Gå til innhold

Har du nye oppfinnelser?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Både jeg og sikkert noen andre her har noen muligens supergode oppfinnelser som vi aldri ville skrevet om på et forum, for en idé som er publisert er det nemlig ikke mulig å få patent på.

 

Noen, som har idéer som de ikke vil at andre skal få patent på, publiserer disse idéene, men sånt er sjelden.

 

Selv fikk jeg en idé om en en sær snøspade med to skaft for noen år siden, men dessverre for meg var dette patentert tidligere. Her er min første funksjonsmodell, hvor leddet mellom hovedskaftet og biskaftet er en bit sykkelslange, men denne har senere blitt skiftet ut med to øyeskruer.

dobbelskaftspade.jpg

Dobbeltskaftspaden fungerer forresten aldeles utmerket, for jeg slipper å bøye ryggen når jeg bruker den. Jeg bøyer bare den ene arma i stedet når jeg løfter snøen. Og i lengden er det mindre slitsomt enn å bøye ryggen for hvert spatak.

Lenke til kommentar

Patenter er verdiløse når det kommer til hardware, for det første koster patentet penger, det skal søkes om det og søknadene tar tid.

Når da patentet er innvilget om det blir det så skal det bare endring av 1 detalj så gjelder ikke patentet lengere.

Har et praktisk eksempel på det.

En mekaniker fra sverige jeg jobbet sammen med fikk patent på et silosystem som han var veldig fornøyd med.

Vel systemet blei kopiert på lovlig vis fordi en vinkel blei endret i designet.

Endret av perpyro
Lenke til kommentar
En mekaniker fra sverige jeg jobbet sammen med fikk patent på et silosystem som han var veldig fornøyd med.

Vel systemet blei kopiert på lovlig vis fordi en vinkel blei endret i designet.

Det der hørtes mer ut som en mønsterbeskyttelse enn et patent.

 

Man patenterer prinsipper (og da spiller selve utformingen av prinsippet ingenting, så lenge kopiproduktet fortsatt benytter samme prinsipp).

 

Man mønsterbeskytter spesielle konstruksjoner og produkter. Og hvis man er lur da så passer man på å mønsterbeskytte flere lignende utforminger, slik at eventuelle kopiister må slite litt for å omgå mønsterbeskyttelsen.

 

I eksemplet med dobbeltskaftspaden kunne man (dersom det ikke var patentert eller publisert tidligere) patentert prinsippet om en spade med to skaft, der det korteste skaftet er montert nede ved spadebladet via et bevegelig ledd.

 

Likeledes kunne man patentert selve leddfunksjonen bestående av to ringer/øyeskruer som et separat prinsipp.

 

Så kunne man mønsterbeskyttet selve den faktiske konstruksjonen av spaden, med henvisning til de to patentene. Men man burde også mønsterbeskyttet lignende spader med andre typer ledd for å sikre at ingen kunne kopiere spaden med en annen type ledd.

 

Men:

Det hender selvsagt at oppfinnere driter på draget når det gjelder å beskrive et patentert prinsipp også. Jeg hørte om en oppfinner som hadde patentert selve prinsippet med å snu en ispinne 90°, fra horisontal posisjon til vertikal posisjon slik at den kunne fryses inn i iskremen ved produksjon. Alle iskremprodusenter har behov for nettopp denne funksjonen, så patentet virket som en lønnsom investering.

 

Hennig Olsen is i Kristiansand kom derimot på å snu pinnen 270° i maskinen, og dermed omgikk de patentet.

Endret av SeaLion
Lenke til kommentar

Du kan ikke ta patent på et mekanisk prinsipp, du må nok ut med detaljene ellers så får du ikke patentet.

Og jo det var et patent han hadde tatt for han skulel bygge og selge slike var meningen.

 

Klasseeksemplet på at et patent er verdiløst kan du ta en titt på her.

Dette er et anerkjent RC helikopter fra align, vellprøvet og fungerer godt.

kx015054a_1.jpg

Så kommer kina kloningene.

1_002.jpg

exi450zl2.jpg

XYK-450.jpg

Her er det i hvertfall ikke noe prinsipp som er forandret mellom modellene.

De er faktisk så likt oppbygde at de er 100% delekompatibel med originalen samtidig som man vil finne forandringer i vinkler og enkle deledesign.

Drevene har en anelse annen utforming men er kompatible med hverandre.

Rammen har en anelse brattere vinkel på batteribrettet.

