Den store kjemiassistansetråden

[Shopaholic]

Hei. Har fått i oppgave i å skrive om grunnstoffet karbon - meget interssant. Stoppet litt opp i det jeg tenkte på hvorfor karbon er så viktig. Hvorfor kan ikke organsimer leve uten karbon? Har dette noe med fotosyntesen? Eller at karbon er med å danne de ulike sakkaridene og fett? Takker for svar!

[Kontorstol]

Absolutt alt kjent liv er bygd på karbon. Karbon er det sentrale atomet i alle organiske forbindelser. Det kommer hovedsaklig av av karbonatomets oppbygging, og dermed evnen til å dannen fire elektronpar med andre atomer. Om du ser på hydrokarboner (f.eks metan), fettsyrer (en viktig del av alle lipid), aminosyrer (det protein er bygd opp av) og karbohydrater (f.eks sukker), ser du at alt har en ryggrad av karbonatom.

[Shopaholic]

Absolutt alt kjent liv er bygd på karbon. Karbon er det sentrale atomet i alle organiske forbindelser. Det kommer hovedsaklig av av karbonatomets oppbygging, og dermed evnen til å dannen fire elektronpar med andre atomer. Om du ser på hydrokarboner (f.eks metan), fettsyrer (en viktig del av alle lipid), aminosyrer (det protein er bygd opp av) og karbohydrater (f.eks sukker), ser du at alt har en ryggrad av karbonatom.

Tuusen takk

[t0nje]

Jeg skal snart ha prøve i KJ1 - kap 4, stoffmengde og konsentrasjon (veien om mol, konsentrasjon av et stoff i en blanding, molare løsninger). MEN jeg forstår det bare ikke. Spesielt har jeg vanskeligheter med å forstå hva et mol er og hvordan jeg skal bruke formlene for å finne molar masse, molart volum, stoffmengde osv.

 

Læreren min er utrolig rotete og for å forklare bruker han pannekakerøre og trehjulsykler noe som ikke henger på greip da jeg bare blir mer forvirret av dette. Har 6 dager på meg før prøven og trenger serriøst hjelp til å forstå basics. Noen som orker å ta seg bryet til å forklare det på en "inn-med-teskje-metode"?

[Kontorstol]

snip

Her må læreren ha forvirret deg noe voldsomt. Mol er et veldig viktigt, men samtidig enkelt begrep. Et mol er definert som 6,02 * 10²³ partikler. Det vil si at om du har et mol med et grunnstoff, f.eks hydrogen, har du 6,02 * 10²³ hydrogenatomer. Det er ikke så veldig ofte at du trenger å bruke dette, men i noen oppgaver må du bruke det.

 

Molmasse er massen til et mol, dvs. hvor mange gram et mol av et grunnstoff veier. Dette høres kanskje vanskelig ut, men her er vi så heldige at molmassen er helt lik atommassen, bare i gram. Dersom du ser på hydrogen (H) i den periodiske tabellen, ser du at atommassen til hydrogen er 1,008u. Da vet vi med en gang at et mol hydrogen veier 1,008 gram.

 

Eksempel: Hvor mye veier 2 mol med karbonatom?

 

Løsning: I den periodiske tabellen ser du at 1 mol karbon veier 12,01 gram. Da ser vi med en gang at 2 mol karbon må veie 2 * 12,01g = 24,02 g.

 

Molaritet er hvor mange mol med et stoff som er løst i 1 liter med løsning. Dersom du f.eks har 1 mol natrium (Na) i 1 liter med vann er det ganske lett å se at du har 1 mol per liter, dvs 1 mol/L. Antallet mol per liter finner du ved å ta antallet mol og deler på antallet liter.

 

Eksempel: Du har 0,8 mol Na løst i 0,5L vann. Hva er molariteten?

 

Løsning: 0,8 mol / 0,5L = 1,6 mol/L.

 

Kombinert eksempel: Hvor mange gram Na har du i en 2L løsning som inneholder 0,5 mol/L Na?

 

Løsning: Først må du finne ut hvor mange mol Na du har totalt. Da tar du antal mol/L og ganger med antal liter.

 

0,5 mol/L * 2L = 1 mol Na.

 

Så må du finne ut hvor mye 1 mol Na veier: Da ser du i den periodiske tabellen. Der ser du at 1 mol Na veier 22,99 gram.

 

I løsningen har du dermed 22,99 gram Na.

 

Håper dette gjorde begrepet litt enklere, og at du klarer å bruke eksemplene videre i dine egene oppgaver.

[t0nje]

 

snip

Her må læreren ha forvirret deg noe voldsomt. Mol er et veldig viktigt, men samtidig enkelt begrep. Et mol er definert som 6,02 * 10²³ partikler. Det vil si at om du har et mol med et grunnstoff, f.eks hydrogen, har du 6,02 * 10²³ hydrogenatomer. Det er ikke så veldig ofte at du trenger å bruke dette, men i noen oppgaver må du bruke det.

 

Molmasse er massen til et mol, dvs. hvor mange gram et mol av et grunnstoff veier. Dette høres kanskje vanskelig ut, men her er vi så heldige at molmassen er helt lik atommassen, bare i gram. Dersom du ser på hydrogen (H) i den periodiske tabellen, ser du at atommassen til hydrogen er 1,008u. Da vet vi med en gang at et mol hydrogen veier 1,008 gram.

 

Eksempel: Hvor mye veier 2 mol med karbonatom?

 

Løsning: I den periodiske tabellen ser du at 1 mol karbon veier 12,01 gram. Da ser vi med en gang at 2 mol karbon må veie 2 * 12,01g = 24,02 g.

 

Molaritet er hvor mange mol med et stoff som er løst i 1 liter med løsning. Dersom du f.eks har 1 mol natrium (Na) i 1 liter med vann er det ganske lett å se at du har 1 mol per liter, dvs 1 mol/L. Antallet mol per liter finner du ved å ta antallet mol og deler på antallet liter.

 

Eksempel: Du har 0,8 mol Na løst i 0,5L vann. Hva er molariteten?

 

Løsning: 0,8 mol / 0,5L = 1,6 mol/L.

 

Kombinert eksempel: Hvor mange gram Na har du i en 2L løsning som inneholder 0,5 mol/L Na?

 

Løsning: Først må du finne ut hvor mange mol Na du har totalt. Da tar du antal mol/L og ganger med antal liter.

 

0,5 mol/L * 2L = 1 mol Na.

 

Så må du finne ut hvor mye 1 mol Na veier: Da ser du i den periodiske tabellen. Der ser du at 1 mol Na veier 22,99 gram.

 

I løsningen har du dermed 22,99 gram Na.

 

Håper dette gjorde begrepet litt enklere, og at du klarer å bruke eksemplene videre i dine egene oppgaver.

 

Takk! Helgen går med til kjemi for å si det sånn så håper at jeg har mer kontroll over helgen

[t0nje]

Noen som har løsningsforslag på denne oppgaven:

 

Har gjort slik, men føler ikke dette besvarer oppgaven:

 

 

Og i fasit står det Na₂SO₄ så jeg antar jeg har brukt feil utregning selv om utregningen min og svaret på en måte besvarer oppgaven.

Endret 13. september 2014 av t0nje

[Janhaa]

Noen som har løsningsforslag på denne oppgaven:

4.1.16c.png

 

Har gjort slik, men føler ikke dette besvarer oppgaven:

4.1.16cmittsvar.png

 

 

Og i fasit står det Na₂SO₄ så jeg antar jeg har brukt feil utregning selv om utregningen min og svaret på en måte besvarer oppgaven.

antar 100 g stoff; dvs:

32,4 g Na => 32,4/23 = 1,409 mol natrium

22,6 g S => 22,6/32,1 = 0,704 mol svovel

45 g O => 45/16 = 2,813 mol oksygen

så

Na : S : O = 1,409 : 0,704: 2,813 = 2 : 1 : 4

=>

[matte geek]

når jern og damp reagerer ved høye temperaturer Skjer følgene reaksjon:

3fe+4h₂O --> fe₃O₄ 4h₂

hvor mye jern damp reagerer med overflødig damp for å danne 897 g av fe₃O₄ dersom reaksjonen utbyttet er 69%.

 

Det første jeg gjorde var å finne antall mol fe₃O_{4 ,} Og det ble 3.89 mol. Jeg ser det er 3:1 reaksjon mellom fe og fe3O4 og får 11.7 mol Fe. Etter det finner jeg hvor mye gram jern vi har og får 649 g. Her blir jeg litt usikker. Jeg får oppgitt at reaksjonens utbytte er 69% og dermed blir ikke 649 g korrekt. Det jeg gjør så er å ta 649g/0.69=941g. Stemmer dette? Har ikke fasit tilgjengelig.

[t0nje]

 

Noen som har løsningsforslag på denne oppgaven:

4.1.16c.png

 

Har gjort slik, men føler ikke dette besvarer oppgaven:

4.1.16cmittsvar.png

 

 

Og i fasit står det Na₂SO₄ så jeg antar jeg har brukt feil utregning selv om utregningen min og svaret på en måte besvarer oppgaven.

antar 100 g stoff; dvs:

32,4 g Na => 32,4/23 = 1,409 mol natrium

22,6 g S => 22,6/32,1 = 0,704 mol svovel

45 g O => 45/16 = 2,813 mol oksygen

så

Na : S : O = 1,409 : 0,704: 2,813 = 2 : 1 : 4

=>

 

Takk for oppklaring

[Klassol]

når jern og damp reagerer ved høye temperaturer Skjer følgene reaksjon:

 

3fe+4h₂O --> fe₃O₄ 4h₂

hvor mye jern damp reagerer med overflødig damp for å danne 897 g av fe₃O₄ dersom reaksjonen utbyttet er 69%.

 

Det første jeg gjorde var å finne antall mol fe₃O_{4 ,} Og det ble 3.89 mol. Jeg ser det er 3:1 reaksjon mellom fe og fe3O4 og får 11.7 mol Fe. Etter det finner jeg hvor mye gram jern vi har og får 649 g. Her blir jeg litt usikker. Jeg får oppgitt at reaksjonens utbytte er 69% og dermed blir ikke 649 g korrekt. Det jeg gjør så er å ta 649g/0.69=941g. Stemmer dette? Har ikke fasit tilgjengelig.

 

 

Oppgaven slik du har formulert den virker noe uklar. I reaksjonblandingen er det et visst antall g jern og overskudd med vanndamp, vanndamp er ikke en begrensende faktor i denne reaksjonen.

 

La oss dele inn reaksjonen i to spørsmål: 1) hvor mange g vann har reagert, og 2) hvor mange g jern ble tilført reaksjonsblandingen?

1. n(Fe₃O₄) =897g/((3x55,85+4x16)g/mol) = 3,87 mol.

n(H₂O)= 4 x n(Fe₃O₄) = 3,874 mol x 4 = 15,5 mol.

m(H₂O) = n(H₂O) x Mm(H₂O) = 15,5 mol x 18,016 g/mol = 280 g.

1. For å beregne prosentutbyttet bruker man denne formelen:

Utbytte % = praktisk utbytte/teoretisk utbytte x 100%,

Ordner litt på formelen og finner teoretisk utbyttet:

Teoretisk utbytte = 100%/Utbytte % x praktisk utbyttet

Teoretisk utbytte er 3,87mol/0,69 = 5,61 mol. Dersom all jern i reaksjonsblandingen hadde blitt brukt opp ville det ha blitt 5,61 mol jernoksid. Til dette hadde det gått med 3 x 5,61 mol Fe = 16,8 mol Fe. Dette gir 938 g Fe, nesten samme svar som du har fått. Litt avvik skyldes forkorting.

 

[Øyvind23]

Hei, skriver litt om feilkilder i et forsøk om bufferløsninger. Jeg bare lurer på om pH-papir, BTB eller metyloransje kan bli gamle, altså slutte å fungere fordi de er for gamle?

Takk for svar!

[Klassol]

Hei, skriver litt om feilkilder i et forsøk om bufferløsninger. Jeg bare lurer på om pH-papir, BTB eller metyloransje kan bli gamle, altså slutte å fungere fordi de er for gamle?

 

Takk for svar!

 

Dersom pH-papiret har vært utsatt for fuktighet kan det hende de ikke er like gode. Oppbevart tørt har de lang levetid, men det er alltid en mulighet for at reagensene er for gamle. Noen firmaer oppgir 5 år shelf life, men jeg tipper at om reagensen er noe (vesentlig) eldre, går det også greit.

 

Er dette et eksperiment for å finne bufferkapasitet?

[sony23]

S + 3F₂ --------> SF₆

 

_{Hvis 92 g av SF6 blir produsert fra reaksjonen av 115g av S, hva blir utbytte da?}

 

Ved hjelp av det jeg har blitt oppgitt og formler, så fikk jeg 20.1 g S. Jeg regner med at det står for den virkelige utbytte og 115 g står for den teoretiske utbytte. 20.1/115 *100%=17.5%. Jeg får feil svar, noen som kunne ha hjulpet meg.

