Tråden der du sier noe meningsfylt om musikk

[CypheroN]

Pink Floyd.

[Vowels]

Jeg sitter fast i musikken. Jeg har forlengst gått ifra populære band. Mesteparten av metall, punk og rock som jeg kunne høre på lenge tilbake i tiden. Sum 41, Green Day, The offspring, Slipknot, System of a down. Jeg er over den fasen. I søken på ny inspirasjon, nye grener, har jeg funnet noe som passer for meg. For nå.

Det er melankolsk hard punk. Hvis jeg skal gi det et navn.

Jeg nyter band som Glassjaw, At the drive-in, the fall of troy, The mars volta, refused, Circa Survive,. Jeg dypper over til Converge, for så å høre på Arctic Monkeys. Smaken blir min egen, unik fra de jeg kjenner. Allikevel går det veldig mye i nyere band. Hvorfor? Har ikke eldre musikk den energien og variasjonen jeg trenger? Ikke vet jeg.

Jeg trenger musikk med variasjon, med energi. Men mangler band.

 

Hørte på samtlige av de bandene du nevner før jeg også. Jeg gikk over til black metal, var der jeg fant den energien du snakker om. Mye bra der fra 80 og 90 tallet hvertfall, så alt trenger ikke være nye band.

[svinepelz]

Pink Floyd.

Å bare skrive navnet på favorittbandet sitt er farlig nær å være et spam-innlegg

 

Jeg trenger musikk med variasjon, med energi. Men mangler band.

Hørte på samtlige av de bandene du nevner før jeg også. Jeg gikk over til black metal, var der jeg fant den energien du snakker om. Mye bra der fra 80 og 90 tallet hvertfall, så alt trenger ikke være nye band.

Enig, kanskje bortsett fra variasjonen. Mye av den beste black metalen kjører hardt på repetisjon og monotoni, men det er selvsagt ikke noe som gjelder alle

 

Selv har jeg begynt å høre på David Bowie igjen. En periode hørte jeg nesten bare på Bowie, til musikken satt sveiset fast i underbevisstheten min, og jeg ikke lenger trengte å høre på Bowie. Jeg fikk bortimot samme opplevelse bare av å tenke på Bowie, sangene satt der, jeg opplevde den samme effekten. Nå hører jeg på Bowie, og det forsterker de gamle minnene, og det føles friskt og riktig igjen.

[Vowels]

Joa, mye black metal bruker mye repitisjon. Men det er ikke nødvendigvis dumt. Synes det er en del av sjarmen. Hvis jeg skal ha variasjon så kan jeg heller høre på en annen sjanger.

 

Akkuratt det du nevner om å ha en kick på et band og deretter ha en "pause" fra bandet er herlig. Spesielt når man setter det på, kanskje et eller to år senere. Hadde en periode da jeg hørte grusomt mye på Immortal, satt på en av de eldre skivene i går. Deilig når alle sangene sitter fra før og det er kun å nyte musikken.

[CypheroN]

Å bare skrive navnet på favorittbandet sitt er farlig nær å være et spam-innlegg

Det var svar til han på forrige side.

[svinepelz]

Å bare skrive navnet på favorittbandet sitt er farlig nær å være et spam-innlegg

Det var svar til han på forrige side.

Aha, beklager

[henbruas]

“Music is what feelings sound like.”

 

Et passende sitat, føler jeg.

[Shoegazer]

Mange hører bare på det de blir servert, er det riktig å kalle de uvitende eller er de bare uinteressert?

[Badering]

Uinteresserte, late philistine-folk™

[svinepelz]

Er det feil å være uinteressert i musikk?

[Shoegazer]

Nei, selvfølgelig ikke.

 

Edit: Men jeg liker ikke de som er det.

Endret 16. juni 2009 av Shoegazer

[svinepelz]

Er det selvfølgelig at det ikke er feil å være uinteressert i musikk? :!:

 

Nei, jeg skal slutte å mase. Selv tror jeg det er litt feil. Musikk er viktig, og folk som er totalt uinteressert i musikk må vel nesten mangle et eller annet? Jeg mener ikke at de er tilbakestående, men musikk er vevd så dypt i menneskesjela at jeg blir litt mistenksom til folk som ikke interesserer seg for musikk på ett eller annet nivå.

