Hvorfor tror DU på Gud?

[cuadro]

For noe våseprat.

 

Hva med å slenge inn faktisk argumentasjon, istedet for å gjemme deg bak positive utsagn?

 

 

Jeg har nettopp forklart at min tro er en ganske sammensatt historie.

 

Du blander helt klart forklaring med påståelse. Det kan likegodt være en bortforklaring, for alt vi vet. Det sier ingenting om hvorfor du tror. Det sier ikke engang hva du tror.

[IMA90]

Jeg vil gjerne svare med min blogg: http://prossessen.blogg.no/

 

For de som interesserer seg for religion, humanisme og personlige erfaringer, følg med. Det er ikke veldig mye der enda, men det kommer mer og mer.

 

Jeg trodde en gang på en Gud, men nå tror jeg på mennesket. Livet er fantastisk!

[RWS]

Jeg vil gjerne svare med min blogg: http://prossessen.blogg.no/

 

For de som interesserer seg for religion, humanisme og personlige erfaringer, følg med. Det er ikke veldig mye der enda, men det kommer mer og mer.

 

Jeg trodde en gang på en Gud, men nå tror jeg på mennesket. Livet er fantastisk!

Kjenner meg så utrolig godt igjen i det du skriver i bloggen din

 

Er det ikke fantastisk å få lov til å være ÆRLIG med deg selv? Det syntes ihvertfall jeg og det var også grunnen til at jeg ikke lenger klarte å lyve om min religiøsitet, jeg klarte rett og slett ikke å lure meg selv lenger! Jeg hadde INGEN å spørre annet enn en svovel prest som jeg mistenker den dag i dag for å få stram tiss av å true andre med alle herlighetene den kristne guden liksom har stillet istand for slike som tviler, men heller ikke hans kvalme svolvel stank klarte å skremme meg vekk fra å være ærlig...

 

Det verste er at de som er kristne *TROR* de er ærlige mennesker og så er de stikk motsatt, ofte uten at de engang vet det selv, men ærlige er de ikke der de freder sin tro for alt som heter kritikk og rasjonalitet... Men man blir hva man er opplært til i de tilfellene...

 

Så det er GODT å se at du har sett lyset, for det går plutselig opp for den som faller ut av tankefengslet som kristendom (og all annen religion) utgjør hvor ufattelig fri man er med et... En merkelig følelse for en som aldri har opplevd frihet, og en ensom følelse må jeg vel si, for plutselig var det opp til MEG alt avhang av, jeg kunne jo ikke lenger dytte skylden over på noen andre... Og det var steintøft i begynnelsen å ta over seg at de dumme tingene jeg gjorde skyltes MEG og ikke satan eller andre som ville meg "vondt", samtidig som det fikk meg til å innse at de gode tingene skyltes meg sel også...

 

Frihet under ansvar fikk en ny mening for meg etter at jeg ikke lenger bekjente meg den kristne tro og for første gang i mitt liv var jeg fri.... Tyrannen som hadde sittet på skulderen min var borte for alltid, jeg var fri... I dag, nesten førti år etter, er det ansiktet i speilet hver morgen som gjør meg til den ærlige personen jeg forsøker å være... for det har gått opp for meg at den moralen jeg besitter er den jeg viser når jeg tror ingen andre ser meg... Men JEG vet fremdeles hvem jeg er og hva jeg har gjort samme hvor mye jeg skulle forsøkt å skjule det om jeg hadde vært uærlig for andre... Så i bunn og grunn er ærlighet et speil av deg selv... Noe DU selv må leve med...

 

Så lykke til videre i livet!!! Måtte ærlighet følge deg

[IHS]

Jeg vil gjerne svare med min blogg: http://prossessen.blogg.no/

 

For de som interesserer seg for religion, humanisme og personlige erfaringer, følg med. Det er ikke veldig mye der enda, men det kommer mer og mer.

 

Jeg trodde en gang på en Gud, men nå tror jeg på mennesket. Livet er fantastisk!

Hvilket menneske ? Det gamle og falske mennesket

eller det nye og ekte Mennesket Jesus Kristus (Gud)

Endret 15. oktober 2011 av IHS

[LonelyMan]

RWS, om 12-14 år vil du gå tilbake til Gud igjen. Jeg ser deler av din tankegang som ett speilbilde av meg selv.

