mmmmm Skrevet 8. februar 2009 Del Skrevet 8. februar 2009 (endret) Som tittelen sier, hva er døden for deg? For meg som ikke tror på noen religion eller gud så er døden... vel, jeg vet ikke. Endret 8. februar 2009 av mmmmmmmm Lenke til kommentar
Kakebakelate Skrevet 8. februar 2009 Del Skrevet 8. februar 2009 For meg er ikke døden mer en slutten på livet. Lenke til kommentar
SkoMedHull Skrevet 8. februar 2009 Del Skrevet 8. februar 2009 Ser vel strengt tatt ikke på døden som noe mer enn "game over" uten noen mulighet til å loade^^ Lenke til kommentar
Harald Husum Skrevet 8. februar 2009 Del Skrevet 8. februar 2009 Selv om jeg er ateist, så stiller jeg emg agnostisk til dette Jeg uttaler meg ikke, ei heller tror noe om ting jeg ikke kan vite noe om. Lenke til kommentar
Gunfreak Skrevet 8. februar 2009 Del Skrevet 8. februar 2009 Døden er for meg det øyeblikk hjernen min enten slutter helt å virke eller blir så forandret at min persjonlighet blir borte, alså jeg ser på døden som slutten på meg, ikke nøydvendigvis slutten på den bioligiske maskinen jeg lever i. Lenke til kommentar
Heradon Skrevet 9. februar 2009 Del Skrevet 9. februar 2009 (endret) Har du noen gang sovnet uten å huske hva du har drømt om? Tenk deg at du i tillegg ikke våkner... Uansett får vel håper på det blir en etterfølger eller lignende etter dette livet her. Edit: På en annen side er svært trist at personligheten din og det som finnes i hjernen din ikke kommer med sjelen din. Så den verden du kjenner og som den du kjenner deg vil bli borte for alltid. Eneste måten man kan leve videre på er gjennom andre. Endret 9. februar 2009 av Lubben Lenke til kommentar
E7ite Skrevet 9. februar 2009 Del Skrevet 9. februar 2009 Døden er tidspunktet for meg å gå over i historien, som eit ubetydelig notat, i eit ubetydelig kapittel i ei ubetydelig bok. Kanskje har eg og eit lite håp om at det notatet skal beskrive eit godt medmenneske. 1 Lenke til kommentar
Camellia Skrevet 9. februar 2009 Del Skrevet 9. februar 2009 Ville vært synd om døden er slutten, så det håper jeg ikke det er. Jeg håper på reinkarnasjon eller at de har funnet opp en måte å transplantere hjerner på innen jeg parkerer. Jeg har allerede begynt å spare opp. Tenk, hvor kult hadde det ikke vært å putte hjernen til en 80 åring i kroppen på en 8 åring. Så kunne jeg bare tjent tilbake pengene ved å vinne talentkonkurranser og spørrekonkurranser for unger. Ja, med mindre jeg hadde fått alzheimer innen den tid, da. Lenke til kommentar
V5R1X Skrevet 9. februar 2009 Del Skrevet 9. februar 2009 Døden vil vel være som hvordan man opplevde tiden før man ble født... Man registrerer ingenting... Man er ikke... Lenke til kommentar
Pivotal Skrevet 9. februar 2009 Del Skrevet 9. februar 2009 Jeg er en rasjonalist og det er per dags dato ingen ting som tilsier at det kan være eller er noe etter døden. Om det er noe etterpå så har vi per dags dato ingen mulighet for å finne ut av dette. Men med alt vi vet om hvordan hjernen fungerer med dagens vitenskap så finner jeg det svært usannsynlig at døden er noe annet enn at hjernnen stopper å fungere og at bevistheten forsvinner. Lenke til kommentar
.... Skrevet 9. februar 2009 Del Skrevet 9. februar 2009 (endret) Endret 8. februar 2012 av .... Lenke til kommentar
Überadri Skrevet 9. februar 2009 Del Skrevet 9. februar 2009 Har du noen gang sovnet uten å huske hva du har drømt om? Tenk deg at du i tillegg ikke våkner... Dette er den mest deprimerende tanken jeg vet om, at døden muligens er som å sove uten å drømme. Jeg kan egentlig ikke tro noe om hva som skjer når du dør, for jeg har ingenting å basere det på. Men jeg håper inderlig at det er noe. Det behøver ikke nødvendigvis å ha noe å gjøre med "livet på jorden" å gjøre, jeg trenger ikke engang å huske det. Det jeg tenker på som mest sannsynlig er reinkarnasjon, men uten noe kobling til forrige liv, og kanskje nødvendigvis som menneske. Lenke til kommentar
