Gå til innhold

Hvordan har FRP tenkt å kompensere for reduserte skatter og avgifter?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Feil. Er det noen krefter i sving på høyresiden for å få gratis tannhelse og optikk?

Det høres som om du lever i fortiden da Arbeiderpartiet faktisk forbedret velferdsstaten og bygde ut velferststaten. Idag undergraver og bygger de den ned og det er faktisk Frp som må verne om de svake i samfunnet. Sjekk for eksempel "pensjonsranet" til de rødgrønne, den norske verdensrekorden i helsekø (5% av befolkningen står i helsekø og køen øker), nedlegging av klinikker og forfallet av norske skoler hvor de fleste nå faktisk er i så dårlig stand at det er ulovlig å jobbe der.

Lenke til kommentar
Feil. Er det noen krefter i sving på høyresiden for å få gratis tannhelse og optikk?

Det høres som om du lever i fortiden da Arbeiderpartiet faktisk forbedret velferdsstaten og bygde ut velferststaten. Idag undergraver og bygger de den ned og det er faktisk Frp som må verne om de svake i samfunnet. Sjekk for eksempel "pensjonsranet" til de rødgrønne, den norske verdensrekorden i helsekø (5% av befolkningen står i helsekø og køen øker), nedlegging av klinikker og forfallet av norske skoler hvor de fleste nå faktisk er i så dårlig stand at det er ulovlig å jobbe der.

 

Har du noen statestikker på denne verdensrekorden i helsekø? Jeg minnes du har slengt frem dette hver gang det diskuteres om det offentlige. Og i såfall, hvem sammenligner du det med? Særlig siden det norske helsevesenet kanskje tilbyr litt flere tjenester.

 

Er de fleste skolene i så dårlig tilstand at det er ulovlig å jobbe der? Og i såfall er situasjonen så langt bedre i andre land?

 

Spørsmålet er selvfølgelig, hvordan skal FrP få penger til å ruste opp offentlige bygninger og tjenester ved å gi masse skattelette? Det tjener selvfølgelig bedrifter og stimulerer den private økonomien samt private prosjekt. Men svekker det offentlige pga. nedgang i pengemengde, det kan jo ikke drives på rene oljepenger. Det er ikke bærekraftig. Det kan fort bli farlig å slenge ut så mye penger i økonomien som det FrP har ønsket. Den første konsekvensen ville ihvertfall tidligere ha vært en mye høyere rente enn det vi hadde på tiooen under de rødgrønne. Med finanskrisa nå er det vanskelig å spå konsekvenser. Det kommer ann på hva slags prisnivåer og hva slags arbeidsledighet vi faktisk kommer til å få.

 

Det er derfor det stilles mye spørsmål ved FrP sin økonomiske politikk. Og med tanke på at de ville føre en svært ekspansiv finanspolitikk under høykunjunkturen, viser det at de fører en svært farlig og populistisk økonomisk politikk. Det er tvilsomt at FrP blir noen slags reddende engel som enkelte ser for seg. Ihvertfall ikke for det offentlige, som FrP-velgere ofte (les: hele tida) kritiserer de rødgrønne for.

Lenke til kommentar
Har du noen statestikker på denne verdensrekorden i helsekø? Jeg minnes du har slengt frem dette hver gang det diskuteres om det offentlige. Og i såfall, hvem sammenligner du det med? Særlig siden det norske helsevesenet kanskje tilbyr litt flere tjenester.
Det er faktisk ingen land som har større andel av befolkningen i helsekø enn Norge. Om dette ikke hadde stemt hadde det vært megt lett å motbevise.

 

Nå har over 100.000 fått seg en privat forsikring som skal sikre dem mot å lide eller dø i offentlig helsekø. De rike får altså betalt seg ut av køen. Frp er derimot for at alle skal få god behandling av staten og er mot klasseskillet som de rødgrønne ønsker. Det er kanskje på tide å våkne opp og se at det politiske kartet har forandret seg, det er faktisk ikke tull at det nå er Frp som beskytter de svakeste i samfunnet.

Er de fleste skolene i så dårlig tilstand at det er ulovlig å jobbe der?
Ja faktisk, men I Norge gjelder som kjent ikke de samme lovene for staten og for private.
Spørsmålet er selvfølgelig, hvordan skal FrP få penger til å ruste opp offentlige bygninger og tjenester ved å gi masse skattelette?
Reduksjon av skattenivå gir faktisk økte skatteinntekter, det viste den forrige regjeringen. Likevel gjentar mange på venstresiden i til det kjedsommelige spørsmålet om hvor man skal ta pengene fra. Endret av robertaas
Lenke til kommentar
Har du noen statestikker på denne verdensrekorden i helsekø? Jeg minnes du har slengt frem dette hver gang det diskuteres om det offentlige. Og i såfall, hvem sammenligner du det med? Særlig siden det norske helsevesenet kanskje tilbyr litt flere tjenester.
Det er faktisk ingen land som har større andel av befolkningen i helsekø enn Norge. Om dette ikke hadde stemt hadde det vært megt lett å motbevise.

