One night stand-forsikring for gutta

[Bonna86]

Ta konsekvensene av hva du gjør sier jeg bare. Har ingenting til overs for menn som løper fra ansvaret sitt.

 

Når det er sagt, jeg forstår at det kan være vanskelig for mannen, men da får man bare la være, rett og slett. Og nei, jeg sier ikke at jeg heller er klar for barn selv om jeg har en kjæreste og alt det medbærer, men jeg er da voksen nok til å stå for konsekvensene om noe skulle skje (og jeg er ikke motstander av abort, mye mulig jeg hadde valgt det selv om det sto om det, og jeg ville enten beholdt barnet, eller tatt abort, i samråd med min kjære, men ingen skal få bestemme over meg).

[medlem-90636]

Det finnes jenter som beholder barn som er unnfanget i en voldtekt. Ikke fordi de er så jævla verpesjuke, men fordi de ikke klarer å ta abort med alt det innebærer.

 

Det er kanskje vanskelig for noen gutter å forstå at abort ikke er et alternativ for noen jenter.... Men slik er det altså.

Endret 24. februar 2009 av Linn_Christin

[toth]

Ta konsekvensene av hva du gjør sier jeg bare. Har ingenting til overs for menn som løper fra ansvaret sitt.

 

Når det er sagt, jeg forstår at det kan være vanskelig for mannen, men da får man bare la være, rett og slett. Og nei, jeg sier ikke at jeg heller er klar for barn selv om jeg har en kjæreste og alt det medbærer, men jeg er da voksen nok til å stå for konsekvensene om noe skulle skje (og jeg er ikke motstander av abort, mye mulig jeg hadde valgt det selv om det sto om det, og jeg ville enten beholdt barnet, eller tatt abort, i samråd med min kjære, men ingen skal få bestemme over meg).

Du snakker jo fullstendig mot deg selv.

 

"Ta konsekvensene av hva du gjør sier jeg bare. Har ingenting til overs for menn folk som løper fra ansvaret sitt."

Det argumentet kan brukes ordrett for å forby abort, bortsett fra ved voldtekt. Men dét vil du ikke. Kvinnen skal ikke robbes for sine valgmuligheter, men mannen skal ikke ha noen i det hele tatt.

 

-Du har ingen respekt fra menn som løper fra ansvaret ved å "abortere", melde seg ut av alt som har med ungen å gjøre.

-Men du har full respekt for jenter som løper fra ansvaret sitt i form av å abortere?

 

-Ingen skal bestemme over deg

-Men du skal kunne bestemme over mannen dersom dere går på en smell? (anta det er en fremmed kar, ikke kjæreste)

 

Makan til mangel på nyansert syn og selvinnsikt. Desverre gjennomgående problem blant de aller, aller fleste jenter

Endret 24. februar 2009 av toth

[Bonna86]

Ta konsekvensene av hva du gjør sier jeg bare. Har ingenting til overs for menn som løper fra ansvaret sitt.

 

Når det er sagt, jeg forstår at det kan være vanskelig for mannen, men da får man bare la være, rett og slett. Og nei, jeg sier ikke at jeg heller er klar for barn selv om jeg har en kjæreste og alt det medbærer, men jeg er da voksen nok til å stå for konsekvensene om noe skulle skje (og jeg er ikke motstander av abort, mye mulig jeg hadde valgt det selv om det sto om det, og jeg ville enten beholdt barnet, eller tatt abort, i samråd med min kjære, men ingen skal få bestemme over meg).

Du snakker jo fullstendig mot deg selv.

 

-Du har ingen respekt fra menn som løper fra ansvaret ved å "abortere", melde seg ut av alt som har med ungen å gjøre.

-Men du har full respekt for jenter som løper fra ansvaret sitt i form av å abortere?

