Utdanning lønner seg ikke i Norge!

[ITOslo]

Har også lagt merke til at man snakker forskjellig om lønn etter hvilken bakgrunn man har. Rørleggere etc. har en tendens til å oppgi hva de tjener inkludert overtid og alt sammen, mens ingeniører er vant til å sammenligne grunnlønn. Jeg kjenner flere som fort drar inn 600K i året etter å ha jobbet to år etter studier, da slår de glatt de fleste rørleggere (særlig siden de er langt fra lønnstoppen sin).

 

Ja, vi som har utdanning må jobbe en del år ekstra for å ta igjen fem år uten arbeid. Men med en jevnt høyere inntekt etterpå, så har man mulighet til å ha en høyere livskvalitet (rent materialt sett) i årene etterpå. Er alltid eksempler på folk som tjener lite med utdanning og mye uten. Her er det stor forskjell på jobbene, og sammenligner man godt betalt rørleggere med dårlige betalte ingeniører så er de nok nært. Men sammenligner man godt betalte ingeniører med godt betalte rørleggere så situasjonen noe helt annet.

 

Rent personlig så er det noe annet som er like viktig også, og det er typen jobb man ønsker. Alle jobbene jeg ville ha krevde masterutdannelse, dermed tok jeg det før jeg begynte å jobbe. Ikke angret et sekund.

[frevild]

Det jeg sier er at generelt så lønner det seg ikke med utdanning med tanke på studielån, mange sliteår ved skolebenken, som man ikke får økonomisk dekket i det hele tatt.

Man får litt høyere lønn ja, men med tanke på arbeidet man må nedlegge i studietida og studielånet etterpå så er belønningen meget beskjeden.

 

Har faktisk et konkret eksempel: Igjen med rørlegger og ingeniør, en Sivilingeniør(Master grad) med 10 års erfaring jobber på Aker Kværner med broren min og tjener mindre en kompisen sin som er rørlegger.

Denne rørleggeren tjener 600 000 i året og mener attpåtil at han fortjener mer.

Da må jeg faen meg spørre, hva i huleste kan en rørlegger bortsett fra å skru litt, det kan man jo lære som hobby eller via en enkel kurs.

Det er dette som er helt rart for meg, i dette landet lønner det seg nesten mer å drive med lav IQ yrker enn med jobber som krever utdanning iog intelligens.

...

 

Was?? Du treffer altså en konklusjon om at utdanning generelt ikke lønner seg. Men så baserer du det på enkelttilfeller..? Til tross for at du har fått presentert statistikk som viser at utdanning vitterlig lønner seg..??

[kybstud]

Jeg synes ikke det lønner seg nok. Men på den andre siden; grunnen til at vi har så liten lønnsforskjell er at her i Norge kan vi ta gratis utdannelse, og det er jo en bra ting.

[Mr. Bojangles]

Nå har jeg valgt å satse på høyere utdannelse, da jeg får en mye mer variert og utfordrende jobb enn det å være rørlegger. Å sitte og skru på dass og badekar fra jeg er 17 år og lærling, til jeg er 65, er ikke noe jeg kunne gjort.

 

Når det er sagt, så er det forskjell på grunnlønn og lønn etter overtid og tillegg. Tjener man 600 000 i året som rørlegger, så jobber man MYE overtid. Dette er på ingen måte grunnlønnen til den jevne rørlegger. Det blir jo da mer realistisk å sammenligne disse med folk som har høyere utdannelse, som jobber mye. Jeg kjenner f.eks. flere sivilingeniører som jobber i oljebransen, og disse har mellom 700 000-1100000 med tillegg - disse jobber også mye (samt mye reising).

[Nostalgisk]

en rørlegger og en snekker har et lavere tak når det gjelder hva de kan oppnå med inntekter.

ingeniører,siv.ing's,siv.øk's,økonomer,tannleger,advokater osv har et et mye høyere tak de kan oppnå.

