Gå til innhold
🎄🎅❄️God Jul og Godt Nyttår fra alle oss i Diskusjon.no ×

Norge er i dyp resesjon - alle må spare for å berge seg selv


Aquila

Anbefalte innlegg

Norge er i dyp resesjon. Dette betyr at næringslivet samlet har tjent vesentlig mindre enn normalen i lang tid og fortsatt vil ha lav inntjening fremover. Kanskje vil Norge som nasjon totalt gå med underskudd en tid fremover, slik som det nå er bekreftet at USA gjør.

 

Dette betyr vesentlig lavere gjennomsnitlig kjøpekraft for norske innbyggere fremover, det betyr et skred av konkurser og det betyr at mange blir arbeidsledige. Noe annet enn dette er ikke fysisk mulig.

 

Det eneste fornuftige en privatperson kan gjøre under disse perspektivene er å spare mest mulig, betale ned på gjeld og absolutt ikke ta opp nye lån til nye prosjekter. Gjør en det, er det stor fare for at en ryker overende.

 

Istenden bør hver og en unne seg billige gleder og nyte det en allerede har.

 

-------------------------------------------------------------------------------------

 

Norske myndigheter forteller ikke sanheten om hvor ille det er fatt. Istedenfor det rette ordet resesjon, sier de altid at "veksten vil være lavere". Som sagt, dette er tøv. Vi har det motsatte av vekst, nemlig resesjon og kanskje direkte nasjonalt underskudd.

 

At dette er sannheten, skjønner en ved å se på basiskjensgjerningene som nå råder:

 

 

USA er i dyp resejson og går med underskudd. EU er i dyp resesjon. Dette er våre viktigste eksportmarkeder, og disse vil da selvfølgelig kjøpe vesentlig mindre fra Norge enn før og for lavere priser

 

Prisen på olje har krakka, det samme har aluminiumsprisen , metallprisene og prisene på gjødselsprodukter. Skipsratene er elendige. I tillegg er etterspørselen på disse varene og tjenestene mye mindre enn før. Dette er Norges viktigste produkter. Følgelig selger Norge mye mindre av disse og for dårligere pris.

 

I innlandsmarkedet har vi inntil i sommer hatt en kraftig boom. Under denne perioden har folk tatt opp lån, kjøpt og investert som gale. Vi har derfor nå en situasjon hvor unormalt mange husstander og norske bedrifter har dekket behovene sine for lang tid fremover. I tillegg har unormalt mange husstander og bedrifter gjeld til over øra. Både behovet og evnen til å kjøpe nytt og begynne på nye prosjekter er derfor sterkt svekket. Innlandsmarkedet i Norge er derfor også preget av salgssvikt og vil være det i lang tid fremover.

 

Under boomen har Norges bedrifter ekspandert kraftig og har nå en kraftig overkapasitet i forhold til markedsbehovet. Denne overkapsiteten genererer rentekostnader, driftskostnader og vedlikeholdskostnader som ytterligere forverrer situasjonen.

 

Det sies mye om at alt vil bli så mye bedre hvis bankene settes i stand til å låne ut mer penger. Dette er tøv. I dagens situasjon er det hos folk flest ikke behov for å låne til store ting, fordi behovene er dekket.

 

Med andre ord, alle grunnleggende faktorer forteller om resesjon, og da er det resesjon i dette landet.

Endret av Aquila
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det var da veldig til pessimistisk du skulle være ?

 

Vi har ennå ikke sett noe til den VESENTLIG lavere kjøpekraften du viser til. Noen konkurser vil man nok få, men du må huske at selv om arbeidsledigheten her i landet øker med over 200% fra dagens nivå så er den ennå rekordlav. Kanskje er det også dette som skal til for å få gang på økonomien igjen. En arbeidsledighet så lav som den har vært de siste årene er ikke nødvendigvis et sunnhetstegn.

 

Når det gjelder utlån fra banker er ikke dette rettet mot privatpersoner som du ser ut til å hevde. Meningen med krisepakkene er ikke at privatpersoner skal låne mer, de skal tilføre nødvendig kapital til bedrifter slik at de kan overleve knekken. Dersom denne kapitalen holder bedriftene flytende betyr dette at færre mister arbeidet noe som opprettholder etterspørselen etter varer.

Lenke til kommentar

Her var det mye rart, jeg orker ikke svare på halvparten, ett punkt får holde.