 

-Ingen skal bestemme over deg

-Men du skal kunne bestemme over mannen dersom dere går på en smell? (anta det er en fremmed kar, ikke kjæreste)

 

Makan til mangel på nyansert syn og selvinnsikt. Desverre gjennomgående problem blant de aller, aller fleste jenter

 

Løpe fra ansvaret? Det er da aldeles ikke en lett beslutning å ta abort, eller hva er det egentlig du tror? Personlig vet jeg at det antagelig ville vært svært feil av meg å f. eks få et barn nå, jeg ville verken hatt økonomi eller ressurser til det.

 

Men å ta abort, vil jeg absolutt si er å ta konsekvensene av det. Noe mer jævlig å gå gjennom kan jeg faktisk ikke tenke meg, både fysisk og mentalt. Men om jeg ville valgt abort selv? Det vet jeg ikke, jeg har absolutt ikke peiling, fordi jeg er faktisk så real av meg at jeg ville latt mannen få si sitt ord. Samtidig, mannen har bestemt sine handlinger selv, slik som kvinnen. Om hun beholder barnet, eller tar abort, så er det gjerne hun som står alene om dette. Mannen slipper å lide seg gjennom en abort, eller en eventuell fødsel.

 

MEN, det betyr ikke at jeg er for kvinner som lurer menn slik at de kan bli gravide, men om jenta er så uheldig å bli gravid, og antagelig ikke vil bli det, så vel, da er man nødt til å ta konsekvensen ene eller andre veien.

 

Maken til mangel på nyansert syn og selvinnstikt fra din side må jeg si.

[Turtlis]

Det finnes jenter som beholder barn som er unnfanget i en voldtekt. Ikke fordi de er så jævla verpesjuke, men fordi de ikke klarer å ta abort med alt det innebærer.

Jeg kjenner ei som ble voldtatt. Hun ble gravid etter dette, og beholdte barnet(som nå nærmer seg ti år).

Voldtektsmannenn(som var en bekjent) fikk sin straff, og har i dag kontakt med barnet!

[toth]

Ta konsekvensene av hva du gjør sier jeg bare. Har ingenting til overs for menn som løper fra ansvaret sitt.

 

Når det er sagt, jeg forstår at det kan være vanskelig for mannen, men da får man bare la være, rett og slett. Og nei, jeg sier ikke at jeg heller er klar for barn selv om jeg har en kjæreste og alt det medbærer, men jeg er da voksen nok til å stå for konsekvensene om noe skulle skje (og jeg er ikke motstander av abort, mye mulig jeg hadde valgt det selv om det sto om det, og jeg ville enten beholdt barnet, eller tatt abort, i samråd med min kjære, men ingen skal få bestemme over meg).

Du snakker jo fullstendig mot deg selv.

 

-Du har ingen respekt fra menn som løper fra ansvaret ved å "abortere", melde seg ut av alt som har med ungen å gjøre.

-Men du har full respekt for jenter som løper fra ansvaret sitt i form av å abortere?

 

-Ingen skal bestemme over deg

-Men du skal kunne bestemme over mannen dersom dere går på en smell? (anta det er en fremmed kar, ikke kjæreste)

 

Makan til mangel på nyansert syn og selvinnsikt. Desverre gjennomgående problem blant de aller, aller fleste jenter

 

Løpe fra ansvaret? Det er da aldeles ikke en lett beslutning å ta abort, eller hva er det egentlig du tror? Personlig vet jeg at det antagelig ville vært svært feil av meg å f. eks få et barn nå, jeg ville verken hatt økonomi eller ressurser til det.

 

Men å ta abort, vil jeg absolutt si er å ta konsekvensene av det. Noe mer jævlig å gå gjennom kan jeg faktisk ikke tenke meg, både fysisk og mentalt. Men om jeg ville valgt abort selv? Det vet jeg ikke, jeg har absolutt ikke peiling, fordi jeg er faktisk så real av meg at jeg ville latt mannen få si sitt ord. Samtidig, mannen har bestemt sine handlinger selv, slik som kvinnen. Om hun beholder barnet, eller tar abort, så er det gjerne hun som står alene om dette. Mannen slipper å lide seg gjennom en abort, eller en eventuell fødsel.

 

MEN, det betyr ikke at jeg er for kvinner som lurer menn slik at de kan bli gravide, men om jenta er så uheldig å bli gravid, og antagelig ikke vil bli det, så vel, da er man nødt til å ta konsekvensen ene eller andre veien.

 

Maken til mangel på nyansert syn og selvinnstikt fra din side må jeg si.

(å ta abort er definitivt å løpe fra ansvaret en graviditet i utgangspunktet medfører, altså et barn)

Så, å ta abort, fjerne og fraskrive seg barnet, fysisk og formelt, er å ta ansvar.

Hvorfor er det da plutselig å løpe fra ansvar når mannen gjør det?! Tenk deg om, det er nøyaktig samme sak, bare at det tilfeldigvis er kvinnen som må gjøre det fysiske inngrepet.

 

"Mannen slipper å lide seg gjennom en abort"

Bullshit.

Du evner jo overhodet ikke å se at en abort kan være nøyaktig like vondt og belastende for mannen. Hva om han har skikkelig lyst på barnet, eller er religiøst eller moralsk overbevist om at abort er mord? Det er ingenting som tilsier at det skal være noe mindre psykisk belastning for mannen enn kvinnen, det er fullstendig person- og situasjonsavhengig.

Endret 24. februar 2009 av toth

[medlem-90636]

hva om? hva om!

[Mith]

Kvinnens rett til å bestemme over egen kropp veier mye tyngre enn mannens ønske om barn. Uansett. Det er ingen menneskerett å formere seg.

[toth]

Det er kanskje vanskelig for noen gutter å forstå at abort ikke er et alternativ for noen jenter.... Men slik er det altså.

Det er kanskje vanskelig for noen jenter å forstå at abort ikke er et alternativ for noen gutter.... Men slik er det altså.

hva om? hva om!

Vil du vennligst holde deg saklig og faktisk argumentere, eller gtfo?

[Petrvs Romanvs]

Angående barnefordelingssaker så gis mor omsorgen i 70 % av de sakene som blir behandlet i lagmannsretten, ikke akkurat likestilling.

Endret 24. februar 2009 av Ba'al

[reichspöbel]

@toth:

Det er kvinnen som bærer barnet, og som råder over dets skjebne. Det kan man ikke forandre. Det er kvinnen som må ta den endelige beslutningen, ikke mannen, og da er det kvinnen som sitter igjen med størstedelen av makten, men også størstedelen av ansvaret.

Endret 24. februar 2009 av rikspøbel

[Bonna86]

Så, å ta abort, fjerne og fraskrive seg barnet, fysisk og formelt, er å ta ansvar.

Hvorfor er det da plutselig å løpe fra ansvar når mannen gjør det?! Tenk deg om, det er nøyaktig samme sak, bare at det tilfeldigvis er kvinnen som må gjøre det fysiske inngrepet.

 

"Mannen slipper å lide seg gjennom en abort"

Bullshit.

Du evner jo overhodet ikke å se at en abort kan være nøyaktig like vondt og belastende for mannen. Hva om han har skikkelig lyst på barnet, eller er religiøst eller moralsk overbevist om at abort er mord? Det er ingenting som tilsier at det skal være noe mindre psykisk belastning for mannen enn kvinnen, det er fullstendig person- og situasjonsavhengig.

 

Vel, å ikke la barnet få eventuelt vokse opp i f. eks økonomiske problemer eller utrygghet mener jeg faktisk er å ta ansvar. Jeg vil heller gi mitt barn trygghet og gode oppvektsvilkår, før jeg i det hele tatt tenker på barn. Å la barn bli født samme hva, mener jeg er ansvarfraskrivelse ovenfor barnet. Uansett, det handler ikke om hva som er best for far eller mor her, men faktisk hva som er best for barnet.

