Den store kjemiassistansetråden

[nojac]

Har kjemi 1, og vet ikke hvorfor, men av en eller annen grunn klarer jeg ikke helt å få teken på bindinger. Spesielt da i forhold til hydrogenbindinger og hvorfor noen molekyler vil danne det, mens andre ikke. Jeg vet at hydrogenbindinger dannes mellom H-atomer og andre større, negative atomer (som stoffene i periode 2), og disse bindingene er en type dipolbinding - men en sterkere variant.

 

Ta for eksempel denne oppgaven:

"Hydrogenbindinger kan forekomme mellom forskjellige molekyler i en blanding av stoffer. Lag en tegning som viser hvordan hydrogenbindinger dannes mellom NH₃ og H₂O." Hvordan vil denne tegningen se ut? Og kan det bare dannes hydrogenbindinger mellom stoffer hvis begge har ledige elektroner/elektronpar?

 

Og denne:

"Hvilket av disse molekylene kan danne hydrogenbinding(er) med nabomolekyl(ene) sine?"

a) C₃H₈

b) HCl

c) H₂S

d) C₂H₅OH

Jeg tenkte det ville være c), fordi både a) og b) har fylt opp sine "elektronpar" og har ingen ledige. Skjønner at det er noe feil her, fordi fasiten sier at det er d). Hvordan skal jeg tenke her, og hvorfor blir det feil?

 

Har så veldig, veldig gjerne lyst til å forstå dette med bindinger ut og inn!!

 

Hydrogenbindingen er er ikke en sterkere variant av dipol-bindingen, men en variant av dipol-dipol-bindingen.

 

Poenget er at hydrogenbindingen er en binding MELLOM mokekyler, ikke INNENFOR molekylet.

 

Den dannes mellom en H i ett molekyl og N, O eller F (små elektronegative atomer) i et annet molekyl.

 

I den første oppgaven dannes den mellom det frie elektronparet i ammoniakk og en H fra vann.

 

I din siste oppgave er det bare d) som er mulig. Mellom et av de frie elektronparene i O og H fra OH-gruppen i et annet etanol-molekyl.

Endret 6. desember 2014 av nojac

[MelioraCogito]

Åja, okei, tusen takk!

[startside]

Har 2 oppgaver i kjemi som jeg ikke klarer å se sammenhengen av i det heletatt:

 

Balanser den kjemiske ligningen H₂ + O₂® H₂O

 

og

 

Balanser den kjemiske ligningen C₂H₂ + O₂® CO₂ + H₂O

 

har nå sett på en del filmer med dette tema på Youtbe. men klarer ikke å se sammenhengen for å klare å balansere disse på egen hånd!

hadde satt stor pris på om noen hadde vert så snille å hjulpet meg med disse 2 =)

 

 

[Alex T.]

Har 2 oppgaver i kjemi som jeg ikke klarer å se sammenhengen av i det heletatt:

 

Balanser den kjemiske ligningen H₂ + O₂® H₂O

 

og

 

Balanser den kjemiske ligningen C₂H₂ + O₂® CO₂ + H₂O

 

har nå sett på en del filmer med dette tema på Youtbe. men klarer ikke å se sammenhengen for å klare å balansere disse på egen hånd!

hadde satt stor pris på om noen hadde vert så snille å hjulpet meg med disse 2 =)

 

 

Mange klarer å løse disse ved å prøve seg fram...Men hvis du har et molekyl bestående av ett grunnstoff kan du prøve å balansere de andre, og til slutt legge til dette molekylet.

 

F.eks. O₂ i den siste reaksjonen din...får 2CO₂ på høyre side, og da ser du at du tilsammen har 5 O-atomer på høyre side. Da kan du sette 5/2O₂ på venstre side, for så å gange alt med 2 for å slippe brøken...du har ikke brøkdeler av et molekyl Får da 2C₂H₂ + 5O₂® 4CO₂ + 2H₂O

[Twix1010]

hvorfor er de fleste hudkremer emulsjoner?

[NeEeO]

Kan nooen gi meg den teoretiske grunne til at svaret er A?

1. Hvilken av disse reagensene kan ikke fungere som et oksidasjonsmiddel?

1. I⁻(aq)
2. Cr₂O₇²⁻(aq)
3. NO₃⁻(aq)
4. S(s)

[Centrux]

Kan noen komme med eksempler på miljøvennlige fremstillingsmåter av Hydrogen?

Jeg regner med fremstilling av hydrogen gjennom elektrolyse telles som miljøvennlig? Men kanskje KUN dersom energien (elektrisiteten) kommer fra en fornybar energikilde?

En annen ting jeg lurer på;

Er det tilførselen av elektrisk likestrøm i en elektrolytt som får hele elektrolyse prosessen til å gå sin gang (altså at en type ioner går til anoden - andre til katoden)?

Hva skjer dersom du kun har anoden og katoden i en elektrolytt UTEN tilførsel av strøm? Skjer det da reduksjon / oksidasjon, eller er tilførselen av strøm nødvendig for å få dette til å skje?

 

Hva menes med at et grunnstoff ikke kan spaltes i andre stoffer?

Takker på forhånd!

Endret 11. desember 2014 av Centrux

[-sebastian-]

 

Kan nooen gi meg den teoretiske grunne til at svaret er A?

1. Hvilken av disse reagensene kan ikke fungere som et oksidasjonsmiddel?

1. I⁻(aq)
2. Cr₂O₇²⁻(aq)
3. NO₃⁻(aq)
4. S(s)

 

Et oksidasjonsmiddel er et stoff som kan få andre stoffer til å bli oksiderte, og oksidasjonsmiddelet selv vil dermed bli redusert. Det vil si at det må legges til elektroner slik at netto ladning reduseres. Jod har i utgangspunktet 7 elektroner i ytterste skall, og er dermed et oksidasjonsmiddel. Jodid (I⁻), derimot, har allerede blitt redusert, og har ikke plass til ytterligere elektroner.

 

 

Kan noen komme med eksempler på miljøvennlige fremstillingsmåter av Hydrogen?

 

Jeg regner med fremstilling av hydrogen gjennom elektrolyse telles som miljøvennlig? Men kanskje KUN dersom energien (elektrisiteten) kommer fra en fornybar energikilde?

 

En annen ting jeg lurer på;

 

Er det tilførselen av elektrisk likestrøm i en elektrolytt som får hele elektrolyse prosessen til å gå sin gang (altså at en type ioner går til anoden - andre til katoden)?

 

Hva skjer dersom du kun har anoden og katoden i en elektrolytt UTEN tilførsel av strøm? Skjer det da reduksjon / oksidasjon, eller er tilførselen av strøm nødvendig for å få dette til å skje?

 

Hva menes med at et grunnstoff ikke kan spaltes i andre stoffer?

 

Takker på forhånd!

 

Du har gode poeng angående miljøvennlig fremstilling av hydrogen. Du kan lese mer her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/NOU-er/2004/NOU-2004-11/5/2/3.html?id=418653

 

Det er riktig at det er likestrøm som driver rundt en elektrolyse. Hva som vil skje dersom du ikke tilfører strøm vil variere alt etter hva du har oppi elektrolytten samt hva elektrodene er laget av. For å finne ut om det vil skje noe eller ei er du nødt til å kalkulere cellepotensialet ditt. Er det negativt vil det kreve en strøm for å drive elektrolysen rundt, men er det positivt vil du ha en spontan reaksjon; du har i praksis laget en galvanisk celle - eller et batteri.

[Centrux]

 

 

Kan nooen gi meg den teoretiske grunne til at svaret er A?

1. Hvilken av disse reagensene kan ikke fungere som et oksidasjonsmiddel?

1. I⁻(aq)
2. Cr₂O₇²⁻(aq)
3. NO₃⁻(aq)
4. S(s)

 

Et oksidasjonsmiddel er et stoff som kan få andre stoffer til å bli oksiderte, og oksidasjonsmiddelet selv vil dermed bli redusert. Det vil si at det må legges til elektroner slik at netto ladning reduseres. Jod har i utgangspunktet 7 elektroner i ytterste skall, og er dermed et oksidasjonsmiddel. Jodid (I⁻), derimot, har allerede blitt redusert, og har ikke plass til ytterligere elektroner.

 

 

Kan noen komme med eksempler på miljøvennlige fremstillingsmåter av Hydrogen?

 

Jeg regner med fremstilling av hydrogen gjennom elektrolyse telles som miljøvennlig? Men kanskje KUN dersom energien (elektrisiteten) kommer fra en fornybar energikilde?

 

En annen ting jeg lurer på;

 

Er det tilførselen av elektrisk likestrøm i en elektrolytt som får hele elektrolyse prosessen til å gå sin gang (altså at en type ioner går til anoden - andre til katoden)?

 

Hva skjer dersom du kun har anoden og katoden i en elektrolytt UTEN tilførsel av strøm? Skjer det da reduksjon / oksidasjon, eller er tilførselen av strøm nødvendig for å få dette til å skje?

 

Hva menes med at et grunnstoff ikke kan spaltes i andre stoffer?

 

Takker på forhånd!

 

Du har gode poeng angående miljøvennlig fremstilling av hydrogen. Du kan lese mer her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/NOU-er/2004/NOU-2004-11/5/2/3.html?id=418653

 

Det er riktig at det er likestrøm som driver rundt en elektrolyse. Hva som vil skje dersom du ikke tilfører strøm vil variere alt etter hva du har oppi elektrolytten samt hva elektrodene er laget av. For å finne ut om det vil skje noe eller ei er du nødt til å kalkulere cellepotensialet ditt. Er det negativt vil det kreve en strøm for å drive elektrolysen rundt, men er det positivt vil du ha en spontan reaksjon; du har i praksis laget en galvanisk celle - eller et batteri.

 

Tusen takk for svar!

 

Jeg lurer på noe annet også hvis noen gidder!

 

Hvis man har to forskjellige metaller i en elektrolytt og man kobler det ene til minuspolen og det andre til plusspolen av et voltmeter, kan man kalle det parallellkobling? Eller kan man ikke si at dette er hverken parallell eller serie?

 

Når man lager en slik spenningskilde så skal man koble det metallet med størst evne til å gi fra seg elektroner til minuspolen, og det med minst evne til å gi fra elektroner til plusspolen. Jeg lurer på hva som ville ha skjedd hvis man koblet omvendt? Hva ville avlesningen ha vært på voltmeteret?

 

 

 

 

Endret 11. desember 2014 av Centrux

[startside]

 

Har 2 oppgaver i kjemi som jeg ikke klarer å se sammenhengen av i det heletatt:

 

Balanser den kjemiske ligningen H₂ + O₂® H₂O

 

og

 

Balanser den kjemiske ligningen C₂H₂ + O₂® CO₂ + H₂O

 

har nå sett på en del filmer med dette tema på Youtbe. men klarer ikke å se sammenhengen for å klare å balansere disse på egen hånd!

hadde satt stor pris på om noen hadde vert så snille å hjulpet meg med disse 2 =)

 

 

Mange klarer å løse disse ved å prøve seg fram...Men hvis du har et molekyl bestående av ett grunnstoff kan du prøve å balansere de andre, og til slutt legge til dette molekylet.

 

F.eks. O₂ i den siste reaksjonen din...får 2CO₂ på høyre side, og da ser du at du tilsammen har 5 O-atomer på høyre side. Da kan du sette 5/2O₂ på venstre side, for så å gange alt med 2 for å slippe brøken...du har ikke brøkdeler av et molekyl Får da 2C₂H₂ + 5O₂® 4CO₂ + 2H₂O

 

takk! =)

[Metasenter]

Hvorfor øker spenningspotensialet mellom to metaller jo større avstand de har til hverandre i den elektrokjemiske spenningsrekken? Snakker her om to metaller som settes i en elektrolytt med en elektrisk forbindelse.

Hva vil utslaget i spenning være dersom man kobler motsatt av slik man egentlig skal gjøre når man har to metaller i en elektrolytt? Altså at man kobler det metallet med størst evne til å gi fra seg elektroner til plusspolen istedenfor minuspolen, og det andre metallet til minuspolen.

