Hvorfor må du være en kunnskapsrik person?

[milkdog]

Mine ferdigheter:

 

Forstår hvordan ting virker

Jeg har en veldig visuell hjerne

Jeg er kjapp

Jeg er veldig kreativ

Jeg kan bli veldig god til ting

Jeg forstår sosiale ting veldig godt

 

 

MEN Jeg er ingen kunnskapsrik person. Jeg er ikke god på skolen.

 

Jeg kan mye om sosiale ting og forstår det veldig godt. Jeg studerer sosiologi, hjernen, mennesker, kroppsspråk+++. Og etterhvert som jeg lærer mer om dette blir jeg egentlig bare mer irritert over hvor dårlige mange lærere faktisk er. De engasjerer ikke i hele tatt, og de er ikke gode å lære fra seg i hele tatt. Da yrket deres er å lære bort ting til elevene burde de da for faen kunne beherske dette skikkelig...!

Også favoriserer de elever. De favoriserer de som er gode på skolen. Jeg er ikke god på skolen.

Hva skjer med meg? Vel ofte hvis de skal bruke noen som ett eksempel til noe negativt; sånn som late elever (jeg trener 4 ganger i uka, spiser sundt, jeg er veldig sosial og er med på mye sosialt, jeg går mye fjellturer, sykler, sover i telt, jeg spiller fotball, jeg kjører båt, står på ski, jeg fester +++) eller de "dumme elevene". (jeg er tydeligvis også dum)

 

Hvorfor må alle se ned på de som ikke får så gode karakterer hele tiden? Hvis en elev får en 5er og jeg får en 3er, så ser de med en gang ned på deg. De føler de er bedre enn deg. Er de egentlig det?

 

Jeg kan bli veldig god til ting. Jeg forstår hvordan ting virker. Jeg er veldig kreativ. Jeg er kjapp.

Hva er galt med meg?

Endret 21. februar 2009 av milkdog

[jonnor]

Hvorfor må alle se ned på de som ikke får så gode karakterer hele tiden? Hvis en elev får en 5er og jeg får en 3er, så ser de med en gang ned på deg. De føler de er bedre enn deg. Er de egentlig det?

De er sannsynligvis bedre enn deg på det dere ble karaktersatt i ihvertfall.

 

Jeg kan bli veldig god til ting. Jeg forstår hvordan ting virker. Jeg er veldig kreativ. Jeg er kjapp.

Hva er galt med meg?

Så hvorfor satser du ikke på å bli flink på skolen? Det kan lønne seg

[ole-c]

Hvis skolen ikke er din sterke side, bør du ikke studere nano teknologi ved NTNU. Du har andre positive sider ved deg, som kan være en fordel i andre yrker/aktiviteter. Prøv heller å utnytt det.

 

Kjenner faktisk flere som er slik som deg. Veldig synn at de fleste ender opp på byggfag og tip, som fører til en simpel lavlønnet arbeiderklassejobb.

[Patrick de Maar]

Jeg kjenner til mange som er skoleflinke og får gode karakterer, men i det sekundet skolen slutter er de ingenting. Sosialt er de heller så som så, men når det kommer til kunnskap utenom det man lærer på skolen er de null. For meg er din kunnskap mye mer verdifull enn hva de andres kunnskap er. Du har livserfaring og kan ta vare på deg selv utenfor det rent akademiske.

 

Du burde ikke bry deg så mye om hvordan de andre gjør det på skolen, egentlig, du burde heller som ole-c sier utnytte dine sterke sider.

Endret 21. februar 2009 av Patrick de Maar

[ahpadt]

*når jeg tenker meg om var det jeg skrev fryktelig ute av context*

Endret 22. februar 2009 av ahpadt

[Raijin]

Siden du studerer sosiologi og sånt, hvorfor lar du dette gå innover deg?

 

Du MÅ ikke være kunnskapsrik, men det er lurt å ha kunnskap

 

Ingen ser ned på deg fordi du får en 3'er. Hvis de ser ned på deg, så er det på grunn av måten du reagerer på.

