Den sorte fuglen

[Bekenpai]

Hei alle saman!

 

Eg skreiv denne snyta fine stilen då eg gjekk i 10. klasse. Problemet er at eg fekk ein firar! Eg synst dette var altfor strengt! Sjølv hadde eg minst venta ein Femmar!!! Kansje de der ute kan legge igjen nokre kommentarar og sei kva de syns? Det hadde vore SUPERT!

 

 

 

 

 

Det var en gang en liten ful som het Pip-pip. Det var en slags kjøttmes som likte å svømme over havet. Han hadde ingen familie eller slektninger som kunne ta seg av han. Han hadde vert hvit en gang, men det var til den gangen han fløy over tankskipet ”Server”. Men vi kommer tilbake like etter at jeg har fortalt deg om livet til lille Pip-pip.

 

Pip pip var som sagt en foreldreløs liten kjøttmeis. Han var en lite respektert ful blant de andre. De pleide å erte han. De pleide ofte å si til han: Du kommer sikkert til å vinne årets styggeste kjøttmes prisen. Vi har nemlig melt deg på.

 

Pip pip likte å gå på dekket på fiskebåter. Spesielt når mannskapet lagde ”bekenpai au sup`e.” Det var en slags rett med god beken og fiskesuppe. Pip pip hadde hatt en god venn en gang. De fløy over de største fiskebåtene og spiste maten til mannskapet. En dag landa de på en stor fiskebåt, som het beckenpai transporten. Vi tenkte at den måtte vere full av becken. Og det var den. Vi spiste oss gode og mette. Men en mann kom snikende in på oss. Han hadde med seg en avsagd hagle. Så skjøt han og traff arne (som var min beste venn). Nå er arne blitt til bekentærninger.

 

Etter det har jeg aldri helt likt beken, men jeg spiser det daglig. Jeg har snakket nok om de merkelige matvanene mine. En dag jeg var ute og fløy, fløy jeg over tankskipet ”Server”. Jeg landa på båten. Døren sto på gløtt, så jeg gikk inn. Der var det mye rot.

 

Jeg fant veien til kjøkkenet. Der var det mye godt. Men den feite kokken var der og stekte beken. Jeg prøvde å fly stille, og greidde det. Men da jeg kom fram, velta jeg en pakke med chilli opp i pannen. Men det merka ikke kokken. Men han såg meg jo selvfølgelig til slutt. ”ahhh, kjukling stek er det beste jeg vet.

 

”Jeg er ingen kjukling, jeg er en kjøttmes”.

 

”kjøttmespai da”. Jeg begynte å fly, og han tok meg nesten. Jeg fløy så fort jeg bare maktet, og ut på dekk.

 

Jeg greidde nesten å dukke unna en av bensintankene, men jeg traff den. Det kom to karer med hver sine flammekastere, og fyrte mot meg. ”For noen svensker”, tenkte jeg. Og ja, de traff meg. Men ikke bare meg. De antente også bensinen, så den eksploderte. Alt eksploderte, og snart var skipet bare ett flammehav. Alle dødde, og det eneste som var igjen av meg var en halvsvidd fjør... Ja, der var det slutt.

[Krillekongen]

Tja.. Nå leste ikke jeg hele teksten, men ser for meg at grammatikken trakk veldig ned.

[Bekenpai]

Der er no ikkje so mykje feil at karakteren skal trekkast ned då! Dessutan er teksten dagsaktuell og har et veldig bra bodskap!

Endret 26. februar 2009 av Bekenpai

[Cxz]

- Mange skrivefeil

- Dårlig grammatikk

- Kjedelig innhold

- Kjedelig innledning

- Vanskelig å forstå hva teksten handler om

- Lite interessevekkende

- Dårlige skildringer

 

Du burde være fornøyd med fireren.

[Krillekongen]

Enig med Rotteh.

[Bekenpai]

BLA-BLA-BLA! DU EIER IKKE SMAK!