 

Prosessen er:

 

1: Religiøs

2: Skeptisk -> Ateisme (5-10 år)

3: Begynner å interessere seg for andre mystiske ting i universet, ufo og aliens kanskje

4: Tester ut mange teorier, søke etter noe

5: Fortsetter sitt ekstremt kritiske syn og er ateist i mange år

6: Har lyst å bli religiøs, men klarer ikke fordi det er for dumt

7: BANG, Gud slenger inn unektelig bevis og alt forandrer seg, du har brukt 15 år på å "banke" kristne ned i søla med alle argumenter som kan brukes, og så skjer dette (hjernen blir forvirret), du ser tilbake på alle ateister som har uknekkelig logikk, og du er fremdeles enig i det, men det nye du vet er at gud står over logikk, hvordan er det mulig. Du er nødt til å forholde deg til logikk som annenrangs regel og ikke førsterangs regel lengre, og dermed er Gud og overmakter rettferdiggjort. Når du har vært så skeptisk som jeg har vært (og forøvrig fremdeles er) så blir du ekstremt forvirra, så forvirra at du må se ned på føttene dine, du skjelver, på tur til å falle. Du blir rett og slett redd fordi hjernen blir forvirra, så snakker du ut i løse lufta til Guden du ikke trodde på, du sier "Jeg er ikke klar for dette, kan du spare meg for dette, jeg var ikke klar, hele sammensetningen av min forståelse av verden faller ihop", du tror ikke Gud vil svare deg, men han gjør faktisk det og sier "Det er helt greit hva du tror eller ikke tror" og han forstår deg. Da skjer det ting med deg

 

Når du kommer til punktet hvor all din viten om logikk står MOT gud som en enorm betongvegg og det skulle være umulig at noe annet var sant, så plutselig slenger Gud inn åpenbaringer som ikke kan feiltolkes. Da er du pent nødt til å forandre ditt syn på logikk. Og når den biten kommer (om den kommer) så skjønner du at Gud er faktisk veldig mektig, han skapte logikken og at logikken er midlertidig og overfladisk, midlertidig nyttig, men overfladisk.

Endret 15. oktober 2011 av LonelyMan

[Alpakasso]

7: BANG, Gud slenger inn unektelig bevis og alt forandrer seg

Sorry, men hahahaha.

Endret 15. oktober 2011 av Pingas

[RWS]

RWS, om 12-14 år vil du gå tilbake til Gud igjen.

Sikkert... Hvis bevisene er der... Hvis ikke, vel, da står jeg der jeg står i dag. Å tro på noe på forskudd har aldri vært meg... Og dett er snart førti år siden og tro meg når jeg sier at gud stiller med en veldig dårlig troverdihghet pr i dag... Fri fantasi og dertil føleri er ikke bevis, på langt nær...

Endret 15. oktober 2011 av RWS

[LonelyMan]

RWS, om 12-14 år vil du gå tilbake til Gud igjen.

Sikkert... Hvis bevisene er der... Hvis ikke, vel, da står jeg der jeg står i dag. Å tro på noe på forskudd har aldri vært meg... Og dett er snart førti år siden og tro meg når jeg sier at gud stiller med en veldig dårlig troverdihghet pr i dag... Fri fantasi og dertil føleri er ikke bevis, på langt nær...

 

Jeg har ikke anelse hva du mener, det kan høres ut som du har blitt offer for noe svakere slag.

[RWS]

....det kan høres ut som du har blitt offer for noe svakere slag.

Der fant du nok løsningen for for din tro på en imaginær gud ja...

 

 

For innbiller du deg kanskje at vi andre skal tro blindt på fantasiene dine når du KUN har din egen frie fantasi å slå i bordet meg som bevis for føleriet ditt med det du tror er den kristne gud? Da er jeg rett du har noe mer alvorlig enn slag...

 

Det du har rikelig av er kognotiv dissonans og confirmation bias. Det du burde hatt mer av var kritisk sans og rasjonell tenkning samt en god del logikk....

[Shirmah]

Jeg skulle fortsatt likt å vite hva disse unektelige bevisene dine er, LonelyMan...

