Stortingsvalg 2009 - Har du bestemt deg (allerede)? (Stortingsvalg 2009)

[PelsJakob]

Hvordan skal man finansiere disse tre offentlige entitetene? Jo, med skatt.

 

DLFeren motsetter seg altså tvang for å finansiere helsestell for andre, og andres utdanning, men har ingen skrupler mot å tvinge andre til å forsvare deres eiendom.

 

Det er rett og slett et tåpelig resonnement, det har lite med virkeligheten å gjøre, det er gjennomført egoistisk og dobbeltmoralsk.

For det første, er det du skriver rett og slett faktafeil. DLF ønsker ikke å finansiere offentlige oppgaver med skatt. For å sitere fra partiprogrammet deres: «DLFs mål er at finansieringen av statens oppgaver skal skje frivillig.»

 

For det andre, er det vanskelig å argumentere for dobbeltmoralen i å gå inn for å finansiere statens legitime oppgaver ved skatt så lenge alternativet vil være anarki og totalt kaos. Dersom premisset er at skatt er nødvendig for å opprettholde et fritt samfunn, er det å foretrekke fremfor alternativet. At du i samme innlegg snakker om liberalisters lite pragmatiske sinnelag, fremstår for meg som en gedigen selvmotsigelse.

 

For det tredje, er det forskjell på å akseptere 2-3 % skatt i et forsøk på å maksimere individuell frihet og å gå inn for et gjennomregulert, totalitært samfunn der individets produkt i sin helhet tilfaller fellesskapet. Å ikke erkjenne dette, er, for å bruke dine ord, tåpelig.

[Simon Aldra]

Det virker å være urealistisk, siden det betyr at politi og rettsvesen blir en abonnementstjeneste. Og dersom politi og rettsvesen blir en abonnementstjeneste tror jeg du forstår at det vil oppstå problemer, right?

 

DLF kan si hva de vil i et teoretisk partiprogram, de må likevel ha et snev av realpolitikk i sluttresultatet. Derfor kommer det til å bli skattefinansiering.

 

Grunnen til at jeg ser på det som dobbeltmoral er enkel. Når man syns det er uakseptabelt å tvinge 'uskyldige mennesker' til å finansiere f.eks. andre menneskers utdannelse og helsestell, mens det er fullstendig akseptabelt å tvinge de samme uskyldige menneskene til å finansiere andres eiendomsrett.

 

"Jeg vil ikke betale for andres utdannelse, men jeg vil at andre skal betale for min trygghet."

 

Er det klart nok?

 

Og jepp, det er forskjell på 2-3 % skatt og et "gjennomregulert, totalitært samfunn der individets produkt i sin helhet tilfaller fellesskapet".

 

Det er også en ganske markant forskjell på dagens samfunn og et "gjennomregulert, totalitært samfunn der individets produkt i sin helhet tilfaller fellesskapet".

 

DLFs politiske tankegang er et luftslott, akkurat som NKPs politiske tankegang er et luftslott.

[PelsJakob]

Grunnen til at jeg ser på det som dobbeltmoral er enkel. Når man syns det er uakseptabelt å tvinge 'uskyldige mennesker' til å finansiere f.eks. andre menneskers utdannelse og helsestell, mens det er fullstendig akseptabelt å tvinge de samme uskyldige menneskene til å finansiere andres eiendomsrett.

 

"Jeg vil ikke betale for andres utdannelse, men jeg vil at andre skal betale for min trygghet."

Det grunnleggende prinsippet er at vold er en uting. En relevant tilnærming vil da være at man ser på hvordan man kan maksimere graden av individuell frihet (fravær av vold). Dersom valget står mellom et samfunn med den sterkestes rett, der det ikke finnes noen overordnet myndighet som beskytter individets rettigheter, og et samfunn med en minimal stat finansiert gjennom en svært lav skatt, er det ingen tvil om at det er det siste alternativet som maksimerer individuell frihet, eller med andre ord skaper det minst voldelige samfunnet. Den grunnleggende forskjellen ligger i hvorvidt man bruker statsmakt som et virkemiddel for å fremme eller svekke individuell frihet. Tilsvarende er det heller ingen dobbeltmoral i å være for fred samtidig som man mener at det er rett å krige for et fredelig samfunn.

[sinnaelgen]

 

@Simen Aldra:

Var det jeg også siktet til. Mener forsovidt at om man skal benytte slike data i en slik sammenheng bør veien være hovedgrunnlaget for ulykkene også.

