Jeg "hater" livet mitt...

[Gjest Deppis]

Skal gjøre det her så kort og konkret som mulig. Og ikke ta emnetittelen for alvorlig. Det er ikke fare for selvmord eller noe slikt. Jeg er sterk psykisk. Og dette er heller ikke ment som en deppetråd.

 

Jeg kan egentlig begyne med å forklare situasjonen jeg er i. Jeg går 2. klasse på ei idrettslinje noen mil der jeg bor, og trives veldig bra der. Masse hyggelige folk med samme interesser. Saken er bare den at jeg falt litt utenfor i 1. klasse. Jeg var usosial og sjenert, noe jeg i ettertid angrer sterkt på.

Når det gjelder festing(noe jeg kommer til å fokusere mye på), så føler jeg at jeg aldri kommer til å høre hjemme helt sammen med folk i klassen min. Festene i miljøet på skolen min bærer preg av rølp, eller så er det private fester der gjenger som oppstod blandt folkene da de gikk på ungdomsskolen møtes.

Det er disse festene jeg egentlig vil delta på, men siden jeg kjenner veldig få av de som samles på disse festene, føler jeg at det blir litt dumt og needy og trenge seg på og spørre om jeg kan komme.

På hjemstedet mitt, som er en liten by, er situasjonen noe lik. Festene her er som oftest små og private. Jeg kjenner egentlig veldig mange og vet hvem mange av deltagerne på disse festene er, men også her er det ett problem:

Siden jeg går på skole ett annet sted har jeg mistet kontakten med en del av de gamle klassekameratene mine, noe som er selvfoskylt. Det har gått kanskje ett halvt år siden jeg sist var med mange av dem. Derfor føler jeg også at det blir merkelig å plutselig spørre om hva som skjer i helgen og om jeg kan joine en fest...

Jeg har kanskje en mulighet til å rette opp litt av dette problemet, ettersom jeg traff en gammel vennine her for tre dager siden, Vurderer faktisk å høre om hun kan ta meg med på neste fest.

 

Og det er egentlig festene på hjemstedet jeg vil mest på. Det er de folkene jeg synes er kulest og de som virker hyggeligst...

 

På mange måter er jeg blitt litt nerdete. Helgene og ettermiddagene tilbringer jeg stort sett foran pc'en eller på fotballbanen. Fotball er forsåvidt flott sosialt, men allikevel så føler jeg med litt som en loner. Jeg har mange venner, det er ikke det, men jeg blir aldri invitert ut på noe. Kanskje litt min egen feil og, men jeg er ganske sjenert og usikker av meg.

 

Noen som har noen tips til hav jeg skal gjøre?

Hvordan skal jeg ordne på livet mitt?

[Gjest Slettet+132]

Du bør kjøpe nye klær å begynne å trene å dra på fest

[okasin]

Følelser kan være noe dritt.. for meg så virker det som om du har et godt liv.. Du føler og tenker for mye på hva du går glipp av virker det som.. du skal i grunn være litt forsiktig med hva du ønsker deg her i livet.. alt er ikke nødvendig så fint som det kan se ut til..

Fest kan være gøy det, men du må ikke tenke at uten fest hver helg så er livet kjedelig..

 

Det å være en "nerd" er ikke så galt vell? (Du vil sansynligvis nyte godt av det senere i livet.. tro meg )

Livet er kort, men ikke så kort at det ikke blir plass til mange fester i fremtiden..

[mobilglad]

Jeg har opplevd det selv at det er mange som ikke viser tegn til å være med på noe fest, og dermed er det "heller ingen vits i å invitere dem".

Du må ikke se på det som needy når du spør en gammel bekjent om du kan komme på festen. Spør du en gang, kommer invitasjon automatisk på de (n) neste festen(e).

 

Når en afghaner kan spørre om sånt, så bør du ihvertfall ikke være redd for det:)

[mikaragua]

Enig med Afghan0. Du kommer over den verste kneika så fort du hører med venninna di om du får bli med på fest. Det er lett for andre å tenke noe sånt som at du sikkert ikke er så interessert, men det problemet løses når venninna di sier at du får bli med.

[hvorre]

Mulig at det egentlig bare er å manne seg opp å spørre?

[Gjest Deppis]

Mulig at det egentlig bare er å manne seg opp å spørre?

 

Det er egentlig det jeg tenker, men vet liksom ikke bare helt hvordan jeg skal spørre?

Burde jeg forklare at jeg er lei av å sitte hjemme, liksom?

[mikaragua]

Jeg vil tro at det letteste er å bare spørre om du får være med, uten å nevne at du sitter mye hjemme.

[motdelavie]

Mulig at det egentlig bare er å manne seg opp å spørre?

 

Det er egentlig det jeg tenker, men vet liksom ikke bare helt hvordan jeg skal spørre?

Burde jeg forklare at jeg er lei av å sitte hjemme, liksom?