[RWS]

Jeg skulle fortsatt likt å vite hva disse unektelige bevisene dine er, LonelyMan...

Ren fantasi... Og det kaller han "bevis" ovenfor seg selv (og andre...) der han går på akkord med sin egen integritet....

[тurbonєℓℓo]

RWS, om 12-14 år vil du gå tilbake til Gud igjen. Jeg ser deler av din tankegang som ett speilbilde av meg selv.

Det tror ikke jeg... Rundt tredveårene stivner hjernebarken og gjør at man ikke lenger kan forandre mening lenger. Det man trodde og ikke trodde i denne overgangsfasen, det blir sittende fast til hjernebarken så hardt at det er umulig for noen over 30 å endre mening. Det gjelder begge veier. Kristne over 30 år, kan ikke bli noe annet enn kristne, for kristendommen og Jesus ligger som limt fast til hjernebarken og fyller alle hjernens tankeganger.

Så det gjelder å finne sannheten før det er for sent, og det ikke er noen vei tilbake.

 

Prosessen er:

 

1: Religiøs

Alder fra 3-16 år. Tiden hvor man tror på alt det foreldrene sier...

 

2: Skeptisk -> Ateisme (5-10 år)

Alder 16-25. Tiden hvor man føler at man må gjøre opprør mot foreldrene og begynne å tenke selvstendige tanker og gjøre seg opp egne meninger om ting og tang.

 

3: Begynner å interessere seg for andre mystiske ting i universet, ufo og aliens kanskje

Alder 25-26. Tiden hvor man kjeder seg og gått litt lei av å tenke selvstendige tanker og gjøre seg opp egne meninger om ting og tang...

 

4: Tester ut mange teorier, søke etter noe

Samme alder som over. Man tester ut andres teorier og påstander på grunn av at man har gått litt lei av sine egne meninger og syn...

 

5: Fortsetter sitt ekstremt kritiske syn og er ateist i mange år

26-27 man finner ut at teorine og påstandene fra andre har laget seg er sprøyt... Man hadde igrunnen en overbevisning om at de var sprøyt men man ville bare teste det ut, kritisk...

 

6: Har lyst å bli religiøs, men klarer ikke fordi det er for dumt

27-28 man finner ut at livet som ateist er litt fantasiløst og litt tørt, så man ønsker å flippe helt over i motsatt retning og kjenne på følelsen av å være helt på andre siden av hva man tidligere anså som det mest fornuftige og logiske...

 

7: BANG, Gud slenger inn unektelig bevis og alt forandrer seg,

29-30 år. Man tar skrittet helt ut i den religiøse sfæren og religiøsiteten tar helt overhånd... Hjernebarken har nå stivnet til, og det er ingen vei tilbake til fornuften og logikken. Jesus Kristus har infiltrert vedkommende helt, og strødd om seg med beviser som bare er troverdig for vedkommende selv og svært lite troverdig for alle de han måtte være uenige med i senere tid...

 

du har brukt 15 år på å "banke" kristne ned i søla

Og man inser at dette var helt feil da kristne også er mennesker som fortjener like mye respekt som en selv og sine syn, forutsatt at man møter denne respekten selv...

 

med alle argumenter som kan brukes, og så skjer dette (hjernen blir forvirret),

Ja, det skjønner jeg godt... Hjernen blir forvirret dersom du må hjernevaske den med religiøs såpe som fortrenger all tidligere viten og fornuft og tetter igjen disse porene med spørsmåltegn som tar form som religiøs svada...

 

du ser tilbake på alle ateister som har uknekkelig logikk, og du er fremdeles enig i det,

Hjernen har enda ikke kommet til det som kalles "det religiøse kritiske punktet" - det vil si den fasen hvor man er i ferd med å bli helt omvendt fra tidligere forstandig viten, og over til den religiøse nonsense.

