1979

 

 

I 1979 var det 293 biler per 1000 innbyggere, og totalt innbyggertall var 4 066 134. I 2008 var det 460 personbiler pr. 1000, med et antall innbyggere på 4 681 134. (Kilde: Statistisk Sentralbyrå.)

 

Altså er det nesten dobbelt så mange biler på veiene nå i forhold til 1979.

 

Hvilket bringer opp spørsmålet:

Har veiene blitt dobbelt så sikre som i 1979?

 

eller

 

Har bilene blitt 2-4 ganger så sikre som i 1979?

[kjeklulf]

Det står vel tydelig nok forklart i artikkelen jeg linket til?

 

Sikrere biler, økt bilbeltebruk og bedre utforming av sideterreng og veier forklarer mye av utviklingen, opplyser trafikksjef Bjørn Skoglund i Statens vegvesen Region øst.

[Malvado]

En annen forklaring på antallet drepte i trafikken har nok også mye å gjøre med holdningskampanjer og at det ikke lenger er like "kult" å kjære i fylla. Ungdom er mer oppmerksom på dette nå og sørger for å ha en sjafør som ikke drikker.

 

Når man så i tilegg blir tvunget til å kjøre mer forsiktig pga den elendige veistandaren, da må nå dødstallene ned også , hvis man ikke kan kjøre i 80Km/t pga at veien er fullstendig lappeteppe men må kjøre i zig-zag i 50Km/t så har man nok med det.

[PatSharpX]

Problemet er at pengene blir brukt på broer og tuneller på vestlandet som ingen kjører på/i.

[morningstar665]

Hovedproblemet er alt for mye detaljstyring slik at landet bruker LANGT mer penger på veier enn andre land, men får mye MINDRE for pengene.

 

Jeg har et skriv her fra førsteamanuensis Dr. oecon Knut Boge som tar opp disse problemstillingene. Han nevner blant annet:

 

- Statens prognose for trafikkutvikling i prosent var bl.a. 8.5% i Østfold (reell økning 47,1%), 10,9% i Oslo (21,5%), 8,5% i Hedmark (34,8%) osv. Dvs. de bruker en vanvittig lav prognose for å "lure" seg selv og dermed planlegger de alltid veier som ikke kan dekke den reelle utviklingen. Et vanlig problemstilling er at de planlegger en 2-feltsvei, men før de er ferdige er det duket opp for behov for 4-felts allerede! Da har de allerede brukt masse penger. De planlegger ikke langsiktig nok. Et annet problem er kommunene, alle vil ha noe å si og dermed blir ikke veiplanleggingen rasjonalisert på tvers av landene, men resultatet blir "klatt-bevilginger" her og der.

 

- I 2006 estimerte Vegdirektoratet kostnadene for

–opprustning av hele riksvegnettet til ”vegnormal”standard til 500 milliarder kroner

–opprustning av hele stamvegnettet til ”vegnormal”standard til 230 milliarder kroner

 

- Opprustning av stamvegnettet vil ta 30-50 år gitt nåværende bevilgningsnivåavhengig av andelen bompengefinansering

 

- Infrastrukturpolitikken ofte et resultat av stiavhengighet og ”tatt-for-gittheter”

 

- 1950-tallet: Arbeiderpartiet ansåbilen som unødvendig luksus

–Rasjoneringen av vare-og lastebiler opphevet i mai 1952

–Minimale veibevilgninger i første halvdel av 1950-tallet

–Stamvegplanen av 1947 aldri fullført

 

- Arbeiderpartiregjeringen snudde og opphevet personbilrasjoneringen 1. oktober 1960

–Velgerne ville ha bil

–I 1959 var 92,5% av det offentlige veinettet (50.383 km) grusveier

–I 1960 var vel 2/3 av bilparken lokalisert i Stor-Oslo

–Behov for en radikalt ny veipolitikk

 

1960-66: Forsøk på å føre en økonomisk-og industrielt motivert veipolitikk

–Vegloven av 1963

–Vegplanrådet og Vegplankomiteen oppnevnt i juni 1964 for å utarbeide en Norsk Vegplan

–Vegplanrådet fikk allerede i november 1964 beskjed fra Finansdepartementet om at Norsk Vegplan skulle tilpasses budsjettrammene og ikke omvendt

 

1966-71: Regjeringen Borten avviklet de fleste tilløp til en økonomisk og industrielt motivert veipolitikk

