Det tredje hjulet på vogna

[Gjest Thirt wheel]

Hei!

 

Jeg har ett lite problem.

 

Min bestevenn og kjæresten hans har vært sammen i en del år. Først kom vi ok overens, og jeg har faktisk gjort en del tjenester til denne kjæresten (mye hjelp til skolearbeid) tidligere, i tillegg til å alltid være snill og grei, det er trossalt kjæresten til min bestevenn - så da behandler jeg kjæresten slik som jeg ville behandlet min venn.

 

Nå i det siste begynner jeg dog å bli mektig lei.

 

*Denne kjæresten virker å være noe mer umoden enn oss, noe som resulterer i at hun ofte er i dårlig humør pga filleting, og lar det gå utover kjæresten (bestevennen min). Ok, men hun begynner også å la det gå utover meg, og andre i nærheten. Hun tror at hun kan kommandere over oss slik som hun gjør med kjæresten, dvs syte seg til hva vi skal gjøre når vi er sammen om kvelden, kontroll over tv'n, bestandig sippehumør, frekk over småting etc. Greit nok, legger meg ikke borti om hun er sånn med bestevennen min, men når hun er det med andre bør hun skjerpe seg - hun bør forholde seg til oss som hun gjør med andre medmennesker.

 

*Jeg tror at hun misliker mitt og min venns venneforhold, pga hennes umodenhet (kanskje?) føler hun at hun HELE tiden må være sammen med og ha kontroll over kjæresten (dette kan også skyldes noe få jentevenner selv), trass i at de har vært sammen i over 4 år (?). (Dette er altså ikke noe nyforelsket greie). Det som er tingen er at han gjerne vil tilbringe tid sammen med meg ettersom vi har kjent hverandre i snart 18 år, men tror hun føler det som om jeg er "trusselen" som "hele tiden" tar han fra henne (det er maks snakk om kanskje 3 ganger i uka uten at hun dilter etter), eventuelt er hun lei av at jeg "hele tiden" er sammen med dere (det er min venn og hennes kjærest som inviterer meg med, har hun problem med det får hun ta det opp med han, ikke meg). Dette sinnet tar hun ut på meg ved å stadig oftere prøve å "ta" meg på ting jeg sier feks små ukorrekte opplysninger, tilsynelatende feil logikk - selv om det som oftest er hun som ikke skjønner logikken - noe jeg tror både jeg og kjæresten hennes oppfatter- og andre ting som jeg burde si uten å få en verbal smekk i form av spydigheter.

 

I tillegg så har hun i det siste komt med (telte 5, hvorav 2 var meget grove) hentydninger og spydigheter mot min sexuelle legning. (Er heterofil som de, men i venneflokken er de ikke så vandt med/tolerante til det å ha utstrakt bevisthet på klær og sånne småting) vennene mine dog kommer bare med tull som man må tåle, ihvertfall jeg tolererer det, og det er ikke værre enn at det er en og annen veldig sjelden morsomhet som jeg like gjerne kunne fyrt av tilbake. Men hun går over grensen.

 

Summen av dette er at det i enhver samtale jeg har som hun deltar i, eller overhører så kommer det enten en dårlig spydighet eller morsomhet enten på:

Forsnakkelser/oppstokking av ord eller

"Feil" logikk

eller regelrette angrep på min (absolutt ikke) homofile legning. Kunne selvfølgelig tatt imot på hennes grunnløse angrep (men likevel irriterende/sårende) uten forankring i virkeligheten, og hennes konstante hakking - da jeg vet jeg er kababel til å stå seirende ut av en slik barnslig verbal stillingskrig, men av hensyn til kjæresten hennes - som er min bestevenn gjør jeg ikke dette.

 

Disse angrepene på meg, i tillegg til at hun mer og mer oppfører seg som en bortskjemt unge som føler hun kan diktere resten av vennegjengen, i tillegg til å legge en klam hånd av småkrangling/dårlig stemning/surmuling over enhver kveld - ikke bare for meg pga angrepene hennes, men for alle gjør at jeg nå har begynt å vegre meg for å være sammen med ja, min barndomsvenn og fremdeles bestevenn gjennom nesten hele mitt liv.

 

Skrev dette innlegget til dels fordi jeg bare måtte få formulert irritasjonen min - fordi jeg holder snart ikke ut lenger.. Forstår at hun kan bli lei av å være så mye sammen med meg, men mener dette er til dels hennes feil pga av at hun nesten aldri lar meg få være med kjæresten hennes uten at hun selv skal være til stede, og fordi jeg føler at hun har et stort horn i siden til meg som "trusselen mot å få være 24/7 med kjæresten sin".

 

Men lurer også på hva dere hadde gjort? Har dere noen tips? Har dere vært i samme situasjon?

 

Trist å si det, men akurat nå gleder jeg meg til jeg skal flytte fra mine barndomskamerater pga denne situasjonen.