Rammens underdel har et annet design men monteringsmessig er det eksakt det samme.

Materialvalget er forskjellig fra originalen men det er omtrent alt.

Dette er detaljer som er nok til å komme unna patentet og slik tjene penger på noe andre har laget før.

Når det kommer til spaden så skulle det holde om du lagde et spesielt design på det ekstra håndtaket så kunne du ha produsert så mye du ville.

Lenke til kommentar
Når det kommer til spaden så skulle det holde om du lagde et spesielt design på det ekstra håndtaket så kunne du ha produsert så mye du ville.

Dessverre, patentet var tatt ut på prinsippet med et ekstra leddet skaft, ikke selve utformingen.

 

For all del, det går fint an å få patent på et spesifikt utseende, men da ville jeg heller beskyttet utseendet med en mønsterbeskyttelse, og heller patentert selve konstruksjonsprinsippet mest mulig generelt og minst mulig spesifikt i forhold til utseende og mål.

 

Det er forøvrig patentbyråer som registrerer og godkjenner både patenter og mønsterbeskyttelser, så det er nok mange som blander sammen begrepene her.

 

Den norske barnestolen Tripp-trapp (fra Stokke) er mønsterbeskyttet ganske vidt (flere alternative utforminger) og produsenten har vunnet flere rettsaker mot kopiprodusenter.

stokke20tripp20trappxv2.jpg

Lenke til kommentar
Men: Dersom patenter ikke funker for hardware (med mindre man er en monsterbedrift med et flersiffret antall patentadvokater), og er direkte uhensiktsmessig på software: Hva er da vitsen? Hvorfor har vi et patentsystem, om det ikke gjør noen nytte?

Patentsystemet ødelegger egentlig ganske mye for utviklingen av nye ting/teknologier.

Lenke til kommentar

Noen av dere har sikkert sett produkter der det står PAT PEND på produktet (patent pending). Dette betyr at produktet er produsert før patentsøknaden er innvilget. Det kan nemlig ofte ta et års tid fra søknaden leveres til patentbyrået til søknaden er innvilget, og da er det faktisk sånn at man er omtrent like godt beskyttet mot kopiister i denne søknadsperioden som etter at patentet er innvilget (eller avslått).

 

Noen produserer for fullt dette året og trekker deretter søknaden før de må betale for selve patentet. Så søker de om et nytt patent, produserer det reim og tøyler tåler i et år av dette nye produktet, trekker denne søknaden, patentsøker noe nytt osv. Ganske spekulativt, men også svært effektivt.

 

Å videreutvikle produktet sitt, slik at man alltid er et hestehode foran kopiistene er også en metode som bl.a Sony benyttet bevisst i den tiden de laget Walkman-produktene sine.

Lenke til kommentar

Ganske spekulativt men etter et år kan andre kopiere ideen, produsere den drittbillig av barnarbeidere i kina og selge fjorårets modell for en mye lavere pris en årets modell.

En del folk er sånn at om de fikk fjorårets modell billigere så kjøper de gjerne det istedenfor årets modell som koster flesk og sånnsett har man plass til begge markedene hvor taperen er PAT PEND gutta som kun får levere det nyeste.

Lenke til kommentar

Når skjedde hva?

 

1913 - det første kryssordet (muligens var røntgen en større oppfinnelse fra samme år...)

1914 - tanksen (samme år kom også flytende rakettbrensel)

 

20-årene:

1923 - film med lyd (vindtunnelen kom forresten samme år)

1925 - TV

I løpet av 1920-årene ble også plasteret funnet opp...

 

Før 1938 kunne du ikke skrive med kulepennFør 1938 kunne du ikke skrive med kulepenn

 

30-årene:

1938 - kulepennen (fiberglasset kom samme år)

1939 - automatisk tellemaskin for banker

 

40-årene:

1941 - patent på den første datamaskinen ble gitt

1946 - mikrobølgeovn

 

50-årene:

1951 - P-pillen

1955 - harddisken (borrelåsen kom samme år)

 

60-årene:

1960 - laser

1963 - musen (til datamaskiner)

1969 - Arpanet (som senere ble Internett)

 

70-årene:

1971 - epost (samme år kom LCD, lommekalkulator og mikroprosessor)

1974 - Rubiks kube

1976 - Gore-tex

1977 - mobiltelefonen

1978 - regneark (som i Excel)

 

80-årene:

1983 - videokamera (det første TCP/IP-nettverket kom første år, og dermed Internett)

 

90-årene:

1990 - World Wide Web

1993 - GPS

Lenke til kommentar
[...]Noen produserer for fullt dette året og trekker deretter søknaden før de må betale for selve patentet[...]

