Den store kjemiassistansetråden

[Centrux]

Metallene som leder strøm godt har 1-2 elekroner i ytterste skall som lett kan forflyttes mellom atomene. (noen få har flere enn to )

 

En forbrenningsreaksjon er en redoksreaksjon, men det finnes mange redoksreaksjoner som ikke er forbrenninger (f. eks. elektrolyse)

Jo mindre elektroner et atom har i sitt ytterste skall desto bedre er dets evne til å lede strøm?

 

Hva med de som har 6-7 elektroner i sitt ytterste skall og vil ta til seg elektroner fra andre atomer?

[nojac]

 

Metallene som leder strøm godt har 1-2 elekroner i ytterste skall som lett kan forflyttes mellom atomene. (noen få har flere enn to )

 

En forbrenningsreaksjon er en redoksreaksjon, men det finnes mange redoksreaksjoner som ikke er forbrenninger (f. eks. elektrolyse)

Jo mindre elektroner et atom har i sitt ytterste skall desto bedre er dets evne til å lede strøm?

 

Hva med de som har 6-7 elektroner i sitt ytterste skall og vil ta til seg elektroner fra andre atomer?

 

Nei, du kan ikke generalisere slik. Mange av de med 2 i ytterste skall leder strøm utmerket. Metallbinding er nøkkelbegrepet.

 

De som har 6 og 7 i ytterste skall danner kovalente bindinger der elektronene ikke så lett forskyves fra ett molekyl til et annet, og de leder derfor strøm dårlig.

[Metasenter]

 

 

Metallene som leder strøm godt har 1-2 elekroner i ytterste skall som lett kan forflyttes mellom atomene. (noen få har flere enn to )

 

En forbrenningsreaksjon er en redoksreaksjon, men det finnes mange redoksreaksjoner som ikke er forbrenninger (f. eks. elektrolyse)

Jo mindre elektroner et atom har i sitt ytterste skall desto bedre er dets evne til å lede strøm?

 

Hva med de som har 6-7 elektroner i sitt ytterste skall og vil ta til seg elektroner fra andre atomer?

 

Nei, du kan ikke generalisere slik. Mange av de med 2 i ytterste skall leder strøm utmerket. Metallbinding er nøkkelbegrepet.

 

De som har 6 og 7 i ytterste skall danner kovalente bindinger der elektronene ikke så lett forskyves fra ett molekyl til et annet, og de leder derfor strøm dårlig.

 

Jeg lurer på noe i samme bane.

 

Når du har en ekstern strømkilde som du kobler til to karbonelektroder og så setter du de to karbonelektrodene sammen, hvorfor leder de strøm?

 

Jeg hadde sett for meg at siden karbon har 4 ytterelektroner så ville det ikke lede strøm når du setter to karbonelektroder sammen. Men bare ved å sette to karbonelektroder sammen å tilføre likestrøm så skjer det kanskje ikke en kjemisk reaksjon som fører til at oktettregelen blir oppfylt?

 

Jeg tenkte liksom bare 2 karbonelektroder sammen = 4+4

 

Vil alle grunnstoffer som ikke har oppfylt oktettregelen lede strøm? (Noen har helt sikkert dårligere evne enn andre, men fortsatt)

[Radulf]

Jeg lurer på noe i samme bane.

 

Når du har en ekstern strømkilde som du kobler til to karbonelektroder og så setter du de to karbonelektrodene sammen, hvorfor leder de strøm?

 

Jeg hadde sett for meg at siden karbon har 4 ytterelektroner så ville det ikke lede strøm når du setter to karbonelektroder sammen. Men bare ved å sette to karbonelektroder sammen å tilføre likestrøm så skjer det kanskje ikke en kjemisk reaksjon som fører til at oktettregelen blir oppfylt?

 

Jeg tenkte liksom bare 2 karbonelektroder sammen = 4+4

 

Vil alle grunnstoffer som ikke har oppfylt oktettregelen lede strøm? (Noen har helt sikkert dårligere evne enn andre, men fortsatt)

 

 

Det skjer ikke noen reaksjon mellom karbonelektrodene når du lar de berøre hverandre, tenk på det som to ledninger som berører hverandre. Det er bare kretsen som blir sluttet.

