Den store kjemiassistansetråden

[Klassol]

 

 

 

 

 

Heisann! Dette er nok utrolig enkelt for de fleste, men jeg er gaaanske forvirret for øyeblikket.

Jeg skjønner meg ikke på noe som har med "syrer og salt" å gjøre. Men jeg får begynne i en ende og ta for meg et og et problem. Vel, for det første...

NO^-_3, hvordan blir det dannet?? Altså, det må jo være en polar-kovalient binding siden det er mellom to ikke-metaller. O er mest elektronegativt og vil dermed trekke mest på elektronene og få en liten negativ ladning mens N vil få en liten positiv ladning. Oksygen mangler 2 elektron i ytterste skall, mens nitrogen mangler 3. Er det da sånn at nitrogen gir fra seg alle sine (5), eller vil de dele på elektronene og lage elektronparbinding? For hvis nitrogen gir fra seg alle sine, så trenger man 3 oksygen-atomer, men da får man jo et oksygenatom som ikke er stabilt (har 7 elektroner i ytterste)??

 

Takker og bukker for alle svar, det betyr mye!

Husk at nitrat-ionet er negativt ladet! Der har du det åttende elektronet....

 

Ellers er vel elektronstrukturen i flere av de sammensatte ionene nokså kompleks.

 

Hei.

 

Salpetersyre har kjemisk formel HNO₃. Når et slikt molekyl leverer fra seg en H⁺ til noe (f eks vann) blir det dannet et nitration, NO₃^-.

 

Atomene i nitrationet har til sammen 23 valenselektroner,18 fra oksygen og fem fra nitrogen. Ladningen er -1, og det gir til sammen 24 elektroner å plassere i bindinger, enslige elektroner eller elektronpar. Et av oksygenatomene er bundet med en dobbeltbinding til nitrogen, og har to ledige elektronpar, beregnet ladning på dette atomet er: 6 (antall valenselektroner) - 2 x 2 (elektroner i elektronpar) - 2 (bindinger) = 0, altså formell ladning lik 0, de to andre atomene har tre ledige elektronpar og en binding, regnestykket blir da: 6 (valenselektroner) - 3 x 2 (elektroner i elektronpar) - 1 (binding) = -1, altså har disse oksygenatomene ladning -1 hver seg. For nitrogenatomet blir regnestykket slik: 5 (valenselektroner) - 0 x 2 (elektroner i elektronpar) - 4 (bindinger) = +1, altså har nitrogenatomet formell ladning +1. Total ladning på ionet er 0 + (-1) + (-1) + (+1) = .-1.

 

Oj, tusen takk for et svært grundig svar! Desverre må jeg si at jeg skjønte så mye som .... INGENTING av det Jeg går vg2, og tar kjemi1, håper virkelig ikke det der er noe jeg burde kunne nå!?

 

:

 

Neida, ta det helt med ro. Men hva var egentlig spørsmålet?

 

Jeg skjønner ingenting, og prøver å finne en logisk forklaring på alt. Alle slags tall og ja... Hvorfor man trenger 3 O og 1 N, og hvordan de binder seg til H osv.

 

Og så over til noe helt annet:

Saltet ZnCl₂, når man løser det.... Så får man Zn²⁺ og 2Cl^-? ELLER Zn⁺ og 2Cl^-? HJELP! :O

 

Kjemi inneholder en del ting som bør pugges, f eks nitration og sulfation, fordi det gjør det letter å svare på spørsmål. Til eksamen i kjemi finner du dette vedlegget, dvs det er ikke nødvendig å pugge disse til eksamen, men nyttig å kunne, fordi det tar tid å slå opp hver gang.

 

Det kunne jo ha vært Zn⁺ og Cl₂^-, men: sink danner alltid ioner med ladning 2+. Og siden vi vet at klor danner ioner med ladning 1-, må det være 2 kloridioner.

 

Når man løser saltet sinkklorid i vann får man sinkioner og kloridioner, likningen for oppløsningen av saltet skrives:

 

ZnCl₂(s) --> Zn⁺(aq) + 2Cl^-(aq)

 

Dersom man har 100 formelenheter av saltet får man 100 sinkioner og 200 kloridioner.

 

[Klassol]

Oh, jeg har støtt borti ennå et problem...

Hvordan blir FeSO₄ spaltet? Svar: Fe²⁺ + SO₄^2-. PROBLEMET er bare at jeg skjønner ikke HVORFOR Fe gir fra seg to elektron? Altså, hvordan vet jeg det?

 

Sulfationet har kjemisk formel SO₄^2-, og altså ladning 2-. Da må jernionet ha ladning 2+ siden summen av ladningene skal bli 0. I et saltet foreligger metallet som ioner.