 

En annen fordel med å bare søke om patent er også at du effektivt sikrer at ingen annen kan ta patent på ditt produkt. Datoen søknaden ble levert inn er jo riktig god dokumentasjon på at du var før alle andre som evt. kommer etter med en kopi. I mange/noen land vil uansett lovgivningen gi førstemann god beskyttelse om han bare kan dokumentere at han var først, at mange ikke ser det nødvendig med en (dyr) patent i tillegg.

Lenke til kommentar

Noe som kunne vært sikkelig nyttig er en doring som går opp automatisk. Dvs. Hvis ingen sitter på den så går den opp slik at doen alltid er klar til og tisse i. Og om man må skite så må man holde ringen nede og sette seg på den for att den skal bli nede.

 

Det ville vært helt yppelig på offentlige herre toaletter. Særlig på skoler. Det er mange som ikke gidder ta opp ringen når de skap pisse så det blir masse søl på den. Men om den automatisk gikk opp så hadde det alltid vært klart til og pisse, og ringen ville altid vært tørr til dem som skal skite.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+891234

En dings som gjør det mulig å kutte opp hele osten, det blir alltid ubrukelige, myke rester igjen (jah, vet om ferdigskivet ost).

Lenke til kommentar
Noe som kunne vært sikkelig nyttig er en doring som går opp automatisk. Dvs. Hvis ingen sitter på den så går den opp slik at doen alltid er klar til og tisse i. Og om man må skite så må man holde ringen nede og sette seg på den for att den skal bli nede.

 

Det ville vært helt yppelig på offentlige herre toaletter. Særlig på skoler. Det er mange som ikke gidder ta opp ringen når de skap pisse så det blir masse søl på den. Men om den automatisk gikk opp så hadde det alltid vært klart til og pisse, og ringen ville altid vært tørr til dem som skal skite.

 

Hva med å montere pissoar? Slipper å bli daska på rupa av dosetet når man reiser seg ;)

Lenke til kommentar
Noe som kunne vært sikkelig nyttig er en doring som går opp automatisk. Dvs. Hvis ingen sitter på den så går den opp slik at doen alltid er klar til og tisse i. Og om man må skite så må man holde ringen nede og sette seg på den for att den skal bli nede.

 

Det ville vært helt yppelig på offentlige herre toaletter. Særlig på skoler. Det er mange som ikke gidder ta opp ringen når de skap pisse så det blir masse søl på den. Men om den automatisk gikk opp så hadde det alltid vært klart til og pisse, og ringen ville altid vært tørr til dem som skal skite.

 

Hva med å montere pissoar? Slipper å bli daska på rupa av dosetet når man reiser seg ;)

 

 

Det er mange som ikke liker å pisse på pisoar forran andre. Ser jo det tydlig på alt griset, til og med på steder som har pissoar. Kunne kanskje plasert pissoarer i tydelig adskilte båser.

 

 

Kunne uansett plasert en timer slik att sete ikke gikk opp føre x sekunder etter trykket fra rompa ble fjernet.

Lenke til kommentar
Noe som kunne vært sikkelig nyttig er en doring som går opp automatisk. Dvs. Hvis ingen sitter på den så går den opp slik at doen alltid er klar til og tisse i. Og om man må skite så må man holde ringen nede og sette seg på den for att den skal bli nede.

 

Det ville vært helt yppelig på offentlige herre toaletter. Særlig på skoler. Det er mange som ikke gidder ta opp ringen når de skap pisse så det blir masse søl på den. Men om den automatisk gikk opp så hadde det alltid vært klart til og pisse, og ringen ville altid vært tørr til dem som skal skite.

 

Hva med å montere pissoar? Slipper å bli daska på rupa av dosetet når man reiser seg ;)

 

 

Det er mange som ikke liker å pisse på pisoar forran andre. Ser jo det tydlig på alt griset, til og med på steder som har pissoar. Kunne kanskje plasert pissoarer i tydelig adskilte båser.

 

 

Kunne uansett plasert en timer slik att sete ikke gikk opp føre x sekunder etter trykket fra rompa ble fjernet.

 

Timer blir dyrt, da det gir en langt mer komplisert mekanisme.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...