Norge er i dyp resesjon. Dette betyr at næringslivet samlet har tjent vesentlig mindre enn normalen i lang tid og fortsatt vil ha lav inntjening fremover.

Næringslivet har tjent mer enn normalen de siste årene. Utviklingen i overskudd har vært nærmest eksplosiv.

 

Hva mener trådstarter med «direkte nasjonalt underskudd»? Underskudd på handelsbalansen? Ville det være noe stort problem gitt at vi per i dag har en stor nettoformue i utlandet? Det kan da ikke være meningen at vi skal samle amerikanske T-bills bare for å blidgjøre Hr. Obama?

 

Ellers er vel alle hjertelig enige om at det for Norge hadde vært greit om vi fortsatt fikk pushet brent for $147/bbl og tatt et par hundre tusen dollar om dagen i VLCC-rater ...

Lenke til kommentar

Det er de store overskuddene frem til for ett år siden som gjør at folk flest ennå ikke har sett så mye til lavere kjøpekraft.

 

Men snart er bedriftenes sparepenger oppbrukt, og da blir det armod hos folk flest.

 

Da vil folk få merke at gjelda er mye større enn sparepengene.

 

Staten har sparepenger, men tror dere virkelig at staten sender hver innbygger diverse tusen kroner i gave hver måned en tid fremover for å opprettholde kjøpekraften?

Lenke til kommentar
Staten har sparepenger, men tror dere virkelig at staten sender hver innbygger diverse tusen kroner i gave hver måned en tid fremover for å opprettholde kjøpekraften?

 

Det er akkurat dette staten gjør når den stimulerer banknæringen.

 

Bankene gir tiltrengt kapital til bedrifter -> Bedrifter overlever kneika -> Folk beholder jobbene -> Kjøpekraften går ikke nevneverdig ned.

 

Samtidig som rentenedsettelsen sparer norske familier for flere tusen kroner i renter, noe som igjen stimulerer kjøpekraften.

 

Forresten hadde det vært interessant å se hvilke kilder du faktisk baserer deg på, du raver ut med påstander i hytt og pine uten å ha noen som helst begrunnelse.

Lenke til kommentar
Da vil folk få merke at gjelda er mye større enn sparepengene.

På aggregert nivå, i hele verden? Hvem er det vi da skylder penger til? Mannen på månen? Marsboere? Norge er netto kreditor. End of story.

 

Det er ikke slik at ingen har komparative fortrinn, vi får ikke hyperinflasjon og deflasjon samtidig – og våren kommer nok også i år.

Lenke til kommentar

Påenget mitt er at hjulene ikke kan holdes igang slik som forutsatt. Det er ikke mulig. Altfor mange har nemlig allerede dekket behovene sine under boomen vi hadde, og samtidig satt seg i så stor gjeld at de ikke har evne til å låne med.

 

Problemet for veldig mange mennesker og bedrifter akkurat nå, er ikke å få lån til ny ekspansjon, men å få nytte ab det en allerede har rigget seg til med.

 

Pengene som staten sprøyter inn i bankene vil derfor stort sett bli liggende der, uten at folk og bedrifter låner og får hjulene igang igjen.

 

Det som må til er en fullstendig opprydding i hele samfunnet med en mer rettferdig fordeling av godene, slik at hver og en kan greie seg med et lavere økonomisk aktivitetsnivå i samfunnet.

Lenke til kommentar
Prisen på olje har krakka, det samme har aluminiumsprisen , metallprisene og prisene på gjødselsprodukter.

 

Gjødselprisene har aldri vært høyere, og det fører nå til at bøndene ikke kjøper like mye, avlingene for 2009 vil bli dårligere, og vi vil bli nødt importere mer og matvare prisene vil stige. Dete skyldes at Yara har monopol på dette markedet, og skal man ha billig gjødsel må man importere fra østblokk land, hvilket flere har begynt å gjøre.

 

http://www.bondebladet.no/rammebetingelser...ra-andre--.aspx

Lenke til kommentar
Det som må til er en fullstendig opprydding i hele samfunnet med en mer rettferdig fordeling av godene, slik at hver og en kan greie seg med et lavere økonomisk aktivitetsnivå i samfunnet.

 

Det har til nå ikke vært et større enn normalt antall folk (i Norge) at folk ikke klarer seg som følge av den såkalte finanskrisen.

