Populæritet hva kommer det av?

[Gjest Guest_lurer_*]

Ser at det er mange her inne som lurer på hvordan de kan bli mer populær.

Jeg personlig tror det ikke er noe du kan lære deg opp til, noen mennesker er populære andre ikke.

Jeg tror også at folk som er mere populære enn andre har en spesiel utstrålning og tiltrekningskraft enn andre.

Jeg har altid vært populær selv om jeg kanskje ikke altid har ønsket å være det. Skjønner ikke hva som er så spesielt med meg i forhold til andre. Jeg er kanskje noe penere enn gjennomsnittet av den norske befolkning men ellers ikke noe spesiell. Blir altid sjekka opp på jobb, byen, fester osv. Men jeg har altid lurt på hvorfor. Og har derfor kommet fram til at det må være utstrålig og at jeg altid kun er meg selv og ikke prøver å være noen andre eller noe bedre enn det jeg er. Kanskje det har noe med at jeg ikke prøver så hart å være populær. Så til dere som prøver så hart, det beste er kanskje bare å være seg selv.

 

Noen som er enige? Eller har opplevd det samme?

[dimetho]

Enig med at du er populær? Enig med at det bare er noen "utvalgte" som kan bli populære, slik at du er enda mer spesiell? Nei det her synes jeg var en forferdelig skryte-befengt post av deg!

 

Ta deg en titt innom PUA, så oppdager du dynamikken bak det som er kalt "populær", og så at alle som vil bli populær, kan bli det bare de vet de rette teknikkene.

 

Men på fagspråket, så har du rett i at noen er "naturlig populær" (naturals). Dette er "medfødt". Men nei, det er ikke bare dere som har mulighet til å være populær

[WideBoy]

Er vell pure genetikk.

 

Noen har bare bedre gener enn andre og av instinkt søker vi de beste genene til våre potensielle barn. Du har bra gener så underbevistheten til det omvendte kjønn vil ha deg i nærheten (sier ikke at alle vil ha barn med deg, det er trossalt fler deler av hjernen med i spillet. Men i bunn og grund er gode gener attraktivt.)

[Floregnag]

Oscar Wilde sa "at for å bli likt, må du være middelmådig". kanskje det ligger noe i dette..?

 

Husker på ungdomskolen og de som var populære da, dette var jo egentlig de største taperne. De som mobbet andre, de som var dårlige på skolen og forstyrret i timen, de som begynte å røyke og drikke, dette var de folk flest ville henge med. Så det er ofte en forskjell på hvem som BURDE være populær og hvem som faktisk ER populær, og med ditt innlegg er du et ganske godt bevis på nettopp det.

 

Du nevner at det å skulle være seg selv er veien til populæritet, men dette er veldig sjeldent tilfelle. De som er seg selv og får sine egene veier er ofte de som blir mest mobbet. De som velger å ikke følge strømmen, de som er flinke på skolen og de som ikke "tør" å gjøre pøbelstreker, er absolutt ikke de mest populære. Men etterhvert vil du innse at det er disse som kommer best ut av det slutt.

 

Populæritet er ikke så viktig, prøv å bli godt likt av folk. Vær hyggelig mot alle, til og med de som ikke tør å snakke med noen i friminuttene, til og med "nerdene". for med din arrogante holdning ("Jeg er kanskje noe penere enn gjennomsnittet av den norske befolkning") er jeg sikker på at det er ganske mange der ute som ikke liker deg fullt så godt.

[Gjest Guest_O_o_*]

Tror ikke populæritet er noe som er medfødt. Før var jeg vel populær, ikke sånn dritpopulær. Men jeg hadde veldig mange venner, var den som arrangerte fester, fikk med folk ut osv og jeg hadde veldig stor selvtillit og det var til og med noen som likte meg blant jentene.

 

Nå så er jeg ganske usosial. Går aldri ut utenom skole og sitter en del på PC og derfor er jeg nå langt ifra populær, men heller ikke en outcast heller.

 

Har populæritet noe med utsende å gjøre? Det tror jeg ikke siden jeg ikke hadde verdens beste utsende da jeg var mer populær enn jeg er nå og nå har jeg et ganske bra utsende, men er ikke populær pga at jeg har blitt så usosial.

 

Så for å bli populær trenger man bare en utstråling, bra personlighet, selvtillig og å være sosial, men fortsatt ikke impåsliten. Selv har jeg sluttet med det presset til å være populær. Brydde meg mer om det da jeg var yngre, men nå så kunne jeg ikke brydd meg så mye.

[TheMartine]

Man får god selvtillit av å føle seg populær, og man blir gjerne populær av å ha god selvtillit.