 

@elg-elg123:

Enig i at staten bør legge til rette for mer miljødrevne biler, staten gjør jo også dette i en hvis grad også, men det legges lite fokus på dette. Om du vil lese litt om de tiltakene som har blitt gjort er de gjemt under spoiler lengre nede, blir litt OT i denne tråden.

 

Når det gjelder kollektivtrafikken så kan jeg reise så mye jeg vil innenfor Oslo, både med buss, tog, t-bane og trikk, for 550 kr. For min del synes jeg summen er helt kurrant, men om det hadde vært mulig å gjennomføre på noen god måte hadde jeg nok ønsket at kollektivtrafikken skulle blitt gratis for alle, iallefall for de som går under barnebilletkravene, går på skole og for pensjonister. I tillegg til månedsbillett har man andre løsninger i Oslo som flexikort og enkletbilletter for de som reiser mindre, men etter nedsatt pris på månedsbilletten og fortsatt en mer stillestående pris på de andre alternativene har månedsbilleten blitt mer gunstig for flere. Hvor gode tilbud som er tilgjengelig utenfor Oslo aner jeg ikke.

 

 

Klikk for å se/fjerne spoilerteksten nedenfor

 

Nå vet jeg ikke helt hvordan det ligger ann på bilmarkedet for tiden, men slik jeg har fortstått så slipper blandt annet elektriske biler en del avgifter (blandt annet årsavgiften som ligger på ca 2.300 kroner), slipper unna med lav forsikringspremie, det er gratis å parkere på kommunale parkeringsplasser, og kan benytte seg av kollektivtfeltet. Noen steder vil du få en del av beløpet subsidiert, f.eks i Drammen blir 25.000 kroner subsidiert ved kjøp av ny bil.

 

Etter hva jeg har hørt er at batteriene såpass dyre (gjennomsnittlig 15.000 kroner årlig, dette er innk. moms) i de elektriske bilene at man betaler en månedlig nedbetaling over flere år, eller månedlig leiesum om man vil kalle det det, og når batteriet ikke er brukenes lengre (etter ca 7-10 år) blir det byttet ut i et nytt. Aner ikke prisen på disse bilene eller hvor lønnsomme de vil være i forhold til mer forurensende biler. Jeg vet ikke hvor mye prisen på El-biler utgjør iht. strømprisene som er per i dag, men i mange tilfeller så har arbeidsplasser og andre parkeringsplasser tilgang til strøm, så man sitter ikke igjen med hele beløpet.

 

Den årlige kostnaden for El-biler har vært regnet ut til å være ca. 10.000 billigere enn en bensindreven bil (i dette eksempelet ble det brukt en Think og en Nissan Micra), da er ikke utgifter relatert til batteriet være innkludert, og da blir beløpet det samme. Dermed er jeg litt usikker på hvor mye det er å tjene på å kjøpe en El-bil, men det virker som om det i motsetning til bensindrivende biler, at det vil være lønnsomt å la bilen stå og benytte denne når du trenger den. I tillegg har den sine andre fordeler (og ulemper). Denne årlige utgiften er utregnet i 2001, og mye kan ha blitt forandret siden den tid, samt at forskjellige El-biler og bensindrevne biler kan variere stort i kostnader. Du finner tallene fra denne analysen på denne siden: http://www.its-tellus.com/presse093.htm

 

 

 

 

saken her ar at det staten gir i støtte til slik tiltak er som et liten rap.

nå vet jeg ikke hvordan støtten til bilkjøp er , men jeg har hørt vordan det var for de som skulle skaffe seg varmepumpe

så jeg kan bruke det som eksempel. i det tilfellet så var det kun den dyreste løsningen som fikk støtte . det sier seg selv at de med dårlig råd ikke kunne velge dette

 

 

hvis man vil ha vekk de verste bilene så man ikke glemme at de som har disse har vanligvis heller ikke råd til en ny bil selv med noen tusen kroner i støtte

 

utgangspunkte er at de kjøre rundt i 15-20 år gammel bil som de har betalt under 10 000 tusen for.

da har de ikke råd til en bil til 150 000 kroner selv om en slipper mange avgifter.

nå er det også slik at dagens el-biler vanligvis er litt små til store familier.

 

 

for oppsummere lit så er det slik at skatten og avgiften man betaler skal dekke mange viktige samfunnsoppgaver.