Hvis utslaget i spenning når man kobler riktig er f.eks 1.4 V, sånn cirka hvor vil spenningen ligge dersom man kobler omvendt?

[Metasenter]

^ Noen som har peiling på dette?

Skal levere inn en oppgave som handler om litt av dette i kveld, så håper noen vet noe!

[-sebastian-]

Hvorfor øker spenningspotensialet mellom to metaller jo større avstand de har til hverandre i den elektrokjemiske spenningsrekken? Snakker her om to metaller som settes i en elektrolytt med en elektrisk forbindelse.

 

Hva vil utslaget i spenning være dersom man kobler motsatt av slik man egentlig skal gjøre når man har to metaller i en elektrolytt? Altså at man kobler det metallet med størst evne til å gi fra seg elektroner til plusspolen istedenfor minuspolen, og det andre metallet til minuspolen.

 

Hvis utslaget i spenning når man kobler riktig er f.eks 1.4 V, sånn cirka hvor vil spenningen ligge dersom man kobler omvendt?

 

Dess større avstand de har til hverandre i den elektrokjemiske spenningsrekken, dess mer lyst har de, eller dess lettere er det for de, til henholdsvis å bli redusert/oksidert. Litt som viss du står på et høyt fjell har du høyere potensiell energi i forhold til ved havnivå, enn du hadde hatt dersom du var halvveis oppe på fjellet.

 

Viss du kobler omvendt vil vel bare strømmen gå andre veien, og du leser av en negativ spenningsverdi.

[Duaa]

hei
kan noen gjennomgå del 1 av kjemi 2 eksammen som noen hadde i høst ?! eller i det minste legge eksamensoppgaven ut.
takk

[Klassol]

hei

kan noen gjennomgå del 1 av kjemi 2 eksammen som noen hadde i høst ?! eller i det minste legge eksamensoppgaven ut.

takk

Oppgave 1

DBACCBBBADCAABAABAACDCB (med forbehold om feil)

 

Oppgave 2.

Eliminasjon av vann, det blir dannet en dobbeltbinding; addisjon av brom CH3CHBrCH2Br; CH3CH2CHO (aldehyd).

 

2Br- --> Br2 + 2e-; ved en elektrolyse skjer det en reduksjon ved den negative elektroden, altså A; Ecelle=Ered-Eoks = -0,13V - (+1,09V) = -1,22 V. Negativt potensial viser at reaksjonen ikke er spontan, dette er en elektrolyse, for at reaksjonen skala gå på spenningen være minst +1,22 V.

 

Basisk bufferkomponent er CH3COO- (acetation); Ved tilsetning av HCl blir det dannet mer CH3COOH, sur komponent. Da blir det mer sur bufferkomponent for eventuelt tilsatt NaOH å reagere med, bufferkapasiteten mot basisk side har økt, og tilsvarende minket mot sur side; Bufferområdet er pKa +/-1, altså fra 3,74 til 5,74. Når pH er 7 er konsentrasjonen av CH3COOH svært liten, og pH vil endres svært mye ved tilsetning av base til løsningen.

 

n(Ag+) = 0,0125 L * 0,100 mol/L = 0,00125 mol; n(Cl-) = n(Ag+), c(Cl-) = 0,00125mol/0,02500 L = 0,0500 mol/L (obs antall gjeldende siffer); I løsningen finnes Cl-, halvparten er felt ut med Ag+, Det finnes AgCl som felles ut så lenge det er klorid i prøveløsningen, det finnes Cro42- - ioner, de felles med sølv først når all klorid er brukt opp, det finnes ikke sølvioner i løsningen siden de felles ut, det finnes heller ikke Ag2CrO4, de felles først når all klorid er felt ut.

Endret 16. desember 2014 av Klassol

[Duaa]

 

 

hei

kan noen gjennomgå del 1 av kjemi 2 eksammen som noen hadde i høst ?! eller i det minste legge eksamensoppgaven ut.

takk

Oppgave 1

DBACCBBBADCAABAABAACDCB (med forbehold om feil)

 

Oppgave 2.

Eliminasjon av vann, det blir dannet en dobbeltbinding; addisjon av brom CH3CHBrCH2Br; CH3CH2CHO (aldehyd).

 

2Br- --> Br2 + 2e-; ved en elektrolyse skjer det en reduksjon ved den negative elektroden, altså A; Ecelle=Ered-Eoks = -0,13V - (+1,09V) = -1,22 V. Negativt potensial viser at reaksjonen ikke er spontan, dette er en elektrolyse, for at reaksjonen skala gå på spenningen være minst +1,22 V.

 

Basisk bufferkomponent er CH3COO- (acetation); Ved tilsetning av HCl blir det dannet mer CH3COOH, sur komponent. Da blir det mer sur bufferkomponent for eventuelt tilsatt NaOH å reagere med, bufferkapasiteten mot basisk side har økt, og tilsvarende minket mot sur side; Bufferområdet er pKa +/-1, altså fra 3,74 til 5,74. Når pH er 7 er konsentrasjonen av CH3COOH svært liten, og pH vil endres svært mye ved tilsetning av base til løsningen.

 

n(Ag+) = 0,0125 L * 0,100 mol/L = 0,00125 mol; n(Cl-) = n(Ag+), c(Cl-) = 0,00125mol/0,02500 L = 0,0500 mol/L (obs antall gjeldende siffer); I løsningen finnes Cl-, halvparten er felt ut med Ag+, Det finnes AgCl som felles ut så lenge det er klorid i prøveløsningen, det finnes Cro42- - ioner, de felles med sølv først når all klorid er brukt opp, det finnes ikke sølvioner i løsningen siden de felles ut, det finnes heller ikke Ag2CrO4, de felles først når all klorid er felt ut.

 

Hei

Takk for svaret ditt

Men jg tror du har gjort en liten feil. I del 1 oppgave 1 fikk jeg sett at dere hadde kun fått 20 spørsmål. Du har tilsynlatende skrevet svar på mer en 20 spørsmål.

Del to oppgave 1

Er helt identiske til mine besvarelser...digg

[Duaa]

Klassol

Kan du gjennomgå oppgave 3 hvis du har tid?!

[Klassol]

Klassol

Kan du gjennomgå oppgave 3 hvis du har tid?!

Oppgave 3. Her er det to oppgaver som kan være litt vanskelige å svare på, fordi det ikke umiddelbart er lett å se hva det spørres etter, b) og d). Det finnes garantert andre måter å svare på oppgavene på, det som er viktig at man bruker kjemifaglige argumenter.

 

a) Oksidasjonstallet til kobber er i begge tilfellene +II, karbonationet har ladning 2-, da må kobber ha ladning 2+, og altså oksidasjonstall +II, hydroksidionet har ladning -1, det er to av dem, da må kobber ha ladning +2 for å oppveie to minusladninger, okstall er +II.

b) Jern korroderer i kontakt med vann og oksygen, skriv gjerne likningene for de to trinnene for dannelse av rust. Når det er ioner til stede i løsningen går rustreaksjonen hurtigere, og siden det er kloridioner i vannet blir det dannet jern-klorid-komplekser som løses i vann, beskyttende lag av jernoksid blir i mindre grad dannet. Mye av dette finner du i lærebøkene. Reisverket av jern blir ødelagt. (Den første delen av svaret inneholder en gjennomgang av det som skjer, det er de argumentene du skal konkludere på: luft og sjøvann vil ødelegge reisverket av jern.)

c) Før du ser på nettadressen kan du se på hva "Shellac" brukes til. Se her for hjelp til svar: http://www.vam.ac.uk/content/journals/conservation-journal/issue-11/the-ageing-and-stabilisation-of-shellac-varnish-resin-an-undergraduate-research-project-at-imperial-college/

d) Her bringes det inn et moment til i forhold til oppgave b): nemlig metallet kobber. Kobber er mer edelt enn jern, og vil ikke korrodere i samme grad som jern, i denne oppgaven går jeg ut fra at kobber er på metallform. Jern vil fungere som offeranode som jern, kobber virker som transportvei for elektronene, men deltar ikke i reaksjonen. Korrosjon av jern øker, og som det ble nevnt i oppgaven: her var skadene størst. (Du finner mye om dette i lærebøkene).

e) Det er tre ting man skal vurdere polymerene etter: om den er biologisk nedbrytbar, om den tar opp vann (obs - står ikke "løselig i vann" men tar opp vann) og om den er lite reaktiv.

Cellulose er en naturlig polymer som kan ta opp vann, selv om den ikke er vannløselig. Dette er ugunstig. I tillegg er den biologisk nedbrytbar, selv om nedbrytningen ikke går så veldig fort. Kan se bort fra denne polymeren.

Polyglycin vil kanskje ta opp vann til en viss grad på grunn av noen polare grupper, -CONH-, og mest sannsynlig er denne polymeren biologisk nedbrytbar fordi det er et polypeptid. Kan se bort fra denne polymeren.

Polypropensyre har en syregruppe, og er uaktuell fordi den vil kunne ta opp vann og er med å fremmer nedbrytning av jern.

Da gjenstår bare polypropen. Det er ingen polare grupper i denne polymeren og tar ikke opp vann, den inneholder bare enkeltbindinger, og er derfor i klassen "lite reaktive polymerer". (OBS sjekk hva parafin betyr.) Polypropen er i klassen syntetisk polymer, og man kan anta at den i liten grad er utsatt for organismer som har den som føde. Av de fire som er nevnt er det denne som vil egne seg best.

[Duaa]

Klassol

Tusen takk for svaret. Nå kan jeg endelig slappe av fordi jeg har svart nesten samme ,bortsett fra at på oppgave 3 b svarte jeg kun at med ord uten å bruke reaksjonsligninger.noe som er så kjipt særlig når jeg vet godt hvilke reaksjoner om inngår eller fører til korrosjon av jernet i reisverket.

Kan jeg spørre deg om hva skal til for at man skal bestå eksamen? Eller få 4 ? Jeg svarte riktig på oppgave 1 del 1

Jeg svarte riktig på 10 av 20 mulige flerevalg

Oppgave 2

Jeg svarte riktig på hele oppgaven bortsett fra en del 3

Oppgave 3 alt er riktig bortsett fra en del e

Oppgave 4

Svarte riktig på a.b.c

Oppgave 5

Er jeg usikker på besvarelsene min

Tror du besvarelsene min kvalifiserer meg til å bestå ?

Igjen,mange takk for at du tok deg tid til å svare på det jeg lurer på.

[Klassol]

Klassol

Tusen takk for svaret. Nå kan jeg endelig slappe av fordi jeg har svart nesten samme ,bortsett fra at på oppgave 3 b svarte jeg kun at med ord uten å bruke reaksjonsligninger.noe som er så kjipt særlig når jeg vet godt hvilke reaksjoner om inngår eller fører til korrosjon av jernet i reisverket.

Kan jeg spørre deg om hva skal til for at man skal bestå eksamen? Eller få 4 ? Jeg svarte riktig på oppgave 1 del 1

Jeg svarte riktig på 10 av 20 mulige flerevalg

Oppgave 2

Jeg svarte riktig på hele oppgaven bortsett fra en del 3

Oppgave 3 alt er riktig bortsett fra en del e

Oppgave 4

Svarte riktig på a.b.c

Oppgave 5

Er jeg usikker på besvarelsene min

Tror du besvarelsene min kvalifiserer meg til å bestå ?

Igjen,mange takk for at du tok deg tid til å svare på det jeg lurer på.

Hei igjen. Ja det skjønner jeg godt. For de fleste av oss er det vanskelig å vurdere det vi har gjort. Dersom du har oversikten er det lett å vurdere seg selv, men dersom du ikke det, kan det være vanskelig, for ikke å si komplett umulig.

 

 

Når det gjelder å bestå, finner du en veilende grense fra Udir. (Klarer ikke å legge inn adressen, men du finner den under eksamen i vgs.)

 

Skal du bestå må du ha ca 25 % "riktig", det vil si at du bør nok ha svart noe fornuftig på de fleste deloppgavene (1,2,3,4 og 5).

Endret 17. desember 2014 av Klassol