 

Du trenger ikke dra frem at du er lei av å sitte hjemme.. bare spør om det skjer noe i helga og om du kan joine, men spør på en ikke needy måte og gjerne litt energiskt.

[Gjest Deppis]

Du trenger ikke dra frem at du er lei av å sitte hjemme.. bare spør om det skjer noe i helga og om du kan joine, men spør på en ikke needy måte og gjerne litt energiskt.

 

Og hvordan er det?

[Gjest Deppa(2)?]

Hei, det føles som om du ramser opp min situasjon.

 

Eneste tingen er at jeg gikk på ungdomskole og videregående på samme plass.

 

Jeg føler at ingen inviterer meg på fest eller noe, selv om jeg er venner med dem.. Føler det er så rart når alle i klassen blir bedt utenatt meg. Jeg har alltid blitt godt likt av folk, ganske utadvent.. Men det at jeg ikke havnet i "rett" gjeng på ungdomskolen har ført til at jeg aldri blir invitert på fest. Jeg skjønne virkelig hva som skjer og jeg hater det som skjer.

 

Hvordan kan det du gjorde for 3 år siden "straffe" deg i dag?

 

Synes dette er utrolig trist, og jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har jo mange venner det er ikke det, men føler ikke at jeg har så mange nær venner!

 

Ble nettopp kjent med flere nye folk som virkelig virker snill og omtenksom.

 

Jeg er taknemmelig for alle svar som blir svart i denne tråden. Beklager at jeg ikke kan komme med noe bedre å si.

[citronen]

Du kommer til å angre ennå mer i etterkant dersom du blir noe du egentlig ikke er... Beklager skrivemåte.

[okasin]

Du kommer til å angre ennå mer i etterkant dersom du blir noe du egentlig ikke er... Beklager skrivemåte.

Støtter denne.. kunne ikke sagt det bedre selv

[Smurstafa]

Her må du bare begynne å ta litt intitativ. Du blir ikke automatisk bedt med på fester og sosiale happenings uten å vise interesse i å bli med.

Du trenger ikke spørre direkte "Kan jeg bli med på festen deres" men spør om det skjer noe i helgen, og om de har lyst til å finne på noe.

 

Når det gjelder de du har mistet kontakten med på hjemplassen din, så må du bare ta opp igjen kontakten med de. Ta kontakten og fortell det du forteller her, at du har vært litt dårlig til å holde kontakten, men vil finne på noe en dag.

Du må virke intressert til å holde kontakten, for å faktisk få invitasjonene til festene.

 

Vis initiativ og interesse, så kommer de til å vise det tilbake.

[hvorre]

Fant du ut av det?

[Gjest Gjest - eh....]

jeg hater livet mitt også, jeg kan ikke snakke så mye norsk og jak kan ikke finne en jobb....

[Skugga]

The world won't change, you have to change.

[Gjest Guest_katrine_*]

Jeg kan vel si jeg var i akkuratt samme situasjon for kanskje rundt to måneder siden,.. og jeg vet akkurat hva du føler. For meg var tilfelle at jeg alltid har hatt venner og alltid har tilhørt den ''populære'' delen av befolkningen. Da jeg begynte i første bestemte jeg meg for å begynne på en ny skole der jeg ikke kjente noen. Delvis fordi jeg ønsket å bli kjent med nye folk og delvis fordi jeg ville vekk fra samme gammle gjenger og grupper der alle er stempla og alle må holde seg sin sammfunsklasse..

I begynnelsen ble jeg fort kjent med en jente jeg begynte å sitte med. Gjengen hennes var så si nerder, freaker og denne typen mennesker. De er snille og jeg mener det ikke verken overfaldisk eller negativt, men jeg kjedet meg enormt mye med de. De snakket om skolen og hvilken messe de skulle delta i og jeg følte meg ikke helt topp der jeg satt. Gruppen ved siden av oss i kantinga var det stikk motsatte og alle der var det vi er nødt til å kalle populære. Og jeg bare gikk og håpet på at en vakker dag skulle en av de komme bort til meg og spørre meg om jeg ville være med på fest. Noe som i ettertid er helt latterlig.

Det er faktisk ingenting som hjelper fremfor å gå bort og ta kontakt. Og jeg tror du ønsker å komme inn på de brae festene og omgås de kjente folka.. Det eneste du kan gjøre i det tilfelle er å ta kontakt. Ingen vil løpe etter deg.

 

Til en trøst kan jeg si at jeg nå er med de ''populære'' i alle mulige annledninger.

 

Og en ting til. Jeg hater absolutt alt som heter populær og ikke populær, og jeg hater alt av stempler på folk, men uansett hvor mye dere diskuterer det så finnes de der. Det er ingenting å benekte, det vil alltid være en sosial forskjell mellom mennesker, og det vil alltid finnes en ''elite'' den ene eller den andre veien. I mitt tilfelle var det sånn at interessende og personligheten min passa akuratt disse menneskene og ikke ''nørdsa'' jeg først satt med. Jeg vil på ingen måte stemple meg selv som overfladisk fordi om.