GlowingEyes Skrevet 16. februar 2009 Del Skrevet 16. februar 2009 Dette blir langt, men må skrive slik for at dere som vil lese og eventuelt svare kan forstå! Jeg har lenge vært langt nede nå i snart 4 år.... Har hatt sosial fobi og gått i terapi for dette i over 1 år hos psykolog. Min psykolog har nå sluttet i jobben sin og videreført meg til et annet sted som skal skaffe noen jeg kan snakke med... Men dessverre for meg... så ble jeg visst puttet bakerst i køen igjen enda jeg var inni systemet av en eller annen merkelig grunn. Så selv om jeg var kommet gjennom og hadde psykolog, og siden hun sluttet ble jeg puttet bakerst igjen. Jeg føler selv jeg må gripe tak i noe for systemet hjelper meg i hvert fall ikke... Er nå i et forhold hvor typen har en sønn som har ADHD. Dette tar jo selvfølgelig mye tid. Jeg har flyttet sammen med dem og lever hos dem... Samtidig føler jeg at jeg har mistet meg selv litt i denne situasjonen. Motivasjon for å gjøre ting har gått ned, jeg har endelig kommet litt ut av depresjonene jeg hadde da jeg var alene. Det er ikke så mye trening lenger som før, for nå er jeg avstandsmessig lenger borte fra ei jeg trente med før. Før jeg traff kjæresten min var jeg mye alene og gråt flere ganger daglig.... Vet ikke helt hvorfor. Kanskje fordi jeg var ensom og ønsket noen allrighte folk rundt meg. Noen ganger kanskje p.g.a. familien og livet jeg har opplevd. Noen ganger begrensingene mine som setter stokker i veien for mine mål. Andre ganger kanskje fordi jeg lurer rett og slett på om jeg er normal eller ikke? Jeg tror man blir litt skrudd av å sitte for mye alene.. Nå har jeg ikke grått på over 5 måneder! Men det å tre inn i nytt forhold med barn er jo ikke bare bare heller. Det har selvfølgelig kostet mye energi.... Nå hører jeg kroppen min skriker etter litt pause med andre mennesker igjen... Så jeg ikke er med ”familien” hele tiden.. Så kommer det store problemet.... Jeg har dem 3 siste årene ikke hatt noe nettverk. Har gått på skole laaaangt vekke så alle vennene mine er selvfølgelig der. Har snakket tidligere om å flytte dit... Men nå har jeg funnet kjæresten min her... Noe jeg har ønsket så lenge, å få bli glad i noen, og ha noen som bryr seg sånn om meg. Det har vært drømmen min LENGE! Jeg har gått på forskjellige kurs, blitt kjent med folk der.. men der var det bare folk som sleit veldig psykisk, eller som kun var der for å ta kurset og ikke bygge vennskap. Jeg trenger noen som er oppegående føler jeg for at jeg også skal være på topp... Har prøvd treningssenter, men folk er ganske unnvikende der og har mer enn nok med å trene merker jeg. Er ikke særlig glad i å gå på byen heller, p.g.a. jeg ikke er glad i når folk drikker jeg fulle og lignende.... (av private grunner). Har tatt på meg en ekstra jobb for å prøve å bli kjent med folk, men folk der igjen er for gamle, og ikke særlig interessert i ei ung jente som meg merker jeg. Det er aldri sms'er utenom jobb tiden. Vi møtes og gjør en jobb sammen og drar hvert til oss. Økonomien min er veldig begrenset. Så jeg har ikke råd til å melde meg opp på det ene og det andre... Har prøvd chatting, men treffer somregel gutter bare.. Jeg føler jeg trenger jenter! Men det har vært vanskelig å treffe jenter på nett... Etter 3 år som nedi gjørma uten nettverk vet jeg ikke helt hvor jeg skal begynne hen etter å bygge noe nettverk med noen. Jeg kan selvfølgelig bli venn med kjærestens venner, men jeg ønsker også egne venner... For jeg er alltid litt på vakt når det gjelder lojalitet & ærlighet til andres venner når jeg skal bli venner med dem. Dessuten er dem 20 år eldre enn meg... Ikke at det gjør noe, men hadde kanskje hatt litt behov for noen mer livlige, spelske, utadvendte, kjærlige, lojale folk. Siden jeg tidligere er blitt sviktet gang på gang på gang. Jeg vet med meg selv at jeg er ei jente mange liker godt når man blir kjent med meg. Mye glede å spre til andre og har gnister i meg. Denne gnisten i meg kommer ikke ut til noen akkurat nå. For jeg har jo bare kjæresten og sønnen å dele den med. Så hvor i all verden skal jeg begynne å bygge nettverk for å få litt fri fra typen og resten innimellom? Lenke til kommentar
Dux ducis Skrevet 16. februar 2009 Del Skrevet 16. februar 2009 Vær generelt sett hyggelig og positiv mot folk. Finn på ett eller annet; dansetimer, spinning, fotball, håndball, håndtverkskurs, ta deltidsstudier, osv. Dette er bare eksempler, jeg vet ikke hva du interesserer deg for, men i slike sammenhenger kan du ofte møte folk du liker. Lenke til kommentar
DaEvil1 Skrevet 16. februar 2009 Del Skrevet 16. februar 2009 Interesser som kan gjøre at du møter andre er en god start vil jeg tro. F. eks, hvis du liker å tegne, prøv å finn et tegnekurs eller malekurs eller liknende. Du har sannsynligvis minst én interesse for noe som noen i nærheten bedriver ilag med andre allerede. Hvor du skal finne ut om det kan være litt værre. Men oppslagstavler rundt omkring og annonser i lokalavisen kan være veldig behjelpelige der. Lykke til med nettverksbyggingen anyhow! Lenke til kommentar
humancoreiii Skrevet 17. februar 2009 Del Skrevet 17. februar 2009 En ting som funket for meg er å ta initiativet, her om dagen bestemte jeg meg for å sende melding til en på forumet her, hadde sett en del poster og synes det virket som vi hadde noe til felles. På noen få dager har vi pratet masse, nesten som om vi hadde kjent hverandre i lang tid. Kanskje jeg leser for mye i det hele, men jeg føler jeg har fått ei ny god venninne. så slike ting kan jo være en måte å gå fram på I guess... ellers har de få andre vennene jeg har kommet gjennom felles interesser, bare på jobb/skole.. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå