Hvordan "tolker" du livet?

[MasterOfColours]

Jeg tviler på at jeg ville forandret meg hadde alt det materielle blitt tatt fra meg. Det eneste som ville forandret seg ville ha vært å snakke om hva andre sa på MSN, eller hvordan jeg klarte ni triks med ballen.

Jeg ville klart meg fint uten dem, og jeg ville ikke forandret meg. Det ville ikke ha gjort meg noe godt å forandre meg. Jeg liker meg selv slik jeg er nå, og slik jeg blir i morgen, og neste år.

[Petrvs Romanvs]

Som tysklæreren sa til meg: Livet er som et pust i sivet.

[AzureDragon]

Dette er noe jeg liker å snakke om, hvordan ser vi egentlig på livet og har vi kontroll på vår egen oppfatning av den??

Jeg tolker livet slik: alle skal dø og jeg skal herske. HAHAH

 

Jeg tror vi mennesker innehar en kraft av liv som driver oss frem med følelser. Jeg tror at dagens samfunn er for lite følelsesorientert, hvert fall Norge, på grunn av fuckings negative og ødeleggende religioner(dårlige/ikke forenlig med følelsene-kontekster). Paradoksalt nok er det ofte disse religionene som har drevet mennesket frem til å bygge velfungerende, etisk forsvarlige samfunn.

 

Jeg digger Tyler Durden i fight club: han er definisjonen på et velfungerende menneske. Han har oppfattet at vi lager vår egen kontekst i livet. Siden han ikke følte seg forenlig med den "offisielle" konteksten lagde han sin egen. DET er et tegn på ekte livskraft.

 

Jeg liker tanken om at vi har en spesiell(eller guddommelig) livskraft som driver oss frem. Meningen med livet må være å la livskraften lede oss gjennom livet. Livet er kort.

 

Jeg kan ikke skjønne at meningen med livet må være å gå i kirken hver søndag hvis jeg kjeder ræven av meg der. Jeg tror på menneskets skaperkraft og evne til å følge følelser og bruke jordens ressurser, seg selv og andre til å lage kontekst. Og konklusjonen min er at det er NØDT til å finnes en grunn til at det er laget en slik vei for oss.