 

Hva som skal til for å bli populær varierer vel veldig fra miljø til miljø. For eksempel var jeg skolens store taper og mobbeobjekt på ungdomsskolen fordi jeg driver med data og har sære interesser, mens da jeg begynte på videregående snudde det tvert om fordi jeg kom inn i et miljø hvor nettopp de egenskapene var populære.

 

Selv om man er populær blant damene på byen, betyr det ikke at man er populær blant damene på rollespilltreff.

[Pivotal]

themartine: Meget sant det Jeg er ikke spesielt populær blant bimboer og moteslaver, men jeg kan skjarmere de aller fleste nerdejenter i senk

 

Det er viktig å finne ut hvordan man selv vil være, for så å finne et miljø man trives i. Om man ønsker å være sosial så er det som regel miljøer for den typen person man er, iallefall på større plasser.

[Syv]

Oscar Wilde sa "at for å bli likt, må du være middelmådig". kanskje det ligger noe i dette..?

 

Husker på ungdomskolen og de som var populære da, dette var jo egentlig de største taperne. De som mobbet andre, de som var dårlige på skolen og forstyrret i timen, de som begynte å røyke og drikke, dette var de folk flest ville henge med. Så det er ofte en forskjell på hvem som BURDE være populær og hvem som faktisk ER populær, og med ditt innlegg er du et ganske godt bevis på nettopp det.

 

Du nevner at det å skulle være seg selv er veien til populæritet, men dette er veldig sjeldent tilfelle. De som er seg selv og får sine egene veier er ofte de som blir mest mobbet. De som velger å ikke følge strømmen, de som er flinke på skolen og de som ikke "tør" å gjøre pøbelstreker, er absolutt ikke de mest populære. Men etterhvert vil du innse at det er disse som kommer best ut av det slutt.

 

Populæritet er ikke så viktig, prøv å bli godt likt av folk. Vær hyggelig mot alle, til og med de som ikke tør å snakke med noen i friminuttene, til og med "nerdene". for med din arrogante holdning ("Jeg er kanskje noe penere enn gjennomsnittet av den norske befolkning") er jeg sikker på at det er ganske mange der ute som ikke liker deg fullt så godt.

 

Pffff noe av det mest hykleriske jeg har lest i kveld. Han/hun får ikke påpeke sitt utseende, mens du får lov til å påpeke din overlegne hjerne... Piss off.

 

Du bør også innse at gener er så mangt. Det er ikke alltid den med størst hjerne som vinner kampen i naturen, noe mennesket er et godt eksempel på. Er så lei det overdrevne fokus på intelligens i dagens samfunn, og nerdenes hevn ved å kjøre Nietzche's slavemoral opp i rompa på alle andre etter endt skolegang.

 

Når det er sagt er jeg nok mer lik ditt eksempel enn "pøblene", men hykleri er hykleri =P

Endret 24. februar 2009 av Syv

[Floregnag]

Pffff noe av det mest hykleriske jeg har lest i kveld. Han/hun får ikke påpeke sitt utseende, mens du får lov til å påpeke din overlegne hjerne... Piss off.

 

Du bør også innse at gener er så mangt. Det er ikke alltid den med størst hjerne som vinner kampen i naturen, noe mennesket er et godt eksempel på. Er så lei det overdrevne fokus på intelligens i dagens samfunn, og nerdenes hevn ved å kjøre Nietzche's slavemoral opp i rompa på alle andre etter endt skolegang.

 

Når det er sagt er jeg nok mer lik ditt eksempel enn "pøblene", men hykleri er hykleri =P

 

ok... ser ikke ett sted i mitt inlegg hvor jeg "påpeker min overlegne hjerne". For å si det sånn, jeg er ikke særlig var ikke særligskoleflink og hadde flere 2'ere på vitnemålet. følte jeg hadde noe å si om dette emnet og prøvde ikke å fremstå som en smartass eller whatever.

 

mulig du er uenig med meg.. greit. men synes intelligens blir sett på som noe negativt når man er barn, og det er litt dumt. men som martine sier, mye har med miljøet å gjøre.

[probin]

lurer på i hvilket miljø jeg er populær! spennende!

[Smurstafa]

Jeg tror at populæritet er noe som er resultatet av sin egen selvtillit, sin egen selvfølelse, og mest av alt hvilket miljø man føler seg bra i.

Populær er egentlig et ganske vagt ord, og sånn det relateres i dag så er det en person som er godt likt i sitt eget miljø, og det er veldig basert på hvem som ser.

 

F.eks. kan en person være ekstremt populær i et fotball-miljø, mens samme personen kan bli sett på som upopulær i et skole-miljø. Man er populær der man trives, så sånn jeg ser det så er alle populære.

Eneste forskjellen på folk er i hvilke miljøer de er populære, og om de selv har selvtilliten og selvfølelsen til å vite at de faktisk er populære.

 

Eksempel: En stereotype nerd er ganske så populær i nerde-miljøet, men kanskje ikke like mye i et skole-miljøet. Alikevel ser nerden på seg selv som upopulær fordi h*n blir dømt som upopulær i et annet miljø, og ikke kan se sin egen populæritet i det miljøet h*n faktisk trives i.

[Syv]

Pffff noe av det mest hykleriske jeg har lest i kveld. Han/hun får ikke påpeke sitt utseende, mens du får lov til å påpeke din overlegne hjerne... Piss off.

 

Du bør også innse at gener er så mangt. Det er ikke alltid den med størst hjerne som vinner kampen i naturen, noe mennesket er et godt eksempel på. Er så lei det overdrevne fokus på intelligens i dagens samfunn, og nerdenes hevn ved å kjøre Nietzche's slavemoral opp i rompa på alle andre etter endt skolegang.

 

Når det er sagt er jeg nok mer lik ditt eksempel enn "pøblene", men hykleri er hykleri =P

 

ok... ser ikke ett sted i mitt inlegg hvor jeg "påpeker min overlegne hjerne". For å si det sånn, jeg er ikke særlig var ikke særligskoleflink og hadde flere 2'ere på vitnemålet. følte jeg hadde noe å si om dette emnet og prøvde ikke å fremstå som en smartass eller whatever.

 

mulig du er uenig med meg.. greit. men synes intelligens blir sett på som noe negativt når man er barn, og det er litt dumt. men som martine sier, mye har med miljøet å gjøre.

 

Mulig du var mer objektiv enn jeg kunnle lese sent på kveld.

 

Jeg syns at mennesket av og til har en tendens til å rakke ned på hverandre åkke som. Syns samfunnet burde være litt mer reflektert og aksepterende ovenfor de genvariasjoner som tross alt, mer eller mindre, har overlevd siden menneskets spede begynnelse.

Endret 24. februar 2009 av Syv

[Cannabiskopen]

Populæritet kommer ut av høy sosial verdi.

Hvordan du høyner eller synker din egen sosial verdi er veldig varierende.

Men sånn jeg har funnet ut under hele min oppvekst, fra barneskolen til nå (VG2) så har sosial verdi en stor sammenheng med hvordan du annser deg selv.

Altså om du annser deg selv som en stor taper, vil du snakke som en stor taper og deretter sette andre folk over deg på en slags rangstige av sosial verdi, og det vil folk merke.

Man må selvfølgelig være hvertfall helt grei å være med og snakke med for å bli populær uansett.

Det er jo noen minimums kriterier, men hvis du kan snakke for deg og samtidig ser på deg selv som en av skolens kuleste over lengre tid, vil du sannsynligvis også bli det.

Det er derfor gjerne de "kule" fra ungdomsskolen blir "kule" på VGS også, da de fortsetter å se på seg selv som en av de mest populære fra sin skole. Det er jo trossalt det de er vandt til.

 

Altså på min ungdomsskole så var faktisk de populære en av de siste som drakk og røyka. Men de var utrolig fete folk å henge med og annså seg selv som populære folk helt siden barneskolen og sånn bare forble det. Tidlig drikking/røyking og populæritet har ikke alltid en sammenheng.

 

På VGS her i Follo derimot, så har vi rundt 6 forskjellige VGS'er hvor alle fra alle stedene er spredt veldig godt rundt. Det vil altså si at de som kjenner flest fra flest steder er som regel mest populære all-around i Follo. Gjengene fra de forskjellige stedene er veldig forskjellige har jeg merka da jeg har hengt ganske mye med hvertfall tre av stedene. Utrolig forskjellige sans for humor og talemåte. Så her kommer det mye inn på hvor flink man er til å bytte roller om man ikke er en sykt all-around person fra før av. Selv så bytter jeg på en måte litt personlighet, tilpasset til dem jeg henger med så det fungerer best med dem.

Dette har gagnet meg sykt bra. Selvom jeg ikke bryr meg særlig om hvor populære folk er dog, bryr meg mest om de er fete å være med eller ikke

 

Konklusjon: Om du vil bli populær, må du begynne å annse seg deg selv populær og en fet fyr før noen andre kan gjøre det.

Endret 24. februar 2009 av BadBeer

[pekaman77]

Å anse seg selv som populær er i seg selv bare en metode for å bygge selvtilit.

 

Som sagt populæritet er på set og vis verdi, er du verdifull er du populær. Det er slik at de som har mest å gi har mest verdi og dermed blir populær. Alle har noe å gi, men hva som er mest verdifult varierer med kulturer.

 

Siden samfunnet er delt i grupperinger og kulturer med mer og mindre makt vil du såklart stå litt sterkere om du er populær i en høyere klasse, der settes den høyeste standaren.

 

Sosial populæritet oppnås først og fremst ved å visse gode sosiale egenskaper tilpasset miljøet du vil popularisere deg i og en generell verdi i form av egenskaper som gjør deg interessang. Hvis du er god til et bredt spekter av oppgaver, typisk sport, løsing av problemstillinger osv. vil du ha større verdi en andre som ikke er like gode, viktigere en dette er det å vise sosiale kvaliteter som at du forstår sosiale regler og har de kvaliteter som er mest oppheiset, altså en som kan snakke om det meste, har humor og følger opp med kroppstpråk står ofte sterkt.

 

Er du god til å gi folk intrykk av at du har mange kvaliteter gjennom sosial manipulasjon som jo er veldig vanlig i vår tid er dette en god egenskap for å oppnå førsteintrykk og godt rykte.

 

Typiske kvaliteter som jeg ofte ser at de rundt meg anser høyt er aktivitet, at man alltid finner på noe, og at man er flink til smalltalk og har humor.

For å tilegne seg slike karaktertrekk eller få folk til å anse deg som en med disse trekkene trenger du først egenskapen til å vise deg slik. Dette krever erfaring og interesse i de nevnte felt.

Inteligens er gankse urelevant, men de som er middels smarte har ofte en fordel, de smarteste er det ofte omvendt med, ettersom man med store forskjeller normalt oppnår forskjellige interesser og dermed er man ikke med i den største gruppa lenger.

 

Å oppnå populæritet er et spill og løgn holder mye lenger en ærlighet. Hvis noen er mer populære en andre betyr det bare at de påvirkninger som har formet personligheten dems gjorde dem bedre rustet til å takle spillet.

 

Å være seg selv er et idiotisk utrykk ettersom du alltid er deg selv.

 

Men det å oppføre seg spontant istede for å tenke gjennom dine valgmuligheter er et privilegie som gjør deg sterkere på den sosiale arena siden du da ikke vil gi utrykk for motsatte meninger gjennom kroppspråk. Dette fungere kun når din spontane personlighet er i et med normen i den gruppa du sosialiserer med.

 

Populæritet er et produkt av seleksjon i hvem folk vil henge med, seleksjonen går raskt basert på stereotypier og rask enkel evaluering av verdier som likhetstrekk. Noe annet ville vært unødig overanstrengelse av hjernen i de fleste tilfeller og dermed er systemet det riktige og det som altså består.

[Linoxx]

Å bli populær er bare noe som skjer. Nå for tiden må du bli ved å ha de rette klærne, ha de samme interessene og snakke på den samme måten. Egentlig er det litt rart. Hvordan at popularitet er så viktigt nå for tiden. Folk mener at popularitet er den eneste veien til å bli noe, men hva er du hvis du ikke har de rette karakterene til å få deg en skikkelig jobb. Bare fordi du ikke skal bli sett på som en nerd Men heldigvis er det ikke alle som har det sånn Alle har sine grunner til å skulle ønske å bli populær, men når du først er det, kan du se at det har sine "upps and downs"

 

(BTW: litt drastisk skrevet )

[brutal_mann]

Penger penger penger! Pluss sosial status, gjerne en medfødt.

[pekaman77]

Å bli populær er bare noe som skjer.

 

Godt sagt, alt bare skjer. La oss nå komme oss vekk før vi diskuterer noe mer det har ingen mening ettersom alt bare skjer

[Nostalgisk]

Penger penger penger! Pluss sosial status, gjerne en medfødt.

jeg ble kalt drittsekk fordi faren min tjente bedre enn alle andre fedrene på klassetrinnet. deriblant de "kule". selv lærerne hatet meg. "dere var vel i karibien igjen?..." fikk jeg som et vemmelig svar hver gang jeg var syk og lå hjemme 1 ukes tid.

 

penger fører like mye til misunnelse som populæritet.

[TheMartine]

Jeg kan ikke se at penger har noe med popularitet å gjøre, men igjen er det snakk om forskjellige sosiale miljøer. I visse kretser er det viktig å ha mye penger, mens i andre kretser er det andre verdier og kvaliteter som settes mer pris på.

 

Tror med andre ord ikke du blir automatisk populær blant folka på Blitz selv om du har ni millioner på bok.

[brutal_mann]

Penger penger penger! Pluss sosial status, gjerne en medfødt.

jeg ble kalt drittsekk fordi faren min tjente bedre enn alle andre fedrene på klassetrinnet. deriblant de "kule". selv lærerne hatet meg. "dere var vel i karibien igjen?..." fikk jeg som et vemmelig svar hver gang jeg var syk og lå hjemme 1 ukes tid.

 

penger fører like mye til misunnelse som populæritet.

Og halvparten av jentene her inne sitter nå og lurer på hvem du er for å få en bit av kaka...