 

Grafitt er et spesialtilfelle blant ikke-metallene, fordi det består av flere lag der karbonatomene bare er bundet til tre andre karbonatomer (mot fire i f.eks. diamant, som ikke leder strøm). Da får grafitt frie elektroner, som er det som må til for at et materiale skal lede strøm.

 

Se figur: http://www.chemguide.co.uk/atoms/structures/graphite.GIF

 

Generelt er det bare metaller og grafitt som leder strøm av de faste stoffene, fordi disse inneholder frie elektroner.

[Metasenter]

 

Jeg lurer på noe i samme bane.

 

Når du har en ekstern strømkilde som du kobler til to karbonelektroder og så setter du de to karbonelektrodene sammen, hvorfor leder de strøm?

 

Jeg hadde sett for meg at siden karbon har 4 ytterelektroner så ville det ikke lede strøm når du setter to karbonelektroder sammen. Men bare ved å sette to karbonelektroder sammen å tilføre likestrøm så skjer det kanskje ikke en kjemisk reaksjon som fører til at oktettregelen blir oppfylt?

 

Jeg tenkte liksom bare 2 karbonelektroder sammen = 4+4

 

Vil alle grunnstoffer som ikke har oppfylt oktettregelen lede strøm? (Noen har helt sikkert dårligere evne enn andre, men fortsatt)

 

 

Det skjer ikke noen reaksjon mellom karbonelektrodene når du lar de berøre hverandre, tenk på det som to ledninger som berører hverandre. Det er bare kretsen som blir sluttet.

 

Grafitt er et spesialtilfelle blant ikke-metallene, fordi det består av flere lag der karbonatomene bare er bundet til tre andre karbonatomer (mot fire i f.eks. diamant, som ikke leder strøm). Da får grafitt frie elektroner, som er det som må til for at et materiale skal lede strøm.

 

Se figur: http://www.chemguide.co.uk/atoms/structures/graphite.GIF

 

Generelt er det bare metaller og grafitt som leder strøm av de faste stoffene, fordi disse inneholder frie elektroner.

 

Ah, tusen takk!

 

Har lest litt om dette nå, og tror jeg begynner å skjønne.

 

Metalliske grunnstoffer har som oftest 1 eller 2 valenselektroner som de kan gi fra seg for å få en mer stabil elektronkonfigurasjon. Så ytterelektronene i metalliske stoffer sitter løst og er aldri i ro, men beveger seg mellom atomer og molekyler og vi får derfor elektroner som vandrer - definisjonen av elektrisk strøm.

 

Men hvorfor regnes kun metaller som elektriske ledere? Hvorfor er det kun metaller som har frie elektroner og som kan "gi" fra seg ytterelektronene?

 

Er det fordi alle andre stoffer er isolatorer?

 

Grunnstoffer av typen ikke-metaller og halv-metaller kan jo også lede strøm, men kanskje ikke like godt. Hvordan forklares deres evne til å lede strøm når de ikke har frie elektroner?

 

En annen liten ting som jeg lurer på i samme slengen er dette:

 

Hvorfor ser den balanserte reaksjonslikningen mellom hydrogengass og oksygengass slik ut:

 

2H₂ + O₂ -> 2H₂O

 

Har vi ikke her to hydrogen molekyler og ett oksygenmolekyl?

Endret 10. november 2014 av Metasenter

[Centrux]

Hvordan vil den balanserte cellereaksjonen mellom klor og kopper se ut i elektrolyse?

Reaksjonslikning for reduksjon ved katoden: "Cu²⁺(aq) + 2e^- + energi -> Cu(s)"

Reaksjonslikning for oksidasjon ved anoden: "Cl(aq) + energi -> Cl + e^-" og "Cl+Cl -> Cl₂(g)"

Hvordan skal den summerte likningen se ut egentlig?

[nojac]

Hvordan vil den balanserte cellereaksjonen mellom klor og kopper se ut i elektrolyse?

 

Cu²⁺ + 2 Cl^- --> Cu + Cl₂

Endret 10. november 2014 av nojac

[Centrux]

 

Hvordan vil den balanserte cellereaksjonen mellom klor og kopper se ut i elektrolyse?