 

Hvis arbeidsledigheten krysser 10% kan vi begynne å snakke, men før det er det langt fra noen krise for folk flest.

Lenke til kommentar
Det eneste fornuftige en privatperson kan gjøre under disse perspektivene er å spare mest mulig, betale ned på gjeld og absolutt ikke ta opp nye lån til nye prosjekter. Gjør en det,

 

Hvor får du dette fra?

Har du noen spesielle kunnskaper om økonomi som kan understøtte det du skriver?

Lenke til kommentar
Det eneste fornuftige en privatperson kan gjøre under disse perspektivene er å spare mest mulig, betale ned på gjeld og absolutt ikke ta opp nye lån til nye prosjekter. Gjør en det,

 

Hvor får du dette fra?

Har du noen spesielle kunnskaper om økonomi som kan understøtte det du skriver?

 

Nordmenns viktigste inntektskilde er eksport av råvarar, fisk olje og trelast , samt skipsfart. De siste resultatfermleggelsene viser at inntekten i disse nringene har gått vesentlig ned, og har faktusk gjort det i lenger tid. Og alle indikasjoner tyder på at dette fortsetter. Det selges mindre og prisene en får er lavere.

 

Forholdene i innlandsnaæringer som byggeri, byggevarer og innredninger er katastrofale. Bare studer rapportene som fremlegges.

 

Det sier seg selv at dette vil redusere gjennomsnitlig peronlig inntekt hos nordmenn vesenlig og arbeidsløsheten vil øke betraktelig. Noe annet er ikke fysisk mulig.

 

Det eneste fornuftige for de fleste vil da være å redusere konsum, ikke stifte ny gjeld og betale ned på gjeld. De som ikke gjør dette vil komme i klemma.

 

Men tror dere kanskje at staten vil subsidi9ere inntekta deres? Det tror ikke jeg.

 

Staten skal sette igang en rekke nye prosjekter, mon tro ikke at staen vil betale leverandørene til disse høyere enn markedspris, og den er for tiden lav.

Lenke til kommentar

Sett igang å vis til rapportene.

 

I mellomtiden kan du jo studere dette:

 

Fra SSB

 

80 000 flere i arbeid

 

Sysselsettingen i Norge økte med 3,2 prosent i 2008, tilsvarende om lag 80 000 personer. Veksten var særlig sterk i kommuneforvaltningen, varehandelen og industrien. Antall sysselsatte personer vokste i de tre første kvartalene, men gikk ned med 0,4 prosent i 4. kvartal. På slutten av året var det nedgang i sysselsettingen i de fleste næringene, utenom offentlig forvaltning. Sterkest nedgang fant sted i industri, varehandel og forretningsmessig tjenesteyting. Sysselsettingen i offentlig forvaltning økte, derimot, med 0,2 prosent og bidro således til å bremse det samlede sysselsettingsfallet.

 

Foreløpige beregninger viser at lønnsveksten – regnet som lønn per normalårsverk – var på 5,7 prosent fra 2007. Lønnsveksten var særlig sterk i finansiell tjenesteyting og kraftforsyning, men også innenfor offentlig forvaltning var lønnsveksten høyere enn gjennomsnittet.

 

Det skal altså et ganske kraftig fall før vi er tilbake på 2007 nivå, forsåvidt hadde vi det ikke forferdelig for 5 år siden heller.

 

Oljeprisen er vist også på vei oppover pga. lagerfall i USA

http://www.na24.no/imarkedet/article2548432.ece

 

 

Du snakker om hva som er fysisk mulig, dessverre eller heldigvis etter hvem som ser er det ikke de fysiske lover som bestemmer økonomien.

 

Krisen er forhåpentligvis bare en naturlig justering, det går opp og ned med økonomiene som med alt annet her i livet. Det er ingen grunn til å male fanden på veggen allerede. Dog noen reaksjonære vil jo alltid bruke enhver mulighet til å rope på en ny verdensorden. Enten om det er fordi vårt system fører til for stort forbruk, eller fordi forbruket nå synker i vår system. Kritiske røster vil man alltid høre, men før man i det hele tatt kan vurdere en ideologisk overgang må det finnes et verdig og bærekraftig alternativ.

Lenke til kommentar
Sett igang å vis til rapportene.

