humancoreiii Skrevet 26. februar 2009 Del Skrevet 26. februar 2009 Som filmen "CUBE" Man vet aldri helt hvor man er, eller hvorfor. du åpner en dør, der er et rom, og alle ser like ut. noen ganger tror du at du har skjønt veien du skal gå, men så innser du at kuben bare har re-rangert seg så du endte opp der du var først. Innimellom kan du se et lysglimt, men det varer ikke lenge, og går du ned feil rom er det fullt av feller. Du møter folk på veien, noen blir med deg videre, noen forsvinner og kanksje alle stikker fra deg når du tråkker feil. yeah jeg ser lyst på livet i dag.... Lenke til kommentar
TheMartine Skrevet 26. februar 2009 Del Skrevet 26. februar 2009 det store spørsmålet vil da bli, kan sjelen dø?hvis ikke, hvor mange sjeler finnes det egentlig? vil vi da få det problemet med å få en overbefolket jord? vil du ikke si at det finnes altfor mange mennesker som er for onde til da å bli gjenfødt som menneske? Jeg har absolutt ingen teorier om hvordan "sjelen" oppstår, eller forsvinner. Jeg har hengt i paranormale kretser i lang tid nå, men det er ingen som kan gi meg noen interessante syn på saken, så jeg har virkelig ikke noe svar til deg. Jobber med saken, though. At mennesker er for onde til å bli gjenfødt som mennesker, må i så fall ta utgangspunkt i at jeg tror på karma, hvilket jeg ikke gjør. Lenke til kommentar
humancoreiii Skrevet 26. februar 2009 Del Skrevet 26. februar 2009 hva med å dra inn alternative universer i greia her? hva med om sjelen blir gjenfødt, men i et alternativt univers likt vårt eget? altså at man kanskje kommer i en annen tidsepoke,et annet sted. finnes noen ganske fete bøker om dette Lenke til kommentar
Gjest Slettet-oVjeg2q2Tk Skrevet 26. februar 2009 Del Skrevet 26. februar 2009 (endret) Jeg synes Fight Club har et litt interessant syn på hele den "livs greia". Man, I see in fight club the strongest and smartest men who've ever lived. I see all this potential, and I see squandering. God damn it, an entire generation pumping gas, waiting tables; slaves with white collars. Advertising has us chasing cars and clothes, working jobs we hate so we can buy shit we don't need. We're the middle children of history, man. No purpose or place. We have no Great War. No Great Depression. Our Great War's a spiritual war... our Great Depression is our lives. We've all been raised on television to believe that one day we'd all be millionaires, and movie gods, and rock stars. But we won't. And we're slowly learning that fact. And we're very, very pissed off. og You're not your job. You're not how much money you have in the bank. You're not the car you drive. You're not the contents of your wallet. You're not your fucking khakis. You're the all-singing, all-dancing crap of the world Endret 26. februar 2009 av Slettet-oVjeg2q2Tk Lenke til kommentar
ukjentbrukergitt Skrevet 27. februar 2009 Del Skrevet 27. februar 2009 det store spørsmålet vil da bli, kan sjelen dø?hvis ikke, hvor mange sjeler finnes det egentlig? vil vi da få det problemet med å få en overbefolket jord? vil du ikke si at det finnes altfor mange mennesker som er for onde til da å bli gjenfødt som menneske? Jeg har absolutt ingen teorier om hvordan "sjelen" oppstår, eller forsvinner. Jeg har hengt i paranormale kretser i lang tid nå, men det er ingen som kan gi meg noen interessante syn på saken, så jeg har virkelig ikke noe svar til deg. Jobber med saken, though. At mennesker er for onde til å bli gjenfødt som mennesker, må i så fall ta utgangspunkt i at jeg tror på karma, hvilket jeg ikke gjør. nei du nevnte vel aldri det, tenkte på buddismen jeg. men det er det som er problemet med de fleste trosretninger, ingen som kan gi deg tilfredsstillende svar på det du lurer på Lenke til kommentar
Ascubal Skrevet 27. februar 2009 Del Skrevet 27. februar 2009 (endret) Tolker livet ganske likt som trådstarter tenker jeg.. Egentlig ikke tenkt så mye over det, men det kan sett på som et spill hvor en skal klatre til topps, hvilken topp man snakker om avhenger av ens mål her i livet. Så livet består vel å i nå sine mål her i livet, men det finnes mange veier dit. F.eks å nå sine mål ved å utnytte andre, eller jobbe å slite for å få det til. En kan spille ærlig eller uærlig. Livet blir også i veldig stor grad det man gjør det til også, tenker man positivt over livets små hyggelig ting som skjer i hverdagen så har man det som oftest litt bedre enn om man sitter å depper pga små filleting. Så du lager din egen virkelighet i veldig