Er mennesker onde eller gode?

[Skribenten_]

Jeg lurer på, er vi mennesker egentlig gode eller onde?

Da snakker jeg ikke om enkeltmennesker, som mor Therese eller Ted Bundy, Men mennesker som en helhet skapt av naturen.

For jeg tenker bare, mye av våre handlinger styres av menneske skapte lover, som vi må følge og som overgår våre naturlige interesser, egoisme og instinkter (som vi kan definere som onde handlinger).

Foreksempel, hvem som helst vil gladelig gi han tullingen som snakka nedlatende til deg, en på trynet. Men hvorfor gjør vi det ikke? fordi det ikke er lov!

Vi ønsker alle sammen å bare gå inn på elkjøp, og ta den nye ipoden. Men hvorfor gjør vi ikke bare det? fordi det ikke er lov!

Eller, oi hun/han var attraktiv, jeg kunne tenkt meg en liten hyggestund. men vi gjør det ikke, fordi det ville ha blitt kaldt for overgrep, noe som ulovlig!

 

sånn er det, slik er våre handlinger styrt av lover og regler.

Derfor lurer jeg bare, hvordan kan man egentlig si at et menneske er ond bare fordi han har stjelt en plasmaskjerm. Når han i bunn og grunn egentlig bare følger sine "menneskelige instinkter". Spør hvem som helst, så svarer de sikkert "ja jeg skulle også gjerne hatt den plasmaskjermen" men jeg er nødt til å følge reglene.

 

Mennesker blir født, og for enhvert menneske så er det han/hun som er i sentrum, mens alle er rundt. Vi værner om våre interresser, og gjør om oftest ting for vår egen vinning.

jeg sitter ikke her å sier at vi ikke skal ha et loverk, takk gud for at vi har det. Jeg bare prøver å finne ut om mennesker er skapt onde eller gode fra naturens side.

Endret 21. februar 2009 av janern21

[genstian]

Ja, vi kan vel si at menneske er ondt av natur. Men at kanskje reglene gjør oss gode?

[Erik den Raude]

Vi er hverken gode eller onde.

[messo]

Jeg tror mennesket i utganskpunktet har mulighet til å velge ondt eller godt i situasjoner gjennom hele livet. For hvert valg vi tar, former vi hvor ond / god vi er.

 

Har tenkt litt på hvordan vi mennekser ofte velger den letteste utveien når blir konfrontert med vanskelige valg. Det er så lett å handle utifra egne egoistiske hensikter. Det ironiske er at i det lange løp er det de gode (les: vanskelige og utfordrende) valgene vi tar som gjør at vi får det bedre som menneske. At vi blir lykkligere for å si det på en annen måte.

 

F.eks er det lett å lyve om blir konfrontert med noe dumt man har gjort. Det er føles bra å slippe konfrontasjon der og da, men i det lange løp er det noe ondt som kan ødelegge for deg selv. Når man våger å gjørde det som er rett, er det faktisk noe vi får igjen for i et lengre tidsperspektiv.

 

Men ja. Jeg tror mennesker gjennom hele livet har muligheten til å velge godt eller ondt. Jo mer ondt man velger, jo vanskeligere er det å velge godt. Her spiller oppvekst og miljø inn selvfølgelig.

[Skribenten_]

Jeg tror mennesket i utganskpunktet har mulighet til å velge ondt eller godt i situasjoner gjennom hele livet. For hvert valg vi tar, former vi hvor ond / god vi er.

 

Har tenkt litt på hvordan vi mennekser ofte velger den letteste utveien når blir konfrontert med vanskelige valg. Det er så lett å handle utifra egne egoistiske hensikter. Det ironiske er at i det lange løp er det de gode (les: vanskelige og utfordrende) valgene vi tar som gjør at vi får det bedre som menneske. At vi blir lykkligere for å si det på en annen måte.