 

I mellomtiden kan du jo studere dette:

 

Fra SSB

 

80 000 flere i arbeid

 

Sysselsettingen i Norge økte med 3,2 prosent i 2008, tilsvarende om lag 80 000 personer. Veksten var særlig sterk i kommuneforvaltningen, varehandelen og industrien. Antall sysselsatte personer vokste i de tre første kvartalene, men gikk ned med 0,4 prosent i 4. kvartal. På slutten av året var det nedgang i sysselsettingen i de fleste næringene, utenom offentlig forvaltning. Sterkest nedgang fant sted i industri, varehandel og forretningsmessig tjenesteyting. Sysselsettingen i offentlig forvaltning økte, derimot, med 0,2 prosent og bidro således til å bremse det samlede sysselsettingsfallet.

 

Foreløpige beregninger viser at lønnsveksten – regnet som lønn per normalårsverk – var på 5,7 prosent fra 2007. Lønnsveksten var særlig sterk i finansiell tjenesteyting og kraftforsyning, men også innenfor offentlig forvaltning var lønnsveksten høyere enn gjennomsnittet.

 

Det skal altså et ganske kraftig fall før vi er tilbake på 2007 nivå, forsåvidt hadde vi det ikke forferdelig for 5 år siden heller.

 

Oljeprisen er vist også på vei oppover pga. lagerfall i USA

http://www.na24.no/imarkedet/article2548432.ece

 

 

Du snakker om hva som er fysisk mulig, dessverre eller heldigvis etter hvem som ser er det ikke de fysiske lover som bestemmer økonomien.

 

Krisen er forhåpentligvis bare en naturlig justering, det går opp og ned med økonomiene som med alt annet her i livet. Det er ingen grunn til å male fanden på veggen allerede. Dog noen reaksjonære vil jo alltid bruke enhver mulighet til å rope på en ny verdensorden. Enten om det er fordi vårt system fører til for stort forbruk, eller fordi forbruket nå synker i vår system. Kritiske røster vil man alltid høre, men før man i det hele tatt kan vurdere en ideologisk overgang må det finnes et verdig og bærekraftig alternativ.

Lenke til kommentar

Jeg er noe redd for at denne krisen har oppstått på et så høyt nivå med gjeld at det kan ta en hel generasjon før vi låner penger som før, når tilliten forsvinner kan det ta svært lang tid. Det kan komme ned jevn nedgang i privat gjeld som mellom 1929-1945. Det kan ta 20 år før det er en økonomi som føles bra ut eller det er boom som ligner noe av det vi har vært vandt med. Det hadde på mange måter vært bedre om systemet hadde brutt sammen. Jeg er redd forsøkene på å holde det samlet, pensjonsforpliktelser, skatter og avgifter og muligheten for at det blir tomt Nordsjøen mens oljeprisen er lav blir veldig ubehagelig for alle bortsett fra de med mye penger.

http://www.debtdeflation.com/blogs/wp-cont...4_340756421.PNG

 

Det blir forhåpentligvis en resesjon og så fortsetter det som før, og USA greier å øke gjelden videre, men i verste fall så er prisen vi må betale for kontinuerlig eksess i over 25 år en depresjon. Veksten i privat gjeld i forhold til BNP vil før eller senere snu, og når det skjer vil det måtte erstattes med noe, først og fremst at staten tar opp gjeld for å demme opp for svikten i privat etterspørsel. Det beste i forhold til økonomien hadde vært en stor runde med masse inflasjon og i etterkant en stabilisering , den samme effekten som fåes av en verdenskrig. Da kan alle land delta i krigen og bygge ned andelen privat gjeld slik at grunnlaget for en ny langvarig oppgang dannes. Det unike med 2 verdenskrig for USA sin del var at inflasjon var veldig høy slik at BNP økte mye, samtidig som ingen lånte penger. Når krigen var over var den private gjelden i forhold til BNP veldig lav. Fordi den offentlige gjelden hadde blitt stor hadde de høye skatter veldig lenger, det er dereguleringen på 80 tallet med Ronald Reagen som fjernet det. Hadde USA vært veldig aggressive med å stabilisere økonomien med å kaste inn masse penger ville det hatt en positiv effekt, men det er de ikke, det er ikke peanøtter engang det de bruker. Ikke mer enn en dråpe i havet. Oppskriften på å få en langvarig smerte er å gjøre halvgode forsøk på å stimulere som er for svake. Det er bedre å enten la det kollapse, eller å ha en veldig sterk inflasjon sammenlignet med en halvdød økonomi lenge.