[CypheroN]

Det har noe med interesser å gjøre. De fleste liker å høre på musikk. Jeg mener, hvor mange kjenner du som hater all type musikk?

 

Noen liker det mer enn andre. Sånn er det med alt. Sport, aktiviteter, fisking, spilling, film.

[Shoegazer]

Er det selvfølgelig at det ikke er feil å være uinteressert i musikk? :!:

 

Nei, jeg skal slutte å mase. Selv tror jeg det er litt feil. Musikk er viktig, og folk som er totalt uinteressert i musikk må vel nesten mangle et eller annet? Jeg mener ikke at de er tilbakestående, men musikk er vevd så dypt i menneskesjela at jeg blir litt mistenksom til folk som ikke interesserer seg for musikk på ett eller annet nivå.

Ja, jeg synes det er veldig selvfølgelig. Jeg er enig i det du sier, jeg blir også mistenksom. I min omgangskrets betyr musikk mye for folk, møter jeg noen nye som litt "samma faen", ender samtalen ofte fort:P

[CypheroN]

Man er ikke ordentlig rapper før man har blitt skutt fem ganger i brystet.

[svinepelz]

Det har noe med interesser å gjøre. De fleste liker å høre på musikk. Jeg mener, hvor mange kjenner du som hater all type musikk?

 

Noen liker det mer enn andre. Sånn er det med alt. Sport, aktiviteter, fisking, spilling, film.

Jeg kjenner ingen som hater all musikk, men vår kjære langslagstrener Drillo har vel stått fram og proklamert at han finner musikk komplett uinteressant.

 

Kan man virkelig sammenligne musikk med andre aktiviter, som sport og filmtitting? Musikk er mye, mye eldre enn sykling og film. Jeg tror at musikk er nesten like viktig som språk, det er på en måte to sider av samme sak, der språk er den praktiske siden og musikk den lekne siden. Det er en basisk utrykksform, det å sette melodi til ord og slå på en stokk for å lage lyd stammer antakelig fra lenge før mennesket oppfant hjulet.

 

Man kan sikkert hevde at musikken er mindre viktig i dag, siden vi har flere kilder til underholdning og tidsfordriv enn før, men jeg mener uansett at musikk er noe mer og dypere enn en hvilken som helst hobby eller fritidsaktivitet.

[Perrern]

Man er ikke ordentlig rapper før man har blitt skutt fem ganger i brystet.

 

XD Den var egentlig litt pen.

 

Tja, da får jeg bare tenke ut noe som jeg tenker på med tanke på musikk. hmm.

 

Jeg velger å sitere arch enemy nemesis her, fordi jeg følr at musikk ofte drar folk nærmere (den kan jo splitte folk også, da, men det er ikke poenget.)

 

One for all - All for one

We are strong - We are one

Nemesis

[CypheroN]

Hehe, takker. Likte den selv.

[Filmvenn]

fjerna sitatet mitt istede, var lettere sagt tåpelig...

(Beklager at den er litt laim og kanskje dum)

 

Feil å grine av en låt? Jeg mener det er litt tåpelig, forstårlig hvis man er deppa men still.. Jeg har forresten den ultimate deppelåta for min del på etter hver gang jeg enten møter en ny jente, blir forelska i noen, dumper noen, blir dumpa, gjør det slutt og var "utro"(egentig ikke skjedd, det var mer for hevn på en gal eks som mente vi var sammen fremdeles). Alle tingene har skjedd for min del. Sangen er Elton John - Rocket man fordi jeg mener selv om fyren visstnok alltid omtrent har likt gutter kan en hetrofil-fyr som meg si ærlig talt jeg tror Elton John er riktig person til å skrive om kjærlighet.

Endret 18. juni 2009 av Mahavishnu

[Perrern]

Jeg synes ikke det er noe galt å bli emosjonelt påvirket av en sang. Normalt så får jeg bare gåsehud når jeg hører en sang om er drit god, men hvis sangen treffer akkurat de riktige nervene så er det noen ganger jeg har fått tårer i øynene.