sår i håndflata

[Chicco]

Hei

Lurte på om hvor lang tid det bruker på å gro igjen.

Det er et åpent mellom stort sår svir noe innmari

Takker for svar

[MSg]

Hmm, er det bare skurv eller er det kjøttsår? Håndflatet har en tendens til å gro saktere enn andre sår i og med at du bruker hånden hele tiden. Sørg for at såret er rent (dog ikke rens for ofte da dette kan sinke grotiden). Prøv å bruk handen minst mulig til såret har grodd. Men vil nok ta noen dager før det har grodd vil jeg tro.

[GrandMa]

http://en.wikipedia.org/wiki/Stigmata

[GrandMa]

Sår som ikke gror

Hva er et sår som ikke gror?

 

* Et sår eller en skade i huden kan ha mange åpenbare årsaker

* Generelt gjelder at huden hos yngre personer er langt mer robust enn hos eldre, og eldre har derfor mye letter for å få sår

* Huden blir tynnere og mer skjør med årene. Dette har sammenheng med at de små og fine blodårene som bringer næring ut til huden, blir trangere og derved ikke klarer å føre like mye næringsstoffer til hudcellene

* Når det først har dannet seg et sår, er huden avhengig av blodtilførsel både for å få tilstrekkelig næring til gro-prosessen, men også for å få tilført de stoffene som er nødvendig for å reparere skadene i huden

* Når blodtilførselen er redusert, fører dette med andre ord til at det lettere dannes sår, og sårene har vanskeligere for å gro

 

Faktorer som forstyrrer tilhelingen

 

* Nedsatt blodtilførsel - se over

* Infeksjoner i såret forstyrrer eller ødelegger tilhelingen og kan også føre til at såret vokser

* Fremmedlegemer i et sår har samme virkning. Det kan være urenheter, fliser og lignende

* Trykk mot såret

* Ondartede forandringer i sår

 

Hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker

 

* Leggsår

o Venøse sår

+ Skyldes vanligvis dårlig sirkulasjon i de blodårene som fører blodet tilbake til hjertet, venene. Ofte er tilstanden ledsaget av hevelse i foten og leggen, av og til foreligger åreknuter, noen ganger kan det være overflatiske årebetennelser

+ De venøse sårene finnes vanligvis ved innsiden av ankelen, de kan være store, med varierende dybde, skarpt avgrensede, ofte smertefrie

o Arterielle sår

+ Sår som skyldes svikt i de blodårene som fører blodet ut i kroppen, arterielle sår, skyldes åreforkalkning og det foreligger ofte andre symptomer på sirkulasjonssvikt

+ Arterielle sår er ofte lokalisert på selve foten og virker utstansede

+ Sårene kan bli infiserte

* Trykksår eller liggesår

o Sengeliggende pasienter og pasienter med nedsatt følesans kan få trykksår

* Fotsår hos pasienter med diabetes

o Sårdannelse på foten til diabetikere er vanlig, funksjonshemmende og kan føre til store problemer

o Sårene blir gjerne kroniske

* Ondartede sår

o Gjelder spesielt sår på solutsatt hud hos eldre personer

o Skyldes oftest hudkreft av typen basaliom eller plateepitelkreft

o Dette er lite aggressive kreftformer, det vil si de er mindre farlige enn andre kreftsykdommer

 

Sjeldne årsaker

 

* Ondartede sår

o Sjeldnere er årsaken føflekkskreft (malingt melanom)

* Pyoderma gangrenosum

o Sjelden

o Tilstanden er forbundet med kronisk betennelsessykdom i tarmen, revmatisk sykdom, blodkreft og monoklonal gammopati

o En smertefull sårdannelse med girlanderformet, blårød, underminert kant

 

Hva kan du gjøre selv?

 

* De fleste av disse sårene kan forebygges

* Ikke overdriv soling og bruk solkrem med høy faktor

* Pasienter med risiko for liggesår må få god og hyppig pleie, og de bør ligge på et underlag som beskytter mot liggesår

* Dersom du har diabetes, må du være nøye med stell av føttene

 

Når bør du søke lege?

 

* Sår som ikke gror, bør alltid føre til legekontakt

 

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille:

 

* Hvor lenge har du hatt såret?

* Hvordan oppstod såret?

* Har du selv noen forklaring på årsaken til såret?

* Har du andre sykdommer? F.eks. diabetes

* Har du sirkulasjonsproblemer i bena?

* Bruker du noen faste medisiner?

 

Legeundersøkelsen

 

* Legen vil undersøke såret grundig og eventuelt foreta en mer omfattende kroppsundersøkelse hvis det mistenkes en underliggende hovedsykdom

Endret 4. februar 2009 av GrandMa