 

men det nye du vet er at gud står over logikk, hvordan er det mulig. Du er nødt til å forholde deg til logikk som annenrangs regel

Tiden går, og man er nå over 30 år, og det er ingen vei tilbake. Det religiøse har overtatt hjernen helt og man må fortrenge logikk og undertrykke den ved å kalle den annenrangs... Hjernen man har fått i gave fra naturlig evolusjon er i ferd med å bli helt infiltrert av en guddommelig ignoranse for alt som kalles logisk, og vitenskapelig, nå er det bare en ting som gjelder og det er: "Sannheten".... Den uovervinnelige Sannheten! Sannheten som noen brødhoder i oldtiden fikk åpenbart, og som for alle oss andre åpenbart er en stor skrøne som disse brødhodene fant det for godt å dikte opp fordi de ønsket å finne ut hva folk var i stand til å tro på....

 

og ikke førsterangs regel lengre, og dermed er Gud og overmakter rettferdiggjort. Når du har vært så skeptisk som jeg har vært (og forøvrig fremdeles er) så blir du ekstremt forvirra, så forvirra at du må se ned på føttene dine, du skjelver, på tur til å falle.

Den har jeg ikke noe problemer med å forstå... Når man er i ferd med å miste fotfeste og man begynner å miste seg selv i alle religiøse og tvetydige tanker, så skjønner jeg at man får problemer med balansen... Men den får man igjen etter at man har godtatt at "sånn er det" og man har innfunnet seg i at man nå befinner seg i en helt ny sfære som man ikke har vært i siden man var et lite godtroende barn... Det kan være tøft for noen å gjenoppleve kristendommens gjennomboring av ens sinn andre gangen... Jeg har ikke opplevd det selv, men jeg har hørt at mange opplever gjenoppstandelsen når de er i den sinnstemningen du beskriver her. De føler at de har overvunnet døden, og at de er gjenfødte kristne.

 

Du blir rett og slett redd fordi hjernen blir forvirra, så snakker du ut i løse lufta til Guden du ikke trodde på, du sier "Jeg er ikke klar for dette, kan du spare meg for dette, jeg var ikke klar, hele sammensetningen av min forståelse av verden faller ihop", du tror ikke Gud vil svare deg, men han gjør faktisk det og sier "Det er helt greit hva du tror eller ikke tror" og han forstår deg. Da skjer det ting med deg

 

Når du kommer til punktet hvor all din viten om logikk står MOT gud som en enorm betongvegg og det skulle være umulig at noe annet var sant, så plutselig slenger Gud inn åpenbaringer som ikke kan feiltolkes. Da er du pent nødt til å forandre ditt syn på logikk. Og når den biten kommer (om den kommer) så skjønner du at Gud er faktisk veldig mektig, han skapte logikken og at logikken er midlertidig og overfladisk, midlertidig nyttig, men overfladisk.

Mm... Og det er ingen vei tilbake... Der du er nå vil du være i all fremtid, og det er umulig å få deg på bedre tanker, dessverre.

Men men, sånn er det bare... Og vi andre og du selv, må bare leve med det.

Endret 16. oktober 2011 av turbonello

[Shirmah]

Det tror ikke jeg... Rundt tredveårene stivner hjernebarken og gjør at man ikke lenger kan forandre mening lenger. Det man trodde og ikke trodde i denne overgangsfasen, det blir sittende fast til hjernebarken så hardt at det er umulig for noen over 30 å endre mening. Det gjelder begge veier. Kristne over 30 år, kan ikke bli noe annet enn kristne, for kristendommen og Jesus ligger som limt fast til hjernebarken og fyller alle hjernens tankeganger.

Så det gjelder å finne sannheten før det er for sent, og det ikke er noen vei tilbake.

Hvor har du det fra?

[cuadro]

Det er tull og vås, men det er en liten sannhet i det: Tradisjon er en slik sikker vinner. Beklageligvis.

[RWS]

Vet ikke hvor du har at hjerne barken stivner og at jeg derfor ikke er mottagelig for annet enn det jeg allerede tror eller vet, men det stemmer ikke. Hadde det vært slik så hadde jeg ikkeevnet å lært noe nytt og jeg lærer noe nytt hele tiden jeg, både i jobb sammenheng og i privaten...

