Hva ligger i "det er nerver" - "ha nerveproblemer"

[Delvis]

Har lurt litt på dette: Folk virker å lett kunne bedømme at en person har "nerverproblemer"

 

Eller de sier ofte "det er nok nerver det der med han..." .

 

Hvordan vet de det, eller hva spesifikt ser en dette på? Hvordan oppleves det konkret å ha nerveproblemer for de som har det?

 

Betyr det at de alltid er nervøse for alt mulig, eller er det noe annet?

[Gjest gjest hans]

[

HEI

 

det er ganske mye som spiller inn der, mange er redde har angst for å være blant mye folk, en føler seg uvele, angst for lege, en tror at det feiler noe , uten at en gjør det, angst for heis, mere panikk angst, en føler at det er lite rom, får puste vansker, kald svetter,

blir veldig usikkre, lite tro på seg selv

er mye som spiller inn

[Delvis]

[

HEI

 

det er ganske mye som spiller inn der, mange er redde har angst for å være blant mye folk, en føler seg uvele, angst for lege, en tror at det feiler noe , uten at en gjør det, angst for heis, mere panikk angst, en føler at det er lite rom, får puste vansker, kald svetter,

blir veldig usikkre, lite tro på seg selv

er mye som spiller inn

 

Javel, ok. Så dette med angst og mentale problemer og det å 'ha noe med nervene' går alltså på det samme.

 

Ja det gir jo mer mening på en måte. Dog har jeg hatt etslags inntrykk av at nerveproblemer snakker de om noe som går mer på det fysiske enn det mentale. Er vel derfor jeg ikke har skjønt det helt.

[dag1234]

Begrepet "nerver" er historisk og brukes ikke mer. Det stammer fra tiden rundt forrige århundreskifte, da psykiske vansker ikke var fult ut anerkjent som reelle problem. En forestilte seg da at det var selve nervene (som en kjente godt til), det var noe i veien med. I dag har sykdommer i selve nervesystemet (hjernen og de perifere) blitt en egen medisinsk spesialitet; nevrologien. Men visse ord henger igjen: være nervøs, gå på nervene, ha svake nerver, osv. Dette er i dag erstattet av andre og mer dekkende begrep.

 

Med den som tidligere ble kalt "nerver" mener vi i dag alle former for psykiske vansker. Disse deles grovt sett i tre hovedkategorier etter alvorlighet og utforming av plagene.

 

Lettere psykiske plager, dvs mildere depresjoner og alle angsttilstandene. disse kan være fra forbigående og nesten ikke merkbare, til svært plagsomme og invalidiserende. Hva som gjør en trist eller hva en er engstelig for er svært individuelt, men depresjonene knytter seg alltid til vanskelig sorg på ett eller annet vis, og angst er jo en forstørret og feilplassert redsel.

 

Den andre store kategorien er de alvorlige psykiske plagene, det er alle psykoseformene, schizofreni og bipolare lidelser (manisk-depresive). Her er det også store individuelle utforminger av sykdommene, alt etter personligheten og det livet pasienten har levd.

 

Det som skiller de lette fra de alvorlige, er for så vidt ikke hvor plagsomme de er for pasienten, men om personen har realitetsevnen intakt. Det vil si om vedkommende kan skille fantasi og virkelighet, eller indre og ytre stimuli. Å høre eller se ting som ikke er der ( hallusinose) er hovedkjennetegnet på sviktende realitetsevne. Hvis du ikke kan skille mellom fantasi og virkelighet, er du per definisjon psykotisk. Det er alle grader av psykose, fra en liten psykotisk "øy" i et ellers friskt menenske, til svære invalidiserende symptomer. Noen har få plager av sine psykiske sykdommer.

 

Den tredje store kategorien er personlighetsforstyrrelsene, som egentlig ikke er sykdommer som sådan, men mer en skjevutvikling av personoigheten i så stor grad at den byr på langvarige og alvorlige problemer for den som har den eller de som er rundt vedkommende. Psykopati er en klassisk personlighetsforstyrrelse, og heter da også nå anti-sosial personlighetsforstyrrelse. Det er tidvis utskifting av personlighetsforstyrrelse-diagnosene, og i det hele en debatt om disse skal regnes som psykiske lidelser.

[Timeo]

Tror nok det de fleste mener når de sier at de "har nerver" er at de har angst.

[dag1234]

Det stemmer. I dagligtalen er "nerver" oftest betegnelsen for å være engstelig og urolig, gjerne da mer som et trekk ved personen. Det går selvsagt an å få "nerver", men ofte er det noe en har.