[Øyvind23]

 

Hei, skriver litt om feilkilder i et forsøk om bufferløsninger. Jeg bare lurer på om pH-papir, BTB eller metyloransje kan bli gamle, altså slutte å fungere fordi de er for gamle?

 

Takk for svar!

 

Dersom pH-papiret har vært utsatt for fuktighet kan det hende de ikke er like gode. Oppbevart tørt har de lang levetid, men det er alltid en mulighet for at reagensene er for gamle. Noen firmaer oppgir 5 år shelf life, men jeg tipper at om reagensen er noe (vesentlig) eldre, går det også greit.

 

Er dette et eksperiment for å finne bufferkapasitet?

 

Ja, og må finne mulige feilkilder på forsøket. Ble litt usikker på om pH-papiret kan ha vært gammelt

[knopflerbruce]

pH-papir i seg selv har en rimelig stor usikkerhet - nemlig avlesningen. Jeg vil også tro at papirene som sådan har en solid margin i tillegg.

Jeg hadde en lab på Blindern forleden, og der ble jeg lettere forfjamset over at pH-papiret viste et avvik på rundt 2 ift det som skulle vært svaret. Fikk beskjed om å ta en ny "lapp"; som ga et avvik på 'bare' ~1, og det var visst godt innenfor Når du serp å fargekodene vil jeg gjette på at avlesningsavviket sikkert er på rundt 1 i seg selv, og kanskje er variasjonen mellom papirene omtrent der også - men dette er noe jeg "finner på" og ikke noe jeg har kilder på. Det er hvertfall en upålitelig sak totalt sett.

[Øyvind23]

pH-papir i seg selv har en rimelig stor usikkerhet - nemlig avlesningen. Jeg vil også tro at papirene som sådan har en solid margin i tillegg.

 

Jeg hadde en lab på Blindern forleden, og der ble jeg lettere forfjamset over at pH-papiret viste et avvik på rundt 2 ift det som skulle vært svaret. Fikk beskjed om å ta en ny "lapp"; som ga et avvik på 'bare' ~1, og det var visst godt innenfor Når du serp å fargekodene vil jeg gjette på at avlesningsavviket sikkert er på rundt 1 i seg selv, og kanskje er variasjonen mellom papirene omtrent der også - men dette er noe jeg "finner på" og ikke noe jeg har kilder på. Det er hvertfall en upålitelig sak totalt sett.

Ja, tok med dette med avlesningen. Har tatt med:

- unøyaktig avlesing og tillaging av molare løsninger.

- forurenset utstyr

 

og tenkte derfor også at gammelt ph-papir kan være en feilkilde

[Klassol]

 

pH-papir i seg selv har en rimelig stor usikkerhet - nemlig avlesningen. Jeg vil også tro at papirene som sådan har en solid margin i tillegg.

 

Jeg hadde en lab på Blindern forleden, og der ble jeg lettere forfjamset over at pH-papiret viste et avvik på rundt 2 ift det som skulle vært svaret. Fikk beskjed om å ta en ny "lapp"; som ga et avvik på 'bare' ~1, og det var visst godt innenfor Når du serp å fargekodene vil jeg gjette på at avlesningsavviket sikkert er på rundt 1 i seg selv, og kanskje er variasjonen mellom papirene omtrent der også - men dette er noe jeg "finner på" og ikke noe jeg har kilder på. Det er hvertfall en upålitelig sak totalt sett.

Ja, tok med dette med avlesningen. Har tatt med:

- unøyaktig avlesing og tillaging av molare løsninger.

- forurenset utstyr

 

og tenkte derfor også at gammelt ph-papir kan være en feilkilde

 

 

Kanskje det er metoden som ikke er helt patent? Kan denne måten å finne bufferkapasiteten på faktisk gi annet enn et omtrentlig svar, f eks ref usikkerhet ved avlesning vha pH-papir? (Jeg gjetter på hvilket eksperiment du har gjort ... )

[lakrisky]

Sliter sånn med fellingsreaksjoner.... Vil noen forklare reaksjonslikningen når AgNO3 og FeCl3 reagerer? Jeg vet at det blir dannet enn fellingsreaksjon.

På forhånd takk for svar!

[Shopaholic]

Hei! Har den første prøven i kjemi snart, men sliter litt med å forstå forskjellen mellom kjemiske forbindinger og blandinger. Kan noen fortelle meg forskjellen?