Daglig depresjon eller?

[Gjest Sytern]

Prøver å få ut litt her, kanskje det hjelper, kanskje ikke, og kanskje har dere innspill som kan virke positivt på situasjonen. Nå er jeg ikke den som klager så ofte, og ofte føler jeg at jeg ikke har noe å klage over, men nå er det altså slik:

 

Jeg har det mildt sagt helt jævlig for tiden. Har hatt det slik en stund, det siste året for å være litt mer nøyaktig, tenkte det var en liten depresjon, og at det sikkert gikk over, men neida. Denne følelsen har ødelagt det meste jeg holder kjær nå. En slags følelse av å være utilstrekkelig, av at ingenting i verden er verdt noe, og lykke/glede har forsvunnet helt fra tilværelsen. Jeg er en slags robot, som ikke en gang gjør det den skal. Jeg går på skolen, går hjem, sover, spiser (om jeg orker), og sover igjen. Orker ikke lekser, ikke venner, har mistet kjæresten som jeg har vært sammen med i 2 år og virkelig er kjempeglad i. Alt har bare blitt helt snudd på hodet.

 

Dette startet forresten lenge før jeg mistet kjæresten min, og jeg kan forstå hvorfor vi måtte slå opp, akkurat det er min feil helt og holdent, jeg ble etter hvert en byrde for henne, var helt sikkert deilig å komme seg vekk. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare mer. Alt er hardt, vanskelig og jeg har INGEN energi what so ever.

 

Har dere spørsmål på noen måte er det bare å hive seg i det, svarer gjerne, alt som hjelper er velkomment.

 

- Sytekoppen;) (Forøvrig er jeg 18 år gammel og russ i år)

[MSg]

Du er nok ikke den eneste som har følt det slik rundt den alderen der. Har desverre ikke noen gode tips å komme med =/

[II-COCO-II]

Vet ikke konkret hva du sliter med for tiden, men vil svare deg som om du var en annen kamerat. Jeg var selv på kanten selv da skole og "store" kjærligheten gikk til helvete. En slitsom tid, mye depresjon. Rett og slett top notch loser.

 

Men fikk nok av å syntes synd på meg selv, jeg tok imot et råd av en gammel kamerat om å få kroppen i gang. Jeg begynte å trene seriøst. Vekta gikk i været og selvbildet med. energi kom i overskudd. Fikk meg jobb, og fant sterke ambisjoner om karriere i forsvaret.Og gjett hva, eksen fant veien tilbake ...

 

En ting er sikkert, du må rive deg ifra tanker om hvor "stakkarslig" du er. Det kommer man ingen vei med. Slik jeg ser det sliter du med dama som gikk sin vei også. Men ikke la dette holde deg tilbake, mitt råd er å pumpe jern. Få energi, og få litt muscle du kan sjarmere chicksa med til russetia. Få deg selv opp på beina, finn tid til kompiser! Om du tenker på å finne tilbake til eksen, burde du "finne" deg selv først.

 

Og vis du noen gang kommer innpå tanken om å droppe ut av skolen slik jeg gjorde, ta et hardt tak i ballene og spør deg selv hvor langt du kommer. Nail det vitnemålet.