–24. februar 1966 la samferdselsminister Håkon Kyllingmark (H, Nordland) Motorvegplanen av 1962i skuffen

–I desember 1967 innførte Finansdepartementet 10% kalkulasjonsrente for veiprosjekter (Norges Banks diskonto var 3,5% fra Feb 1955 til Sep 1969)

–I desember 1967 vedtok Vegplanrådet at Norsk Vegplanikke skulle omfatte veier i byer og tettbygde strøk

–10. desember 1968 vedtok Stortinget at veibevilgningene ikkeskal fordeles i henhold til kost/nytte vurderinger

–I oktober 1971 vedtok et enstemmig Storting Norsk Vegplan(NVP)

•Bygging av ”smalsporede”sekundærriksveier i utkantstrøkene pri 1

•Bygging av stamveier mellom landsdelene utsatt til tidligst 1978-89

 

1971-78: Regjeringene Bratteli I og II, Korvald og Norli videreførte i praksis regjeringen Bortens veipolitikk

–EF-striden 1972, jordskjelvvalget i 1973, oljeprissjokk

–Høsten 1973 gravla regjeringen Bratteli II Motorvegplanen av 1962som et ledd i politikkomleggingen for ågjenvinne initiativet

 

1979-85: Investeringskutt, kø, kork og kaos i og rundt de største byene

–Kutt i subsidiene til kollektivtrafikken (økte relative priser)

–Norsk vegplan II(vedtatt 1980) fordelte veiinvesteringene på72 byer og tettbygde strøk med mer enn 5.000 innbyggere

 

1985: Etablering av dagens bompengeregime

–Det nye ”norske system”

•1985-94: Storbypakker, bompengeringer og undersjøiske tunneler

 

Bevilgningsfinansierte investeringer

De årlige bevilgningenes størrelse og fordeling begrenser ofte fremdriften

–Som åbygge hus eller hytte uten byggelån

–Bevilgningene smøres ofte tynt utover mange prosjekter over lang tid slik at alle valgkretsene og interessegruppene får litt (”stykkevis og delt-politikken”)

–Betydelig politisk risiko

 

Prosjektfinansierte investeringer

•Finansieringen begrenser ikke prosjektenes fremdrift

–Som åbygge hus eller hytte med byggelån

–”en metode for åsikre prosjektene en rasjonell utforming og framdrift”(Gul bok for 2007 s. 102)

–Reduserer politisk risiko

 

Skattefinansiert amortering

•Infrastrukturinvesteringene amorteres via statens generelle skatteinntekter

–Mulighet for stor variasjon i innbyggernes og landsdelenes skattepris (kryssubsidiering)

–Investeringenes størrelse, geografiske fordeling og skattepris avhenger av det politiske systemets konfigurasjon

 

Brukerfinansiert amortering

•Infrastrukturinvesteringene amorteres via direkte eller indirekte brukerbetaling i form av bompenger, kjøretøy-, drivstoff-, trafikkavgifter, etc.

–Mulighet for stor variasjon mellom de ulike innbyggernes betaling for bruk av infrastrukturene

–Direkte brukerfinansiering begrenser muligheten for kryssubsidiering dersom hvert prosjekt finansieres for seg

–Indirekte brukerfinansiering letter muligheten for kryssubsidiering dersom dette ansees politisk ønskelig

–Hvem som måbetale hva og hvor mye avhenger av det politiske systemets konfigurasjon

 

Noen modeller for prosjektfinansiering

•(Flerårige/tilstrekkelig store årlige) bevilgninger (1, 3)

•Fond (2, 4)

•Lokal forskuttering (2, 4)

•Bompengefinansiering (4, 3)

•OPS/PPP-prosjekter (2, 4)

•Dedikerte statlige aksjeselskaper (2, 4)

•Statslån (2, 4)

 

Noen samferdselsmessige utfordringer i Norge

•Bosettingsmønsteret krever store investeringer i samferdselsinfrastruktureneog genererer et enormt transportbehov

•Samferdselspolitikken er i stor grad frikoblet fra næringspolitikken

•Fraværet av et moderne stamveinett mellom landsdelene og i og rundt de største befolkningsklyngene

•Symbolpolitikk og ”kjøp”av stemmer

•Splitt og hersk

•Fraværet av en bypolitikk

•Ofte lite konkurransedyktig kollektivtrafikk i områder der det er grunnlag for det