 

Cu²⁺ + 2 Cl^- --> Cu + Cl₂

 

Trenger man ikke å presisere aggregattilstanden til grunnstoffene?

 

Det er jo kun om kopperkloridet oppløses i vann at vi får ren kopper og klorgass?

 

Altså noe slik som dette: Cu²⁺ + 2 Cl^- (aq) --> Cu (s) + Cl₂ (g)

[Metasenter]

Ble litt mye dette, men jeg har enda et lite ekstraspørsmål.

Hvordan kan jeg forklare hvorfor magnesiumoksid ikke leder strøm?

Magnesium i seg selv leder godt strøm fordi det hører til den kjemiske serien metaller og har derfor frie elektroner som er i konstant bevegelse mellom atomene og molekylene, men etter at det har reagert med oksygen og blitt MgO, hvordan kan jeg da karakterisere stoffets evne til å lede strøm / ikke lede strøm.

Jeg vet at MgO ikke leder strøm, men jeg er litt usikker på hvordan jeg skal forklare hvorfor det ikke leder strøm?

Jeg tenkte kanskje at det kunne ha noe å gjøre med at MgO har fått edelgasstruktur, men vet ikke om dette går ut over evnen et stoff har til å lede strøm? Eller om et grunnstoff sin evne til å lede strøm er kun betinget av hvilken kjemisk serie det hører til?

Metaller = elektriske ledere
Ikke-metaller = isolatorer som ikke leder strøm
Halvmetaller = halvledere som under visse omstendigheter kan lede strøm godt

Håper noen kan forklare :]

[nojac]

 

 

Hvordan vil den balanserte cellereaksjonen mellom klor og kopper se ut i elektrolyse?

 

Cu²⁺ + 2 Cl^- --> Cu + Cl₂

 

Trenger man ikke å presisere aggregattilstanden til grunnstoffene?

 

Det er jo kun om kopperkloridet oppløses i vann at vi får ren kopper og klorgass?

 

Altså noe slik som dette: Cu²⁺ + 2 Cl^- (aq) --> Cu (s) + Cl₂ (g)

 

Du kan gjerne skrive den slik om du føler behov for å presisere.

 

Men jeg kan ikke se at agregattilstanden er spesielt viktig her, poenget er jo å beskrive elektronoverføringen.

 

Vi trenger frie ioner på venstre side. Om vi bruker vann eller et annet løsemiddel er neppe avgjørende. Eller om vi velger å kjøre elektrolysen i en smelte.... Vi vet jo hvilken agregattilstand kobber og klor har ved romtemperatur...

 

Vi skriver jo normalt reaksjoneligninger uten agregattilstander, de er vanligvis underforstått.

[nojac]

Ble litt mye dette, men jeg har enda et lite ekstraspørsmål.

 

Hvordan kan jeg forklare hvorfor magnesiumoksid ikke leder strøm?

 

Magnesium i seg selv leder godt strøm fordi det hører til den kjemiske serien metaller og har derfor frie elektroner som er i konstant bevegelse mellom atomene og molekylene, men etter at det har reagert med oksygen og blitt MgO, hvordan kan jeg da karakterisere stoffets evne til å lede strøm / ikke lede strøm.

 

Jeg vet at MgO ikke leder strøm, men jeg er litt usikker på hvordan jeg skal forklare hvorfor det ikke leder strøm?

 

Jeg tenkte kanskje at det kunne ha noe å gjøre med at MgO har fått edelgasstruktur, men vet ikke om dette går ut over evnen et stoff har til å lede strøm? Eller om et grunnstoff sin evne til å lede strøm er kun betinget av hvilken kjemisk serie det hører til?

 

Metaller = elektriske ledere

Ikke-metaller = isolatorer som ikke leder strøm

Halvmetaller = halvledere som under visse omstendigheter kan lede strøm godt

 

Håper noen kan forklare :]

Faste salter leder ikke strøm fordi de ikke har frie elektroner.

 

Løser du derimot saltene i vann endrer forholdene seg.

 

Et grunnstoffs evne til å lede strøm avhenger i stor grad av i hvilken form grunnstoffet befinner seg i. Metall og metallion er to forskjellige ting...

[Error]

Hvordan deduserer man riktig svar her?

 

 

Ammonium er enkelt. N har 5 elektroner i det ytterste skallet, og former enten:

 

• NH3 (med ett elektronpar) som tilsvarer 5 brukte elektroner (3 i bånd, 2 i elektronpar)
• NH4⁺ som tilsvarer 4 brukte elektroner (4 i bånd), noe som stemmer siden det +1 positiv charge

 

Siden NH3 ikke er et valg, så er NH4⁺ det rette alternativet. Men, hvordan finner man ut de to andre? Hva er logikken der?

Endret 16. november 2014 av Error

[Hellemokb]

Elektrokjemi spørsmål:

 

Jeg har tentamen ganske snart. Håper dere kan svare på disse spørsmålene

1) Salbro: Er selve saltbroa en elektrolytt eller er det bare stoffet inni som er en elektrolytt (NaNO3, for eksempel)? Hva er definisjonen på en elektrolytt?

2) Er halvcellen elektroden eller er det bare stoffet inni (ZnSO4, for eksempel)? Hva er definisjonen på en elektrode?

3) Blynitrat egner seg bedre som elektrolytt enn blysulfat fordi sistnevnte er uløselig. Er det et godt nok svar? Eller burde jeg skrive på noe mer her?

4) Om vi skal tegne en elektrokjemisk celle, hva må vi ha med for å få full uttelling? Må vi vise hvilken vei elektronene går også for eksempel?

5) Det er ikke alle oppgavene som har stoffer med standard cellepotensiale, hvordan kan vi da bruke standard reduksjonspotensiale da? I noen oppgaver kan det jo være en halv molar saltsyre, for eksempel.

6) Læreren sa dette i timen: ‘’Klorid (Cl-) kan ikke reduseres mer/kan ikke ta opp flere elektroner. Dette er fordi klor er et halogen. Da må den oksidere seg.’’

 

Klor er jo ikke et halogen? Kanskje jeg bare hørte feil. Men hvorfor kan ikke klorid reduseres? Den mangler jo ett elektron for å få 8 elektroner i ytterskallet. Vil den ikke motta et elektron da? Er det sånn at den bare vil dele elektroner, ikke motta? Eller kanskje fordi det er få stoffer som bare har ett elektron å gi bort?

 

7) Hvis en stang blir mest negativt ladd, er det der elektronene kommer fra, eller er det der elektronene drar til, altså anoden eller katoden? Eksempel: Aluminiumstang dyppes i vann, og er ikke forbundet med en leder, men blir mest negativt ladd i forhold til den andre stangen, sinkstangen. Er aluminiumstangen anoden eller katoden da?

 

SISTE SPØRSMÅL

Bly skal jo egentlig reagere i saltsyre siden bly ligger under H+ i spenningsrekka, men i boka står det litt uklart. Skjer det en reaksjôn eller ikke?

TUSEN TAKK PÅ FORHÅND

 

 

 

[schoolgirl]

lurte på en ting men fikk det til

Endret 16. november 2014 av schoolgirl

[-sebastian-]

Hvordan deduserer man riktig svar her?

 

 

Ammonium er enkelt. N har 5 elektroner i det ytterste skallet, og former enten:

 

• NH3 (med ett elektronpar) som tilsvarer 5 brukte elektroner (3 i bånd, 2 i elektronpar)
• NH4⁺ som tilsvarer 4 brukte elektroner (4 i bånd), noe som stemmer siden det +1 positiv charge

 

Siden NH3 ikke er et valg, så er NH4⁺ det rette alternativet. Men, hvordan finner man ut de to andre? Hva er logikken der?

For min del er det kun gjenkjenning det går på. Vet om H_3PO_4, som er nøytralt, altså må PO_4 være 3-. Videre er jo karbonat et veldig vanlig ion, CO_3^2-, altså må HCO_3 være -1. NH_3^+ gir ingen mening, som du sier. Ergo er D korrekt.

 

 

Elektrokjemi spørsmål:

 

1) En elektrolytt er et stoff som inneholder løse og frie ioner. Dermed kan det lede strøm. NaNO_3 er et veldig lettløselig salt, som vil mate på med ioner etter hvert som det trengs i vannet, slik at det vil holde seg til å være en elektrolytt hele tiden.

 

2) En elektrode selve gjenstanden som utgjør pluss- eller minuspolen i en elektrokjemisk celle. Jeg ville sagt at det er løsningene som kalles for halvcelle. Du vil som regel ha to halvceller.

 

3) I tillegg kan du tilføre at blynitrat er lettløselig. En grei regel er at nitratsalter (samt de med Na+, K+) er lettløselige i vann.

 

4) Jeg mener du må ha med elektrodenes materiale, angi både katode og anode som også har rett polaritet, forklare hvilke to løsninger som er i hver halvcelle, i tillegg til å vise bevegelsen av ioner i hver løsning. Anoden blir spist opp og gir fra seg oksiderte kationer til løsningen, mens katoden trekker til seg kationer og får som regel et belegg av metall. Så bør det også høre med et sett med reaksjonslikninger.

 

5) Du må identifisere den reaksjonen som vil skje. Saltsyre hinter veldig om at du har med H_3O^+ å gjøre.

 

6) Et kloridion har fyllt opp det ene hullet i skallet sitt. Det er derfor det er negativt ladet. Du kan ikke redusere det videre, fordi det allerede har åtte elektroner i ytterste skall. Pass på forskjellen på klor og klorid. 2 kloridatomer (Cl^-) kan for eksempel oksideres og sammen danne et klorgassmolekyl (Cl_2).

 

7) Mest negativt ladd betyr stedet med flest elektroner. En huskeregel er at kationet går til katoden og blir redusert. Dermed må det skje oksidasjon ved anoden.

 

8) Du kan jo se selv:

Ikke rare greiene, men litt vil det nå reagere.

Endret 16. november 2014 av -sebastian-

[Centrux]

Er karbon det eneste ikke-metalliske grunnstoffet som kan lede strøm? I den allotropiske tilstanden grafitt vel og merke.

Når man har en spenningskilde (to forskjellige metaller i en elektrolytt + voltmeter), hva vil den avleste spenningen bli hvis man kobler minuspolen til det grunnstoffet som har minst evne til å gi fra seg elektroner? F.eks minuspolen til kopper og plusspolen til zink?

Gjorde dette tidligere i et forsøk med natriumklorid som elektrolytt og leste av en spenning på cirka 0.8V med zink-minus og kopper-pluss. Glemte å teste hva resultatet ville bli hvis vi koblet motsatt.

Hvorfor kalles zink (i denne sammenhengen) for mindre edelt enn kopper? Zink står før kopper i den elektrokjemiske spenningsrekken og har flere ytterelektroner enn kopper.

[Error]

 

*snip*

For min del er det kun gjenkjenning det går på. Vet om H_3PO_4, som er nøytralt, altså må PO_4 være 3-. Videre er jo karbonat et veldig vanlig ion, CO_3^2-, altså må HCO_3 være -1. NH_3^+ gir ingen mening, som du sier. Ergo er D korrekt.

 

Tror det er mulig å tenke seg frem til svaret uten å måtte kunne gjenkjenne noen stoffer (i likhet med hvordan jeg finner ut at NH⁺³ ikke gir mening kun ut i fra Nitrogens posisjon i periodiske system). Noen som har noen videre forslag?

[Shopaholic]

Kunne noen ha hjulpet meg med denne ?

 

hvor mye karbondioksid får vi når 1 kg karbondioksid reagerer med oksygen?

[Janhaa]

Kunne noen ha hjulpet meg med denne ?

 

hvor mye karbondioksid får vi når 1 kg karbondioksid reagerer med oksygen?

ka

 

C(s) + O2(g) => CO2(g)

 

?

 

eller

 

2CO + O2 => 2CO2

 

-----.....-------

Endret 18. november 2014 av Janhaa

[Shopaholic]

 

Kunne noen ha hjulpet meg med denne ?

 

hvor mye karbondioksid får vi når 1 kg karbondioksid reagerer med oksygen?

ka

 

C(s) + O2(g) => CO2(g)

 

?

 

eller

 

2CO + O2 => 2CO2

 

-----.....-------

 

Oppgaven er slutt allerede der, så er selv litt usikker på hvilken reaksjonslikning jeg skal bruke. Men takk :-)