[Gjest Guest_Malley_*]

Beklager at jeg dobbeltposter, men med "i det siste" mener jeg denne siste kvelden. Jeg lurer på å konfrontere henne med homohetsingen (som er mest slitsom ettersom jeg er like heterofil som hun ) med å spørre henne etter en av hennes frekkheter eller hentydninger med: Hva mener du med det, egentlig? For at hun skal ydmykes mtp at hun ikke kommer til å takle en så direkte konfrontasjon særlig godt- men på en annen side vet jeg min venn er meget beskyttende ovenfor sin kjæreste, og jeg vil absolutt ikke at han skal føle at han må velge mellom oss to.

[thrice]

Ta det opp med henne uten at bestevennen din er der. Et problem er det tydeligvis, og det forsvinner ihvertfall ikke av seg selv. Jeg ville iallefall prøvd å holde kameraten min utenfor hvis det ikke skulle bli nødvendig. Det kan fort hende han føler han må "velge" mellom deg og henne.

[Gjest Gjest_roger]

Hadde heller tatt det opp med kompisen din så får han bestemme. En konfrontasjon med dama til kompisen din går neppe noen vei. Tar du det opp med han, vil han trolig ta det opp med dama si, og etter all sannsynlighet hører hun på det han sier og tar det mer seriøst enn hva du, som "tredje hjul på vogna" ville ha sagt til henne.

 

Er problemet så stort at kompisen din blir nødt til å velge mellom deg og henne, må det bli opp til han.

[thrice]

En slik måte å kommunisere på virker bare veikt for min del. Trådstarter og kjæresten har tross alt kjent hverandre i flere år, og i en alder av 18 burde man kunne prate ut som folk.

[GardinFantomet]

TS, jeg mener du bare burde snakke med dama og si at sånt snakk synes du er forferdelig umodent, tullete og utrolig unødvendig. Jeg ville selv slengt ut en del mer om hennes forhold til deg og vennskapet mellom deg og kjæresten, men jeg veit ikke åssen forholdet mellom dere er eller har vært, men bottom line er vel å bare si det til henne.

 

Og da må man ikke være redd for at hun eller typen hennes vil spørre hva som er grunnen på en spydig og fornærmende måte. Det vil skje, og da er det bare å stå for det du mener. Det virker som om du og kameraten din har et godt vennskap, så jeg tror du kan være sikker på at hvertfall han vil forstå.

 

Lykke til, hold oss oppdatert.

[mari-jenta]

Hvorfor må dere i det hele tatt omgås så mye? I stedet for at alle 3 f.eks. henger sammen to dager i uka, så er det bedre at kameraten din er sammen med deg den ene dagen, og sammen med kjæresten den neste dagen.

 

Neste gang de ber deg med, så kan du takke nei, og si at du heller vil finne på noe med kameraten din en annen dag. Kameraten din føler seg sikkert dratt mellom deg og kjæresten sin, og løsningen hans er å være sammen med både deg og henne samtidig, noe som er en dårlig løsning - i alle fall når hun tydelivis har et personlig problem.

 

Hvis dere har vært venner så lenge som du sier, så syns jeg du kan kreve litt av vennen din. Hadde jeg vært deg så hadde jeg fortalt kameraten din at du vil tilbringe litt tid sammen med bare han. Ikke ta det opp med kjæreseten hans, det er bare dumt. Men du kan spørre henne om hva hun mener med de spydighetene hun kommer med. Selv om hun er kjæresten til kameraten din, så skal ikke hun skånes i alle sammenhenger. Hvis du er litt ekstra hard mot henne og, så kanskje hun stikker

[Gamlemor]

Legg til "totalt blottet for selvinnsikt" så har du nettopp beskrevet annehver av alle jenter i et forhold med en av mine venner.

 

Edit:

Løsningen?

Hah! Holdd kjeft og håp det går over.

Endret 28. februar 2009 av Gamlemor

[pwned]

Jeg skjønner ikke hvorfor han kompisen din gidder å være sammen med hu i det hele tatt når hu oppfører seg sånn. Ta det opp med han, og synes han det er greit er 18års vennskap tydeligvis ikke verdt stort. Nå har dem vært sammen en stund, så det kommer sikkert ikke til å bli slutt, men han kompisen din burde da ha såppas baller til å si ifra at han vil ha en kveld på byen med deg uten hu f.eks... er da ikke normalt å henge med dama 24/7, skulle tro man blir lei det til slutt. Har en kompis i omtrent samme situasjon, dama hans ringer han med en gang han drar noe sted uten hu..det plagsomme er at han er såppas tøffel at han ikke tør anna en å gjøre slik hu vil. som jentekompis av han synes jeg det er skikkelig irriterende at hu _må_ være der når vi skal spille xbox f.eks., selv om det bare ender opp med at hu syter og er barnslig for å få oss til å slutte og spille og heller gjøre noe hu har lyst til og. Så skjønner hva du mener, men det er nok ingen vits i å ta det opp med hu. snakk med kompisen din, forhåpentligvis tar han litt din side