[fargoth]

Mange er ikke bevisste på at ens eget selvbilde ikke trenger å være knyttet opp mot akademiske prestasjoner, og dermed går i den "fellen" at de tror teoretisk kunnskap er nøkkelen til alt her i livet. Men teoretisk kunnskap er bare en liten del av et fullstendig menneske, noe man fort oppdager så fort en trer ut av klasserommet. Noen av de mest sjelelig opplyste menneskene jeg kjenner har slitt seg igjennom traurige jobber et helt liv, uten å ha noen form for høyere utdannelse. Til kontrast bor jeg ilag med syv ingeniørstudenter, hvorav tre av dem ikke klarer å koke ris! Noen gjør det dårligere en andre i teoretiske fag, andre sliter med det sosiale. Noen er veldig artistiske og flinke til å uttrykke seg billedlig, andre er gode i sport. Noen er gode på analytiske oppgaver og struktur, andre har "sjelelige" og medmenneskelige kvaliteter. I skolesammenheng er det naturlig nok den teoretiske kunnskapen som kommer i fokus, og holdningene i slike miljøer neglisjerer ofte de andre sidene i mennesket. Men som du selv bemerker, fortsetter jo livet også utenfor klasserommet og lærebøkene.

[milkdog]

Siden du studerer sosiologi og sånt, hvorfor lar du dette gå innover deg?

 

Du MÅ ikke være kunnskapsrik, men det er lurt å ha kunnskap

 

Ingen ser ned på deg fordi du får en 3'er. Hvis de ser ned på deg, så er det på grunn av måten du reagerer på.

Altså; om du forventer at du skulle få en 4'er eller kanskje en 5'er fordi at du kunne svare godt på de fleste svarene (etter din egen standard) men ikke klarte å svare utfyllende nok til å få så høyt, men du nesten hadde ventet det blir du jo ikke sååå høy på pæra. Blir feil å late som jeg er fornøyd da.

 

For å få den utdanningen jeg vil ha så må jeg jo være kunnskapsrik, jeg kommer jo ingen vei av å bare huske "omrisset" av hvert tema.

Endret 22. februar 2009 av milkdog

[noob11]

Hvis du er rask og kan bli veldig god som du sier så er 3rn din nesten garantert et resultat av at du bruker lite tid på studiene. Du må bare sette deg ned og lære deg det du blir spurt om på prøver. Ingen annen vei til gode karakterer. Om læreren ikke klarer å lære deg noe så finn en annen måte å lære på. Jeg baserer dette på personlig erfaring

 

 

Btw, hva er egentlig galt med at de som får 5er føler seg bedre enn de som får 3er? De som føler seg vellykket på i et område ser jo ofte ned på de som ikke er det. Noe denne tråden beviser. De som kan koke ris føler seg bedre enn de som ikke kan

[Jext]

Du tenker på skole og karakterer på helt feil måte.

 

Skolesystemet er bare en test på hvor raskt og effektivt du klarer å tilegne deg ny kunnskap, for å deretter praktisere det du har lært i kunstige omgivelser. Karakterer har derfor lite med intelligens å gjøre ettersom dette er en veldig liten del av evnene vi har her i livet.

 

Mange intelligente mennesker gjør det dårlig på skolen på grunn av manglende interesse eller evne til å gjøre akkurat dette over lange perioder.

 

Jeg har en krevende og avansert jobb i dag som er totalt urelatert til alt jeg har tatt av utdannelse, rett og slett fordi jeg ikke makter skolebenken og fiktive oppgaver over lengre tid. Jeg synes utdanningssystemet bør legge mye mer vekt på arbeidspraksis, hvor man faktisk ser resultater av det man gjør annet enn poengsummer og karakterer.

[Raijin]

Altså; om du forventer at du skulle få en 4'er eller kanskje en 5'er fordi at du kunne svare godt på de fleste svarene (etter din egen standard) men ikke klarte å svare utfyllende nok til å få så høyt, men du nesten hadde ventet det blir du jo ikke sååå høy på pæra. Blir feil å late som jeg er fornøyd da.

 

For å få den utdanningen jeg vil ha så må jeg jo være kunnskapsrik, jeg kommer jo ingen vei av å bare huske "omrisset" av hvert tema.

 

 

Du skal ikke late som

 

Der sa du jo svaret selv. Hvorfor skal du være kunnskapsrik? Fordi den tittelen du søker krever så og så mye kunnskap.

 

Eller mener du at kunnskapen i seg selv ikke er like relevant som andre ting?

[pekaman77]

Forstår hvordan ting virker

Jeg forstår sosiale ting veldig godt

 

Hvorfor må alle se ned på de som ikke får så gode karakterer hele tiden? Hvis en elev får en 5er og jeg får en 3er, så ser de med en gang ned på deg. De føler de er bedre enn deg. Er de egentlig det?

 

Hvorfor fårstår du ikke at dette bare er prdukt av sosiale normer og regler da ? Mennesker er simple vesener, som oftest tenker de ikke lenger en 5=5, altså bra karakter betyr smart person osv.

 

Hvis du er så flink så kjønner du vel at folk er dumme og tenker kort.

