Tråden der du sier noe meningsfylt om musikk

[svinepelz]

Dette forumet er fullt av meningsløsheter. Spørsmål om å tolke en Eminem-låt til en eller annen skrotings innleveringsoppgave, spørsmål om hva låten som spilles i bakgrunnen fra 30:04 til 30:57 i episode 157 av Two And a Half Men heter, lange utlegninger om hvor utrolig bra siste plata til et eller annet bedritent melodeathband fra Göteborg er, uendelige rekker av presiseringer om at det heter thrash og ikke trash... skrik skrik skrik skrik, men hvor blir det av ulla?

 

Her er sjansen din. Si noe meningsfylt om musikk! Samme hva det er. Kritikk, hyllest, analyser, hjertefølte beskrivelser av hvorfor akkurat den musikken er så viktig for deg. Alt er av interesse.

 

Jeg har en vag idé om hvordan denne tråden bør være. Jeg vil tro at jeg bør starte med å prøve å formulere noe meningsfylt om musikk i dette førsteinnlegget, så here goes:

 

---

 

På vei hjem fra jobben i dag, med Roxy Music - Siren på øret, slo det meg at noen burde lage en albumguide til dette bandet. Roxy Music er på mange måter definisjonen av tidløs popmusikk, alt de har gjort (spesielt etter at Brian Eno ble skviset ut av bandet av en sjalu Bryan Ferry) høres ut som om det kunne ha vært skrevet og innspilt når som helst. I går, i dag eller i morgen. Dette er i seg selv en ekstrem kvalitet man ikke finner i så altfor mange andre band. De mangler etter min mening fullstendig det syttitallspreget mange av deres samtidige er tydelig preget av.

 

Man kan spørre seg hvorfor det ikke lages slik musikk i dag, men det er på mange måter et dumt spørsmål. Band av dette kaliberet er unike. Det finnes heller ikke noen som direkte kan ta opp arven etter Mick Jagger, John Lennon, David Bowie... artister som har skapt sitt eget uttrykk og blitt begreper. For meg er Roxy Music på høyde med disse, selv om de ikke er har like stor mindshare blant musikkfans anno 2009.

 

Trenger vi en Roxy Music-revival?

[TheMartine]

Musikk er roten til alt godt.

[svinepelz]

Vårt norske, vestlige samfunn er strippet for sin tusenårige kristne grunnmoral, og satanismen rår. En kjapp copypaste fra norske Wikipedia for å illustrere mitt poeng, de ni satanistiske erklæringer (LaVey):

 

1. Nytelse i stedet for avholdenhet

2. Vitalitet i stedet for åndelige drømmer

3. Fordomsfri kunnskap i stedet for hyklerisk selvbedrag

4. Godhet mot de som fortjener det i stedet for å sløse kjærlighet til utakknemlige

5. Hevn i stedet for å vende det andre kinnet til

6. Ansvarlighet for de ansvarlige i stedet for å bry seg om "psykiske vampyrer" (For eksempel mennesker som tiltrekkes av kristne miljøer for å få hjelp og støtte)

7. Mennesket er et vanlig dyr - bedre eller verre enn andre dyr - som på grunn av sine evner og muligheter er blitt det mest fordervede av alle dyr

8. Alle synder, fordi de fører til fysisk, mental eller følelsesmessig tilfredsstillelse

9. Satan har alltid vært kirkens beste venn, fordi han sørget for at den alltid har hatt noe å drive med

 

Sett bort fra et par skrivefeil og litt klomsete grammatikk, så er det neppe noen tvil om at det er her vi er i 2009. Nytelse i stedet for avholdenhet, i et seksualisert samfunn der selvet dyrkes, darwinismen rår og grensene stenges slik at vi kan forbeholde vår godhet og kjærlighet til oss selv og våre norske naboer. Kristendommen ser vi ned på og smiler skjevt av dens naive budskap, mens vi synder i vei fordi vi har lyst, fordi det er morsomt og fordi det skjelden skader noen andre.

 

Her sitter vi, Satans yppersteprester i vår nordlige utpost, mens vårt vestlige romerrike kollapser økonomisk rundt oss og de muslimske, barbariske horder presser seg på med sin uønskede religion og sin strenge moral. Kristendommen har spilt fallitt, vi bader i vårt eget fett, en overmoden frukt klar til å høstes og spises.

 

Musikalsk er også trenden tydelig. Kristen musikk, inderlig og åndelig musikk er pinlig, man kan knapt tørre å si at man lytter på det. Hører du på svartmetall er du kul, hører du på kristenmetall er du helt ute. Flertallet vier sine ører til tomhet, musikk uten innhold, som lovpriser penger, sex, den sterkestes rett, selvrealisering...

