Fjern karakterene i skolen!

[anonymouse]

Det du mener er at klassene må søke linje klassevis?

 

For eksempel må alle i klassen gå Helse og Sosial, bra du ikke bestemmer ihvertfall

 

Tenkte nå helst på allmennfag da, smartass

 

Altså å videreføre ungdomsskolen inn i videregående og da ha 12-13 års obligatorisk skolegang slik så godt som alle andre land har... det er mange, mange fattige land som SLÅR oss ned i støvlene på dette området.

[Erik den Raude]

Nei, man skal vel helst ikke klare å uttrykke seg som ingeniør forstår jeg.

Vi har prøvd å forklare det til deg men du forstår bare ikke.

 

Norsk er ikke bare å gjøre seg forstått det er også å forstå andre og her gjør du en dårlig jobb.

 

Joda, jeg forstår. Likevel vil jeg anta at det er de som er flinkest totalt sett (både i språkfag og realfag) som stiller sterkest. Og da er det egentlig ingenting galt med systemet.

 

Selvsakt må de som flinkest totalt sett over alle fagenne stille sterkest, og det vil de da fortsatt gjøre om man bruker ett system som vektlegger karakterene forskjellig ettersom hvilken studie som det søkes på. På Studier som krever 6 i allt så er det ikke vits å vektlegge fagenne, men det er studier som kanskje krever 4,5-5, og da kunne vektlegging betydd mye for å få de flinkeste inn på det aktuelle studiet. En som har 3 i matte faga og 6 vill sansynelig vis være en dårliger matematiker student enn en person med 6 i alle realfag (og kan tilogmed være ett matte geni uten like) med 2 i alle språkfag. Men slik systemet er nå så kommer han som er god i språk inn på matte studier fremfor han som er god i matte. Helt idiotsk bruk av kunnskap.

 

Kan du vise til noen form for dokumentasjon som tilsier at dette er et graverende problem? For det tviler jeg sterkt på.

[Krisdoffer]

En karakter i Musikk, skal ikke kunne ødelegge for din fremtid som elektriker!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

-SU-

VG1 Elektro er jo fjelltoppen av karakterkrav(?)

[larsingedude]

Nei, vi kan ikke fjerne de. Men absolutt burde man revudere hele karatersystemet. Jeg har fysikk og matte, jeg får totalt 4 karaterer i de fagene. Samtidig får jeg 3 karakterer i norsk. Jeg skjønner ikke hvorfor norsk karakterene skal kunne ødelegge for at jeg skal f eks komme inn på ntnu osv?

 

hva er poenget liksom, jeg skal på ntnu for å studere nynorsk.

[Erik den Raude]

Har man dysleksi o.l kan man vel søke på spesielt grunnlag? Hvis dårlige karakterer ødelegger ellers, har du svært få andre enn deg selv å takke.

[cyclo]

Det forundrer meg hvordan enkelte mener at noen fag er langt viktigere enn andre når man skal inn på et studie. For å gjennomføre et vellykket og bra studium er en av tingene man må kunne klare det å kunne gjøre det bra også i fag man ikke har interesse for. Og hvem er det som klarer det? Er det studenten som er jevngod på alle fag, eller er det studenten som gjør det bra på realfag og suger på alt annet?

 

Særlig rart er det at så mange her trekker frem ingeniørstudium og realfag som eksempel. Noe av det viktigste med et ingeniørstudium er at en ingeniør må kunne sammarbeide med folk innen helt ulike fagfelt. (Hvorfor tror dere f. eks. en ingeniørstudent må gjennom alt fra fysikk, kjemi, miljø, statistikk, ledelse, etc - selv om man f. eks. studerer data, eller bygg, eller noe helt annet). Hele poenget med en ingeniør er at vedkommende skal kunne jobbe innen sitt fagfelt i samarbeid med mennesker fra helt andre fagfelt.

En ingeniør som ikke har noen kunnskaper om f. eks. geologi, historie, samfunnskunnskap e.l. vil stille svakere enn en som har disse kunnskapene i orden.

[larsingedude]

Det forundrer meg hvordan enkelte mener at noen fag er langt viktigere enn andre når man skal inn på et studie. For å gjennomføre et vellykket og bra studium er en av tingene man må kunne klare det å kunne gjøre det bra også i fag man ikke har interesse for. Og hvem er det som klarer det? Er det studenten som er jevngod på alle fag, eller er det studenten som gjør det bra på realfag og suger på alt annet?