 

Jeg er kjapp

 

Jeg kan bli veldig god til ting

 

 

Da skulle det være lett å få skolekarakterer. Alt som kreves er arbeid i form av pugging.

 

MEN Jeg er ingen kunnskapsrik person. Jeg er ikke god på skolen.

 

Kunnskap får du når du tar til deg informasjon. Karakterer syres av innsatsen du gjør for å tilegne deg informasjon.

[Dorian Gray]

Ingen _er_ kunnskapsrike på skolen, de blir det. Hvorfor har du ikke blitt det? Hvis du ikke klarer å være flink på skolen, noe som ikke er spesielt vanskelig og avhenger for det meste av innsats, så tviler jeg på disse evnene du snakker om at du har. Med mindre du har en form for lærevanske så er det ingen grunn til at du ikke burde få gode karakterer bare du leser og øver deg på stoffet.

[Gjest Ikke skoleflink]

Kan fortelle litt om min skole hverdag opp gjennom årene.

 

Jeg er ei jente som har konsentrasjonsproblemer og lærevansker (betyr at jeg ligger under middels lære nivå).

Litt om lærevansker:

Lærevansker, Kartlegging av lærevansker og Tiltak lærevansker.

 

Konsentrasjonsproblem/vansker kan dere selv søke opp om dere er int.

 

Kjenner fler som meg.. Vi prøver å godt vi kan.. Sitter i klassen og kjenner det klør i beina våres av irritasjon fordi vi ikke klarer å skjønne hva som står i boka. Vi ser elevene på siden av oss skriver og er snart ferdig.

Læreren skal gå gjennom oppgavene, og vi har ikke en gang kommet halvveis. Læreren har heller ikke tid til å fly rundt pulten våres hele tiden heller.... Irritasjonen vokser igjen... Vi har lyst å gi opp... Men vi sitter i klasserommet forde....

Så er timene over og gym står for tur. Der drar vi ifra dem andre elevene og får toppkarakterer nesten.

Gym timen gir oss litt glede.

Tilbake i klasserommet kommer frustrasjonen, irritasjonen og kløinga i både bein og fingre.

Jeg har lyst å rive i stykker hele boka, eller brekke blyanten min denne gangen.. Hvorfor skjønner jeg det ikke?

Og ikke kan jeg få hjelp av læreren hele tiden....

Blir mye inn og ut med PPT tjenesten og BUP. Jeg får ekstra lærer med meg i klasserommet som skal hjelpe meg så jeg kan henge med dem andre. Allikevel henger jeg etter. Består ikke en gang en del av eksamene.

 

I arbeidslivet er jeg en kløpper til å arbeide. Jeg har en stor arbeidskapasitet og er flink!

Folk maser rundt ørene på meg stadig; Du vet at for å få en godt betalt jobb må du ta studier....

Jeg sukker og tenker.. Studier studier studier.. Mumler noe om mine problemer som blir skyvd til side av dem andre.

Dem overser problemet enkelt og greit... Kjenner det klør av irritasjon igjen. Har lyst dem skal kjenne det klø av irritasjon i fingrene og beina dems og! Men det gjør det ikke. Ikke på samme måte.

Sukker for meg selv og ser langt fremover og tenker... Hadde dem bare visst hvor mye arbeid det er å karre seg opp dit jeg prøvde og allikvel ikke greie det, så forventer folk man skal karre seg enda høyere der det er dobbelt så hardt pensum og ikke der man må undervise seg selv for det meste.. Dem må jo være sprø.

Det er jo greit å vedkjenne at jeg har disse problemene som hemmer meg litt. For det er jo en hemmelse.

Jeg er optimist og tror jeg kan nå langt, men å gape over eplet blir litt voldsomt.

Så smiler jeg tappert og sier; hva med å finne balansegangen og være fornøyd der man er?

Må man alltid hige etter toppen for at man skal ha det bra?

Bare fordi jeg ikke klarer alle oppgavene på skolen skal dette hemme meg i en jobb jeg gjør utrolig bra?

 

Slik er det for mange på skolen i dag. Og det er synd.

Jeg så ofte i min skolehverdag folk bli lei seg for at dem fikk en 4'er og ikke en 5'er eller 6'er....

Forsåvidt greit, karakteren stod ikke til forventningene dems.. Men dem fikk ihvertfall en ståkarakter.

Så snur dem seg mot meg og spør hva jeg fikk. Så sier jeg litt med lavere stemme; jeg fikk stryk jeg.

Den skuffelsen å ofte ikke nå opp på en gang ståkarakter enda dem har prøvd så godt dem kunne er en følelse dem burde ha lært seg.

 

Det er jo en selvfølge det at alle ikke burde prøve å bli doktor, for alle har vi ulig IQ. Men allikevel... Når så mange sliter for å nå et par hakk under.. Så har vi et stort problem.

 

 

 

 

Jeg synes utdanningssystemet bør legge mye mer vekt på arbeidspraksis, hvor man faktisk ser resultater av det man gjør annet enn poengsummer og karakterer.

 

Her er jeg HELT enig med deg! Det er mange som har mye å by på utenfor klasserommet.

[Gjest Ikke skoleflink]

Glemte å si at jeg er ikke milkdog. Men føler det også at jeg blir sett ned på.

[SirEmanon]

Hvorfor må alle se ned på de som ikke får så gode karakterer hele tiden? Hvis en elev får en 5er og jeg får en 3er, så ser de med en gang ned på deg. De føler de er bedre enn deg. Er de egentlig det?

Hvis en person ser ned på deg fordi du fikk en 3’er, så er det ikke du som er problemet. Det er jo den personen som ser ned på deg som har problemer. Jeg vil aldri falle så lavt og tro at siden jeg er god på noen områder kan jeg se ned på dem som er mindre god på dette område. Det gjelder også med at jeg aldri ser opp til personer som er bedre enn meg på andre områder. Kan selvfølgelig sette meg et mål til å bli bedre selv.

 

Hva er galt med meg?

Ingen ting.

 

I min ungdom var jeg så skolelei at jeg startet å arbeide rett etter ungdomskolen (med elendige karakterer) og klarte å tilegne meg et fagbrev etter 3 år. Jobbet i 9 år og tjente godt med gryn. Men så fikk jeg lyst til å gjøre noe mer. Satte meg på skolebenken og var skikkelig motivert. Fikk relativt gode karakterer og i dag er jeg utdannet ingeniør med ansvar og en god jobb.

 

Derfor vil jeg påstå at dette med å tilegne seg kunnskap ligger det mye i motivasjonen. Er du motivert, så lærer du (og hard jobbing).

[humancoreiii]

Det er forskjell på å være smart og intelligent!

 

Smarte mennesker - er folk som sitter på masse kunnskap ved å lese seg til det. De klarer ofte ikke bruke kunnskapen de sitter inne med optimalt i det virkelige liv, men de vet ofte hva eller hvordan noe bør utføres teoretisk.

 

Intelligente mennesker - er folk som ikke nødvendigvis sitter på all tekstkunnskapen, men som likevel klarer å bruke dette i det virkelige liv og som også ofte ser muligheter for utviklinger e.l av teoriene. De kan også ofte se hvordan enkelte eksempler ikke vil tilfalle visse situasjoner.

 

troor jeg forklarte det ca forståelig.

 

Selv liker jeg både psykologi og sosiologi, har kun gått ett år med det og sitter egentlig på lite kunnskap i teorien, likevel har jeg kunnet diskutere praksis med psykologistudenter som går 6. og 7. år hvor jeg har kommet fram til samme ting som de.

 

Jeg er nok ikke en veldig intelligent fyr, men jeg har stor forståelse for praksis på noen områder. Og synes dette er bedre enn folk jeg kjenner som har lest bøker opp og i mente men ikke vet hvordan det kan brukes.

[Dorian Gray]

Jeg tror ikke de forklaringene dine gjelder for noen andre enn deg selv. Det du beskriver er ingen universell sannhet, ei heller en etablert forskjell på "smart" og "intelligent". Personlig bruker jeg uttrykkene om hverandre for folk som er flinke til å lære og forstå.

[humancoreiii]

jeg vil da si det er forskjell... mange er bok-smarte, altså de har kan teorier, formler etc, men mange klarer ikke å bruke dette i virkeligheten

 

mange er ikke bok smarte men har en naturlig forståelse for ting, hvordan vil du da definere disse fra hverandre`?

[Dorian Gray]

Jeg er skeptisk til å kalle slike som trådstarter for verken smart eller intelligent, da han tydeligvis sliter med å lære, noe jeg anser som grunnleggende for å være smart/intelligent. Å være kreativ eller sosial er jo bra, men da får det være på en annen måte. Både smart og intelligent burde vært forbeholdt de som er flink til å lære og de som er flink til å tenke seg frem til ting, men jeg har aldri møtt noen som er oppriktig smart og klarer å tenke seg frem til ting som sliter med å gjøre det bra på skolen. Enkelte gir faen eller kjeder seg og får derfor dårligere karakterer, men jeg har aldri møtt noen som er smart, har jobbet med et fag og likevel får 3er. Det passer ikke med min forståelse av hva intelligens er.