stor grad selv. Men man skal jo heller ikke isolere seg i en godtroende boble heller, for da vil man mest sannsynligvis falle hardt tror jeg. F.eks, jeg sliter hardt økonomisk for tida, da jeg er uten jobb. Men jeg lar fremdeles ikke den stadig økende gjelda ødelegge all morroa for meg, jeg drar allikevel ut sammen med venner og prøver så godt jeg kan og ha det morro og tenke positivt på livets andre sider enn det økonomiske. Men jeg ofrer fremdeles økonomien en tanke da den påvirker meg uansett, og prøver så godt jeg kan og få det hele til å gå rundt. Men ved at jeg ikke "glemmer" økonomien min heller, så har jeg ikke isolert meg i min egen lille boble, jeg bare gjør det beste ut av det jeg har tilgjengelig Endret 27. februar 2009 av Ascubal Lenke til kommentar
mirgrot Skrevet 27. februar 2009 Del Skrevet 27. februar 2009 Min tolkning av livet er : Livet er et eventyr! Det går opp og ned, men det ender alltid godt! Lenke til kommentar
Petrvs Romanvs Skrevet 27. februar 2009 Del Skrevet 27. februar 2009 Jeg går rett frem samme hva jeg støtter på. Lenke til kommentar
Gjest Gjest Skrevet 27. februar 2009 Del Skrevet 27. februar 2009 Ingenting spiller noen rolle, og de som tror noe annet er bare redde. Lenke til kommentar
Petrvs Romanvs Skrevet 27. februar 2009 Del Skrevet 27. februar 2009 I must not fear. Fear is the mind-killer. Fear is the little-death that brings total obliteration. I will face my fear. I will permit it to pass over me and through me. And when it has gone past I will turn the inner eye to see its path. Where the fear has gone there will be nothing. Only I will remain. Lenke til kommentar
Grand Skrevet 27. februar 2009 Del Skrevet 27. februar 2009 (endret) tolker livet sånn her; får jeg meg ikke ei dame jeg kan dele livet med når jeg blir større, er det ingen ting vits å leve for meg. Jeg har også lært meg et par ting, og det er å ikke bekymre/irritere seg over ting du ikke kan gjøre noe med, f,eks. Jeg kan ta en klasse tur som et eksempel, der vi var ute i 3 dager. Det startet og regne den andre dagen, alle var våte og kalde og klagde. Jeg koste meg faktisk hele tia, selv om jeg hadde våt sovepose, og måtte ligge i en nedover bakke. Tror jeg hadde det 10 ganger bedere enn de andre som brukte ekstremt mye enerig på å irritere seg over at de var våte. Poenget er at du ikke kommer fortere hjem, eller blir fortere varm viss du skal gå å irritere seg hele tia. Og den andre er at man kan jo ligge med nesa i været neste dag pga en bli ulykke eller noe. Med andre ord du kan jo dø i morra så hvorfor ikke leve livet, sette pris på hverdag du får. Til slutt så har det ikke en dritt å si uansett. Endret 27. februar 2009 av Sno Lenke til kommentar
MasterOfColours Skrevet 27. februar 2009 Forfatter Del Skrevet 27. februar 2009 Eat healthy, stay fit, die anyway, altså? Lenke til kommentar
Petrvs Romanvs Skrevet 27. februar 2009 Del Skrevet 27. februar 2009 Don't listen to them Lenke til kommentar
MasterOfColours Skrevet 27. februar 2009 Forfatter Del Skrevet 27. februar 2009 Jeg tror på etterlivet, så slapp av Lenke til kommentar
Petrvs Romanvs Skrevet 27. februar 2009 Del Skrevet 27. februar 2009 Jeg tro på underlivet når det kommer til etterlivet. Lenke til kommentar
MasterOfColours Skrevet 27. februar 2009 Forfatter Del Skrevet 27. februar 2009 Morsom, du. Lenke til kommentar
Petrvs Romanvs Skrevet 27. februar 2009 Del Skrevet 27. februar 2009 Det er fordi du ikke hører mitt tonefall, helt uten ironi. Lenke til kommentar
MasterOfColours Skrevet 27. februar 2009 Forfatter Del Skrevet 27. februar 2009 Og bakrus hjelper ikke. Lenke til kommentar
Suburbian Hero Skrevet 28. februar 2009 Del Skrevet 28. februar 2009 Nå har jeg tenk på en ting en liten stund, og lurer på deres mening om den. Hva hvis du mister alt det materielle du har, og må starte på nytt. Hva er det viktige for deg da? Er det klærne dine som skaper deg, eller er det din sosiale status? Eller spiller dette noen rolle i det hele tatt? Jeg velger å tro på nuet, og som det ble sagt i Batman Begins; "It's not who I am underneath, but what I *do* that defines me." Derfor velger jeg å tro at valgene våre definerer oss, og ikke det vi eier. Ville du ha forandret deg om alt det materielle ble tatt fra deg? Jeg har opplevd dette, men fremdeles er jeg den jeg har alltid vært. Jeg lar ikke de små tingene som ikke betyr noe i lengden styre meg. Alt jeg har er nå... Det er det som gjør meg lykkelig Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå