Hvorfor tror DU på Gud?

[kybstud]

Hvor mange ganger må dette gjentas: Ja.

[Torstein]

Hvorfor ser du det som logisk?

[kybstud]

At Jesus levde blir ikke mindre logisk av den moderne evolusjonære synstesen...

 

Har dere noen gang snakket med en kristen? Virker som om dere blir overrasket over at jeg er darwinist. Det er helt vanlig, og de fleste kristne er vel enige i evolusjonsteorien her i Norge.

[Dorian Gray]

Fordi Einstein sa det, og som alle andre kristne så er appeal to authority gull. Det finnes svært mange mennesker i verden som ikke vil styre sitt eget liv, folk som elsker regler og å få beskjed om hva de skal gjøre. Jeg kjenner flere av dem og alle er aktivt involvert i en eller annen form for organisering, det være politikk eller religion. Felles for alle er manglende evne til å vurdere "brødrene" sine med objektive øyne:

[- Slaktarn -]

... Det finnes svært mange mennesker i verden som ikke vil styre sitt eget liv, folk som elsker regler og å få beskjed om hva de skal gjøre...

 

Kalles ikke det en fetisj ?

Wiki - Fetisj

[eKreativ]

Oisann, ble dette en usakelig vegg av tekst?

 

Jeg tror kanskje det finnes en Gud, men jeg vet ikke. Jeg er oppvokst i en kristen familie, og har frem til et par år siden levd som det man kalte en "personlig kristen" og jeg var bl.a. leder i ungdomsarbeided i menigheten jeg deltok i.

 

Etterhvert har jeg sett litt, og jeg søker enda sannheten, men kristendommens Gud klarer jeg ikke tro på.

 

I gamle testamentet dreper Gud utrolig mange personer, og kun jødene er Guds folk, selv om han har skapt alle. Deretter, så god som Gud er, sender han sin sønn som dør på oss, som har en fantastisk effekt. Siden Jesus døde, så kan Gud nå tilgi syndene til menneskene, men bare dersom vi tror på ham.

 

Hvorfor dreper Gud mange i GT (f.eks. andre kongebok 2:23-24 - Gud dreper 42 barn), selv om han skal få sin endelige dom på dommens dag?

Hvorfor kunne ikke Gud tilgi mennesker for syndene før Jesus døde på korset, og hvorfor bare Jøder?

Hvorfor må man tro på Gud for å være fortjent til evig liv? Gud elsker alle mennesker, men han kan desverre ikke tilgi dine synder dersom du ikke tror på ham.

 

Jeg har bedt, mange ganger etter at jeg merket jeg begynte å tvile, om at Gud skal vise seg for meg. Jeg har også gått frem til forbønn etc etc, men jeg har igrunn aldri fått noen grunn til å tro på ham. Kristne sier de tror på han fordi "Hvordan vet du hvilken vei vinden blåser? Fordi du kan føle den rundt deg.", men når jeg ikke kan føle Gud, hvordan skal jeg da klare å hemningsløst tro på ham?

 

Jeg tror det kanskje finnes en Gud og et liv etter døden, men i så fall er det ikke forskjellsbehandling om du har endt opp med å tro på det ene eller det andre. Jeg vet ikke

[Myagos]

Oisann, ble dette en usakelig vegg av tekst?

 

Jeg tror kanskje det finnes en Gud, men jeg vet ikke. Jeg er oppvokst i en kristen familie, og har frem til et par år siden levd som det man kalte en "personlig kristen" og jeg var bl.a. leder i ungdomsarbeided i menigheten jeg deltok i.

 

Etterhvert har jeg sett litt, og jeg søker enda sannheten, men kristendommens Gud klarer jeg ikke tro på.

 

I gamle testamentet dreper Gud utrolig mange personer, og kun jødene er Guds folk, selv om han har skapt alle. Deretter, så god som Gud er, sender han sin sønn som dør på oss, som har en fantastisk effekt. Siden Jesus døde, så kan Gud nå tilgi syndene til menneskene, men bare dersom vi tror på ham.

 

Hvorfor dreper Gud mange i GT (f.eks. andre kongebok 2:23-24 - Gud dreper 42 barn), selv om han skal få sin endelige dom på dommens dag?

Hvorfor kunne ikke Gud tilgi mennesker for syndene før Jesus døde på korset, og hvorfor bare Jøder?

Hvorfor må man tro på Gud for å være fortjent til evig liv? Gud elsker alle mennesker, men han kan desverre ikke tilgi dine synder dersom du ikke tror på ham.

 

Jeg har bedt, mange ganger etter at jeg merket jeg begynte å tvile, om at Gud skal vise seg for meg. Jeg har også gått frem til forbønn etc etc, men jeg har igrunn aldri fått noen grunn til å tro på ham. Kristne sier de tror på han fordi "Hvordan vet du hvilken vei vinden blåser? Fordi du kan føle den rundt deg.", men når jeg ikke kan føle Gud, hvordan skal jeg da klare å hemningsløst tro på ham?

 

Jeg tror det kanskje finnes en Gud og et liv etter døden, men i så fall er det ikke forskjellsbehandling om du har endt opp med å tro på det ene eller det andre. Jeg vet ikke

 

Velkommen til rasjonall tenking og skeptisme. Leser man biblen grundig finner man utrolig mange vers som man vanligvis ikke hører i kirka og som viser hvilken horribel person guden i Bibelen egentlig er. Jeg anbefaler deg til å lese "Gud - En vrangforestilling" og "Climbing mount improbable" av Richard Dawkins for å hamre den siste spikern i kista.

[Hansoen]

Oisann, ble dette en usakelig vegg av tekst?

 

Jeg tror kanskje det finnes en Gud, men jeg vet ikke. Jeg er oppvokst i en kristen familie, og har frem til et par år siden levd som det man kalte en "personlig kristen" og jeg var bl.a. leder i ungdomsarbeided i menigheten jeg deltok i.

 

Etterhvert har jeg sett litt, og jeg søker enda sannheten, men kristendommens Gud klarer jeg ikke tro på.

 

I gamle testamentet dreper Gud utrolig mange personer, og kun jødene er Guds folk, selv om han har skapt alle. Deretter, så god som Gud er, sender han sin sønn som dør på oss, som har en fantastisk effekt. Siden Jesus døde, så kan Gud nå tilgi syndene til menneskene, men bare dersom vi tror på ham.

 

Hvorfor dreper Gud mange i GT (f.eks. andre kongebok 2:23-24 - Gud dreper 42 barn), selv om han skal få sin endelige dom på dommens dag?

Hvorfor kunne ikke Gud tilgi mennesker for syndene før Jesus døde på korset, og hvorfor bare Jøder?

Hvorfor må man tro på Gud for å være fortjent til evig liv? Gud elsker alle mennesker, men han kan desverre ikke tilgi dine synder dersom du ikke tror på ham.

 

Jeg har bedt, mange ganger etter at jeg merket jeg begynte å tvile, om at Gud skal vise seg for meg. Jeg har også gått frem til forbønn etc etc, men jeg har igrunn aldri fått noen grunn til å tro på ham. Kristne sier de tror på han fordi "Hvordan vet du hvilken vei vinden blåser? Fordi du kan føle den rundt deg.", men når jeg ikke kan føle Gud, hvordan skal jeg da klare å hemningsløst tro på ham?

 

Jeg tror det kanskje finnes en Gud og et liv etter døden, men i så fall er det ikke forskjellsbehandling om du har endt opp med å tro på det ene eller det andre. Jeg vet ikke

 

Bra at du har begynt å tenke kritisk og ikke bare tror blindt Det du ser ut til å kommet fram til er omtrent det jeg har kommet frem til hvis det finnes en gud. gud går utifra handling og hvilket menneske du er, ikke hva du tror på.

[Kjuagutt]

Det er mange spørsmål som ikke har svar her. Mennesker har i alle år hatt noe de tror på. Noen tror en Gud skapte alt, noen tror bibelen er skrevet biledlig, og at Gud skapte The Big Bang, noen tror The Big Bang var starten på alt. Hvem vet, men at noen velger å tro på bibelen, mens andre på vitenskapen har jeg ikke problemer med.

 

Jeg er personlig kristen, og har hatt flere opplevelser som har styrket min tro. Den mest fantastiske opplevelsen jeg har hatt var når jeg ble helbredet. Jeg hadde en ryggskade som jeg hadde gått til behandling for i flere måneder, men det var aldri fremgang, fysioterapauten min forstod rett å slett ikke hvordan hun skulle "fikse" meg. Jeg ble til slutt med en venn i Pinsekirken, der var ?tilfeldigvis? helbredelse dagens tema. De lurte på om noen hadde noen sykdom eller skade de kunne be for, jeg tok mot til meg og lurte på om de kunne be for ryggen min, da satt det 5-6 ungdommer rundt meg, noen holdt på ryggen min, andre bare ba, og i løpet av 10 sekunder var all smerte forsvunnet fra ryggen, jeg hadde stått på bussen en stund før, så jeg hadde vondt i ryggen når jeg ankom kirken, men all smerte forsvant, og når jeg 4 dager senere kom til fysioterapauten min sto hun som ett stort spørsmålstegn. Etter det har jeg vært fullstendig overbevist.