[Klassol]

Hei! Kompleksdanning.... Jeg skjønner at Cu²⁺ danner kompleks med NH₃, men det jeg ikke skjønner er reaksjonslikningen. Altså Cu²⁺+4NH_3. Altså, hvorfor er det (!)FIRE(!) NH₃ i komplekset? Hvorfor kan det ikke liksågodt være en, eller to, eller fem???

 

Godt spørsmål. Grunnen til at det er 4 har noe med elektronfordelingen og stabiliteten å gjøre. Det er det mest stabile komplekset som blir dannet, under gitte forhold. Kobberioner i vann danner f eks komplekser med blant annet 4 vannmolekyler, men ved overskudd av NH₃, erstattes vannmolekylene gradvis av ammoniakk, resultatet blir et kompleksion med formel Cu(NH₃)₄²⁺. Den samme typen kompleksering som finnes mellom ledig elektronpar i nitrogen og metallion i magnesium i klorofyll og jern(II) i hemoglobin.

[Centrux]

Noen som kan gi meg et kjapt og enkelt svar på hvorfor hvorfor helium er i hovedgruppe 8 i det periodiske systemet og ikke i gruppe 2 når det har 2 elektroner i sin ytterste kjerne?

[nojac]

Fordi det at He har FULLT ytterste skall er viktigere for egenskapene enn at det har TO i skallet.

He er en EDELGASS, ikke et jordalkali METALL. Det er praktisk å sette det sammen med de andre edelgassene, som har 8 i ytterste skall.

[Centrux]

Fordi det at He har FULLT ytterste skall er viktigere for egenskapene enn at det har TO i skallet.

 

He er en EDELGASS, ikke et jordalkali METALL. Det er praktisk å sette det sammen med de andre edelgassene, som har 8 i ytterste skall.

Takk for svar.

 

Jeg har et annet kjapt spørsmål:

 

Skjønner ikke helt sammenhengen på dette:

 

Litium (Li) har 3 protoner i kjernen, 3 elektroner men 4 nøytroner.

 

Hvordan blir det til at det har 4 nøytroner / hva er tankegangen her? Hvis jeg f.eks gir deg et annet stoff, Fluor (F) og forteller deg at det har 9 protoner i kjernen og 9 elektroner, hvordan finner du ut hvor mange nøytroner det er?

[-sebastian-]

 

Fordi det at He har FULLT ytterste skall er viktigere for egenskapene enn at det har TO i skallet.

 

He er en EDELGASS, ikke et jordalkali METALL. Det er praktisk å sette det sammen med de andre edelgassene, som har 8 i ytterste skall.

Takk for svar.

 

Jeg har et annet kjapt spørsmål:

 

Skjønner ikke helt sammenhengen på dette:

 

Litium (Li) har 3 protoner i kjernen, 3 elektroner men 4 nøytroner.

 

Hvordan blir det til at det har 4 nøytroner / hva er tankegangen her? Hvis jeg f.eks gir deg et annet stoff, Fluor (F) og forteller deg at det har 9 protoner i kjernen og 9 elektroner, hvordan finner du ut hvor mange nøytroner det er?

 

 

Du kan se på atommassen i periodesystemet. Protoner og nøytroner veier omtrent det samme, og sammen utgjør de bortimot hele massen til et atom. Du vet at atomnummeret sier hvor mange protoner som finnes i kjernen, og derfor vil den molare massen minus atomnummeret gi deg antall nøytroner i kjernen.

Endret 24. september 2014 av -sebastian-

[nojac]

 

Skjønner ikke helt sammenhengen på dette:

 

Litium (Li) har 3 protoner i kjernen, 3 elektroner men 4 nøytroner.

 

Hvordan blir det til at det har 4 nøytroner / hva er tankegangen her? Hvis jeg f.eks gir deg et annet stoff, Fluor (F) og forteller deg at det har 9 protoner i kjernen og 9 elektroner, hvordan finner du ut hvor mange nøytroner det er?

 

 

Det er ingen lovmessig sammenheng mellom antall protoner og antall nøytroner. Tvert i mot finnes de fleste grunnstoffer i flere varianter (isotoper) med ulikt antall nøytroner.

 

Hydrogen finnes f. eks, med både 0, 1 og 2 nøytroner. (Men den med 0 er den klart vanligste)

[matte geek]

The laser in most supermarket barcode snaeers operates at a wavelenght of 632.8nm. What is the energy of a single photon emitted by such a laser? What is the energy of one mole of these photons?

 

Jeg fant den første spørsmålet ved hjelp av denne formelen: E=hc/bølgelengde(fant ikke uttrykket)

 

Og det ble omtrent 3,13-æ10^-19 J. Så er spørsmålet, What is the energy of one mole of these photons? Er helt blank her.