 

F.eks er det lett å lyve om blir konfrontert med noe dumt man har gjort. Det er føles bra å slippe konfrontasjon der og da, men i det lange løp er det noe ondt som kan ødelegge for deg selv. Når man våger å gjørde det som er rett, er det faktisk noe vi får igjen for i et lengre tidsperspektiv.

 

Men ja. Jeg tror mennesker gjennom hele livet har muligheten til å velge godt eller ondt. Jo mer ondt man velger, jo vanskeligere er det å velge godt. Her spiller oppvekst og miljø inn selvfølgelig.

 

mennesker lyer hele tiden, vis vi definerer å lyve med å ikke si det samme som vi tenker.

du finner det over alt, på jobben, skolen, butikken..ja over alt. Tror du kassadama på rimi smiler til deg fordi hun er god mot deg? Nei tvert i mot hater hun å sitte der, og irriterer seg over kundene og deg!.

man lyver oftere en det man tror. lyver for å avlsutte en telefonsamtale du ikke orker å ha, lyver om hva du syns om ting når noe spør deg om noe. lyver til barna sine bare for å få de til å klappe igjenn "hei vis du ikke er rolig nå så kommer ikke nissen i år".

i alle mulig tenkelige situasjoner så sier man oftere en det man tror, ikke sannheten.

 

kanskje du møter naboen din fru Olga. da er normalfrasen "heihei, hyggelig, står til, jeg ser du har fått deg ny kjole, den var utrolig flott du, joda bare hyggelig å hjelpe til med å male gjerdet ditt på dugnaden, ja klart vi skal få til den grillmiddagen, ser frem til den, men du får ha en riktig god dag så håper jeg vi sees snart igjenn.

men den egentelige frasen ville vært

å nei ikke deg igjenn, jeg kunne ikke ungå å legge merke til den nye kjolen din, eller ny og ny, den ser ut som ha vært fra krigens dager, og egentelig så har jeg lyst til at du skal betale for å rense buksene mine fra malingen jeg fikk da jeg malte det fæle gjerdet ditt, og en grill middag med deg ville jeg helst utsette så lenge som mulig, men ellers så får du ha en riktig god dag, så håper jeg vi ikke sees igjenn før neste mnd. takk!

 

overdreven eksempel, men..bare for å sette ting i realitet.

[messo]

mennesker lyer hele tiden, vis vi definerer å lyve med å ikke si det samme som vi tenker. *zip*

Sant nok. Jeg sier ikke at det er feil å lyve i alle situasjoner, spesielt ikke hvis det innebærer at du må brette ut dine innerste følelse om ting folk egentlig ikke trenger å vite.

 

Det er et ordtak som sier: "mén det du sier, men ikke si alt du tenker". Og det er ligger nok mye sannhet i det. Men dette er egentlig en liten avsporing. Jeg tok eksempelet med løgn for å vise at man kan ta gode og onde valg. Jeg vil ikke si at det er et bra valg å buse ut med "sannheter" til Olga, når hun ikke har invitert deg til å mene noe om henne.

 

Mitt poeng er at du kommer lengre med å være ærlig. Ikke nødvendigvis materielt sett, men når det kommer til relasjoner og til din egen samvittighet. De virkelige verdiene på denne jorden er ikke alle de "skatter" vi kan raske til oss på 80år, men de vennskapene som holder livet ut og som gir noe mer en kortvarig glede.

 

Man kan på en måte si at det ligger egoistiske hensikter bak det å være god og ærlig mot andre også. Man byr riktignok på seg selv, noe som kan plage stoltheten og egoet. Forskjellen er at de som tenker litt lengre prioriterer å erverve seg andre verdier, og blir lykkeligere in the long run. Ikke nødvendigvis pga alle omstendigheter, men pga gode relasjoner og at man har det godt med seg selv. Lykke ligger ikke i alle tingene man klarer å bli eier av i løpet av livet. Heldigvis for de som ikke har så mye penger, og uheldigvis for de som har penger men ikke venner

 

Som sakt. Jeg tror mennesker alltid kan velge mellom godt og ondt. Spørsmålet bør heller være. "Hva er godt og hva er ondt?"

