Og spøke med barn om de er usikre?

[Gjest Guest_gutt25_*]

Hei

Vil da høre hva dere sier om dette.

Vi hadde fra i fredag til i lørdag besøk av søsteren til fruen datteren hennes på fem og et halt. En av g runnene til at di kom var at de skulle vaske dunjakka hennes siden de ikke har tørketrommel. Den var ny til jul og hun var vist red for og ødelegger den.

Etter litt kaffe og litt snakk så ble de stående å diskutere hvordan den skulle vaskes og hvor mye den tålte, det mens jenta sto like ved dem og hørte alt, til slutt ble de enige, og gikk inn på badet, frua tar jakka og putter den i vaskemaskina og gjør i stand. Og sier spøkefullt til jenta at "ja da går den til pers, I det hun skrur på maskina, hører jeg moren like ved meg litt ertete, ”da får vi bare krysse fingrene å håpe det beste", jeg blir lit irritert, det kunne hun vel virkelig holdt for seg selv.

Vi snakker litt jenta og jeg spiller litt spill og ser litt på tv og så vil hun til moren igjen, da er vasken ferdig og frua skal gå og pute den over i tørketrommelen før hun går sier hun til jenta også hun ertete "Jada får vi se hvordan det har gått med jakken din da" og moren svarer med en gang, " ja da spørs det åssen det har gått da" Jenta satt fortsatt på fanget hun lo men ser lit usikker ut. Mens frua tar ut vasken roper moren til hun, "Er det noe igjen a'n eller?"

Dama svarer "jada" og sier hun syns den ser fin ut, moren og datteren går ut på baden for og se frua holder jakka som er litt tynn og krøllet etter vasken og rister den, moren ubryter "og gud så klumpete og rar ", dama sier at den nok går seg til igjen når hun får tørket den, så begynner moren å lure på om den er like hel og de ser over den, jenta ser usikker på, frua skjønner at hun er usikker og spør henne om hun syns den ser krøllete og rar ut, hun nikker, så beroliger hun hun med at den er like hel og blir fin igjen når den blir tørket og ristet ut.

 

Det tar noen runder i trommelen, men den blir fin igjen, tros alt.

 

Men er det greit og holde på slik og spøke og si slike ting, jeg tror hun skjønte at det meste var spøk men skjønte hun alt? Hun virket lit usikker. Jeg tok det opp med frua og hun var enig i at hun (moren gik litt langt) men "det var jo mest spøk da"

 

Eler er det jeg som reagerer for mye her?

[Bruktbilen]

Hun kommer nok over traumene skal du se .

[ChrML]

Haha, må nesten le litt her . Syns du reagerer litt mye her ja, en hel side om noe så lite. Tror ikke ungen har vondt av at det blir spøket litt rundt henne, og utifra det du forklarer her så høres det ikke ut som hu fikk noen store traumer av det akkurat, og skulle hun få det, så er det ikke værre enn at noen forklarer henne det på en ikke-ironisk måte.

 

Går nok bra skal du se

[iNeo]

Skjønner absolutt ingen verdens ting av #1. Helt umulig å lese...

 

Rettskriving er en dyd. Poenget ble borte i teksten også...

[GlowingEyes]

Skjønner absolutt ingen verdens ting av #1. Helt umulig å lese...

 

Rettskriving er en dyd. Poenget ble borte i teksten også...

 

 

Tenk om personen har dysleksi eller andre ting som gjør det vanskelig for han å skrive riktig.

Jeg skjønte ihvertfall teksten og innholdet.

 

 

Over til Malley:

 

Jeg tror nok ungen var litt usikker bare i det spøken holdt på.. Men ha i minnet at det er litt viktig for barn å lære å spøke litt. Selve denne spøken var jo ikke så alvorlig da at hun kan ta så veldig skade av den tror jeg.

Endret 16. februar 2009 av GlowingEyes

[V5R1X]

Jeg deler faktisk bekymringen din for eksessiv spøking av denne typen når det gjelder barn i den alderen. Har hatt for mye psykologi på skolen til å kunne undervurdere tilfeller som dette...

Det at fokus i spøken hele tiden dreier seg om et potensielt worst-case-scenario (at jakka blir ødelagt) vil selvsagt ha en destruktiv virkning på et lite barnesinn hvis slike spøker/retorikker er noe barnet har befatning med til vanlig.

