Kjærestetid med barn i bildet

[Chakoya]

Er i et forhold med 1 barn og føler det er lett og kjøre seg fast i at man gjør det samme hver dag.

P.g.a funskjonshemmet barn må vi ha strenge regler og kjøre samme opplegg dag etter dag for at det skal fungere.

Innimellom tenker jeg da på andre foreldre og sier til meg selv; hva gjør dere der ute for å få pleid forholdet deres imellom når barnet krever så vanvittig mye tid og krefter?

Når kvelden kommer er vi begge som oftest utkjørt og orker ingenting. Da ser vi frem til sofakos også senga.

For meg blir dette kjedelig i lengden... Selv når vi har barnefri ender det ofte opp med at vi er slitne etter uken og prøver å slappe av i helgen og lagre energi til barnet kommet hjem igjen...

Jeg kjenner selv jeg bærer på mye irritasjon for tiden... Fordi vi ikke har hatt tid til å pleie forholdet våres på en stund. Diskusjoner mellom meg og kjæresten er kommet hyppigere, selv om vi kommer oss ut av det fint.

 

 

Som foreldre enten vi er foreldre selv til barnet, steforeldre eller annet trenger vi ofte litt privat tid sammen med partneren våres for å pleie forholdet, beholde gløden eller få mer glød i kjærligheten.

Ofte med barn i bildet er ikke dette bestandig lett. Man skal ha tid til barna, gi dem nok oppmerksomhet og kjærlighet. Dem krever sitt.

Hvordan gjør dere som er i en foreldrerolle med den dere er glad i, tid til ''kjæreste / mor & far tid''.

Og eventuelt NÅR gjør dere dette?

Da tenker jeg på hvor dere gjør noe sammen kun dere.

Og ved når, for eksempel hvis man får barnepass eller andre ting.

 

Tenker ikke på den vanlige sofatiden man får ofte etter at barna har lagt seg, eller når dem er på skolen.

[Ekko]

Hei

 

Er selv førstegangsforelder til en liten en på 6mnd. Jeg merker enorm forskjell i fritiden før og etter hun kom, både min egen fritid og den tiden vi som foreldre har sammen alene. Jeg kan bare forestille meg hvordan dette er for foreldre til flere barn eller barn med ekstra behov.

 

Vi har enda ikke hatt helt fri i helger, så blir mest ettermiddager og kvelder vi har tid til hverandre, etter hun er i seng. Og da blir det som du sier, mest TV og sofa.

 

Men jeg kjenner meg igjen i problemstillingen din. Man går gjennom hverdagen og gjentar samme rutine uke etter uke. Samtidig har man gjerne en eller annen begivenhet et stykke i fremtiden som man "lever for", det kan være sommerferien, påskeferien eller noe annet. Resten av livet blir bare en transportetappe. Og det er jo ikke slik det skal være.

 

Jeg vil i tillegg trekke frem at det også ofte er viktig med alenetid for hver enkelt forelder, at han kan være sammen med kamerater eller hun med venniner og komme seg ut og gjøre noe helt annet.

 

Tanker jeg har er:

-Hva gjorde dere sammen når dere var nyforelsket? Kan dere gjøre dette?

-Vær sosial sammen med andre. Inviter venner på middag etter barn er lagt eller/og i helgene.

-Det å slappe av i helgen høres jo deilig ut, men prøv å gjøre noe annet. Fysisk hvile trenger man mindre av enn man tror. Kom dere ut og i aktivitet, opplev andre ting. Det å få et oppbrudd i helgen mentalt, hjelper på humøret, noe som igjen gjør uken mindre monoton og hjelper på energien. Helgen skal ikke være en luke hvor man bare er oppe og trekker pusten før man dykker ned igjen i hverdagen, man skal gjøre og oppleve ting da også.

-Ha alenetid der man har pause fra alt. Det kan være en joggetur, vinkveld med venninner/øl med kammerater osv. Bare komme seg ut av huset og være litt sjef over egen tid. Dette hjelper og på at man setter mer pris på hverandre istedenfor at man går rundt og irriterere seg over hevrandre.

Endret 23. februar 2009 av Ekko

[Chakoya]

Takk for fint svar Ekko

 

Jeg kan nok bli bedre på å få alenetid til bare meg selv. Skal jobbe litt med det! Å være sjef over egen tid hørtes litt spennende ut.

Hehe, desverre gikk forholdet våres alt for fort fram, så jeg ble ''mor'' før vi ble kjærester nesten. Tok under 3 mnd.. Barnet takler det ihvertfall fint og kaller meg innimellom mamma allerede..

Men innimellom oppi alt dette kjøret begynner jeg nå å tenke over litt det med hvordan skaper man kjærestetid. For vi har jo ikke rekt å vært kjærester særlig lenge før alt dette kjøret kom.

Men det er vel som du sier, være sosial og lignendes. Har prøvd å vært det nå og det var veldig avslappendes for oss begge, men da vi kom tilbake var på en måte begeret fult før man visste ordet av det allerede bare etter noen timer. Utmattet og sliten. Men så plutselig kom en bedre dag igjen og litt energi til overs.

 

Litt av problemet er også at jeg lever dems liv for det meste, og skulle ønske dem kunne leve litt av mitt og. Jeg bruker veldig mye av meg selv ved å være med dem, stille opp for dem, gjøre det dem synes er kjekt i hverdagen og lignende. Mens mine ting faller bort. Har lenge lurt på om det er slik det er å gå inn i et forhold til noen andre sitt barn at man ender opp med å leve og ånde for den ene siden.

Har snart glemt hva som er mine ting.... For det er så lenge siden...