 

Er det mer mellom himmel og jord enn vi ser, ja! Hva er det? Jeg tror det er kristendommens Gud, og har selv opplevd han på kroppen. Det er mye vondt pga religion, men det er fantastisk mye godt å. Ikke bli blendet av nyhetene, men husk bibelens hovedbudskap, kjærlighet.

[O3K]

Hvorfor er det noen som blir helbredet, mens andre ikke blir det? Det virker nesten som det er tilfeldig hvêm av de kristne som deltar i slike opplegg som blir helbredet, og hvem som ikke blir det.

 

Skal ærlig innrømme at hvis min sykdom hadde blitt helbredet på dagen, uten hjelp av medisinene jeg tar (som hjelper ved å holde sykdommen i sjakk), så hadde jeg konvertert på milisekundet.

[fuzzyboots]

Ikke undervurder placebo

Endret 25. juli 2009 av fuzzyboots

[O3K]

Ikke undervurder placebo :!:

En ting er smerte, en helt annen ting er selve sykdommen.

[Kjuagutt]

Det som var med meg var att det var en konkret muskel som en fysioterapaut holdt noe lunde i sjakk, men ikke klarte og fikse, når da bønn helbredet det i løpet av 10 sekunder var jeg ikke i tvil. Det er ikke placebo når en fysioterapaut kan bekrefte at du hadde en skade som forsvinner, "helt tilfeldig".

 

Når det gjelder O3K sitt spørsmål om hvorfor ikke alle blir helbredet har jeg stilt samme spørsmål. Jeg vil tro det er en mening som vi ikke alltid ser bak det. Det er vanskelig å si, men det er også for at vi ikke skal stole blindt på bønn, joda det virker, men du skal ikke sette din Gud på prøve som det står. Dette for at helsevesenet skal utvikles, og det trenger vi, langt fra alle velger Gud fremfor vitenskap.

[O3K]

når da bønn helbredet det i løpet av 10 sekunder var jeg ikke i tvil.

Hadde sykdommen min forsvunnet etter noe så enkelt som en bønn så hadde jeg absolutt ikke vært i tvil selv, for ikke å nevne takknemlig til de grader.

 

Men for å komme tilbake til topic...

 

http://video.google.com/videoplay?docid=90...xteU1&hl=un

Spol frem til ca. 04:36, hovedpoenget kommer fram rundt 06:25, men for å skjønne hva og hvor det er snakk om så bør en se fra ca. 04:36 og frem til 07:35.

 

Kommentar til overnevnte filmsnutt:

 

 

Av de ca. 80 000 syke som kommer hvert år så har 66 iløpet av over 100 år blitt helbredet.

Av 8 000 000 har 66 blitt helbredet. Så sjansene for å faktisk bli helbredet er 0.000825%, forutsatt at disse "offisielle" miraklene faktisk var mirakler. Så kun 1 person blir helbredet pr. 121 212 besøkende.

Lave odds må jeg si.

 

 

[Kjuagutt]

Ser helt tydelig hvor dette går hen. Personlig kan jeg ikke gi svar på hvorfor Gud ikke hjelper alle, men det kan ha med at mange reiser dit, og tenker, "hei du der oppe, se hvor flink jeg er, har reist hit, nå må jeg blir frisk", og det er ikke dette som står i bibelen. Der står det at hva du gjør ved handling ikke har noe å si. Men det står at bønner blir svart, men kanskje ikke på måten du tenker deg. Vanskelig å si, jeg vet enkelt å greit ikke hvorfor, men en dag vil vi kanskje få svar på alle våre spørsmål?

[Capablanca]

Dette er alltid spennende å diskutere, så jeg tar meg tid til å skrive litt her . Jeg tror på Gud, på bakgrunn av fornuft og rasjonell tankegang. Jeg kan ikke bevise Guds eksistens, men kan argumentere for det. Det er derfor jeg sier at jeg tror, ikke at jeg vet. Men før jeg går inn på hvorfor jeg tror, vil jeg først poengtere en sak. Når man diskuterer spørsmålet om Gud finnes, mener jeg at ateister og religiøse gjør hver sin store feil, og som begge kommer frem i stort sett alle diskusjoner om temaet:

 

For å ta for meg de religiøses logiske feil først: Når de blir spurt om å bevise Guds eksistens, svarer de ofte tilbake med spørsmålet "Bevis at Gud IKKE finnes da". Her må man innse at bevisbyrden alltid skal ligge hos den som hevder at noe har eksisterer eller har funnet sted. I en rettsak ber man aldri den tiltalte om å bevise sin uskyld, dersom en ikke har fremmet tilstrekkelig bevis for det motsatte.

 

Ateister gjør ofte en stor feil ved å ta utgangspunkt i at alle baserer sin gudetro på religiøse fortellinger, og eventyr de har blitt fortalt i barndommen. Mange kommer også med utsagn som "Jeg tror ikke på julenissen, hvorfor skal jeg tro på Gud?" Feilen her er at man ser på den personifiserte guden vi ofte møter i populære religioner, og blander derfor eventyrfortellinger med det gudsbegrepet egentlig dreier seg om.

 

For å forklare min tro på Gud, må jeg først definere hva jeg legger i begrepet. Jeg ser på Gud som årsaken til at objektiv moral eksisterer, til at liv har blitt til, og årsaken til at det i det hele tatt eksisterer en virkelighet. Ofte ser jeg at det danner seg en "vitenskapelig" og en "religiøs" side i debatten om Gud. Selv mener jeg de utfyller hverandre: Vitenskapen kan med Big Bang-teorien forklare hvordan hele universet utviklet seg fra en samlet enhet, men kan aldri gi svar på hvor den enheten kom fra. Vitenskapen kan fortelle oss hvordan menneske ble til fra laverestående dyr gjennom evolusjonen, men kan aldri gi noe svar på hvordan det aller første livet ble til. Og vitenskapen kan fortelle oss hvordan hjernen er satt sammen, hvilke signaler som sendes hvor i hjernen når vi tenker, men kan aldri forklare hvordan atomer i bevegelse kan være i stand til å oppleve et liv (altså danne en bevissthet.) Og aller viktigst av alt: Vitenskapen kan aldri gi svar på hvorfor noe eksisterer i det hele tatt.

 

Det er svaret på disse spørsmålene jeg kaller Gud. Gud er for meg altså eksistensen av en skapende kraft, enten det er en bevissthet, en "kraft", eller liknende, som opptrer utenfor vår observerbare verden, men som likevel kan argumenteres for ved den rasjonelle nødvendigheten av en slik kraft. Man kan forstå Big Bang-teorien så mye man vil, men en kommer uansett ikke utenom at teorien ikke forklarer annet enn hvordan universet var i sitt aller tidligste stadium, den gir oss ingen svar på hvorfor det hele eksisterer. Jeg innser altså at jeg ikke kan definere Gud på annen måte enn som svar på en lang rekke spørsmål, ettersom begrepet ikke er direkte observerbart. Men jeg innser også begrensningene i direkte observasjon alene, ettersom de mest interessante spørsmål vi kan stille oss, ikke kan besvares vitenskapelig, men likevel både fornuftig og rasjonelt.

[Cyberfrog]

Et bra innlegg, men jeg er ikke enig i at det rasjonelt og fornuftig å finne ut at man ikke vet noe, for deretter å putte in en form for gud som forklaring. Mennesker har gjort dette til alle tider, men egentlig gir det oss ingenting - ihvertfall ikke en forklaring som kan brukes til noe. Hvis du aldri hadde hørt om Big bang eller evolusjon (og visst litt om hvordan observasjoner støtter disse) og ikke hadde andre solide, naturlige forklaringer å støtte deg på, kunne ikke Gud ha blitt forklaringen der også?

 

Når det gjelder hvordan organisk liv kan ha oppstått, så kan man lese om noen muligheter her: Abiogenisis. Men det viktigste poenget jeg har å komme med er at selv om vitenskapen ikke har alle svarene nå, så er det ikke nødvendigvis slik at de vil være utenfor vår rekkevidde for evig å alltid. Selv om vi aldri vil kunne bevise at Gud ikke eksisterer, så er det grunn til å tro at han vil få stadig trangere kår. For etter hvert som vi fyller kunnskapshullene vil han få stadig færre hull å gjemme seg i.