 

For meg så virker det som om mora til barnet er av pessimisme, og slike karaktertrekk kan ofte lett arves (læres) av barn. Man ser det overalt; bare se på din egen væremåte/personlighet, og sammenlign med dine foreldre; i de aller fleste tilfeller finnes mange flere likheter enn ulikheter.

 

Det var kanskje "mest spøk da" i det tilfellet, men man burde aldeles ikke spøke så mye som i dette tilfellet med potensielle negative konsekvenser (som kan gå utover barnet) når barnet er så lite og mest sannsynlig ikke har noen forståelse/oppfatning av diverse humortyper.

 

Altså, JEG hadde også reagert.

[Mynotir]

Jeg er enig med trådstarter. Mens litt spøking av denne typen ikke gjør noe skade, er jeg bekymret for hvordan jenta blir når slik småerting skjer titt og ofte gjennom hele barndommen. Barn og unge oppfatter jo gjerne ting forskjellig. Livet kan bli tungt når man alltid er usikker.

 

Om jeg har oppfattet det riktig var det da morens dunjakke det var snakk om. Hvorfor var dattera bekymret? Det syns jeg er litt forstyrrende.

[Bango]

Jeg er vokst opp med worst case scenario spøker, og nå er eg glad som en fisk.

Min søster (15 år eldre) sa alltid ting som, når blir den t-skjorten ødelagt! bare pga det du gjorde, med ett smil rundt munnen og lys og glad stemme, skremte jo vettet av meg. Men det har egentlig lært meg å være lite materialistisk.

 

Men er ikke helt betryggende for en 5 åring å få høre "fy faen, kan se hjernen din lekke ut fra bakhodet. Du blør jo som en gris, du må løpe til legevakten ellers dør du!" når eg fikk hull i hodet.

 

Så ingenting galt med det de gjorde der. Må ikke være for overbeskytende, ender aldri bra.

[kandinsky]

Men er ikke helt betryggende for en 5 åring å få høre "fy faen, kan se hjernen din lekke ut fra bakhodet. Du blør jo som en gris, du må løpe til legevakten ellers dør du!" når eg fikk hull i hodet.

Hahaha. Kan ikke annet enn le. Flott historie Har også hele livet fått slike spøker, og tviler på at det er noe som slår ut sånn fryktelig i voksen alder. Litt vanlig spøking? Jeg kan ikke si jeg forstod poenget til trådstarter.

 

edit: Herlig avatar forresten, Sir Tojo.

Endret 17. februar 2009 av niko_90

[Mynotir]

Jeg er vokst opp med worst case scenario spøker, og nå er eg glad som en fisk.

Min søster (15 år eldre) sa alltid ting som, når blir den t-skjorten ødelagt! bare pga det du gjorde, med ett smil rundt munnen og lys og glad stemme, skremte jo vettet av meg. Men det har egentlig lært meg å være lite materialistisk.

 

Men er ikke helt betryggende for en 5 åring å få høre "fy faen, kan se hjernen din lekke ut fra bakhodet. Du blør jo som en gris, du må løpe til legevakten ellers dør du!" når eg fikk hull i hodet.

 

Så ingenting galt med det de gjorde der. Må ikke være for overbeskytende, ender aldri bra.

Nå er det litt forskjell mellom en søster og en mor.

 

Kan nevne at jeg også vokste opp i et hjem hvor faren min sa sånne vitser hele tiden. "Det kan hende du dør", husker jeg han sa om tannlegeskrekken til lillebroren min. Jeg og søsknene mine har aldri hatt problemer. Men de gangene vi var usikre sluttet det jo. Det gjør det ikke her.

[Gjest Guest_gutt25_*]

Skjønner absolutt ingen verdens ting av #1. Helt umulig å lese...

 

Rettskriving er en dyd. Poenget ble borte i teksten også...

 

 

Tenk om personen har dysleksi eller andre ting som gjør det vanskelig for han å skrive riktig.

Jeg skjønte ihvertfall teksten og innholdet.

 

 

Over til Malley:

 

Jeg tror nok ungen var litt usikker bare i det spøken holdt på.. Men ha i minnet at det er litt viktig for barn å lære å spøke litt. Selve denne spøken var jo ikke så alvorlig da at hun kan ta så veldig skade av den tror jeg.

