Den store kjemiassistansetråden

[maatzu]

Heisann.
Jeg lurer på om det er noen som er behjelpelig å veilede meg med denne oppgaven ?

Salpetersyre ble tidligere fremstilt ved destillasjon av en blanding av konsentrert svovelsyre og natriumnitrat (Chilesalpeter).

Prosessen var:

H2SO4 + 2NaNO3 = 2HNO3 + Na2SO4

Hvor mye natriumnitrat krevdes for reaksjon med 250,0kg svovelsyre?

Hvor mye salpetersyre fikk man ved prosessen?

[Kontorstol]

Her regner du om 250kg svovelsyre til mol, og så ser du på molforholdene mellom svovelsyre og natriumnitrat og mellom svovelsyre og salpetersyre.

[maatzu]

Her regner du om 250kg svovelsyre til mol, og så ser du på molforholdene mellom svovelsyre og natriumnitrat og mellom svovelsyre og salpetersyre.

Takker

Skal forsøke på det nå ^^

[lesoleil]

Jeg kjører på med noen flere spørsmål, håper noen kan hjelpe

- hvor mange topper vil butan-2-ol gi i et hnmr-spekter? er det 5?

- hva er det egentlig som er på andreaksen av et hnmr-spekter?

- e) Melk har en pH på 6,7.

Kasein er en type protein som finnes i melk. Kasein har overvekt av basiske sidegrupper og er negativt ladet ved pH 6,7.

Forklar hvorfor kasein har minst løselighet ved pH rundt 4–5.

 

Forstår ikke helt denne oppgaven. Hvorfor vil aminosyrer med basiske sidegrupper være negativt ladet ved 6,7; vil de ikke positivt ladet pga sidegruppen?
Hvorfor er løseligheten så dårlig ved ph 4 til 5?

[Janhaa]

Jeg kjører på med noen flere spørsmål, håper noen kan hjelpe

 

- hvor mange topper vil butan-2-ol gi i et hnmr-spekter? er det 5?

 

- hva er det egentlig som er på andreaksen av et hnmr-spekter?

 

- e) Melk har en pH på 6,7.

 

 

 

ja, det vil være ca 5 multipletter. altså:

 

OH-protonene har bare en singlett ved ca 2-2,5 ppm (pga dynamisk proton som hopper mellom molekylene)

 

Metinprotonene (CH) har kjemisk shift på 3-4 ppm. disse er minst skjema og har 5-6 topper (pga mange protoner i nabolaget).

 

De to metylgruppene i hver ende og og metylengr (CH2) ligger i klynge med kjemisk shift fra 1 til 1,5 ppm. Har multipletter (3-5 topper).

 

y-aksa er utslaget eller forekomsten i %. metin gr vil ha liten multiplett, pga ett proton

mens metylgr har store utslag pga flere protoner

[-sebastian-]

Jeg kjører på med noen flere spørsmål, håper noen kan hjelpe

 

- hvor mange topper vil butan-2-ol gi i et hnmr-spekter? er det 5?

 

- hva er det egentlig som er på andreaksen av et hnmr-spekter?

 

- e) Melk har en pH på 6,7.

Kasein er en type protein som finnes i melk. Kasein har overvekt av basiske sidegrupper og er negativt ladet ved pH 6,7.

Forklar hvorfor kasein har minst løselighet ved pH rundt 4–5.

 

Forstår ikke helt denne oppgaven. Hvorfor vil aminosyrer med basiske sidegrupper være negativt ladet ved 6,7; vil de ikke positivt ladet pga sidegruppen?

Hvorfor er løseligheten så dårlig ved ph 4 til 5?

Det er riktig at butan-2-ol vil få 5 topper. Hver av disse toppene vil ha x antall småtopper, hvor x = N +1 (og N er antall hydrogenatomer hos nabo-karbonet(ene).) Den ytterste CH3-gruppens topp vil for eksempel derfor ha 3 småtopper; naboen er CH2, så N + 1 = 3.

Andreaksen bestemmer relativ intensitet. Om du har flere like grupper som er i samme miljø eller omgivelser, vil det slå høyere ut på andreaksen.

 

Kasein vil ha lavest løselighet når pH er ved det isoelektriske punkt, som er et sted mellom 4 og 5 i pH. Da er netto ladning til molekylet null, og det vil være vanskeligere å løse det opp enn viss det er ladd enten positivt eller negativt. Som du sier er kasein negativt ladet ved høye pH-verdier. Dersom vi går særlig under pH 4, vil derimot molekylet bli positivt ladd, og kan lettere løses i vann.