 

For meg er dette på sett og vis greit. Jeg hører selv på svartmetall (og mye annet), jeg har ingen religion, og jeg har en tendens til å være forståelsefull overfor minoriteters krav om at deres religion og kultur skal få innpass i Norge. Jeg har lite til overs for vår ekstremsatanistiske FrP-leder Siv Jensen og hennes parti, men satanismen har likevel tatt bo i meg, om jeg enn ikke vedkjenner meg den rent teknisk så innser jeg jo at jeg stort sett lever etter dens regler.

 

Mitt håp er at selv når vår vestlige pengekultur er erstattet av en forhåpentligvis modernisert islam-basert religionskultur, vil det være plass til musikalske subkulturer som jeg i dag setter pris på, og at alt ikke vil være bhangra-pop og religiøse hymner. Kanskje får vi en svartmetall som ikke primært retter seg mot Gud, men mot Allah?

[Spetz]

Hvis man ser bort fra familie og venner, så er musikk faktisk den største gleden i livet mitt.

[Batnobbit]

Musikk er det som driver meg. Når jeg feks hører at mamma bruker vispen oppe så prøver jeg og lage den lyden bare med el gitar og trommer i hodet mitt

[Beanis]

Det er kun det tekniske ved hvert enkelt musikkstykke som kan vurderes som "bra" eller "dårlig". De følelser og den innlevelse du opplever i musikk er fullstendig subjektivt. Jeg ser helst at folk slutter å omtale band, artister, album, enkeltlåter eller sjangere som "bra" eller "dårlig" i det hele tatt, ettersom det ikke finnes noe grunnlag å si dette på annet enn din egen subjektive opplevelse.

[Badering]

Ja, for all del. La oss drite i å diskutere det subjektive, det er jo dritkjedelig.

[svinepelz]

Etter å ha hørt på diverse norsk nugaze som I Was A King, Serena Maneesh og Maribel, ekstremt kritikerrost musikk, resignerer jeg. Jeg likte aldri My Bloody Valentine, jeg tåler ikke flytende fuzzgitarlandskaper som kiler meg i ørene, <whatever>gaze er ikke min greie.

 

Hodet mitt må være bygget opp av stygge, feilvinklede legoklosser som ikke passer sammen, så redningen min blir tysk industrial:

 

Einstürzende Neubauten - 80-83 Strategies Against Architechture

[Vowels]

Er ikke spesielt fan av "nugaze" selv. Det som irriterer meg er at mange av dagens band ikke vet når de skal stoppe. De spyr ut cd etter cd. Ofte blir de dårligere og dårligere jo flere album de gir ut. Her er et godt eksempel på et band som greide å stoppe.

 

Von med demoen Satanic Blood.

 

 

Joa, den er rimelig ensformig. Det som gjør demoen så god er stemningen i musikken. Ikke mange band i dag som greier å lage denne "stemningen" jeg er savner hos så mange band i dag.

[Shoegazer]

Hey, let's face it, det finnes bra og dårlig musikk. Det er ikke noe klart skille, men det er mulig å høre forskjell. Det er mye jeg har hørt som jeg ikke liker, men jeg vet fortsatt at det er bra. Dette er en evne man får når man har brukt utrolig mye tid på å spille selv og høre på mengder forskjellig musikk.

 

 

Jeg har laget en liste over ting jeg misliker ved folk og deres forhold til musikk:

 

 

Jeg misliker folk som

 

* ...er sjangerlåste.

* ...tror den musikken de selv hører på er fantastisk og alt annet er dårlig. Går gjerne hånd i hånd med den over.

* ...tror all bra musikk allerede er laget.

* ...tror gammel musikk er dårlig.

* ...ikke tørr å finne ny musikk på egenhånd.

* ...ikke tørr å indrømme hva de virkelig liker.

* ...sier at all musikk er god musikk, siden det er noe subjektivt.

* ...jeg misliker meg selv for å være barnslig. Jeg skulle ønske jeg var mer tolerant.

 

DETTE INLEGGET ER TEIT.

 

Edit: hvis jeg skulle si noe meningsfylt om musikk, ville jeg sagt at musikk er livet mitt. Om det igjen er meningsfylt er jo opp til hver enkelt å vurdere.

Endret 5. juni 2009 av Shoegazer

[svinepelz]

* ...tror gammel musikk er dårlig.

* ...tror ny musikk er dårlig.

 

Finnes en god del av dem også.

 

Den synden jeg er nærmest å begå til tider er nok "ikke tørre å innrømme hva jeg virkelig liker". Enkelte ting kan jeg ha en viss glede av å høre på, uten at jeg dermed for en hver pris må dele det med verden

 

Edit: Rekker ikke høre så mye på Von akkurat nå, men tittellåta var grisefet.

Endret 5. juni 2009 av svinepelz

[Perrern]

Musikk er følelser, den kan også skape følelser.

 

Musikk skal ikke analyseres o.l, det skal føles.