 

Eh, jeg har ikke sagt at det ikke kan være belastende for mannen, men vet du, det er faktisk ikke mannen som går gjennom den fysiske prosessen. Nei, jeg vil faktisk påstå at mannen ikke vet hvordan det kan oppleves, akkurat som en mann ikke kan vite hvordan det er å føde. Selvsagt kan en mann lide, men jeg tenkte mest på selve inngrepet i seg selv. Jeg har aldri nektet for at prosessen kan være tøff, for begge.

[medlem-90636]

En gang jeg fryktet at jeg var gravid og diskuterte med min daværende kjæreste kom løsningen fra han ganske kjappt : "mamma kan være med deg på sykehuset hun". Så enkelt var det liksom

[toth]

Så, å ta abort, fjerne og fraskrive seg barnet, fysisk og formelt, er å ta ansvar.

Hvorfor er det da plutselig å løpe fra ansvar når mannen gjør det?! Tenk deg om, det er nøyaktig samme sak, bare at det tilfeldigvis er kvinnen som må gjøre det fysiske inngrepet.

 

"Mannen slipper å lide seg gjennom en abort"

Bullshit.

Du evner jo overhodet ikke å se at en abort kan være nøyaktig like vondt og belastende for mannen. Hva om han har skikkelig lyst på barnet, eller er religiøst eller moralsk overbevist om at abort er mord? Det er ingenting som tilsier at det skal være noe mindre psykisk belastning for mannen enn kvinnen, det er fullstendig person- og situasjonsavhengig.

 

Vel, å ikke la barnet få eventuelt vokse opp i f. eks økonomiske problemer eller utrygghet mener jeg faktisk er å ta ansvar. Jeg vil heller gi mitt barn trygghet og gode oppvektsvilkår, før jeg i det hele tatt tenker på barn. Å la barn bli født samme hva, mener jeg er ansvarfraskrivelse ovenfor barnet. Uansett, det handler ikke om hva som er best for far eller mor her, men faktisk hva som er best for barnet.

Bør da mannen kunne få idømt kvinnen abort, dersom det er overveiende bevis for at ingen av dem kan ta seg av barnet økonomisk?

Nei, økonomiargumentet duger ikke, ikke i norge.

Eh, jeg har ikke sagt at det ikke kan være belastende for mannen, men vet du, det er faktisk ikke mannen som går gjennom den fysiske prosessen. Nei, jeg vil faktisk påstå at mannen ikke vet hvordan det kan oppleves, akkurat som en mann ikke kan vite hvordan det er å føde. Selvsagt kan en mann lide, men jeg tenkte mest på selve inngrepet i seg selv. Jeg har aldri nektet for at prosessen kan være tøff, for begge.

Pf. Den fysiske belastningen med å ta et par piller og en eventuell utskraping? Det er ikke verre fysisk enn hvilket som helst annet minimalt inngrep. Joda, ubehagelig for all del. Men det er en liten bagatell ifht den psykiske delen, det er der belastningen ligger, og den kan fint være like stor og/eller større for mannen. Særlig når det blir gjort mot hans vilje og eventuelle overbevisning, hvilket ikke er tilfellet for kvinnen.

 

edit: BTW, du vet jo ikke selv hvordan disse tingene er. Du er kvinne, men har du ikke født eller tatt abort har du ingenting mer tyngde å komme med i debatten enn en hvilket som helst mann.

Så å påberope deg større forståelse og innsikt faller på sin egen urimelighet.

Endret 24. februar 2009 av toth

[Bonna86]

Bør da mannen kunne få idømt kvinnen abort, dersom det er overveiende bevis for at ingen av dem kan ta seg av barnet økonomisk?

Nei, økonomiargumentet duger ikke, ikke i norge.

Jo, jeg vet ihvertfall at jeg hadde hatt problemer økonomisk med et barn, men det er nå meg. Og nei, jeg er ikke helt uten økonomisk sans, men slik det er akkurat nå hadde det blitt slik.