 

I høst har jeg satt meg som mål å lære meg Turbocad CAD program da jeg har lyst til å lære meg teknisk tegning i et program som ikke koster skjorta pluss sokkene, buksa og skoa å kjøpe inn lovlig. (Jeg skal nemlig bygge ut garasjen med en liten smie og lære meg smed kunstens edle yrke... ) Joda, jeg vet at jeg kunne fått pirat kopier av hva det måtte være, men jeg LIKER faktisk å være ærlig og kjøper derfor slike ting og liker ikke å laste dem ned "gratis".. (Skjønt jeg skulle ønske at slike program var litt billigere, men de er jo ikke myntet på enkelt personer heller... Men det er altså grunnen til turbocad, som faktisk var overkommelig billig i forhold til fx solidworks, som koster 20k for enkelt bruker lisens....)

 

Men ingenting av dette ville jeg klart å lære om hjernebarken min hadde stivnet, så her er jeg redd du er litt på vidotta Turbonello... Jeg er også fullt i stand til å endre mening nemlig, men da må det være noe der som gjør det verdt å endre mening for... og ikke bare løse påstander i noen gamle bøker...

 

Ateisme har vel ingen tradisjon så vidt jeg vet, da det ikke sier noe om noe annet enn å ikke tro på guder og det er vel ingenting å lage tradisjon ut av? Nå har jeg laget en tradisjon ut av å sjekke om jeg fremdeles er utmeldt av kirken da, noe jeg gjør hvert år rundt den femtende desember og som er en fin tradisjon syntes jeg...

[cuadro]

Enhver tanke man har hatt lenge, er en tradisjon. Jeg snakker om tradisjoner i den videste form; noe du hviler ved. En posisjon, en tanke, en rutine. Dette er alle momenter som står i fare for å kun være "en tradisjon". Det jeg sier er at vi alle burde forsøke vårt beste å holde våre tanker og idéer oppfrisket og nypusset, for tradisjon rammer oss alle.

[Shirmah]

Når noe "er tradisjon" er det på tide å ta et nytt og kritisk blikk på det, spør du meg.

[тurbonєℓℓo]

Det tror ikke jeg... Rundt tredveårene stivner hjernebarken og gjør at man ikke lenger kan forandre mening lenger. Det man trodde og ikke trodde i denne overgangsfasen, det blir sittende fast til hjernebarken så hardt at det er umulig for noen over 30 å endre mening. Det gjelder begge veier. Kristne over 30 år, kan ikke bli noe annet enn kristne, for kristendommen og Jesus ligger som limt fast til hjernebarken og fyller alle hjernens tankeganger.

Så det gjelder å finne sannheten før det er for sent, og det ikke er noen vei tilbake.

Hvor har du det fra?

Fra privat forskning (knis)

[soulless]

 

RWS, om 12-14 år vil du gå tilbake til Gud igjen. Jeg ser deler av din tankegang som ett speilbilde av meg selv.

 

Prosessen er:

 

1: Religiøs

2: Skeptisk -> Ateisme (5-10 år)

3: Begynner å interessere seg for andre mystiske ting i universet, ufo og aliens kanskje

4: Tester ut mange teorier, søke etter noe

5: Fortsetter sitt ekstremt kritiske syn og er ateist i mange år

6: Har lyst å bli religiøs, men klarer ikke fordi det er for dumt

7: BANG, Gud slenger inn unektelig bevis og alt forandrer seg, du har brukt 15 år på å "banke" kristne ned i søla med alle argumenter som kan brukes, og så skjer dette (hjernen blir forvirret), du ser tilbake på alle ateister som har uknekkelig logikk, og du er fremdeles enig i det, men det nye du vet er at gud står over logikk, hvordan er det mulig. Du er nødt til å forholde deg til logikk som annenrangs regel og ikke førsterangs regel lengre, og dermed er Gud og overmakter rettferdiggjort. Når du har vært så skeptisk som jeg har vært (og forøvrig fremdeles er) så blir du ekstremt forvirra, så forvirra at du må se ned på føttene dine, du skjelver, på tur til å falle. Du blir rett og slett redd fordi hjernen blir forvirra, så snakker du ut i løse lufta til Guden du ikke trodde på, du sier "Jeg er ikke klar for dette, kan du spare meg for dette, jeg var ikke klar, hele sammensetningen av min forståelse av verden faller ihop", du tror ikke Gud vil svare deg, men han gjør faktisk det og sier "Det er helt greit hva du tror eller ikke tror" og han forstår deg. Da skjer det ting med deg

 

Når du kommer til punktet hvor all din viten om logikk står MOT gud som en enorm betongvegg og det skulle være umulig at noe annet var sant, så plutselig slenger Gud inn åpenbaringer som ikke kan feiltolkes. Da er du pent nødt til å forandre ditt syn på logikk. Og når den biten kommer (om den kommer) så skjønner du at Gud er faktisk veldig mektig, han skapte logikken og at logikken er midlertidig og overfladisk, midlertidig nyttig, men overfladisk.