Det er bare det at alt for få av disse kronene blir brukt på de oppgaven som er viktigst

når så mange "spiser" av laset så er det lite som kommer frem dit det bør .

 

mange av disse oppgavene må man også betale for flere ganger før det er komme nok penger dit.

Endret 9. august 2009 av elg-elg123

[Simon Aldra]

Grunnen til at jeg ser på det som dobbeltmoral er enkel. Når man syns det er uakseptabelt å tvinge 'uskyldige mennesker' til å finansiere f.eks. andre menneskers utdannelse og helsestell, mens det er fullstendig akseptabelt å tvinge de samme uskyldige menneskene til å finansiere andres eiendomsrett.

 

"Jeg vil ikke betale for andres utdannelse, men jeg vil at andre skal betale for min trygghet."

Det grunnleggende prinsippet er at vold er en uting. En relevant tilnærming vil da være at man ser på hvordan man kan maksimere graden av individuell frihet (fravær av vold). Dersom valget står mellom et samfunn med den sterkestes rett, der det ikke finnes noen overordnet myndighet som beskytter individets rettigheter, og et samfunn med en minimal stat finansiert gjennom en svært lav skatt, er det ingen tvil om at det er det siste alternativet som maksimerer individuell frihet, eller med andre ord skaper det minst voldelige samfunnet. Den grunnleggende forskjellen ligger i hvorvidt man bruker statsmakt som et virkemiddel for å fremme eller svekke individuell frihet. Tilsvarende er det heller ingen dobbeltmoral i å være for fred samtidig som man mener at det er rett å krige for et fredelig samfunn.

Spørsmålet er da om det ikke er grunnleggende frihet å få behandling når en blir syk, eller å få en utdannelse, uavhengig av foreldrenes evner og økonomi. Og hva med mennesker som ikke kan arbeide, skal de sulte?

 

Slik jeg ser det er det helt grunnleggende rettigheter å få helsestell, å få en utdannelse og å ikke dø en sultedød.

 

Hva differensierer eiendomsretten og retten til helsestell? Forskjellen ligger i hvem man spør. Spør man DLF er eiendomsretten fundamental, retten til helsestell er ikke fundamental. Det er jeg uenig i. Retten til helsestell er i et sivilisert samfunn like grunnleggende som retten til egen eiendom.

 

Og om vi så tar det et lite steg videre, hva med mannen som ikke ønsker å betale for politi? Han bor på et sted der det nesten ikke er kriminalitet, hvorfor skal han betale for tryggheten til noen som bor på Tøyen?

 

Når man først begynner å rulle på ballen stopper den ikke. Dersom man ikke skal bruke vold for å sørge for andres helse skal man heller ikke bruke vold for å sørge for andres trygghet. Du kan ikke kalle det ene umoralsk, og det andre moralsk. Begge deler er i et slikt virkelighetsbilde umoralske handlinger.

 

For å si det med Onar Åm, DLFere er voldsromantikere.

[PelsJakob]

Den grunnleggende forskjellen ligger i at tvungen finansiering til politi, rettsvesen og forsvar, altså de instanser som beskytter individuell frihet, kan øke graden av frihet i samfunnet. Man bruker altså vold for å minimere graden av vold. Det handler om selve rammen for et fungerende samfunn: at innbyggerne har trygghet for liv, eiendom og økonomiske forhold. Å kjøpe helsetjenester er kun sekundært, og å skattefinansiere slike tjenester skaper kun et mer voldelig samfunn. Det er derfor ikke snakk om noen ball som ruller. I et fritt samfunn vil det være svært vanskelig å få gjennomslag for reguleringer og skatter. Det må i så fall bevises at det fremmer individuell frihet. Skattefinansiering av helsetjenester gjør ikke det.

 

Uansett må man ikke miste av syne at det er frihet som er målet, mens skatt er et middel som kan bidra til å fremme eller svekke frihet. Og jeg synes uansett at det blir merkelig å kalle en som motvillig aksepterer vold som virkemiddel for å minimere graden av vold i et samfunn, for en voldsromantiker. For meg fremstår ikke et slikt forhold til skatt som romantisk på noen som helst måte. Dette i motsetning til dem enkelte liberale kaller voldsromantikere, som mener at statsreguleringer (vold) i alle eller de fleste tilfeller er å foretrekke fremfor frihet. Dersom du prøver hardt, tror jeg at du også ser denne distinksjonen.