Endret av festen
Lenke til kommentar

På sommeren 2008 kulminerte den sterkeste boomen Norge noengang har hatt i private handler og invetsringer.

 

Men ugjennom hele dette året hadde vi nedgang i verdiskapningen.

 

Dette betyr at slutten av boomen med økende sysselsetning i vise sektorer skjedde ved å tære på oppsparte midler og ved lånopptak.

 

Med andre ord, det er ikke nå lenger grunnlag for høy varehandel og høy sysselsetting, fordi denne hviler på et grunnlag som brått vil ta slutt, nemlig lån og oppsparte ressurser.

 

 

De fleste innbyggere går faktisk en meget utrygg økonomisk fremtid i møte, fordi Norge skaper lite verdier for tiden og tjener lite.

Lenke til kommentar
De fleste innbyggere går faktisk en meget utrygg økonomisk fremtid i møte, fordi Norge skaper lite verdier for tiden og tjener lite.

 

Du gnåler på det samme hele tiden, nå ble jo nettopp BNP for 4. kvartal utgitt og ja det var en svak nedgang, men mye mindre enn ventet.

 

Å bare gi ut flere og flere lån er jo selvfølgelig ikke bra, men nå baserer flere av krisepakkene i verden seg på at staten skyter inn penger mot at de får aksjer/styring av bedriftene. Dette betyr at det egentlig ikke er "lån" i den forstand som gis, men oppkjøp.

 

Men nå må vi også huske at Norge er en av verdens største netto långivere dersom vi ser på tallene i forhold til folketall. Vi risikerer altså i verste fall at vi nasjonalt sett ikke får tilbake alle verdiene vi har lånt ut, men at Norge som nasjon vil komme i noen lån-krise ovenfor utlandet er utelukket.

 

Når det er nevnt hadde det vært kjekt om Aquila kunne uttalt seg om hvilken arbeidsledighetsstørrelse h*n vil betrakte som "bærekraftig" over lengre tid. Det er forsåvidt riktig som h*n sier at boomen ble litt for kraftig til å bære, med en rekordlav ledighet og kanonoppgjør for arbeidstakerne i 2008 er det klart at noen nok har gapt over for mye. Vi overlevde krisen på slutten av 80-årene, .com boblen, og kommer sannsynligvis til å overleve denne krisen også.

Lenke til kommentar

Nettopp det at Norges ressurser er lånt bort til andre parter, gir en skstra dimmensjon til farene. Vi vet ikke om låntakerne er i stand til å betale tilbake.

 

Og vi vet ikke hvor mane av aksjene som Norge eier som virkelig er verd noe.

 

Verdenssituasjonen er imidlerid slik at Norge som nasjon vil lide fomidable tap på aksjer og obligasjoner (lån).

 

BNP inkluderer mange aktiviteter og transaksjoner som ikke bidrar til verdiskapningen. Om folk i norge kjøper massivt fra utlandet på grunnlag av lånte penger, vil avansene til diverse mellomledd internt i Norge komme inn i BNP. Og dette er nettopp hva som nå skjer. En akspansiv offentlig sektor kommer også inn i BNP, men det er tvilomt hvor mye dette er verd.

 

Hovedpoenget er at virksomhetene som folk tjener penger på går svært dårlig, og dette vil ha en kraftig virkning på folks kjøpekraft.

Lenke til kommentar

Du spurte hvilken arbeidsledighetsgrad som er bærekraftig. Jeg tror at oppdragsmengden cil synke så lavt at det kan resultere i en arbeidsledighet på 20% i ikkeoffentlig sektor.

 

Dette bør ideelt takles ved å dele på arbeidet, slik at det ikke blir arbeidledighet. Men det tror jeg ikke det Norske samfunnet vil gjøre.

 

Vi får en situasjon hvor mange hives ut av arbeidsplassen. Og det er ikke nødvendigvis de dyktige som får beholde jobben. De som får beholde jobben i en slik situasjon, er det som har de nødvendige kamerater og forbindelser innen bedriften.

 

Så, hvis du anser deg selv som en dyktig person, står du i ekstra fare for å miste jobben, fordi sjefer og intrigemakere vil se på deg som en fare for egen posisjon.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...