[RWS]

Et bra innlegg ja, men jeg lurer litt på hvorfor lba sier "på bakgrunn av fornuft og rasjonell tankegang" om sin tro, når det er akkurat det motsatte som er tilfelle. En kan ikke bruke fornuft og rasjonell tankegang når man TROR på guder, for det er ikke bygget opp på rasjonalitet eller fornuft å tro på guder. Det er fornuft og rasjonell tankegang å IKKE tro på guder nettopp fordi det ikke er funnet et eneste spor etter noen gud, hverkan den kristne eller noen andre....

 

Så den fornuften og rasjonelle tankegangen er kun en drøm i dette tilfellet...

[O3K]

Jeg også stusset litt over denne:

Jeg ser på Gud som årsaken til at objektiv moral eksisterer

Hvordan kan det da ha seg at vi kan vi kan lese i Bibelen og påpeke hendelser som skjer i Guds regi som er moralsk forkastelige? Som oftest får en til svar at de spesifikke hendelsene aldri har skjedd, at de kun er historier som kun datidens Jøder trodde på, eller noe i den duren.

 

men kan aldri gi noe svar på hvordan det aller første livet ble til.

Men kan gi svar på hvordan det aller første livet kan ha blitt til.

http://en.wikipedia.org/wiki/Abiogenesis

 

Edit:

Fikset et par skrivefeil

Endret 27. juli 2009 av O3K

[Capablanca]

Takk for svar alle tre Jeg setter pris på å få utfordret mitt eget syn, og skal prøve å besvare så godt jeg kan:

 

O3K skriver:

Jeg også stusset litt over denne:

QUOTE(lba @ 27/07-2009 : 03:41) *

Jeg ser på Gud som årsaken til at objektiv moral eksisterer

 

Hvordan kan det da ha seg at vi kan vi kan lese i Bibelen og påpeke hendelser som skjer i Guds regi som er moralsk forkastelige? Som oftest får en til svar at de spesifikke hendelsene aldri har skjedd, at de kun er historier som kun datidens Jøder trodde på, eller noe i den duren.

Dette er et godt poeng i bruk mot kristne som bruker Bibelen til å fremme sin moral. Men jeg mener på ingen måte at Bibelen fremstiller riktig moral. Jeg mener tvert imot at Bibelen i mange av sine fortellinger fremmer en umenneskelig moral, som på ingen måte setter menneskeverd og frihet i fokus. Det er heller ingen grunn til å tro at hendelsene i Bibelen har skjedd, hverken i Guds regi, eller på annen måte. Påstanden du refererer til må derfor ikke sees i sammenheng med den boken, da jeg ikke føler noe mer tilknytning til kristendommen enn andre religioner, og ikke anerkjenner Bibelen som veileder til rett livsførsel.

 

Jeg mente altså objektiv moral, ikke kristen moral fra Bibelen. Dersom det finnes en objektiv moral, noe jeg tror det gjør, er dette en del av mitt gudsbegrep. Og hva mener jeg da med objektiv mora, kan du spørre. Jo: Er det umoralsk å drepe noen uten grunn? Er det umoralsk å stjele fra andre? Dersom du mener svaret er ja, må du stille deg spørsmålet om hvordan objektiv moral kan eksistere. Mange tyr da til å si at dette er fordi man har empati for hverandre. At man lar være å stjele fordi man biologisk er utstyrt med empati, gjør ikke din avstand fra tyveri mer moralsk. Husk da at det ville betydd at mennesker som er født uten empati (psykopater, sosiopater) ikke gjør noe umoralsk i å drepe andre. Den objektive moralen mener jeg derfor er noe utenfor vår observerbare verden, og er derfor en del av midt gudsbegrep.

 

RWS skriver:

En kan ikke bruke fornuft og rasjonell tankegang når man TROR på guder, for det er ikke bygget opp på rasjonalitet eller fornuft å tro på guder. Det er fornuft og rasjonell tankegang å IKKE tro på guder nettopp fordi det ikke er funnet et eneste spor etter noen gud, hverkan den kristne eller noen andre

Jeg har skrevet noen argumenter for Guds eksistens, som jeg mener er gode, men er alltid åpen for å høre motforestillinger mot dem. Dersom du tar utgangspunkt i at det å tro på gud(er) ikke kan basere seg på rasjonell tankegang, uten å forsøke å vurdere mine argumenter, begrenser du betydelig din egen bruk av fornuften. Det er på ingen måte rasjonell tankegang å avvise en påstand uten å vise til dine motforestillinger mot argumentene som fremlegges. Du henviser ikke til noen av argumentene mine, men beviser at du på forhånd har bestemt deg for å være uenig. Jeg skrev mitt forrige innlegg for å utfordre mitt eget syn, og for å få saklige motargumenter, ikke for å få vite hva slags ubegrunnede fordommer andre forumdeltakere kan ha mot dette synet.