 

og man skal nyte hvert øyeblikk av det

Endret 5. juni 2009 av Perrern

[svinepelz]

Satt og tenkte på en gammel Paradise Lost-låt nå (Forever Failure), og så plutselig ble den "kryssklippet" med Kylie Minogue - I Should Be So Lucky. Underlig hvordan musikken muteres i underbevisstheten, mønstre som kræsjer eller tvinnes sammen, og hos enkelte blir kimen til nye låter.

[Filmvenn]

Kan si det samme som Spetz, vel kan kanskje legge til gaming og random chicks bare så jeg virker et hakk tøffere.

 

Blir så glad når jeg tenker fram til de dagene jeg skal se to viktige musikalske forbilder live på Roskilde. Jeg er glad noen band velger og legge ting på hylla, og jeg er glad for at noen band velger å komme tilbake.

Forbildene mine av dem er Mike Patton(Faith No More, Fanthomas o.s.v.) og Trent Reznor(NIN). Begge er store musikere i mine øyne, og virkelige musikere for min del. Reznor er i tilegg den artisten jeg må si viser at bryr seg om fansen, mye for denne kampanjen han var med å hjelpe når en fan måtte få penger til hjertetransplantasjon. Patton er litt mer av den rare utgaven, og er virkelig en spesiell fyr.

 

Lista til Shoegazer der var virkelig bra må jeg si og. Enig og kjenner meg igjen i flere av punktene der.

[svinepelz]

Litt trist at Reznor trekker seg ut fra "social networking" på web, har vært kult å følge twitteren hans. Oppegående kar, selv om jeg ikke har vært helt på nett med det arbeidet han har gjort mens han har vært sober, for å si det litt stygt.

 

Edit: Noe som forsåvidt gjelder mange andre musikere også, som min favorittartist David Bowie... de beste albumene hans ble laget i tung rus

Endret 12. juni 2009 av svinepelz

[uskyldig212]

vær sang er et eget mesterværk og burde høres på før man dømmer det.

og man hører ikke på musiken når man setter på media player og spiller wow , css , osv

 

nightwish siner låter syntes eg skaper et utrolig liv i hodet mitt. det så mange toner og symfonier man kan følge i en nightwish låt at det er skummelt.

( og jah stor nightwish fan de har redded meg fra mange kjedelige timer på bussen )

[Solid]

Alle reggae låter er helt like.

 

*schwaga schwaga schwaga*

[uskyldig212]

har du noen gang hørt en plate med reggae ? prøv bob marley

[Loefthal]

Trenger vi en Roxy Music-revival?

 

Hadde et noe hemmelighetsstemplet forhold til Roxy Music da jeg var yngre. Min første store kjærlighet på 14+ stadiet var omfavnet av denne musikken og den preger meg faktisk mer den dag i dag enn noen annen.

 

Musikk er jo opp til enhver å definere kvaliteten av, men jeg vil likevel påstå det er en stor forskjell på mediaskapte pengemaskiner som ikke engang skriver sine egne tekster og storheter som faktisk har viet sine liv til musikken. Faktisk så eksisterer det mennesker som er ute etter å gi noe gjennom musikken sin, dvs. et budskap som betyr mer enn penger og berømmelse selv om jeg ikke fordømmer de som setter pris på en liten belønning for strevet.

 

Selv hører jeg på alt fra klassisk til beksvart metall, selv om de to sjangrene ikke nødvendigvis er så store motsetninger som mange tror.

 

Vel vel...

Takk til Jimi Hendrix for mange mange overveldende reiser inn hans univers samt det beste gitarspillet jeg noen sinne har hørt.

Takk til Zappa for hans utrolige humor og sarkasme.

Takk til Ian Curtis og Joy Division for et dypdykk inn i en vakker sfære på vei mot sin tilintetgjørelse.

[PgUp]

Jeg sitter fast i musikken. Jeg har forlengst gått ifra populære band. Mesteparten av metall, punk og rock som jeg kunne høre på lenge tilbake i tiden. Sum 41, Green Day, The offspring, Slipknot, System of a down. Jeg er over den fasen. I søken på ny inspirasjon, nye grener, har jeg funnet noe som passer for meg. For nå.

Det er melankolsk hard punk. Hvis jeg skal gi det et navn.

Jeg nyter band som Glassjaw, At the drive-in, the fall of troy, The mars volta, refused, Circa Survive,. Jeg dypper over til Converge, for så å høre på Arctic Monkeys. Smaken blir min egen, unik fra de jeg kjenner. Allikevel går det veldig mye i nyere band. Hvorfor? Har ikke eldre musikk den energien og variasjonen jeg trenger? Ikke vet jeg.

Jeg trenger musikk med variasjon, med energi. Men mangler band.

Endret 14. juni 2009 av Cuz