•Stedvis uforholdsmessig store fremkommelighets-, trafikksikkerhets-og miljøproblemer gitt det faktiske antallet innbyggere og kjøretøyer

•Myten om Vegdirektoratets sentraliserte kontroll

•Tvilsomme trafikkprognoser, tidvis høye diskonteringsrater og kort tidshorisont for investeringer i samferdselsinfrastrukturer

•Plan-og bygningsloven gir kommunene de facto vetorett ved planlegging og bygging av stamveier

•Finansdepartementets rolle som de facto Samferdselsdepartement og de konsekvenser det har for investeringer i og finansieringen av samferdselsinfrastrukturer

 

Ble litt mye

[wewwen]

Problemet er at pengene blir brukt på broer og tuneller på vestlandet som ingen kjører på/i.

 

Neivel? så vi på vestlandet med en hel haug fjell å fjorder skal bare gå?

[Flack90]

Det Norge trenger er at det isteden for all alpping så gjør vi som Sverige og bygger lange strekninger av gangen.

 

I tilegg så burde vi ha en 5 års periode hvor ALT vi betaler av avgifter og fandenskap går til veibygging. Da har vi pokker meg ikke noe behov for de hersens bomstasjonene.

[bvlgari]

Ble nesten litt skremt av innlegget ditt Morningstar...

 

Bor selv på vestlandet og ser hvordan de få samferdselsmillionene blir sløst bort.. Dyre undersjøiske tunneler, gang og sykkestier i 100-millioners-klassen etc, selv om vi står i stampe i bilen hver morgen..

 

Noen nevnte tidligere i tråden en tunnel til en liten øy som bygges nå her som kostet milliarder. Den koster en 700-800 millioner og blir stort sett bompengefinansiert. Med trafikkgrunnlag på noen hundre (!) biler i døgnet, gir dette norges dyreste bompassering på 200 kr hver vei.

 

Problemet ellers med den sittende regjeringen er at ting aldri skjer nå. Ting skal bygges en gang i fremtiden. De bevilger gjerne mange milliarder, men aldri nå. Bevilgninger skal fordeles over mange år, gjerne 10 slik som NTP som nå kommer. Å få ting gjort, her og nå, er tydleligvis vanskelig for den sittende regjering. Da mister man kontrollen og makt over prosjektet, man er jo ferdig med å bevilge.. Dersom man holder folk på pinebenken og gir de litt etter litt, så bondefanger man folket. Man må fortsette å stemme på AP for at AP-prosjektene (tunneler/bruer) skal bli ferdigstilt.. Dette kommer *garantert* til å bli spikeren i kista for Jens og Kristin.

 

Riktignok kommer bevilgningene i NTP til å være historisk høye i kroner og øre. Men, og det er alltid ett men.... Sett i forhold til BNP er det langt fra det ny rekord. Tar vi med generell prisøke er det ikke sikkert at det blir gjort mer enn tidligere uansett. Jens og Kristin har en merksnodig aversjon mot å satse på samferdsel. De kommer til å messe (ja messe, som i gjenta i det uendelige) at de legger fram en "historisk satsing" på vei og jernbane. Merk mine ord. Og det kommer til å være svada fra ende til annen, da det eneste incentivet de har for å satse på samferdesel er at de vil kapre velgere. Ikke for å bedre samferdsels-sektoren.

 

Hadde Jens og Kristin vært statsledere, og styrt staten Norge etter hva som faktisk er det beste for oss, så hadde vi hatt et godt utbygd veinett. Men desverre så er Jens og Kristin politikere, og ikke statsledere. De tenker kun politikk (makt), og hvordan de kan tviholde på makten. Det finnes kun en mulighet for oss vanlige folk å komme ut av denne knipen vi har havnet i, og det vet alle sammen hva er. Husk løftene de har gitt, og se hva som har blitt gjort den tiden de har styrt.

 

Stem bort Jens og Kristin til høsten.

[ahpadt]

^ Det er vel ikke akkurat nytt at om man er glad i bilen sin så kan man ikke stemme rødt eller grønt.

[frevild]

Det er ikke noe rart at norsk veistandard er lav sammenlignet med mange andre land. Det skyldes to ting.

 

For det første er Norge ganske stort i forhold til befolkningen. Befolkningen bor dessuten spredt. Det betyr at vi må ha ganske mange km med vei per skattebetaler.

 

For det annet er det noe som heter tele. Det er dyrt å bygge og vedlikeholde veier i et vinterland som Norge.