 

Fortsatt forutsetter imidlertid dette at det ikke vil være mulig å finansiere statens legitime oppgaver på annet vis, noe jeg ikke tror er urealistisk. Dersom alt som i dag er i offentlig eie blir solgt til private, vil dette medføre store inntekter til myndighetene, og disse inntektene vil kunne brukes til å finansiere statsbudsjettet. I tillegg finnes det muligheter for å avgiftsbelegge statens legitime oppgaver, for eksempel gjennom en avgift på kontrakter.

[Simon Aldra]

Det er ingen fundamental forskjell.

 

At alle har samme rett på utdanning fører også til økt frihet for så godt som alle. At alle har rett til å behandles for sykdommer fører også til økt frihet for alle, og det er nok til syvende og sist lønnsomt for samfunnet også.

 

Hvordan skal et rettsvesen, det organet som skal avgjøre tvister, kunne fungere uten en almenn skatteordning? Med donasjoner og private pengegaver? Hvordan skal vi sørge for at rettsvesenet skal avgjøre tvistene rettferdig? Er det virkelig en god ide?

 

Den eneste realistiske måten å finansiere et system som skal kunne nytte makt er skatt. Og da må en også ha en tvungen skatt, ellers er det en fare for at systemet oppdager hvem som betaler og hvem som ikke betaler, og tenker ut fra det.

[PelsJakob]

Det er ingen fundamental forskjell.

 

At alle har samme rett på utdanning fører også til økt frihet for så godt som alle. At alle har rett til å behandles for sykdommer fører også til økt frihet for alle, og det er nok til syvende og sist lønnsomt for samfunnet også.

Med tanke på den enorme tvungne kostnaden dette medfører, gir det et nettotap målt i frihet. Det er også en unødvendig reduksjon i frihet, fordi slike tjenester meget vel kan fremskaffes i det private marked. Dette i motsetning til politi, rettsvesen og forsvar, som setter rammene for et fungerende samfunn. Eller for å si det på en annen måte: For at markedet skal fungerer, er vi avhengige av en effektiv beskyttelse av individuelle rettigheter. Politi, rettsvesen og forsvar må derfor settes utenfor markedet. Andre tjenester er ikke av en slik art, og kan leveres innenfor markedet.

 

Hvordan skal et rettsvesen, det organet som skal avgjøre tvister, kunne fungere uten en almenn skatteordning? Med donasjoner og private pengegaver? Hvordan skal vi sørge for at rettsvesenet skal avgjøre tvistene rettferdig? Er det virkelig en god ide?

 

Den eneste realistiske måten å finansiere et system som skal kunne nytte makt er skatt. Og da må en også ha en tvungen skatt, ellers er det en fare for at systemet oppdager hvem som betaler og hvem som ikke betaler, og tenker ut fra det.

Jeg ser for meg, som nevnt ovenfor, at man kan ha en avgift på handel/kontrakter. Denne kan fungere på omtrent samme måte som merverdiavgiften fungerer i dag, men jeg er litt usikker på om det bør være prosentvis eller et fast beløp. Dette er legitimt, siden enhver som kjøper eller selger et produkt benytter seg av rettsstatens tjenester. Den som kjøper et produkt, forventer at myndighetene trer inn dersom selger ikke overholder sine lovnader, og vice versa. Inntektsskatt skal selvsagt avskaffes.

Endret 12. august 2009 av PelsJakob

[Simon Aldra]

Det er ingen fundamental forskjell.

 

At alle har samme rett på utdanning fører også til økt frihet for så godt som alle. At alle har rett til å behandles for sykdommer fører også til økt frihet for alle, og det er nok til syvende og sist lønnsomt for samfunnet også.

Med tanke på den enorme tvungne kostnaden dette medfører, gir det et nettotap målt i frihet. Det er også en unødvendig reduksjon i frihet, fordi slike tjenester meget vel kan fremskaffes i det private marked. Dette i motsetning til politi, rettsvesen og forsvar, som setter rammene for et fungerende samfunn. Eller for å si det på en annen måte: For at markedet skal fungerer, er vi avhengige av en effektiv beskyttelse av individuelle rettigheter. Politi, rettsvesen og forsvar må derfor settes utenfor markedet. Andre tjenester er ikke av en slik art, og kan leveres innenfor markedet.

Og hva med barnet som ikke får utdannelse fordi faren og moren hans er slabbedasker som ikke jobber nok til å gi ham en utdannelse eller helsestell?

 

Og hva med de som ikke har råd til helsestell full stop?