 

Du er kanskje inneforstått med at det er de som kommer med påstander som gjerne skal dokumentere og underbygge de? Jeg vil at du skal vise kilder på den påstanden, og i såfall ber deg vurdere hva slags tjenester andre nasjoner tilbyr. Altså, færre, evt. dyrere tjenester fører til mindre kø, men ikke nødvendigvis at flere får behandling.

 

Er de fleste skolene i så dårlig tilstand at det er ulovlig å jobbe der?
Ja faktisk, men I Norge gjelder som kjent ikke de samme lovene for staten og for private.

 

Så var det igjen, det med kilder.

 

Spørsmålet er selvfølgelig, hvordan skal FrP få penger til å ruste opp offentlige bygninger og tjenester ved å gi masse skattelette?
Reduksjon av skattenivå gir faktisk økte skatteinntekter, det viste den forrige regjeringen. Likevel gjentar mange på venstresiden i til det kjedsommelige spørsmålet om hvor man skal ta pengene fra.

 

Det er det ingen garanti for, sålenge det ikke er nok etterspørsel og produksjonen går opp, dermed også høyere salg. Trenger det nødvendigvis ikke komme inn flere skattepenger. Med såpass lav ledighet vi også hadde under høykunjunkturen så ville det bare ført til en unaturlig lav ledighet og påvirket lønn og prisnivå og rente i en rretning som ikke hadde vært ønskelig. Som sagt. Lavere skatter betyr ikke nødvendigvis høyere skatteinntekter, ettersom det avhenger av at output økes betraktelig, og det er ikke sikkert at det skjer umiddelbart, det er gjerne en justeringsperiode og FrP vil sette igang opprustning samtidig som de gir skattelette. Derfor vi stiller spørsmålstegn ved den økonomiske politikken.

Lenke til kommentar
Reduksjon av skattenivå gir faktisk økte skatteinntekter, det viste den forrige regjeringen. Likevel gjentar mange på venstresiden i til det kjedsommelige spørsmålet om hvor man skal ta pengene fra.

 

Nei, det gjorde den ikke. I følge SSB fikk staten fikk tilbake ca 50% av de tapte inntektene, men en del av dette kan tilskrives høykonjunkturen, så det reelle tallet er noe lavere.

 

While few modern economists claim that tax cuts will completely pay for themselves, some empirical and theoretical research suggests that tax cuts do help to pay for themselves through increased economic growth, though the end result, even conservative economists contend, will be a significant reduction in revenues

 

Edit: la til sitat fra wikipedia

Endret av the_last_nick_left
Lenke til kommentar
At lavere skatt skal gi høyere skatteinntekter er nyliberal mystikk fra 80-tallet.

 

Lavere skatt stimulerer næringslivet til å satse mer og bli større. I tilegg er det flere som tørr å starte opp nye firmaer og det blir mer attraktivt for sosialklienter og trygdede å gå inn i arbeidslivet fordi de da tjener mer på dette.

 

Allt dette fører til mindre arbeidsledighet, mindre sosiale utgifter (trygd ol.) og mer skatteinntekter fordi det er flere arbeidere som skatter og større inntekt i (de nå større) firmaene som fører til at de må betale mer skatt i kroner (selv om det er lavere i prosent)

 

Kan dette være så vanskelig å skjønne da?

 

Jeg ser ikke helt det mystiske i dette (hvis man da ikke er en ungdummskoleelev som bare ser at lavere skatteprosent, det må jo bety mindre kroner inn til staten)

 

Sammenlikning:

Sharif har ikke har tjent seg rik på og ta større provisjon av salget (høyere skatteprosent) men har tatt mindre provisjon (lavere skatteprosent). Noe som har ført til flere kunder (flere og større firma og flere folk i arbeidslivet) og dermed altså en større inntekt selv med lavere provisjoner.

 

 

 

Dessuten så hjelper sosialistenes straffe-de-rike-strategi ikke i det heletatt på statens inntekt (det virker faktisk motsatt).

De rike utgjør en så liten del av befolkningen at dette ekstra bidraget blir ubetydelig lite sammtidig som at disse rike da ikke vil være så villig til å invistere i bedrifter og kansje også flytter til utlandet => færre arbeidsplasser => mindre skatteinntekter.

Endret av flesvik
Lenke til kommentar
Gjest medlem-141789
At det høres ut som om det fungerer i hodet ditt betyr ikke at virkeligheten faktisk er sånn. Bush forsøkte seg på denne politikken i 8 år uten at det gav noe annen virkning enn at han ble kjeppjaget fra det hvite hus.

 

Ja, i norske medie vart han kjeppjaga ut, men normale mediar gjekk han av.

Lenke til kommentar
At lavere skatt skal gi høyere skatteinntekter er nyliberal mystikk fra 80-tallet.

