Mitt første essay, råd søkes!

[Hawtz]

Hei, vi har en norskinnlevering, og dette er første gang jeg skriver et essay, så jeg er redd for å falle i enn fallgruve. Er redd for å ende opp med å skrive mer artikkel, enn essay. Kan forøvrig nevne at jeg går VG2. Jeg lurte på om jeg kunne få noen kommentarer på det foreløpige arbeidet:

 

Facebook

 

Facebook er et kjent faktum for de fleste i verden. Siden det ble introdusert i 2006 har antallet medlemmer økt drastisk og omfatter mer enn 100 millioner brukere, hvorav en og en halv million brukere er nordmenn. Nettstedet reklameres for å være et sosialt knutepunkt hvor man kan ta kontakt med gamle venner, dele bilder av hyggelig opplevelser og i det hele tatt fungere som et sosialt nettverk. Som nettsiden selv sier det: ”Facebook hjelper deg med å holde kontakten og dele med menneskene i livet ditt” . Alle personer er enige at det er essensielt å ha et sosialt samvær med andre mennesker. Det er godt for kropp og sjel, og det sies til og med å øke levealderen din. Et hvert menneske trenger til tider noen å snakke med om alt mellom himmel og jord, og kunne dele opplevelser sammen med andre. Dette er et behov for ethvert menneske. Facebook promoterer dette synet, men hvorfor bruker vi egentlig Facebook? Trenger vi Facebook til å leve et sosialt liv med de rundt oss?

Det har jo vært en tid før fenomenet Facebook. En tid hvor personer ikke hadde behov for et nettverk som Facebook. Og vi vet jo at den sosiale dynamikken da hovedsakelig var dysfunksjonell. Eller…?

Joda, det er av og til gunstig å ha en nettside man kan bruke til å finne ut hva venner holder på med, og gjerne se på noen bilder av hvor de har vært den siste tiden. Men samtidig så blir det kanskje litt tåpelig. Man kan jo gå tilbake til hva som står på forsiden: ”Facebook hjelper deg med å holde kontakten og dele med menneskene i livet ditt.” Og når jeg ser det, så tenker jeg: Hvorfor trenger jeg en datamaskin til å holde kontakten med mennesker i livet mitt? For meg blir dette et paradoks; av å sitte alene på et rom og stirre på en nettside i stedet for å være ute med venner, så er det førstnevnte som gjør at man holder kontakten? Hva skjedde med kafeer og utesteder?

Det er kanskje få som er klar over hva de godtar når de lager sin profil på Facebook. Noen høydepunkter er blant annet at Facebook forbeholder seg alle rettigheter til å bruke all informasjon du legger ut; være det bilder, personlig informasjon eller tekststamtaler du har hatt med andre brukere, til hvilket som helst formål. De forbeholder seg også retten til å forande brukeravtalen på et når som helst tidspunkt, uten å informere deg . Dette er nokså tung kost. De fleste vil nok reagere på en så streng brukeravtale, men det har blant annet ikke stoppet meg. Avtalen virker ikke avskrekkende mot meg, fordi det kan høyst usannsynlig skape noe verre enn en liten flause om det uheldigvis skulle dukke opp et offentlig bilde et sted, men så er jo også sannsynligheten for det marginal.

Jeg sjekker Facebook stort sett daglig. En liten kikk en gang eller to skader sjeldent. Festlig er det jo med å poke litt venner og skrive hva jeg gjør i statusbaren for, slik at andre holder seg ”up-to-date” på min hverdag óg. Det er jo kjekt å se at folk bryr seg når de også kommenterer statusen eller skriver på veggen min. Dog virker det som om Facebook har vært med å skape et konkurranseinnstinkt venner i mellom. Det er blitt sett på som prestisje å ha flest mulig venner og så mange bilder som mulig av seg selv, helst gjerne på en fest eller et sosialt sammentreff.

For noen år tilbake var det gjerne maks én person som hadde med seg et kamera på et sosialt treff; fest, hyttetur eller hva det skal være. Nå er det derimot flerfoldige personer som har med kamera for å nærmest dokumentere hendelsen for sine Facebook-venner for å vise at man er populær. Når man begynner å se bilder av personer som tar bilder av andre, da nærmer man seg toppen av kransekaken. Man kan gjerne si at prinsippet kvantitet over kvalitet gjelder for Facebook.

[gjeewaytee]

kanskje disse tipsene kan hjelpe og nei, jeg orket ikke å lese det du har skrevet

 

http://home.online.no/~rkaste/skole/stiler/essay.htm

[Carloz89]

NB. JO MERE MAN SKRIVER JO FERRE LESER DET!

ta eksempel reklame ^^,

 

men ja groft lest over virket som det var mye nyttig stoff.. men tok for deg litt mye =P

[HaterDiskus]

Jeg tror ikke han skriver for å fenge de som ikke gidder å lese, så det er jo en håpløs ting å si. Sikter til det første Carloz sier.

[Carloz89]

Jeg tror ikke han skriver for å fenge de som ikke gidder å lese, så det er jo en håpløs ting å si. Sikter til det første Carloz sier.

Ikke helt HÅPLØST svar som jeg ko med om du ser litt mer på hva som står som tittel: Mitt første essay, råd søkes!

 

Det første essay rådet, kunne ha hvert noe forkortet med nyttige faktasettniger. Det var et hint!

Men altid to sider av samme sak =P

Noen setter pris på en lang og veldig detaljert forklaring mens andre tenker få nyttige tips jeg gjerne kan notere

 

Håper du ser litt av begrunnelsen nå MIMIR.

R.S

[EIFF]

Noe av det som kjennetegner et essay er at man reflekterer over saken man skal diskutere, og dermed skal man sjelden komme frem til noen konklusjon. Etter å ha lest teksten din synes jeg den muligens var litt for lite reflekterende, i tillegg til at siste setning virker som en klar konklusjon for min del.

 

Siden du bare går i VG2 og norskkarakteren din ikke teller noe dette året, kan det vel være en idé å bruke dette essayet som et eksperiment, og se på hva kommentar læreren din gir deg?

[HaterDiskus]

Ikke helt HÅPLØST svar som jeg ko med om du ser litt mer på hva som står som tittel: Mitt første essay, råd søkes!

Det første essay rådet, kunne ha hvert noe forkortet med nyttige faktasettniger. Det var et hint!

 

Dette er et essay for pokker! Både det å korte ned fordi det er for langt å lese, og å fylle det med tørre faktasetninger er dålige råd.

[Jann - Ove]

Essayet mangler dybde. Bla. i form av refleksjon. Litt av grunnen til dette er vel lengden, det er jo utrolig kort. Slik det fremstår nå virker det mer som en subjektiv artikkel.

[Hawtz]

Altså, jeg sa jo i begynnelsen at dette var et foreløpig arbeid, altså jeg er ikke ferdig, altså essayet er ikke ferdigskrevet, jeg er ikke på slutten. Men jeg følte selv at jeg skrev mer en artikkel enn et essay selv, så stemte jo det. Uff, er ikke lett dette...

Endret 11. februar 2009 av Hawtz

[Jann - Ove]

Ett triks med essay er å få på plass hovedargumentene og strukturen fort for så å utvide med dybde. Ser man slik på det så er du på god vei. Å skrive gode essay er utrolig vanskelig, men når man først blir vant med det så er det meget givende.