[Janhaa]

The laser in most supermarket barcode snaeers operates at a wavelenght of 632.8nm. What is the energy of a single photon emitted by such a laser? What is the energy of one mole of these photons?

 

Jeg fant den første spørsmålet ved hjelp av denne formelen: E=hc/bølgelengde(fant ikke uttrykket)

 

Og det ble omtrent 3,13-æ10^-19 J. Så er spørsmålet, What is the energy of one mole of these photons? Er helt blank her.

det blir rett og slett:

 

E*N_a

 

(3,13*10^{-19} J)*(6,022*10^{23})=1,885*10^5 J=188,5 kJ

 

får ikke Latex til å funke, veit a faen

Endret 26. september 2014 av Janhaa

[matte geek]

 

The laser in most supermarket barcode snaeers operates at a wavelenght of 632.8nm. What is the energy of a single photon emitted by such a laser? What is the energy of one mole of these photons?

 

Jeg fant den første spørsmålet ved hjelp av denne formelen: E=hc/bølgelengde(fant ikke uttrykket)

 

Og det ble omtrent 3,13-æ10^-19 J. Så er spørsmålet, What is the energy of one mole of these photons? Er helt blank her.

det blir rett og slett:

 

E*N_a

 

(3,13*10^{-19} J)*(6,022*10^{23})=1,885*10^5 J=188,5 kJ

 

får ikke Latex til å funke, veit a faen

 

Hvor får du (6,022*10^{23}) fra, og er det et fast konstant?

[nojac]

Hvor får du (6,022*10^{23}) fra, og er det et fast konstant?

 

 

Avogadros tall (mol-tallet)

[matte geek]

 

Hvor får du (6,022*10^{23}) fra, og er det et fast konstant?

 

 

Avogadros tall (mol-tallet)

 

Det stemmer, og da ga det mening

[sony23]

Har slitt lenge med denne oppgaven. Pliz kan noen forklare det for meg, slik jeg forstår fremgangsmåten?

oppgaven: Hva er maksimal nummer av elektroner i en atom som kan ha følgende kvante(Quantum) nummer:
a) n=2

b) n=3 og l: 1

c) n:3, og l: 1, og ml=0

Vil ikke vite svaret direkte, men fremgangsmåten og hvordan man tenker og kommer seg frem til svaret.

[Janhaa]

Har slitt lenge med denne oppgaven. Pliz kan noen forklare det for meg, slik jeg forstår fremgangsmåten?

 

oppgaven: Hva er maksimal nummer av elektroner i en atom som kan ha følgende kvante(Quantum) nummer:

a) n=2

 

b) n=3 og l: 1

 

c) n:3, og l: 1, og ml=0

 

Vil ikke vite svaret direkte, men fremgangsmåten og hvordan man tenker og kommer seg frem til svaret.

hovedskallet, n: 2n^2 elektroner

 

og underskall l: to 4l + 2 elektroner

[Woods]

Trenger litt hjelp angende balansering og utrening av følgende;

 

Li(s)+O2... som gir følgende svar:

 

 

Er det noen som kan forklare meg hvordan man tenker seg frem til dette svaret? Skjønner ikke bæret.

[Ylajali]

Li + O2 = Li2O (dette kan du finne ut av med periodesystemet)

 

Her ser du at ligningen ikke er balansert, du har to oksygenatomer på venstre side, men bare ett på høyre side. Derfor plasserer du en 2 foran Li2O:

 

Li + O2 = 2Li2O

 

Nå er oksygenatomene balansert, men vi er ikke helt ferdig enda. Li har nemlig bare ett atom på venstre side, og 4 på høyre side (2*2). For å balansere setter vi 4 foran Li. Da har vi:

 

4Li + O2 = 2Li2O

Endret 3. oktober 2014 av joalim

[harcoregeek]

Forsto ikke denne oppgaven. Kunne noen ha forklart meg det gjennom step?
"Hvor mange valenselektroner har et atom med følgende elektronkonfigurasjon?
1s²2s²2p⁶3s²3p⁶4s²3d^6"

[Janhaa]

Forsto ikke denne oppgaven. Kunne noen ha forklart meg det gjennom step?

"Hvor mange valenselektroner har et atom med følgende elektronkonfigurasjon?

1s²2s²2p⁶3s²3p⁶4s²3d^6"

 

 

de to sise orbitaler har (2+6) = 8 elektroner, så dette er ant valenselektroner.

Altså Fe har 8 valenselektroner.

[Sauefjes]

Hvis jeg vet at 12,0g av ¹²C består av 6,02 * 10²³ atomer, hvordan kan jeg beregne massen til ett ¹²C-atom?