venner i norge

[Gjest Gjest]

hei

jag har bodd i 10 år i norge og.. jag ikke har norske venner??

er norrman veldigt vanskelig å få kontakt med, eller er det noe feil med meg??? :-)

kansje trenger jag psykolog??

[magnusalex]

Kanskje du skal fortelle litt om deg selv? Veldig vanskelig å svare på hvorfor du ikke har venner uten å vite mer enn at du har bodd her i 10 år.

 

Dra til steder hvor det er andre mennesker, vil være et steg i riktig retning.

[Purplehaze]

Skal selvfølgelig ikke dra alle over én kam her, men nordmenn er ikke det mest åpne og gjestmidle folkeslaget du finner Vi liker oss best rundt venner og familie, i trygge omgivelser. Det er strengt forbudt å snakke med mennesker man ikke kjenner fra før, nye venner skal man få igjennom jobb, fritidsaktiviteter eller andre venner. Man skal ikke under noen omstendighet snakke med fremmede mennesker uten grunn. Da er man rar.

 

Litt satt på spissen det her, men ikke 100% oppspinn heller.

[ukjentbrukergitt]

er jo så og si riktig det du sier, men cluet er vel å få venner gjennom jobb og skole, og ekspandere derifra.

[Partlow]

Nordmenn er generelt inneslutta og skeptisk til folk rundt seg de ikke kjenner, det er i alle fall mitt inntrykk, men det er fullt mulig å skaffe seg venner i Norge og. Man må bare tørre å ta kontakt, helst med folk man vet man skal treffe igjen. Som tilflytter til Norge må man vel ha en dose ståpå-vilje og ikke la seg knekke av at noen ikke vil ha noe med deg å gjøre. Det finnes plenty med folk der ute som er bra mennesker og potensielle venner, men de må snakkes med siden jantelov-holdningen i landet tilsier at nordmenn selv ikke skal skille seg ut og kontakte ukjente, nye mennesker.

[pekaman77]

Skal selvfølgelig ikke dra alle over én kam her, men nordmenn er ikke det mest åpne og gjestmidle folkeslaget du finner Vi liker oss best rundt venner og familie, i trygge omgivelser. Det er strengt forbudt å snakke med mennesker man ikke kjenner fra før, nye venner skal man få igjennom jobb, fritidsaktiviteter eller andre venner. Man skal ikke under noen omstendighet snakke med fremmede mennesker uten grunn. Da er man rar.

 

Litt satt på spissen det her, men ikke 100% oppspinn heller.

 

Bra innlegg veldig sant.

[MasterOfColours]

Ja, er enig med at Norge ikke er det mest åpne landet, akkurat.

Å komme seg ut er en bra måte å skaffe venner på. Skole og jobb er også en fin "kilde". Her jeg bor (jeg har flyttet hit fra Sverige, men er Norsk, bare ny i byen), kaller de som har bodd der hele livet byen et asylmottak (ikke rasistisk, selvfølgelig, bare fordi det finnes så mange fra andre steder i Europa og Asia). Det finnes mange fra andre land, og andre byer i Norge, faktisk, som ikke har venner. Mest sannsynlig fordi de er veldig innestengte selv.

Jeg ville ikke hastet til beslutningen at du er det, men kanskje byen du bor i. Det er spesifike byer i Norge som er skeptiske angående mennesker fra andre land (spesielt min by).

 

Jeg ville sagt at du burde prøve å

mege deg ordentlig og få så mye kontakt

med menneskene rundt deg som mulig

[Camellia]

Seriøst, vi kvier oss til og med for å sitte ved siden av fremmede på bussen.

 

Om morgenen er hele bussen full av folk som opptar to seter, ett for baken og ett for bagasjen. Og folk som heller står hele veien enn å be dem flytte den.

[Erik den Raude]

Nordmenn er generelt inneslutta og skeptisk til folk rundt seg de ikke kjenner, det er i alle fall mitt inntrykk, men det er fullt mulig å skaffe seg venner i Norge og. Man må bare tørre å ta kontakt, helst med folk man vet man skal treffe igjen. Som tilflytter til Norge må man vel ha en dose ståpå-vilje og ikke la seg knekke av at noen ikke vil ha noe med deg å gjøre. Det finnes plenty med folk der ute som er bra mennesker og potensielle venner, men de må snakkes med siden jantelov-holdningen i landet tilsier at nordmenn selv ikke skal skille seg ut og kontakte ukjente, nye mennesker.