 

 

 

Vet ikke helt hvorfor, men ble litt trist av å lese dette.. Jeg vet jo at kristne, overbevist om sin egen hellighet, sikkert (i alle fall tilsynelatende) har det bra, er fornøyde med tilværelsen osv, men det er noe iboende trist med en slik mentalitet, hvor all fornuft ser ut til å ha blitt blåst bort av religiøs doktrine.

[тurbonєℓℓo]

Vet ikke hvor du har at hjerne barken stivner og at jeg derfor ikke er mottagelig for annet enn det jeg allerede tror eller vet, men det stemmer ikke. Hadde det vært slik så hadde jeg ikkeevnet å lært noe nytt og jeg lærer noe nytt hele tiden jeg, både i jobb sammenheng og i privaten...

Du er mottakelig for ny viten, men det du har lært og gjort deg opp av meninger før ca 30 års alderen, det er stivnet i form og ligger der uendret. (Knis)

 

I høst har jeg satt meg som mål å lære meg Turbocad CAD program da jeg har lyst til å lære meg teknisk tegning i et program som ikke koster skjorta pluss sokkene, buksa og skoa å kjøpe inn lovlig. (Jeg skal nemlig bygge ut garasjen med en liten smie og lære meg smed kunstens edle yrke... ) Joda, jeg vet at jeg kunne fått pirat kopier av hva det måtte være, men jeg LIKER faktisk å være ærlig og kjøper derfor slike ting og liker ikke å laste dem ned "gratis".. (Skjønt jeg skulle ønske at slike program var litt billigere, men de er jo ikke myntet på enkelt personer heller... Men det er altså grunnen til turbocad, som faktisk var overkommelig billig i forhold til fx solidworks, som koster 20k for enkelt bruker lisens....)

Sånne programmer er skikkelig gøyale å leke seg med. Dersom du bare er opptatt eller interisert i å lage 3D animasjoner etc. så er 3D studio max et svært godt program... Man har brukt dette programmet når man skal lage animasjoner i filmer etc. i hollywood. Og det blir brukt veldig mye i spill-produksjon også...

 

http://usa.autodesk.com/3ds-max/

http://usa.autodesk.com/3ds-max/features/

 

Eksempel:

http://download.autodesk.com/us/3dsmaxproducts/features2012/3ds_max_2012_nitrous_graphics_core_1300x780.html

 

Men ingenting av dette ville jeg klart å lære om hjernebarken min hadde stivnet, så her er jeg redd du er litt på vidotta Turbonello...

Jeg er fult klar over at det jeg skrev var ment som en spøk. Og jeg ser jo at folk falt for den.

 

Klart man kan endre mening også når man har rundet 30 år... Men jeg vil tro at det er sjelden at noen over 30 år endrer livssyn...

Jeg tror det skal utrolig mye til for at det skal skje da...

 

Jeg er også fullt i stand til å endre mening nemlig, men da må det være noe der som gjør det verdt å endre mening for... og ikke bare løse påstander i noen gamle bøker...

Jeg tror for eksempel ikke at du kan bli kristen. Jeg ser på det som en nærmest umulighet, dersom du ikke får kraftige hallusinasjoner og ser Jesus komme ned fra himmelen da, og du ikke lenger klarer å skille drøm og virkelighet... Men at det skal skje, altså sannsynligheten for det, tror jeg er ekstremt liten...

 

Ateisme har vel ingen tradisjon så vidt jeg vet, da det ikke sier noe om noe annet enn å ikke tro på guder og det er vel ingenting å lage tradisjon ut av? Nå har jeg laget en tradisjon ut av å sjekke om jeg fremdeles er utmeldt av kirken da, noe jeg gjør hvert år rundt den femtende desember og som er en fin tradisjon syntes jeg...

Hehe

Endret 17. oktober 2011 av turbonello