 

Lavere skatt stimulerer næringslivet til å satse mer og bli større. I tilegg er det flere som tørr å starte opp nye firmaer og det blir mer attraktivt for sosialklienter og trygdede å gå inn i arbeidslivet fordi de da tjener mer på dette.

 

Det er som sagt ikke sikkert, det krever at næringslivet har en faktisk etterspørsel som gjør at det er profitabelt å ekspandere. Og selv om man senker skattene vil det være en tilpasningsperiode. De kan ikke være sikre på om de er permanente eller midlertidlige og vil være forsiktige med å ekspandere og øke produksjon. Man vil få en lavere arbeidsledighet som resultat av økt produksjon, forutsatt at det er en ramme for det. Men mengden sosialklienter og trygdede kommer ikke nødvendigvis til å kaste seg over arbeidsmarkedet. Da det er mange som fortsatt ikke er kapable eller som ønsker å skaffe seg jobb.

 

Allt dette fører til mindre arbeidsledighet, mindre sosiale utgifter (trygd ol.) og mer skatteinntekter fordi det er flere arbeidere som skatter og større inntekt i (de nå større) firmaene som fører til at de må betale mer skatt i kroner (selv om det er lavere i prosent)

 

Kan dette være så vanskelig å skjønne da?

 

Det er ikke så vanskelig å skjønne premissene, men konklusjonen er gal. Lavere skatt betyr ikke nødvendigvis at netto inntekt til staten blir høyere. Som påpekt i wikipediasitatet ovenfor. De vil selvfølgelig få inn mer penger enn opprinnelig etter skatteletten. Men det dekker ikke nødvendigvis tapet staten får ut av mangelen på skatt. Med en så lav ledighet som vi har hatt i Norge så er det ikke sikkert vi får så mange flere i arbeid. Større inntekter, altså for konsumenter betyr at man får en prisvekst. Altså økt konsumprisindeks og dermed høyere inflasjon. Noe som nødvendigvis ikke er ønskelig for å få 1-2% av befolkningen i arbeid.

 

Jeg ser ikke helt det mystiske i dette (hvis man da ikke er en ungdummskoleelev som bare ser at lavere skatteprosent, det må jo bety mindre kroner inn til staten)

 

Du ser ikke helt det mystiske i det? Nei, hvis du utelater absolutt samtlige variabler og regner med at lavere skatter = såpass høy output at skattene blir tjent inn igjen så er det ikke så veldig mystisk. Men det utelater svært mange variabler. Som jeg allerede har nevnt, det er ikke noen garanti at det er en såpass etterspørsel at det private øker produksjon eller ekspanderer som fører til en økning i GDP. Og uansett vil de statlige inntektene svekkes i overgangsperioden. Siden FrP ønsker skattelette samtidig som de skal "redde den norske infrastrukturen" får vi en svæært ekspansiv finanspolitikk med prosjekter både i den private og offentlige sektoren.

 

 

Sammenlikning:

Sharif har ikke har tjent seg rik på og ta større provisjon av salget (høyere skatteprosent) men har tatt mindre provisjon (lavere skatteprosent). Noe som har ført til flere kunder (flere og større firma og flere folk i arbeidslivet) og dermed altså en større inntekt selv med lavere provisjoner.

 

Kremt, eksemplet ditt er mikroøkonomisk. Man kan ikke sammenligne sharif, eller en guttunge som selger jordbær til gitte priser der kvanta gir større inntekt og så overføre det til en nasjons økonomi. Jeg synes du nevnte noe om ungdomsskole tidligere?

 

Dessuten så hjelper sosialistenes straffe-de-rike-strategi ikke i det heletatt på statens inntekt (det virker faktisk motsatt).

De rike utgjør en så liten del av befolkningen at dette ekstra bidraget blir ubetydelig lite sammtidig som at disse rike da ikke vil være så villig til å invistere i bedrifter og kansje også flytter til utlandet => færre arbeidsplasser => mindre skatteinntekter.

 

Likevel så er det rimelig attraktivt å ha bedrifter i Norge, det er trygt, selv med høye skatter. Ser du at "de rike" rømmer over stokk og stein for å komme seg ut? Neppe, det ekstra bidraget som kommer ut fra store konsern og bedrifter er faktisk ganske betydelig. Uten å ha tall på det. Spørsmålet er, vil skattelette bidra til at de ser på det som profitabelt å ekspandere og ansette flere? Ikke nødvendigvis, det kan være en risiko forbundet med det, der de ser seg best tjent ved å ikke ekspandere og regner det som mer profitabelt å beholde status quo, med senkede skatter.

 

Arbeidsledighetsrate gir nødvendigvis ikke ett helt bestemt bilde av hvor mange som er arbeidsløse (det kommer ann på hvordan man definerer arbeidsløse, gjerne ved "har ikke jobb og leter", mens de som ikke har jobb og ikke leter er utenfor hele arbeidsstyrken). Men Norge har en betydelig lavere rate enn resten av europa, så det spørs hvor mange flere vi kan få i jobb. Særlig med våre gode trygdeordninger.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...