 

I så fall er det slik nordmenn vil ha det, og således ikke galt.

 

Hva jantelov gjelder er det mer vanlig å bringe den påståtte holdningen på bane enn holdningen i seg selv.

[ViktorBravo]

Skal selvfølgelig ikke dra alle over én kam her, men nordmenn er ikke det mest åpne og gjestmidle folkeslaget du finner Vi liker oss best rundt venner og familie, i trygge omgivelser. Det er strengt forbudt å snakke med mennesker man ikke kjenner fra før, nye venner skal man få igjennom jobb, fritidsaktiviteter eller andre venner. Man skal ikke under noen omstendighet snakke med fremmede mennesker uten grunn. Da er man rar.

 

Litt satt på spissen det her, men ikke 100% oppspinn heller.

Exactomundo!

Jeg ha bodd nå i norge i 4 år, er faktisk norsk staatsborger,født her,hvit og alt. Det eneste som viser at jeg bodde en liten stund i utlandet er en stygg(men ikke tungt) akksent.

 

Siden jeg jobber alene, og mest på natten, har jeg problemer med å få venner. Jeg har 1 venn akkurat nå, og han er ikke alltid der når jeg trenger f.eks. noen å snakke med, så jeg er litt frustrert.

 

Det mest vennlige nordmenn jeg møte var faktisk nordleninger og finnmarkinger. Mens jeg sitter her nede på vestlandet hvor folket er litt innestengt.

[Partlow]

Nordmenn er generelt inneslutta og skeptisk til folk rundt seg de ikke kjenner, det er i alle fall mitt inntrykk, men det er fullt mulig å skaffe seg venner i Norge og. Man må bare tørre å ta kontakt, helst med folk man vet man skal treffe igjen. Som tilflytter til Norge må man vel ha en dose ståpå-vilje og ikke la seg knekke av at noen ikke vil ha noe med deg å gjøre. Det finnes plenty med folk der ute som er bra mennesker og potensielle venner, men de må snakkes med siden jantelov-holdningen i landet tilsier at nordmenn selv ikke skal skille seg ut og kontakte ukjente, nye mennesker.

 

I så fall er det slik nordmenn vil ha det, og således ikke galt.

 

Hva jantelov gjelder er det mer vanlig å bringe den påståtte holdningen på bane enn holdningen i seg selv.

 

Sett i forhold til norske normer er det vel ikke noe galt i å være innesluttet og lite lysten på kontakt med nyte fremmede mennesker, men nå har altså om man vil det eller ikke blitt en del av et globalt samfunn med innflyttere og besøkende fra hele verden, og sett med deres øyne kan det virke helt koko at folk ikke snakker med hverandre på bussholderplasser, hilser på fremmede, bruker høflighetsfraser eller tør ha øyekontakt med andre på gata.

 

Om det er galt eller ikke blir vel et spørsmål hver enkelt en må tolke for seg selv, men jeg er i alle fall av den oppfatning at om man skal tilpasse seg den verden man lever i og å gjøre det beste ut av livet, bør man kunne klare å forandre denne tanken om å ikke skulle kommunisere med ukjente mennesker, noe som absolutt ikke er naturlig for menneskrasen, men som har blitt sakte påført oss av lange, mørke kalde vintere der mennesker har holdt seg innendørs i lang tid og hatt begrenset med kontakt med andre.

 

Hva janteloven gjelder, vil jeg si at de følelsene og normene vi finner i Norge går under nettopp denne. Man skal holde seg til seg og sine, for ikke å blitt sett på som rar og dermed utstøtt. Jeg vil påstå at i de fleste tilfeller der man aktivt prøver å ikke følge denne såkalte "loven", har man gjort noe positivt som forundrer og går i mot det de fleste menneskene rundt deg gjør. Jeg mener vi bør strebe mot en slik holdning i Norge. Dette vil gjøre det lettere for blant annet svensker å få seg venner her til lands

 

Igjen så er dette min mening, basert på mine ennå forholdsvis få erfaringer, menjeg mener fortsatt at om trådstarter selv vil gjøre noe med saken, håper jeg at han er klar over denne usynlige holdingen i den norske befolkningen og kanskje også hos seg selv.

Endret 10. februar 2009 av Partlow