 

EDIT: la til noen settninger. Vault: tror vi er enige om hvor denne samtalen bør gå ... så ikke hva du hadde skrevet da jeg kom med mitt avsluttningsspørsmål

Endret 21. februar 2009 av messo

[Vault]

Definer godt og ondt!

[ChrML]

Definer ondt og godt, ja. Hva som er ondt og hva som er godt er jo også menneskeskapte begreper. Hvis vi flytter over i dyreriket så er det jo vanlig at større dyr spiser mindre dyr, gjør det alle dyr onde?

 

Alt er subjektivt, også forståelsen av godt og ondt og hva som er godt og hva som er ondt. Dette bestemmer hvordan vi handler, som igjen danner et grunnlag for at andre kan etter egen subjektivitet finne ut om han synes personen er ond eller god.

 

Med andre ord, jeg vil ikke si at menneskeheten er verken god eller ond da det er alt etter øyet som ser. Og utenfor hele menneskeheten er det sannsynligvis ikke noe øye som ser inn som kan definere oss som gode eller onde som vi veit om.

[messo]

Godhet og ondskap er to litt "svart-hvite" størrelser. Realiteten er vel at det finnes en del gråtoner i mellom. Samtidig tror jeg man kan komme i situasjoner hvor gråtonene blir visket ut og man står igjen med to veldig klare valgalternativer som ikke er vanskelig å kalle "god" eller "ond".

 

Godhet og sannhet pleier å være en god og klassisk match. Ondskap og løgn er også gode kompiser som går godt ilag. Det er imellom disse polene at man finner graderinger av grått.

[decilla]

Godhet og ondskap er to litt "svart-hvite" størrelser. Realiteten er vel at det finnes en del gråtoner i mellom. Samtidig tror jeg man kan komme i situasjoner hvor gråtonene blir visket ut og man står igjen med to veldig klare valgalternativer som ikke er vanskelig å kalle "god" eller "ond".

 

Godhet og sannhet pleier å være en god og klassisk match. Ondskap og løgn er også gode kompiser som går godt ilag. Det er imellom disse polene at man finner graderinger av grått.

om mensker er gode eller onde..........eh hvorfor kan de ikke være begge deler.....så er det det de gjør som avjør om de er mest gode eller onde

[messo]

Godhet og ondskap er to litt "svart-hvite" størrelser. Realiteten er vel at det finnes en del gråtoner i mellom. Samtidig tror jeg man kan komme i situasjoner hvor gråtonene blir visket ut og man står igjen med to veldig klare valgalternativer som ikke er vanskelig å kalle "god" eller "ond".

 

Godhet og sannhet pleier å være en god og klassisk match. Ondskap og løgn er også gode kompiser som går godt ilag. Det er imellom disse polene at man finner graderinger av grått.

om mensker er gode eller onde..........eh hvorfor kan de ikke være begge deler.....så er det det de gjør som avjør om de er mest gode eller onde

Enig. Som du ser over konkluderer jeg med at mennesket kan selv velge i hvert enkelt valg, mellom godt og ondt. Men jeg tror også at hvis man velger ondt flere ganger vil det bli lettere å ta samme type valg ved neste sjanse. Mennesker er vanedyr

[noob11]

Egentlig et litt tullete spørsmål. Det er jo mennesket som bestemmer hva som er ondt eller godt, så utfører mennesket handlinger det har definert som det ene eller det andre og dermed blir egentlig spørsmålet hva som er godt/ondt. Når man i tillegg ikke er enige i hva som er en god og ond handling blir jo spørsmålet hvilke kriterier man legger til grunn, og hvorfor man bruker disse kriteriene (og til en hvis grad hvorfor man har behov for å verdivurdere handlinger i det hele tatt).