 

hei

 

Du kan jo ha rett i det, samtidig tenkte jeg på at det gikk så lang tid og at jeg mener det ikke var nødvendig, men det kan jo henne hun skjønte mer en jeg tror

[Gjest Gjest]

Haha, må nesten le litt her . Syns du reagerer litt mye her ja, en hel side om noe så lite. Tror ikke ungen har vondt av at det blir spøket litt rundt henne, og utifra det du forklarer her så høres det ikke ut som hu fikk noen store traumer av det akkurat, og skulle hun få det, så er det ikke værre enn at noen forklarer henne det på en ikke-ironisk måte.

 

Går nok bra skal du se

 

hei

 

Ja du har vel kanskje rett.

[Gjest Guest_gutt25_*]

Jeg deler faktisk bekymringen din for eksessiv spøking av denne typen når det gjelder barn i den alderen. Har hatt for mye psykologi på skolen til å kunne undervurdere tilfeller som dette...

Det at fokus i spøken hele tiden dreier seg om et potensielt worst-case-scenario (at jakka blir ødelagt) vil selvsagt ha en destruktiv virkning på et lite barnesinn hvis slike spøker/retorikker er noe barnet har befatning med til vanlig.

 

For meg så virker det som om mora til barnet er av pessimisme, og slike karaktertrekk kan ofte lett arves (læres) av barn. Man ser det overalt; bare se på din egen væremåte/personlighet, og sammenlign med dine foreldre; i de aller fleste tilfeller finnes mange flere likheter enn ulikheter.

 

Det var kanskje "mest spøk da" i det tilfellet, men man burde aldeles ikke spøke så mye som i dette tilfellet med potensielle negative konsekvenser (som kan gå utover barnet) når barnet er så lite og mest sannsynlig ikke har noen forståelse/oppfatning av diverse humortyper.

 

Altså, JEG hadde også reagert.

 

hei

 

Det var det jeg tenkte også, men jeg vet ikke hvordan de holder på hjemme eller hvordan de er da, jeg syns i utgangspunkte som deg at de dro det vel langt her.

[Gjest Guest_gutt25_*]

Jeg er enig med trådstarter. Mens litt spøking av denne typen ikke gjør noe skade, er jeg bekymret for hvordan jenta blir når slik småerting skjer titt og ofte gjennom hele barndommen. Barn og unge oppfatter jo gjerne ting forskjellig. Livet kan bli tungt når man alltid er usikker.

 

Om jeg har oppfattet det riktig var det da morens dunjakke det var snakk om. Hvorfor var dattera bekymret? Det syns jeg er litt forstyrrende.

 

hei

 

Det var hennes jakke det er derfor hun ble usikker, jeg trodde det kom fram klart i inlegget, men jeg skrev kanskje utydelig.

 

Men ja det er det jeg tenker også, hva om det er slik ellers også? Det vel det du mente.

[Gjest Guest_gutt25_*]

Jeg er vokst opp med worst case scenario spøker, og nå er eg glad som en fisk.

Min søster (15 år eldre) sa alltid ting som, når blir den t-skjorten ødelagt! bare pga det du gjorde, med ett smil rundt munnen og lys og glad stemme, skremte jo vettet av meg. Men det har egentlig lært meg å være lite materialistisk.

 

Men er ikke helt betryggende for en 5 åring å få høre "fy faen, kan se hjernen din lekke ut fra bakhodet. Du blør jo som en gris, du må løpe til legevakten ellers dør du!" når eg fikk hull i hodet.

 

Så ingenting galt med det de gjorde der. Må ikke være for overbeskytende, ender aldri bra.

 

hei

 

Uff det der hørtes stygt ut da, bra at det gikk bra da, men søsken er jo søsken også da, det er vel sånn som det er

[vikingkylling]

Hvem fikk hun jakken fra?

[Gjest Guest_gutt25_*]

Hvem fikk hun jakken fra?

 

hei

 

Hvordan det?

[vikingkylling]

bare en tanke... om hun fikk den fra dattere er det ikke så rart dattera er så redd for den.

[Gjest Guest_gutt25_*]

bare en tanke... om hun fikk den fra dattere er det ikke så rart dattera er så redd for den.

 

hei

 

åå sån, det var hennes jakke, det var derfor jeg reagerte slik på spøken

[Kiro]

Min far pleide alltid å spøke med oss da vi var små og jeg tror dette har gjort meg sterkere.

iogmed at jeg nå forstår bedre hva som er spøk og hva som ikke er det pga dette.

Altså jeg synest at man skal kunne spøke med barn