 

Særlig rart er det at så mange her trekker frem ingeniørstudium og realfag som eksempel. Noe av det viktigste med et ingeniørstudium er at en ingeniør må kunne sammarbeide med folk innen helt ulike fagfelt. (Hvorfor tror dere f. eks. en ingeniørstudent må gjennom alt fra fysikk, kjemi, miljø, statistikk, ledelse, etc - selv om man f. eks. studerer data, eller bygg, eller noe helt annet). Hele poenget med en ingeniør er at vedkommende skal kunne jobbe innen sitt fagfelt i samarbeid med mennesker fra helt andre fagfelt.

En ingeniør som ikke har noen kunnskaper om f. eks. geologi, historie, samfunnskunnskap e.l. vil stille svakere enn en som har disse kunnskapene i orden.

 

 

ja, man trenger ikke pugge ibsen stykker for å bli en god fysiker. ei trenger man vite hvordan ei kjærring skriver å bøyes på nynorsk.

[larsingedude]

pfft, vi har 6 elever i klassen (historie) som ikke har peiling på annet enn hva som står i boka. Folk som ikke vet når d-dagen var før de har lest det i boka liksom, folk som ikke kan fortelle om alexander den store levede før eller e kr, før de har lest det i boka. har folk i politikk og menneskerettigheter som ikke har peiling på hva anarkisme er, men de får 6.

 

 

så kom ikke her å si at disse fagene gir en reell bedømmelse av hvilke kunnskaper enn person sitter inne med om samfunnet, disse fagene viser hvor mye en elev pugget angående ett emne til en prøve.

[Camlon]

Videregående skole må bli obligatorisk, og det burde bli som i andre land, og litt slik det før i tiden, hvor man fikk haugevis av bonuspoeng for å søke på sine lokale skole. Jeg vil ta det ennå lengre, og si at klassene fra ungdomsskolen bør videreføres også. Karakterene burde ikke fjernes. De burde tvert imot begynne mye tidligere, slik at vi får drillet inn i huene på ungdommene at karakterer faktisk er viktig, før de går av med eksamen. Samtidig må vi ha lengre skoledager med mat på skolen, og mer gym, og forbud mot lekser.

Hvorfor det? Vi har ikke behov for at alle tar uttdannelse og noen er helt håpløse og vil aldri klare å komme deg gjennom videregående. Er det ikke bedre at de kommer ut i arbeid?

 

Hvorfor skal klassene videreføres. Hva om du ikke liker deg på skolen, eller miljøet. Skal du ikke få lov til å bytte? Hva om du blir født feil sted. Da er du dømt til å gå på en dårlig skole. Hvorfor ikke fritt skolevalg og så kan elevene velge etter hvilket miljø de ønsker å komme inn i.

 

Og hvorfor forby lekser. I det private næringsliv fungerer ofte dagen på omtrent samme nivå som på skolen. Du jobber til du er ferdig og har ikke faste arbeidstider. Dermed, trenger de også å lære å f.eks. øve til prøver hjemme når det kommer. For det andre har man samme tilværelse på universitet.

[-kga-]

Har man dysleksi o.l kan man vel søke på spesielt grunnlag? Hvis dårlige karakterer ødelegger ellers, har du svært få andre enn deg selv å takke.

Trur ikke man kan hoppe fremover i køen på studier om man har dysleksi, er kunn når en skal søke på VGS att en kan hoppe fremover på den måten. De fikk nå jeg høre fra en rådgiver når jeg skulle søke på studier. Kom nå inn der jeg ville, men så ombestemte jeg meg og hoppa på en restplass, og ble mer fornøyd med det. Og masteren blir tatt ett annet sted, så om ho rådgiver dama tok feil så er ikke det så farlig.

 

Det er folk som ikke takler matte samme hvor mye de pugger ( trur det er en hjerne ting alle dysleksi bare for matte) og om de ikke kan komme inn på noe språkelig eller samfundsfagelig studie grunnet dårlig mattearakter så er det kipt.

 

Heldig vis for dem så er det kunn en matte karakter (trur jeg), mens oss som sliter med språk har tusen vis av karakterer. 4-6(?) norsk karakterer, 1(2?) engelsk karakterer, og 1 tysk karakter, om man får 2 i nesten alle av dem så er snitte ditt føkka, mens en som sliter med matta overlever fett en 2 i det faget. Sikkelig uretferdig spørr du nå meg.

 

 

Det forundrer meg hvordan enkelte mener at noen fag er langt viktigere enn andre når man skal inn på et studie. For å gjennomføre et vellykket og bra studium er en av tingene man må kunne klare det å kunne gjøre det bra også i fag man ikke har interesse for. Og hvem er det som klarer det? Er det studenten som er jevngod på alle fag, eller er det studenten som gjør det bra på realfag og suger på alt annet?

 

Særlig rart er det at så mange her trekker frem ingeniørstudium og realfag som eksempel. Noe av det viktigste med et ingeniørstudium er at en ingeniør må kunne sammarbeide med folk innen helt ulike fagfelt. (Hvorfor tror dere f. eks. en ingeniørstudent må gjennom alt fra fysikk, kjemi, miljø, statistikk, ledelse, etc - selv om man f. eks. studerer data, eller bygg, eller noe helt annet). Hele poenget med en ingeniør er at vedkommende skal kunne jobbe innen sitt fagfelt i samarbeid med mennesker fra helt andre fagfelt.

En ingeniør som ikke har noen kunnskaper om f. eks. geologi, historie, samfunnskunnskap e.l. vil stille svakere enn en som har disse kunnskapene i orden.

 

Enkelte fag ER viktigere på noen studier, hvor mye kommer ann på studiet. Skal man studere fysikk så burde matte og fysikk karakterenne telle mer enn resten. I inginør studiet så er feks. matte viktig og burde telle mest, men feks. geografi kan også telle litt mer en feks. norsk.

 

 

Skal du søke 2-årig master innen ingeniør på NTNU så teller matte karakterenne fra Batchelore graden dobbelt så mye som andre karakterer, lurer på om statestikk også telte mer. Om det ikke er en slik ordning fra VGS og til studier så burde det bli innført.

[Erik den Raude]

Får man ikke minst tre karakterer i matte på VGS? 1T, R1, R2 - gitt at man velger fordypning.

[Camlon]

Jeg tror ikke du forstår. Det han snakker om er at elever som er gode i språk, men dårlige i realfag trenger bare å få en karakter som trekker ned snittet.

 

De som er dårlige i språk på grunn av f.eks. dysleski blir tvunget til å få 6 språkkarakterer. Er du ikke enig at det er uretferdig at de har 6 dårlige karakterer, mens elever som er sårlige i realfag har en.

[cyclo]

Enkelte fag ER viktigere på noen studier, hvor mye kommer ann på studiet. Skal man studere fysikk så burde matte og fysikk karakterenne telle mer enn resten. I inginør studiet så er feks. matte viktig og burde telle mest, men feks. geografi kan også telle litt mer en feks. norsk.

Ingen tvil om det. Men hvem er det som skal bestemme hva som er viktig for ens studium? Det er jo til syvende og sist hvilken retning man selv velger som er det mest avgjørende for hva som er viktigst (litt avhengig av studie). Om man f. eks. studerer informatikk og ønsker å jobbe med bibliotekssystemer så er språkfag viktig. Om man studerer til kjemiingeniør og ønsker å spesialisere seg innen biokjemi så er biologi viktig. De aller fleste studium er nå enn slik at man kan utvikle seg i ulike retninger avhengig av hva man har interesse for, og som derav vil ha ulike "krav" til hva man har som bakgrunnskunnskap.

Saken er at det er først et godt stykke ut i studiet at man egentlig vet hvilken bakgrunn som er den viktigste. Derimot finnes det selvsagt studier hvor alt er fastlagt og klargjort på forhånd også. Men skal vi ha ulike systemer for de ulike studiene?

Skal du søke 2-årig master innen ingeniør på NTNU så teller matte karakterenne fra Batchelore graden dobbelt så mye som andre karakterer, lurer på om statestikk også telte mer. Om det ikke er en slik ordning fra VGS og til studier så burde det bli innført.

Den sammenligningen fungerer ikke og har ingenting med saken å gjøre. Et bachlorstudium er i utgangspunktet et svært vidt studium som gir en et slags "grovt overblikk" over fagområdet, mens man på et masterstudium starter prosessen med å spesialisere seg innen et langt smalere felt.

[-kga-]

Får man ikke minst tre karakterer i matte på VGS? 1T, R1, R2 - gitt at man velger fordypning.

 

Mente det slik han unner her sa.

 

Jeg tror ikke du forstår. Det han snakker om er at elever som er gode i språk, men dårlige i realfag trenger bare å få en karakter som trekker ned snittet.

 

De som er dårlige i språk på grunn av f.eks. dysleski blir tvunget til å få 6 språkkarakterer. Er du ikke enig at det er uretferdig at de har 6 dårlige karakterer, mens elever som er sårlige i realfag har en.

 

 

 

Enkelte fag ER viktigere på noen studier, hvor mye kommer ann på studiet. Skal man studere fysikk så burde matte og fysikk karakterenne telle mer enn resten. I inginør studiet så er feks. matte viktig og burde telle mest, men feks. geografi kan også telle litt mer en feks. norsk.

Ingen tvil om det. Men hvem er det som skal bestemme hva som er viktig for ens studium? Det er jo til syvende og sist hvilken retning man selv velger som er det mest avgjørende for hva som er viktigst (litt avhengig av studie). Om man f. eks. studerer informatikk og ønsker å jobbe med bibliotekssystemer så er språkfag viktig. Om man studerer til kjemiingeniør og ønsker å spesialisere seg innen biokjemi så er biologi viktig. De aller fleste studium er nå enn slik at man kan utvikle seg i ulike retninger avhengig av hva man har interesse for, og som derav vil ha ulike "krav" til hva man har som bakgrunnskunnskap.

Saken er at det er først et godt stykke ut i studiet at man egentlig vet hvilken bakgrunn som er den viktigste. Derimot finnes det selvsagt studier hvor alt er fastlagt og klargjort på forhånd også. Men skal vi ha ulike systemer for de ulike studiene?

Det trenger ikke være veldig forskjell fra studie til studie. Skal man studere kjemi ingeniør så kan godt matte, kjemi og biologi telle like mye, men det teller mer en feks. historie.

 

Skal du søke 2-årig master innen ingeniør på NTNU så teller matte karakterenne fra Batchelore graden dobbelt så mye som andre karakterer, lurer på om statestikk også telte mer. Om det ikke er en slik ordning fra VGS og til studier så burde det bli innført.

Den sammenligningen fungerer ikke og har ingenting med saken å gjøre. Et bachlorstudium er i utgangspunktet et svært vidt studium som gir en et slags "grovt overblikk" over fagområdet, mens man på et masterstudium starter prosessen med å spesialisere seg innen et langt smalere felt.

Det er sannt, men sammenligningen fungerer utmerket like vell. Alle 2-årig master linjenne innen ingeniør på NTNU regner snitte fra batchelore graden med dobbel vekt på alle matte fag. Så det har ikke noe med kunn en spesiell linje og gjøre. Desuen så er det kunn 5 årig ingeniør studiet på NTNU om man kommer rett fra VGS, så matte karakteren burde telle dobbelt for dem også siden alle dem som fullfører studiet og får en utdanning også tar det samme som de som går 2-årig master.

[pumaen]

En karakter i Musikk, skal ikke kunne ødelegge for din fremtid som elektriker!

 

Men den bør kunne ødelegge din framtid som musiker. Jeg mener derfor at kun visse karakterer skal telle når man søker høyere utdanning. Man må jo ha et grunnlag å vurdere søkerene på!

 

Dette måtte komme fra en blodrød sosialist.

[-kga-]

En karakter i Musikk, skal ikke kunne ødelegge for din fremtid som elektriker!

 

Men den bør kunne ødelegge din framtid som musiker. Jeg mener derfor at kun visse karakterer skal telle når man søker høyere utdanning. Man må jo ha et grunnlag å vurdere søkerene på!

 

Dette måtte komme fra en blodrød sosialist.

 

 

Alle karakterenne må telle, bare de må telle forskjellig. Skal man studere musikk og det er kunn musikk karakteren det går etter så blir det vannskelig og sile ut hvem som kommer inn siden det er fler med 6 i faget enn det er plass på studiet. Musikk kunne her tellt mye mer en di andre, men samtidig måtte resten også tellt, slik att en lett kann sile ut de beste om det er for mange som har topp karakter i de viktige fagenne.

[pumaen]

Enig.

[hean]

Alle karakterenne må telle, bare de må telle forskjellig. Skal man studere musikk og det er kunn musikk karakteren det går etter så blir det vannskelig og sile ut hvem som kommer inn siden det er fler med 6 i faget enn det er plass på studiet. Musikk kunne her tellt mye mer en di andre, men samtidig måtte resten også tellt, slik att en lett kann sile ut de beste om det er for mange som har topp karakter i de viktige fagenne.

Synes det fungerer fint som det gjør nå, noen venner av meg søkte på en musikklinje og alle ble kalt inn på audition av de jeg kjente ihvertfall. For meg virker det som om kravet for å komme på audition/intervju er veldig lavt og der får man sjanse til å vise hva man kan og fortelle litt om hvilke rolle musikken spiller i livet og hva de ser for seg i fremtiden helt uavhengig av karakterer.

Endret 7. februar 2009 av Zatuu

[€uropa]

Karaktersystemet er bra som det er. Hvis en med karakter 2 i matte søker på ingeniørstudie er det bare han som sliter med det, for matte er automatisk lurt å kunne som ingeniør.

[pumaen]

Karaktersystemet er bra som det er. Hvis en med karakter 2 i matte søker på ingeniørstudie er det bare han som sliter med det, for matte er automatisk lurt å kunne som ingeniør.

 

Feil. Systemet er ikke bra nok. Det er ikke bare studennten som sliter, men samfunnet.