 

Menneskeheten gjør mennesklige handlinger. Noen handlinger blir sett på som negativt av noen, mens andre igjen ser samme handling som positiv. Godt/ondt blir relativt og menneskheten kan derfor ikke defineres som godt/ondt på konsistent måte.

 

Hvis menneskeheten kunne defineres som god eller ond hvilke nytte har man av definisjonen?

[Pels]

Angående egne interesser. Man kan si at mennesket ikke er skapt for å leve i et slikt moderne samfunn. Vi har instinkter (kanskje ikke så mange nå lenger) og vår "egoisme" som vi bruker for å overleve i naturen. Disse passer kanskje ikke alltid i et slikt samfunn som i dag.

[Xecuter]

Det er faktisk bare et svar som svarer på spørsmålet; Mennesket er... menneske.

[Tygg3n]

Dei fleste av oss er vel skapt med eit "ønske" om å være "god". Men begrepet godt og vondt er vel også noko vi har skapt sjølv. Til tross for dette ønske om å alltid være god så har vi ein skremmande evne til å være ekstremt rasjonelle på det egoistiske plan. Gjere onde ting er lett når ein slipper å sjå resultatet. Vi gløymer lett kva konsekvensar ting og tang får så lenge vi ikkje merkar det på kroppen sjølv.

 

Onde handlingar er ofte også eit resultat av å ikkje skjønne ting og forstå ting, altså at vi er for dumme til å skjønne at det vi gjer er ondt. Eksempler på dette kan være ting som fremmedfrykt, hevngjerrigheit osv.

 

Men reint bortsett frå det har dei fleste mennesker eit behov for å bli oppfatta som "godt" av andre mennesker. vi har bare forsjellige måter å gjere det på. Sjølv tyskarane som gassa jøder under 2. verdskrigen oppfatta handlingane sine som noko godt.

 

tyskarane som gjor som dei gjor under 2. verdskrigen kan også skulde på gruppementalitet, noko som ofte er ein av dei store drivkreftene bak store "onde" bevegelser i verda. sidan vi er flokkdyr er jo det som "flokken" gjer gode handlingar?

 

Alt dette med mindre ein er mentalt skada, men ein kan vel ikkje klandrast for det heller kan enn? Moral er noko vi har skapt, at nokon mennesker ikkje passer inn i vårt syn på god moral er beklageleg og det er som regel ikkje noko vi kan gjere med det.

 

Nei, ondskap er nok bare eit resultat av våre eigne mennesklege manglar som nokon gangar gjer seg meir gjeldande hos nokon individ. Men eit vanleg menneske har ingen ønsker om å være ond.

[Zimmerknaben]

Leste noe en plass hvor det ble sagt at vi er gode/snille mot andre av egoistiske grunner. Fra gammelt av hvor mennesker levde i tettere samfunn, gjorde folk gode ting og tjenester for andre for å kunne få tjenester og "godhet" tilbake. Det er derfor vi hjelper folk som vi aldri har møtt og aldri kommer til å møte igjen.

[Kontorstol]

Jeg vil tro at siden mennesket er så høyt utviklet når det kommer til intelligens, kan vi velge selv (til en viss grad) om vi er gode eller onde. I og med at de fleste mennesker ikke drept en person eller skadet er person så alvårlig at det blir sett på som en ond handlig vil jeg dog tørre å påstå at mennesker er "gode" av natur, selv om brorparten av menneskeheten ikke er Mor Teresa.

[Thorsen]

Som Jean-Paul Sartre (gjennom Garcin) skriver det:

 

So that is what hell is. I would never have believed it. You remember: the fire and brimstone, the torture. Ah! the farce. There is no need for torture: hell is other people.

 

På den andre siden definerer vi godhet ut fra dets motstykke.

[kybstud]

Motbeviser ikke menneskets samvittighet at mennesker er onde og kun lar seg styre av lover?

[-kga-]

Det er vi selv som definerer hva godt og ondt er, det er ikke noen universiell regel som sier hve som er hva. Så vi bestemmer egenlig selv om vi er onde eller snille.