 

Hvordan skal et rettsvesen, det organet som skal avgjøre tvister, kunne fungere uten en almenn skatteordning? Med donasjoner og private pengegaver? Hvordan skal vi sørge for at rettsvesenet skal avgjøre tvistene rettferdig? Er det virkelig en god ide?

 

Den eneste realistiske måten å finansiere et system som skal kunne nytte makt er skatt. Og da må en også ha en tvungen skatt, ellers er det en fare for at systemet oppdager hvem som betaler og hvem som ikke betaler, og tenker ut fra det.

Jeg ser for meg, som nevnt ovenfor, at man kan ha en avgift på handel/kontrakter. Denne kan fungere på omtrent samme måte som merverdiavgiften fungerer i dag, men jeg er litt usikker på om det bør være prosentvis eller et fast beløp. Dette er legitimt, siden enhver som kjøper eller selger et produkt benytter seg av rettsstatens tjenester. Den som kjøper et produkt, forventer at myndighetene trer inn dersom selger ikke overholder sine lovnader, og vice versa. Inntektsskatt skal selvsagt avskaffes.

Så politi, forsvar og ressvesen skal betales med en svært liten dokumentavgift?

[PelsJakob]

Og hva med barnet som ikke får utdannelse fordi faren og moren hans er slabbedasker som ikke jobber nok til å gi ham en utdannelse eller helsestell?

 

Og hva med de som ikke har råd til helsestell full stop?

I de tilfeller der foreldre ikke er i stand til å gi barna sine en skikkelig oppvekst, bør barnevernet kobles inn. Når norske innbyggere har råd til å betale et ineffektivt og dyrt offentlig helsevesen over skatteseddelen, har de også råd til å betale en billig privat helseforsikring. Denne løsningen er langt bedre enn det offentlige helsevesenet vi har i dag, ikke bare fordi det blir billigere og mer effektivt, men også fordi man ikke lenger lever på statens nåde. I dagens samfunn kan folk risikere å måtte betale flere hundre tusen kroner for en behandling fordi de ikke får den dekket av myndighetene. Det er mye penger når man allerede har svidd av 70 % av inntekten sin i skatt. I mitt alternative samfunn vil folk selv kunne prioritere hvordan de ønsker å bruke pengene sine, og det vil være langt sikrere at man får den behandlingen man trenger, i stedet for at man må stå med luen i hånden og tigge velferdstjenester slik som i dag. (Alle som har vært på legevakten, forstår hva jeg legger i det.)

 

For de få som ikke har det, vil det finnes private veldedige sykehus som gladelig vil hjelpe disse. Alle som mener at det er viktig at de fattigste har tilgang på helsestell, vil da donere penger til slike formål. Jeg forventer at sosialdemokratene vil stå først i køen for å donere.

 

Så politi, forsvar og ressvesen skal betales med en svært liten dokumentavgift?

Det er min tanke. Utgiftene til politi, rettsvesen og forsvar ligger på rundt 45 milliarder på statsbudsjettet. Da kommer selvsagt administrasjon i tillegg, men det er grunn til å tro at utgiftene vil bli langt lavere når for eksempel narkotika blir legalisert og offentlig administrasjon slankes kraftig. Inntektene fra merverdiavgift på statsbudsjettet ligger på rundt 200 milliarder. Det vil si at vi finansiere disse oppgavene med en avgift på ca. 5-10 %. Dette er også så pass lavt at de færreste vil finne det bryet verdt å forsøke å unngå å betale denne avgiften, med det det medfører av redusert behov for byråkrati og oppfølging. I realiteten vil nok også satsen bli nærmere 5 enn 10 % når man får kuttet mer i offentlige utgifter.

[sinnaelgen]

jeg lure nå på hvorfor bare staten ( på død o liv ) skal gjøre samfunsoppgaver det ikke takler når private klarer det bedre ?

 

hvor kan ikke både private og offentlige dele jobbene i større grad en det de gjør i dag .

[RainbowLady]

Har ikke stemmerett, men om jeg hadde hatt, så ville jeg stemt Høyre. Synes FrP har hatt litt for mange idiotiske og arrogante utspill i det siste, og har et forhold til enkelte saker som gjør meg direkte redd for Norges fremtid som velferdsstat, dersom de skal styre vårt land.

[thklinge]

Foreslår at du leser partiprogrammet til FRP før du uttaler deg igjen.

[Simon Aldra]

I de tilfeller der foreldre ikke er i stand til å gi barna sine en skikkelig oppvekst, bør barnevernet kobles inn. Når norske innbyggere har råd til å betale et ineffektivt og dyrt offentlig helsevesen over skatteseddelen, har de også råd til å betale en billig privat helseforsikring. Denne løsningen er langt bedre enn det offentlige helsevesenet vi har i dag, ikke bare fordi det blir billigere og mer effektivt, men også fordi man ikke lenger lever på statens nåde. I dagens samfunn kan folk risikere å måtte betale flere hundre tusen kroner for en behandling fordi de ikke får den dekket av myndighetene. Det er mye penger når man allerede har svidd av 70 % av inntekten sin i skatt. I mitt alternative samfunn vil folk selv kunne prioritere hvordan de ønsker å bruke pengene sine, og det vil være langt sikrere at man får den behandlingen man trenger, i stedet for at man må stå med luen i hånden og tigge velferdstjenester slik som i dag. (Alle som har vært på legevakten, forstår hva jeg legger i det.)

 

For de få som ikke har det, vil det finnes private veldedige sykehus som gladelig vil hjelpe disse. Alle som mener at det er viktig at de fattigste har tilgang på helsestell, vil da donere penger til slike formål. Jeg forventer at sosialdemokratene vil stå først i køen for å donere.

La oss ikke glemme at et privat foretak kan nekte noen dekning, og det virker som om alle problemer vi skaper ved å fjerne skatt skal løses ved å innføre skattefinansierte ordninger?

 

Det er min tanke. Utgiftene til politi, rettsvesen og forsvar ligger på rundt 45 milliarder på statsbudsjettet. Da kommer selvsagt administrasjon i tillegg, men det er grunn til å tro at utgiftene vil bli langt lavere når for eksempel narkotika blir legalisert og offentlig administrasjon slankes kraftig. Inntektene fra merverdiavgift på statsbudsjettet ligger på rundt 200 milliarder. Det vil si at vi finansiere disse oppgavene med en avgift på ca. 5-10 %. Dette er også så pass lavt at de færreste vil finne det bryet verdt å forsøke å unngå å betale denne avgiften, med det det medfører av redusert behov for byråkrati og oppfølging. I realiteten vil nok også satsen bli nærmere 5 enn 10 % når man får kuttet mer i offentlige utgifter.

Det kan virke som en gjennomførbar løsning, men jeg er like fullt skeptisk.

 

Hele mitt ankepunkt er at dette er flotte lovnader, det er flott teori. I følge Marx skal staten sørge for alle behov innbyggerne har. Det gikk til et varmt sted da det ble forsøkt.

 

Har dette vært forsøkt noe sted?

[RainbowLady]

Foreslår at du leser partiprogrammet til FRP før du uttaler deg igjen.

 

Hvis den var til meg, noe jeg antar, så kan jeg forsikre dem om at jeg har vært medlem av FrP i mange år, det samme har store deler av min familie. FrPs partiprogram og deres syn på enkelte saker er akkurat grunnen til at jeg ville valgt Høyre før dem.

[Hrodebert]

Det er således interessant at hele 65.01 prosent av de som har stemt, allerede har bestemt seg. 28.83 prosent har ikke enda bestemt seg og 6.16 er enda ikke sikre på om de har bestemt seg eller ikke. Det er 19.12 prosent som stemte FrP ved forrige stortingsvalg, 13.24 som stemte Arbeiderpartiet og hele 30.39 som ikke har kunnet stemme før i år.

 

Spennende.

 

[thklinge]

Vi får håpe de 8500 personene som har tatt Dagbladets valgtest er et representativt bilde på valget i høst. 38% oppslutning til FRP!

[NightKeeper]

Vi får håpe de 8500 personene som har tatt Dagbladets valgtest er et representativt bilde på valget i høst. 38% oppslutning til FRP!

 

Den testen er idiotisk. Jeg fikk også FRP. Jeg er Høyre-velger, og fikk 12 % på Høyre. Noe må være galt med den testen. Aftenposten og VG sine tester anbefales.

 

 

Statsminister-debatt på TV2 nå. Tydelig at mediene har lagt det frem at Siv Jensen vil bli statsminister ved borgerlig flerttall, og ikke Erna Solberg.

[thklinge]

Det sier seg selv, FRP er jo mye større enn Høyre.

[aluxez]

Det sier seg selv, FRP er jo mye større enn Høyre.

Likevel. det trenger ikke å være det avgjørende.