Kakebakelate Skrevet 9. februar 2009 Del Skrevet 9. februar 2009 Hva som er så deprestivt med det? Du vil jo tross alt ikke merke noe. Bedre å fyrde seg over det livet man har enn å satse på å havne i himmelen eller blie gjenfødt. Lenke til kommentar
Überadri Skrevet 9. februar 2009 Del Skrevet 9. februar 2009 Er noe jeg går rundt å tenker på da. Tror heller ikke på noen religiøs "himmel". Men den tanken er bare litt ekkel, ikke helt sikker på hvorfor. Som du sier vil jeg jo tross alt merke lite til det. Lenke til kommentar
fuzzyboots Skrevet 9. februar 2009 Del Skrevet 9. februar 2009 (endret) - Endret 21. oktober 2010 av fuzzyboots Lenke til kommentar
Gjest Slettet-p4PIYwb6 Skrevet 9. februar 2009 Del Skrevet 9. februar 2009 Etter døden er det samme som før fødselen. Lenke til kommentar
Ceburger Skrevet 9. februar 2009 Del Skrevet 9. februar 2009 Etter døden er det samme som før fødselen. Jess helt enig og med andre ord absolutt ingenting. Har diskutert dette mange ganger og folk mener alltid det må finnes noe mer. Da utfordrer jeg dem og spør "hvor var du/bevistheten din mellom år 0 og år 1000 ?, hvor mye av antikken husker du ? " Det er ingen som kan fortelle hvor de var eller hva de gjorde på mellom år 0 og år 1000 fordi de ikke eksisterer da, null begrep om tid null begrep om rom. Sånn vil det være etterpå også. Lenke til kommentar
Thomaes Skrevet 9. februar 2009 Del Skrevet 9. februar 2009 Etter døden er det samme som før fødselen. Jess helt enig og med andre ord absolutt ingenting. Har diskutert dette mange ganger og folk mener alltid det må finnes noe mer. Da utfordrer jeg dem og spør "hvor var du/bevistheten din mellom år 0 og år 1000 ?, hvor mye av antikken husker du ? " Det er ingen som kan fortelle hvor de var eller hva de gjorde på mellom år 0 og år 1000 fordi de ikke eksisterer da, null begrep om tid null begrep om rom. Sånn vil det være etterpå også. Hvordan veit du at man tar med seg minner/erfaringer over til neste liv da? Du kan jo ikke bare gå ut ifra det. Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 9. februar 2009 Del Skrevet 9. februar 2009 Døden er som en bryter som blir slått av, når de kjemiske prosessene i hjernen stopper, da dør man. Kjemikere dør riktignok ikke, de bare slutter å reagere. Det eneste evige livet som eksisterer er ettermælet. Selv vikingene hadde skjønt dette, dette er vers 76 i diktverket Håvamål: Døyr fe døyr frendar døyr sjølv det same. Men ordet om deg aldri døyr vinn du eit gjetord gjævt. Lenke til kommentar
Überadri Skrevet 9. februar 2009 Del Skrevet 9. februar 2009 Det er noe jeg aldri har skjønt. Hvorfor er de som tror at man ikke finnes lenger på noen måte når man dør opptatt av å bli husket/ha ett godt ettermæle? Ikke bare har det ingenting å si for deg isåfall, men det vil faktisk ikke være noe deg det ikke har noe å si for, så det er da totalt likegyldig hvordan folk husker deg? Da utfordrer jeg dem og spør "hvor var du/bevistheten din mellom år 0 og år 1000? Hvor mye av antikken husker du? Hvem har sagt man husker noe fra forrige liv? Dessuten så behøver ikke neste/forrige liv ha noe som helst med dette å gjøre. Det behøver heller ikke ha noe med "tid" å gjøre. Snakker ikke nødvendigvis om reinkarnasjon akkurat som i Buddhismen. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå