Gå til innhold

lykke og materialisme. kan man kjøpe lykke?


Anbefalte innlegg

artikkelen kan du lese http://www.dailygalaxy.com/my_weblog/2009/01/scientists-find.html

obs! den er på engelsk.

 

mitt syn på materialisme og lykke.

folk er altfor opptatt av materiell velstand. man blir nærmest "opplært" av samfunnet gjennom media og reklame at man blir lykkelig av å være rik. vi jobber mesteparten av livene våre slik at vi kan få penger til å kjøpe dritt vi egentlig ikke trenger. vi vil ha lykke, og tror vi skal bli lykkelig av å tilegne oss den materielle velstanden de fleste av oss drømmer om. alle mennesker vil være lykkelige, men vi har et helt feil bilde av hvordan vi skal tilegne oss lykke.

 

rike mennesker er ikke lykkeligere. vi vet dette. hollywood kjendiser har sine opp og ned perioder. noen er deprimerte og sliter, og noen blir også hekta på narkotika. statistisk sett VET vi at rike mennesker ikke er lykkeligere enn andre.

 

se på oss: verdens rikeste land. du, jeg, og mest sannsynlig alle som deltar på dette forumet har

1) et varmt sted å sove

2) mat og vann i tonnevis

3) lever i trygghet

 

mange i verden har det langt i fra like bra som oss. men allikevel viser det seg at nordmenn flest ikke er fornøyde.

mennesket er som en kopp som ikke kan fylles, hvertfall ikke ved hjelp av å kjøpe mer piss. vi vet vi er heldige, men allikevel klarer vi ikke helt å juble i været. hvilket vi for pokker burde gjøre. men nei, vi er bortskjemte.

 

hva er det som mangler?

 

kom gjerne med deres synspunkter i forhold til emnet jeg diskuterer og artikkelen. er denne materialistiske tenkningen et onde, og hvordan kan vi gjøre ting bedre?

 

isaac :)

Endret av IsaachElric
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Meh, dreiv og skreiv no greier her i sta, men fant ut at det er et så utrolig altomfattende tema at jeg ikke gadd ;p. Du kan spekulere og debattere, dra inn sosiologi, psykologi, religion, samfunnskritikk og politikk. Du kan vinkle det på så utrolig mange måter og komme med en uendelig mengde teorier.

 

Det moderne samfunn dyrker konsumerisme fordi det bidrar til kollektivet, derfor kommer ikke samfunnet til å endre seg helt uten videre. Følger man denne tankegangen er det noe som må gjøres på mikroplan framfor alt.

Lenke til kommentar

En som har nok er veldig mye lykkeligere enn en som ikke har nok, men en som har veldig mye mer enn han trenger er ikke særlig lykkeligere enn han som "bare" greier seg helt fint.

 

Spørsmålet er hva man trenger. En nordmann trenger mer enn en nigerianer, fordi han har vokst opp til å ha helt andre forventninger til materiell velstand. Behovene er like legitime. En rikmannssønn er kanskje ikke fornøyd med noe ungene i nabolaget bare noen hundre meter unna kunne drept for.

Endret av Isbilen
Lenke til kommentar

Selvfølgelig kan man kjøpe seg lykke, hva slags spørsmål er det?

Kanskje ikke varig lykke, men ikke engang de små tingene i livet er gratis. Dessuten gir penger økonomisk trygghet for deg og dine nærmeste. Og trygghet betyr redusert stress som igjen kan gjøre det lettere å være lykkelig.

 

Selv blir jeg midlertidig lykkelig av å kjøpe meg ting her og der, som nye klær, og iskrem f.eks. Men det har også vært ganger hvor jeg ikke engang har hatt råd til en kopp te. Da har jeg følt meg generelt ganske ulykkelig.

 

Men penger kan også investeres i midler som kan hjelpe deg med å oppnå lykke lettere. Pluss, hvis man skal dra til Tibet for å finne seg selv eller noe lignende hjelper ikke det hvis man ikke har råd til billetten.

Lenke til kommentar

Enig, Erik.

 

Det minner meg forresten om en fortelling min onkel fortalte meg en gang. *A-hem!*

 

Det var en gang en gammel rik mann som eide et stort fint hus og masse biler, men følte at livet hans var tomt og innholdsløst. Han hadde brukt hele livet sitt på karrieren, og hadde hverken kone eller arvinger. (Litt som Olav Thon.) Han tenkte ofte for seg selv "Jeg har aldri vært lykkelig. Om bare noen kunne gjøre meg lykkelig for bare en liten stund skulle jeg gladelig betalt alt jeg eide."

 

Da fortalte rådgiveren han ham om en gammel mann som bodde på en liten plass som var kjent for å være svært glup, og mannen tenkte som så at "hvis noen kan vise meg hvordan jeg kan finne lykken må det være ham!"

 

Så tok han sjekkheftet og lommeboka full av kredittkort, og dro av gårde. Da han kom frem til huset til den kloke mannen ba han pent om hjelp til å finne lykken, og sa at han gladelig skulle betale den gamle alt han eide og hadde. Plutselig grep den gamle mannen lommeboken og la på sprang. Den rike mannen ble forfjamset og løp etter ham mens han ropte "Stopp tyven! Han har røvet meg for alt jeg eier og har!"

 

Men den rike mannen var treg og ute av form, og den gamle var rask til bens og kjente alle bakgatene i den vesle bygden. Rikingen brukte hele dagen på å lete etter ham, men til ingen nytte. Han var så fortvilet at han gråt.

 

Men da han kom tilbake til huset til den gamle kloke mannen satt han og ventet på ham. Han smilte og rakte lommeboken tilbake til den rike mannen, som ble fra seg av glede.

 

Eller noe sånt. :hrm:

Også er det en viktig moral her, men den har jeg glemt.

Lenke til kommentar
hva er det som mangler?

 

kom gjerne med deres synspunkter i forhold til emnet jeg diskuterer og artikkelen. er denne materialistiske tenkningen et onde, og hvordan kan vi gjøre ting bedre?

 

isaac :)

 

 

Jeg føler meg både veldig heldig og lykkelig, men jeg tror det er mange i landet som ikke innser hvor heldige de er og hvor bra de har det.

Lenke til kommentar

tenk:

 

Hvis du gir en fattig person uten fast tilgang til mat en biff med tilbehør 1 gang, vil han bli utrolig lykkelig.

 

Hvis du fortsetter hver dag å gi han det samme måltidet i en periode, vil dette tilslutt bli en vane.

 

Og en dag gir du han en Brødskive uten pålegg istedenfor...

 

Da vil den personen bli skuffet /ulykkelig, fordi han ikke fikk den gode biffen som han vanligvis får.

 

Men hadde du gitt personen en brødskive hver dag fra starten av, så ville han antagelig blitt like lykkelig av det måltidet som biff'en. Fordi han ikke visste at biff var ett alternativ.

 

 

 

Men vokser opp med en viss standard, og er ikke lykkelige før vi beholder den standaren eller forbedrer den! (tenker kun på matrealismen nå)

Endret av TaEnBolle
Lenke til kommentar

Må bryte dette spørsmålet ned i elementære komponenter:

 

Hva er lykke?

 

Lykke er en "tilstand" hjernen er i ved at den produserer lykke hormonet endorfin.

 

Kan noe som kan kjøpes for penger gjøre at hjernen kommer i den tilstanden ? Dette spørsmplet må testes ut i praksis og obserververes empirisk dersom en vil ha et riktig svar.

 

F eks, hva blir en lykkelig av ?

 

Det er veldig vanlig å bli lykkelig om man er tilfreds både fysisk og psykisk. Det kan f eks være at man er tilfreds når man er mett, behagelig temperatur, frisk, ingen smerter. Psykisk tilfreds kan man har en god tilværelse, stabil situasjon som at en vet at fremtidige fysiske behover er i boks. Alle disse tingene koster penger, som gjør at en uten tvil kan trekke konklusjonen om at penger kan kjøpe lykke, ikke evig varende, men så er det vel ikke noen form for lykke som er evig varende.

 

Alt jeg kjøper gjør meg lykkelig på en eller anen form, i større eller mindre grad, direkte eller indirekte, for hvis det IKKE gjorde meg lykkelig hadde jeg ikke kjøpt det :)

 

Vi ser også ut til å fungere slik at uavhengig av hvor mye materielle goder en har så vil en ha mer. Når de som lever under fattigdoms grensen er bekymret for om de har mat for neste uke så er norske unger bekymret om de får X boks til jul eller bare et "stusselig" spill til en av de andre spillemaskinene. Uavhengig av hvor godt vi har det bekymrer vi oss for ting, vi streber etter mer, men det betyr ikke at de som har mye ikke blir lykkelige av det.

 

En av hovedgrunnene til at vi streber etter mere goder er vel at det gjør oss lykkelig ? Som sagt hadde jeg ikke giddet å bruke penger jeg har arbeidet for på noe som ikke gjør meg lykkelig.

 

Edit: TaEnBolle har et meget godt poeng angående materialisme, derfor gir det ingen mening å sammenlikne lykke på ulike levestandarer. Lykke som avhengighet av materielle goder er relativt til standaren en er vant med. Akkurat som at vi føler oss lykkelig nå, men kansje lever som noen rotter iforhold til det de gjør om 1000 år ?

Endret av Ceburger
Lenke til kommentar

Jeg tror ikke at man kan kjøpe seg lykke i den forstand at man kjøper en ny bil og er jævlig lykkelig for å ha den resten av livet. Slik jeg tolket Spartan sitt innlegg kan man kun kjøpe seg til en tidsbegrenset lykkefølelse, noe jeg mener er helt riktig.

 

Tror økonomisk trygghet/frihet er langt viktigere for den varige lykkefølelsen hos mennesker enn hyppige materalistiske innkjøp.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...