Gå til innhold

"Ekte mennesker"/uproffosjonelt, men krevende/utfordrende arbeid?


Dark Fire

Anbefalte innlegg

Jeg snakker om noe hvor det kalde forsøket på å stenge inne følelser, på å ta ansvaret for det man ikke var ansvarlig for, men må ta ansvaret for pga jurirdiskt piss -- ikke oppstår.

Eller: firmaer eller prosjekter som tar inn folk individuelt, ikke et 5minutters intervju og et stykke papir.

Jeg skulle gjerne startet noe selv om jeg var klar for en topp-sjefs stilling, noe jeg ikke er.

Et stykke opp takler jeg, toppen er jeg ikke klar for.

Jeg har heller ingen utdannelse, men et kvikt hode som lærer fort og god fantasi (idéer).

 

Vet ikke helt hva jeg prøver å oppnå her, eller jeg gjør jo det, men rent praktiskt burde jeg snart ha lært at de fleste zombiene omkring foretrekker byråkrati.

Jeg antar at jeg fortsatt har litt håp om at det er noen gjenværende anarkister som bor i byråkratiske samfunn.

Tenker først og fremst på IT-jobber.

Kom nemlig på at filmregisører for eksempel har jo en ikke-like-byråkratisk jobb og det er noe sånt jeg leter etter.

Vet om mange måter å tjene penger på, men å gjøre det på måter jeg ikke vil gjøre det på, you know..

Endret av Dark Fire
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Teksten er hvertfall skrevet i god anarkistisk ånd, for jeg skjønner ikke bæret.

Hørt den før, men denne gangen ihvertfall satt i positivt lys(?) :new_woot:

 

Geez, the quest is: hvor kan en "dynamisk/filosofisk/anarkistisk" sjel gjøre av seg?

Buddhistiske templer og villmarken/øde øyer, hva mer? (tatt i betrakning at man ikke liker seg i disse autoritære samfunnene).

Altså: ordentlig liberale samfunn, liberale jobber, whatever.

Og pointet med hvorfor jeg drar det opp, er ikke fordi det bare en fantasi & teoretisk drømme-verden; sånn jeg skulle ønske verdenen var, men at jeg missliker å bo i et samfunn som dette like mye som fanatiske kristne er ukomfortable sammen med satanister.

Om de som leser dette inlegget fortsatt ikke har peiling, handler det ikke om "anarkistiskt skrivemåte".

Lenke til kommentar

Jeg skjønner dessverre ikke hva trådstarter spør om. Jeg tar utgangspunkt i det minst kryptiske spørsmålet hans, nemlig:

 

hvor kan en "dynamisk/filosofisk/anarkistisk" sjel gjøre av seg?

Buddhistiske templer og villmarken/øde øyer, hva mer?

 

Alle må vi tjene til livets opphold på en eller annen måte, og det betyr i dagens ordnede samfunn at man må finne en måte å få tak i penger. Så enkelt er det. I gamle dager ryddet man seg en gård og spiste det man dyrket, eller man levde av den fisken man klarte å fange. I dag arbeider vi og bruker pengene vi får til å kjøpe det vi trenger.

 

Siden du ikke har utdannelse, får du ta til takke med en butikkjobb e.l. inntil du har spart nok penger til å gjøre det du vil. så kan du kjøpe en billig seilbåt, sette den i stand, seile til Kina og skrive en bok om reisen etterpå. Eller verv deg i Fremmedlegionen.

Lenke til kommentar
Ta første fly til Paris, og meld deg inn i Den Franske Fremmedlegionene

Mest seriøse svar jeg har fått til nå.

 

Frevild skrev det minst seriøse svar, måtte bare bemerke det, ettersom det blir ganske frustrerende etterhvert, ellers takk om intensjonen din faktisk var god, noe jeg helt ikke ser lengre (ser mere ut som et arrogant forslag fra en som ikke klarer å sette seg inn i scenarioet i det hele tatt)

 

@akla

Det er poenget med Anarki.

Alle idiotene rundt meg sier noe lignende: "vi trenger regler, tenk hvis alle skulle gjort som de ville?", så svarer jeg: "så om det var lov å drepe folk, hadde du gått rundt og drept folk?"

Reglenes funksjon er frykt og en enighet og umiddelbare handlinger imot regelbryterene, men dette kunne fungert like bra i et Anarki, forskjellen er at menneskeheten føler at de har muligheten til å velge selv, om de vil leve godt eller ikke; de kan selv velge å drepe folk, men ta konsekvensene av det..

Altså, problemet med de systemene vi vanligvis lever i i dag, er at det ligger negative følelser, myter o.l i hverdagen, om at man er restriktert; man er ikke en fri sjel.

Vår eneste frihet er å forlate systemet, mens det ikke er noen alternativer(?), å ta livet sitt i et slikt system er jo ikke engang lov, hele systemet sloss mot deg om du ikke går med på alt du er uenig i..

Jeg orker egentlig ikke å overbevise folk om dems egen ignoranse, tar for mye tid og energi - man får finne ut av det selv, men jeg vil ihvertfall ut, bare litt usikker på ut hvor.