 

eksempelvis advokater. en nyutdannet advokat fullmektig har ikke noe voldsom startlønn. ligger på ca.450k,men de kan tjene seg langt høyere opp. en advokat jeg kjenner tjener litt over 13mill i året. så god lønn vil en rørlegger aldri være i nærheten av. men dette gjelder langt ifra alle advokater. normal advokatlønn ligger på ca.750k.

 

en privatpraktiserende tannlege tjener mer jo lenger h*n jobber. de kan tjene 2mill+ hvis de jobber mye,der har jeg faren min som eksempel. så mye vil ikke en vanlig rørlegger tjene.

 

når vi først var inne på individuelle eksempler ville jeg bare ta med dette.

 

høy utdannelse behøver ikke å bety noe særskilt høyere lønn enn hva som er normalt,men høyere utdannelse gir deg muligheten til å tjene adskillig mye mer enn normalt.

slik ser nå jeg det.

[Ekko]

normal advokatlønn ligger på ca.750k.

 

Har du en referanse på denne? Syntes det hørtes lavt ut, men har ikke noen mening om hva som er riktig.

[deinteil]

vil no tro at litt fysisk arbeid er positivt i forhold til å bare sitte på et kontor og bli helt pudding. fysisk arbeid blir jo også regulert av arbeidsmiljøloven i disse dager. tror man bør legge vekt på ka man ønsker å gjøre i 40 år istede for å planlegge økonomi like langt fram

 

et spørsmål til folk som har tatt videre utdanning. hvor mye har folk i studielån?

Endret 13. februar 2009 av deinteil

[juxtapose]

vil no tro at litt fysisk arbeid er positivt i forhold til å bare sitte på et kontor og bli helt pudding. fysisk arbeid blir jo også regulert av arbeidsmiljøloven i disse dager. tror man bør legge vekt på ka man ønsker å gjøre i 40 år istede for å planlegge økonomi like langt fram

 

et spørsmål til folk som har tatt videre utdanning. hvor mye har folk i studielån?

 

Hehe, regner med du ikke leste den artikkelen i VG(?) en stund tilbake hvor det viste seg at folk med kontorjobber er i bedre form enn yrkesfaglige. Og det virker som det er mange bygningsarbeidere osv. som er overvektige med stor mage.

[Ekko]

et spørsmål til folk som har tatt videre utdanning. hvor mye har folk i studielån?

 

 

Komemr vel an på ting som:

 

-Hvilken utdanning (ingeniør/siving/master/lege), dvs hvor lang normert tid er for utdannelsen.

-Om du står på alle eksamener og får omgjort lån til stipend.

-Om du har et "roteår" som mange har. Svært mange som jeg kjenner som har gått på unviversitet har brukt 6 år på mastergraden sin og har noen fag de egentlig ikke hadde brukt for for å få graden

-Om du bor hjemme eller borte.

 

 

Ut fra denne kan du få 8500 om du bor hjemme og 5100 om du bor borte pr mnd (og består eksamener).

 

http://lanekassen.no/Hovedmeny/Stipend-og-...-mye-kan-du-fa/

 

10 mnd i året gir 85000/51000.

5 år som vel er vanlig gir 425 000 eller 255 000 i lån etter dagens satser.

Maks år med støtte er 8 år.

 

Stemmer sånn noenlunde med det jeg hadde da jeg var ferdig. Så er det bare å betale jevnt og trutt til man er 45 år.

Endret 13. februar 2009 av Ekko

[deinteil]

vil no tro at litt fysisk arbeid er positivt i forhold til å bare sitte på et kontor og bli helt pudding. fysisk arbeid blir jo også regulert av arbeidsmiljøloven i disse dager. tror man bør legge vekt på ka man ønsker å gjøre i 40 år istede for å planlegge økonomi like langt fram

 

et spørsmål til folk som har tatt videre utdanning. hvor mye har folk i studielån?

 

Hehe, regner med du ikke leste den artikkelen i VG(?) en stund tilbake hvor det viste seg at folk med kontorjobber er i bedre form enn yrkesfaglige. Og det virker som det er mange bygningsarbeidere osv. som er overvektige med stor mage.

 

Dette har vel mer med livsstil ellers å gjøre. kanskje flere yrkerfaglige spiser store middager og drikker mer øl. men det har jo ikke noe direkte med jobben å gjøre

[frevild]

normal advokatlønn ligger på ca.750k.

 

Har du en referanse på denne? Syntes det hørtes lavt ut, men har ikke noen mening om hva som er riktig.

 

Det er nok voldsom variasjon i hva en advokat tjener, især fordi noen advokater er berettiget til å ta ut utbytte. Men jeg kan ikke gå god for SLIguys tall.

 

Ifølge Juristforbundets statistikk fra november tjener en adv.fm. ferdigutdannet i '07/'08 kr 402 000 (median: 415 000). Adv.fm. med eksamensår '00 lå på kr 570 000 (median: 580 000). "Ansatte advokater" (hva nå det skal bety) ligger litt høyere, og jurister som jobber med industri/shipping ligger på over millionen etter en del år i gamet. Jeg vet ikke om disse tallene er medregnet bonus.

[Nostalgisk]

det er sant det varierer veldig. tallene var fra påhusken,leste tidligere en ssb målt gjennomsnitt der de hadde satt opp 700k for advokater. men advokater generelt er ikke kjent for å tjene dårlig. det er flere av de partnerne fra de større private advokatfirmaene som tjener pent sagt grovt. men for å få slike posisjoner må man være veldig dyktig,god klientportfølje og en smule flaks. samt at man får ikke disse posisjonene tidlig i yrkeslivet.

[Endre]

Komemr vel an på ting som:

 

-Hvilken utdanning (ingeniør/siving/master/lege), dvs hvor lang normert tid er for utdannelsen.

-Om du står på alle eksamener og får omgjort lån til stipend.

-Om du har et "roteår" som mange har. Svært mange som jeg kjenner som har gått på unviversitet har brukt 6 år på mastergraden sin og har noen fag de egentlig ikke hadde brukt for for å få graden

-Om du bor hjemme eller borte.

 

 

Ut fra denne kan du få 8500 om du bor hjemme og 5100 om du bor borte pr mnd (og består eksamener).

 

http://lanekassen.no/Hovedmeny/Stipend-og-...-mye-kan-du-fa/

 

10 mnd i året gir 85000/51000.

5 år som vel er vanlig gir 425 000 eller 255 000 i lån etter dagens satser.

Maks år med støtte er 8 år.

 

Når det gjelder hva en advokat tjener:

 

Stemmer sånn noenlunde med det jeg hadde da jeg var ferdig. Så er det bare å betale jevnt og trutt til man er 45 år.

Av de 85000 man kan få i støtte blir jo 40 % omgjort til stipend på bachelornivå og 70 % på masternivå. Om man består alt, altså.

 

Ang. advokatlønn: Hvis dere ser på livslønnsoversikten ser dere at jurister faktisk ligger under siving. Det skyldes vel at alle jurister med dårlige og middels karakterer ender opp som saksbehandlere i offentlig sektor.

 

Til opplysning har sivinger på toppen av karrieren (50-åra) gjennomsnittlig drøyt 800 000 i året ifølge Tekna. Medregnet fast bonus, ikke medregnet overtid.

[frevild]

Av de 85000 man kan få i støtte blir jo 40 % omgjort til stipend på bachelornivå og 70 % på masternivå. Om man består alt, altså.

 

Ang. advokatlønn: Hvis dere ser på livslønnsoversikten ser dere at jurister faktisk ligger under siving. Det skyldes vel at alle jurister med dårlige og middels karakterer ender opp som saksbehandlere i offentlig sektor.

 

Til opplysning har sivinger på toppen av karrieren (50-åra) gjennomsnittlig drøyt 800 000 i året ifølge Tekna. Medregnet fast bonus, ikke medregnet overtid.

 

Jeg antar at det prosentvis er flere jurister enn siv.inger som arbeider i det offentlige, hvor lønningene generelt er lavere. En privatansatt jurist tjener nok stort sett det samme som en privatansatt siv.ing. Snittlønnen til en privatansatt jurist utdannet før 1970 er på litt over 900K (1970-75: ca. 750K).

 

Muligens vil realistene tjene fetere fremover pga. den berømmelige mangelen på realfagskompetanse, men på den annen side er jo faren for å måtte konkurrere med utlendinger rimelig mye større.

[jonnor]

Det jeg sier er at generelt så lønner det seg ikke med utdanning med tanke på studielån, mange sliteår ved skolebenken, som man ikke får økonomisk dekket i det hele tatt.

Man får litt høyere lønn ja, men med tanke på arbeidet man må nedlegge i studietida og studielånet etterpå så er belønningen meget beskjeden.

Selv om jeg er enig i at vi kanskje burde belønnet folk med høyere utdanning i større grad enn vi gjør nå, så er nok ikke din erfaring representativt for alle. Selv tar jeg ingeniørutdanning for øyeblikket og synes ikke akkurat at det er noe slit. Regner med å gå en ca 150'000 i pluss i løpet av de 3 årene også. Hva med mine kompiser som tok fagbrev? Vel, 4 av de går på NAV nå...

[tickinghd]

Ingeniøryrker er litt spesielle, fordi vi blir spesialister innen ekstremt små nisjer, og videre lønn og karriereveier henger nøye sammen med kompetansen vi tilegner oss i jobben. Fordelen er at man kan jobbe seg mot oppdragskritiske stillinger med mulighet for bedre lønn, ulempen er at man må gjøre seg fortjent for å komme dit. Som nyutdannet ingeniør i ett land som mangler tusenvis av ingeniører forventer man kanskje at man kommer til dekket bord, men så lett er det ikke, siden erfaring betyr ekstra mye for ingeniører. Man må se diskusjonen i sammenheng med hvilken utdannelse det er snakk om. Det er lettere å få relevant erfaring om man er lærer eller sykepleier, men da er lønnen også dårligere.

 

Jeg for min del velger å se det positive med utdanningsvalget mitt som dataingeniør. Alt det jeg har lært føles relevant til jobbsituasjonen min, og jeg kan velge å bygge karriere mot oppdragskritiske stillinger i en storby, eller jeg kan slå meg til ro hvor som helst i landet med en IKT stilling i en kommune. Men så er valgfrihet og det å finne interessante oppgaver viktigere for meg enn lønn da.

Endret 15. februar 2009 av tickinghd

[Feltherre]

Norges mest lønnsomme yrke

Utdannelse lønner seg for lommeboken - hvis du velger rett. Se de mest lønnsomme utdannelsene her.

[Mr. Bojangles]

Visste ikke at forskere tjente så godt.

[danilovic]

Visste ikke at forskere tjente så godt.

Skulle vel bare mangle, da det er her de aller fleste doktogradene ligger?

 

Her er forøvrig en artikkel som kan forklare hvorfor det er vanskelig å få jobb, selv om markedet er godt.

 

Daniel

[Ekko]

Disse livsinntekts-listene må da være bruttolønn?

 

For å ta et yrke jeg har mest forholdf til med vil vel en siv. ing. være på en lønn på ca 500 000kr før fyllte 30.

Da har man fremdeles 30 år i arbeidslivet x500 000kr++, som vil gi over 15 milll totalt.

 

 

Jeg registrerer samtidig forskjellen på toppen og bunnen av listen. Jeg hadde trodd i utgangspunktet at en lege ville tjene mer enn 2x en ufaglært i løpet av et liv. Den utjevningen kan man vel i stor grad tilskrive skattesytemet vårt.