 

Pf. Den fysiske belastningen med å ta et par piller og en eventuell utskraping? Det er ikke verre fysisk enn hvilket som helst annet minimalt inngrep. Joda, ubehagelig for all del. Men det er en liten bagatell ifht den psykiske delen, det er der belastningen ligger, og den kan fint være like stor og/eller større for mannen. Særlig når det blir gjort mot hans vilje og eventuelle overbevisning, hvilket ikke er tilfellet for kvinnen.

Jeg vil råde deg å gå inn på graviditetsforumet på Kvinneguiden. Der lærer du kanskje litt om de fysiske belastningene en abort faktisk kan føre til. Men det er også et psykisk aspekt, også for kvinnen. Og hva vet vel du om det ikke er i mot hennes vilje? Vet ihvertfall med meg selv at jeg hadde hatt svært sterke følelser angående dette, og tatt det svært tungt. Allikevel hadde jeg kanskje blitt nødt til det.

[medlem-90636]

Økonomibiten biter jeg ikke helt på når det gjelder abort da. Jeg synes det er egoistisk å ta abort "fordi det ikke passer inn i karrieren akkurat nå" f.eks.

[plukkfisk]

Økonomibiten biter jeg ikke helt på når det gjelder abort da. Jeg synes det er egoistisk å ta abort "fordi det ikke passer inn i karrieren akkurat nå" f.eks.

 

hvorfor?

[toth]

Bør da mannen kunne få idømt kvinnen abort, dersom det er overveiende bevis for at ingen av dem kan ta seg av barnet økonomisk?

Nei, økonomiargumentet duger ikke, ikke i norge.

Jo, jeg vet ihvertfall at jeg hadde hatt problemer økonomisk med et barn, men det er nå meg. Og nei, jeg er ikke helt uten økonomisk sans, men slik det er akkurat nå hadde det blitt slik.

 

Pf. Den fysiske belastningen med å ta et par piller og en eventuell utskraping? Det er ikke verre fysisk enn hvilket som helst annet minimalt inngrep. Joda, ubehagelig for all del. Men det er en liten bagatell ifht den psykiske delen, det er der belastningen ligger, og den kan fint være like stor og/eller større for mannen. Særlig når det blir gjort mot hans vilje og eventuelle overbevisning, hvilket ikke er tilfellet for kvinnen.

Jeg vil råde deg å gå inn på graviditetsforumet på Kvinneguiden. Der lærer du kanskje litt om de fysiske belastningene en abort faktisk kan føre til. Men det er også et psykisk aspekt, også for kvinnen. Og hva vet vel du om det ikke er i mot hennes vilje? Vet ihvertfall med meg selv at jeg hadde hatt svært sterke følelser angående dette, og tatt det svært tungt. Allikevel hadde jeg kanskje blitt nødt til det.

Som sagt, økonomi"argumentet" duger ikke i norge. Støtteapparatet er såpass godt at hverken du eller andre ville havnet i uføret av et barn, dersom man har et snev av fornuft.

(jeg har 3 venninner som ble alenemødre iløpet av VGS, og de klarte og klarer seg veldig fint)

 

Visst er det psykiske aspektet også gjeldende for kvinnen, det er svært. Det er nettopp det jeg sier. Jeg sier bare i tillegg at det ikke nødv. er noe mindre for mannen.

 

Det er kun du som kan velge å ta abort. Da kan jeg veldig enkelt konkludere at det ikke er mot din vilje. Om du er ambivalent eller ei, er det ikke mot din vilje når det er du alene som tar valget.

Endret 24. februar 2009 av toth

[Bonna86]

Økonomibiten biter jeg ikke helt på når det gjelder abort da. Jeg synes det er egoistisk å ta abort "fordi det ikke passer inn i karrieren akkurat nå" f.eks.

 

Det er jeg helt enig i, men jeg tenkte ikke helt på det. Tenkte f. eks på hvis man var student. Jeg vet ihvertfall at jeg aldri hadde hatt råd til det nå fordi studiesituasjonen min er som den er.

[medlem-90636]

Det er bare slik jeg føler det.

 

Dersom man skal vente til det passer med å få barn , kommer det aldri til å passe