Lenke til kommentar

Artig at du kaller alle andre enn deg ignorant. Kanskje du er ignorant selv? ;)

 

Hva med å heller ta ett samfunnsfaglig studium/utdannelse, leve på stipendet og en liten bijobb? Tipper studiet er så løst at du uten problem kan reise litt rundt ikring i verden om du ønsker det.. :)

Lenke til kommentar
Ta første fly til Paris, og meld deg inn i Den Franske Fremmedlegionene

Mest seriøse svar jeg har fått til nå.

 

Frevild skrev det minst seriøse svar, måtte bare bemerke det, ettersom det blir ganske frustrerende etterhvert, ellers takk om intensjonen din faktisk var god, noe jeg helt ikke ser lengre (ser mere ut som et arrogant forslag fra en som ikke klarer å sette seg inn i scenarioet i det hele tatt)

 

Jasså..? Svaret mitt var seriøst som bare det. Og Mr. B.s forslag, som du betrakter som seriøst, hadde jeg dessuten allerede fremsatt.

 

Og jeg for min del synes nå det fikse en seilbåt, seile til Kina og skrive bok høres skikkelig flott ut.

 

@akla

Det er poenget med Anarki.

Alle idiotene rundt meg sier noe lignende: "vi trenger regler, tenk hvis alle skulle gjort som de ville?", så svarer jeg: "så om det var lov å drepe folk, hadde du gått rundt og drept folk?"

Reglenes funksjon er frykt og en enighet og umiddelbare handlinger imot regelbryterene, men dette kunne fungert like bra i et Anarki, forskjellen er at menneskeheten føler at de har muligheten til å velge selv, om de vil leve godt eller ikke; de kan selv velge å drepe folk, men ta konsekvensene av det..

Altså, problemet med de systemene vi vanligvis lever i i dag, er at det ligger negative følelser, myter o.l i hverdagen, om at man er restriktert; man er ikke en fri sjel.

Vår eneste frihet er å forlate systemet, mens det ikke er noen alternativer(?), å ta livet sitt i et slikt system er jo ikke engang lov, hele systemet sloss mot deg om du ikke går med på alt du er uenig i..

Jeg orker egentlig ikke å overbevise folk om dems egen ignoranse, tar for mye tid og energi - man får finne ut av det selv, men jeg vil ihvertfall ut, bare litt usikker på ut hvor.

 

Det er mange som lever en ganske fri tilværelse i Norge, tenk f.eks. på forfattere, kunstnere o.l. Det er gode muligheter for å gjøre som man vil her til lands.

 

Jeg synes du har en ganske melankolsk innstilling. Hvis det er riktig at du er 19: Kan du ikke ta et år på folkehøyskole? Så får du kanskje inspirasjon. Evt. et år i militæret, men det er kanskje ikke helt i din gate.

 

Hvis jeg til slutt skal si noe om anarki: Ja, den beste løsningen hadde utvilsomt vært om alle oppførte seg ordentlig overfor hverandre helt på egen hånd. Men vet du hva, de fleste gjør nettopp det. Samfunnet er riktignok regelstyrt, men stort sett anser man reglene som rettferdige og fornuftige. De følges helt frivillig. Når jeg f.eks. ikke stjeler, er det fordi jeg mener det er moralsk galt å stjele, ikke fordi det er straffbart. Om man opphevet tyveriparagrafen, ville jeg ikke stjele noe mer av den grunn.

 

Og slik tenker de aller fleste andre. Men til enhver tid er det noen som gir blaffen i hva som er rett og galt, og det er derfor vi trenger regler.

Lenke til kommentar

@gorber og slux

Rettet det jeg skrev først og fremst mot de som ser stygt på deg som du er en komplett idiot, og sier bråkjekt: "vi trenger selvfølgelig regler", med kroppspråk som sier: herregud, så kort du er.

@frevild

Vet at du selv var seriøs, men ble ikke seriøst tatt imot.

Tviler på at jeg blir noe inspirert av folkehøyskole, vil ikke i militæret ettersom jeg er liberal (pretty much anti-autoritær), ikke bare på trass, men de fleste autoritets-autoriteter (autoritet-personligheter) liker å bosse folk rundt uten noen konstruktivitet, uten en intensjon om utvikling eller en missforstått tanke om at folk må bli disiplinert/ukritiske e.l

 

Next: kunstnere ligger mye imellom det abstrakte og logiske, de putter det abstrakte ned til noe halv-logisk (altså lar det være 50% abstrakt og 50% logiskt), problemet er at jeg er nærmere 90% abstrakt, jeg ligger ikke i mellom. Jeg er mere den spirituelle, men som ikke er klar for å gå min egen vei, er for uerfaren til å dra på 'tokt'.

 

Skulle ha postet denne for 6timer siden eller mere, men glemte den bort.

Vet ikke hva mere jeg skulle ha skrevet og orker ikke å sette meg inn i det igjen.

 

Takker alle for konstruktive svar.

Det finnes plasser hvor folk er mye værre.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...