 

Cyberfrog skriver:

Et bra innlegg, men jeg er ikke enig i at det rasjonelt og fornuftig å finne ut at man ikke vet noe, for deretter å putte in en form for gud som forklaring. Mennesker har gjort dette til alle tider, men egentlig gir det oss ingenting - ihvertfall ikke en forklaring som kan brukes til noe. Hvis du aldri hadde hørt om Big bang eller evolusjon (og visst litt om hvordan observasjoner støtter disse) og ikke hadde andre solide, naturlige forklaringer å støtte deg på, kunne ikke Gud ha blitt forklaringen der også?

Dette svaret likte jeg, det var saklig fremstilt, og har et godt poeng. Jeg er enig i at det ville vært for lettvint å ty til Gud for å forklare noe bare fordi vitenskapsmenn ikke har kunnskap om området enda. Men jeg mener at det nå er slik at vitenskapen har mye kunnskap som direkte tyder på eksistensen av en skapende kraft. For år tilbake siden, før Big Bang-teoriens gjennombrudd, trodde de fleste vitenskapsmenn at universet alltid hadde eksistert. I dag er de fleste forskere enige om at universet hadde et definert startpunkt, der både tid og materie ble til. Vitenskapen slår også fast at energi ikke kan skapes, bare omformes. Jeg mener det følger logisk av dette at universet må ha blitt til av en kraft utenfor vår observerbare verden. Men jeg er åpen for andre muligheter, og er selvfølgelig klar over at jeg kan ta feil, det er derfor jeg valgte å melde meg inn her og få andres syn på disse tankene.

 

Cyberfrog skriver også:

Når det gjelder hvordan organisk liv kan ha oppstått, så kan man lese om noen muligheter her: Abiogenisis.

Abiogenesis er studiet av hvordan liv ble til på jorden. I likhet med at studiet av hvordan universet ble til (Big Bang-teorien etc.) kun beskriver den tidligste fasen i universets eksistens, fokuseres forskningen innen abiogenesis på det tidligste stadiumet av livets eksistens, ettersom en ikke ser ut til å finne noen løsning på hvordan dødt materie i utgangspunktet ble levende. For å sitere Wikipedia-linken du gav meg: "On the other hand, the exact sequence of chemical events that led to the first nucleic acids is not known." Det er altså en rød tråd innen både kosmologi og abiogenesis: Man klarer å finne ut hva som ble til helt i begynnelsen av universet/livet, men ikke hvordan og hvorfor.

 

En komentar rundt forestillingen om at rasjonalitet og fornuft kun må baseres på bevis

Jeg får høre her, og har fått høre før, at rasjonell tankegang og fornuft må baseres på bevis. Dette mener jeg er en ugyldig forenkling: Rasjonell tankegang går ut på å vurdere påstanders gyldighet. I situasjoner der vi kan direkte observere objektet/eksperimentet/påstanden det argumenteres for og imot, vil argumentet som blir støttet av resultatet av observasjonen være det mest gyldige, og vi har i denne sammenhengen et bevis. Når det gjelder ting vi ikke har mulighet til å direkte observere, må argumentenes gyldighet avgjøres ved logisk vurdering, med andre ord gjennom fornuft og rasjonell tankegang. Legg merke til at jeg ikke sier at jeg vet at Gud eksisterer, noe som ville krevd bevis, jeg sier at jeg tror, noe som like fullt er en gyldig og rasjonell påstand, ettersom jeg kommer med argumenter som gir meg grunn til å tro. Unngå fellen i å be folk om å bevise at Gud eksisterer dersom de sier at de tror. Det følger av definisjonen av gudsbegrepet at det ikke kan bevises. Men de som hevder at de tror på Gud er likevel svar skyldig på hvorfor de tror, og man må da vurdere argumentenes gyldighet basert på sin egen fornuft, som i situasjoner der observasjon ikke er mulig er den eneste måten å avgjøre gyldigheten av en påstand.