 

I et basisk miljø vil det være overvekt av hydroksidioner (OH-) i omgivelsene, som vil trekke bort hydrogen fra kaseinmolekylet, slik at det står igjen med færre proton og en netto negativ ladning. I et surt miljø vil det åpenbart være motsatt: En overvekt av oksoniumion (H3O+) fører til at eventuelle negative ladninger blir nøytralisert av påhektede hydrogenatomer. For eksempel at en COO- -gruppe blir til en COOH. Eller så kan en NH2-gruppe bli til NH3+.

[Oval]

Hei!

Jeg trenger hjelp til å forstå kjemi1 (vg2).

 

Holder på med entalpi-endringer og er litt forvirret over hva som skiller en eksoterm og en endoterm reaksjon.

 

I boka står det at vi har en eksoterm reaksjon når deltaH er negativ hvor H er varmeinnholdet. Systemet ved en eksoterm reaksjon avgir varme til omgivelsene. F.eks. forbrenningsreaksjoner. Det kan jeg forstå. Men jeg forstår ikke hvorfor oppløsning av ammoniumnitrat i vann i et lukket isoporbeger er en endoterm reaksjon når temperaturen i vannet etter tilsetting av ammoniumnitrat er lavere enn før tilsetting av ammoniumnitrat. Betyr ikke en lavere slutt-temperatur at systemet har avgitt varme til omgivelsene og dermed er en eksoterm prosess?

 

I samme kapittel har de også en graf som viser hvordan entropien i et fast stoff øker med økt temperatur slik at det går over til væske og tilslutt til gass. I grafen er henholdsvis smeltepunktet og kokepunktet vist med "hopp" i grafen: en entropiendring uten temperaturendring. Hvordan kan dette være tilfelle når boka forklarer disse hoppene med at "stoffet tilføres varme slik at det smelter eller fordamper. Da øker entropien uten at temperaturen øker". Vil ikke nettopp en tilførsel av varme være det samme som en økning i temperaturen?

[Matte-Mathias]

Hei!

 

Jeg trenger hjelp til å forstå kjemi1 (vg2).

 

Holder på med entalpi-endringer og er litt forvirret over hva som skiller en eksoterm og en endoterm reaksjon.

 

I boka står det at vi har en eksoterm reaksjon når deltaH er negativ hvor H er varmeinnholdet. Systemet ved en eksoterm reaksjon avgir varme til omgivelsene. F.eks. forbrenningsreaksjoner. Det kan jeg forstå. Men jeg forstår ikke hvorfor oppløsning av ammoniumnitrat i vann i et lukket isoporbeger er en endoterm reaksjon når temperaturen i vannet etter tilsetting av ammoniumnitrat er lavere enn før tilsetting av ammoniumnitrat. Betyr ikke en lavere slutt-temperatur at systemet har avgitt varme til omgivelsene og dermed er en eksoterm prosess?

 

I samme kapittel har de også en graf som viser hvordan entropien i et fast stoff øker med økt temperatur slik at det går over til væske og tilslutt til gass. I grafen er henholdsvis smeltepunktet og kokepunktet vist med "hopp" i grafen: en entropiendring uten temperaturendring. Hvordan kan dette være tilfelle når boka forklarer disse hoppene med at "stoffet tilføres varme slik at det smelter eller fordamper. Da øker entropien uten at temperaturen øker". Vil ikke nettopp en tilførsel av varme være det samme som en økning i temperaturen?

Til spørsmål nr to, nei, varme og temperatur er ikke det samme. Varme er en form for energioverførimg, mens temperatur er et mål på den indre kinetiske energien. Når stoffet når den temperaturen hvor drt endrer tilstand (eks fra væske til gass) går varmeenergien til å bryte bindinger o stedet, altså til å påvirke den indre potensielle energien. Når væske er omdannet til gass, og en fortsetter å tilføre varmeenergien, vil temperaturen i stoffet begynne å øke igjen, altså vil atomene vibrere raskere eller få større bevegelsesenergi. Endret 22. mai 2014 av Matte-Mathias

[maatzu]

Kan noen hjelpe meg med å regne ut denne oppgaven ?

En forbindelse består av 138,13 g Pb og 21,33 g O. Beregn den enkleste

formelen.

[Matte-Mathias]

Kan noen hjelpe meg med å regne ut denne oppgaven ?

En forbindelse består av 138,13 g Pb og 21,33 g O. Beregn den enkleste

formelen.

 

Regn ut hvor mange mol du har av begge, og sjekk hva forholdet mellom dem er.

[-sebastian-]

Hei!

Jeg trenger hjelp til å forstå kjemi1 (vg2).

 

Holder på med entalpi-endringer og er litt forvirret over hva som skiller en eksoterm og en endoterm reaksjon.

 

I boka står det at vi har en eksoterm reaksjon når deltaH er negativ hvor H er varmeinnholdet. Systemet ved en eksoterm reaksjon avgir varme til omgivelsene. F.eks. forbrenningsreaksjoner. Det kan jeg forstå. Men jeg forstår ikke hvorfor oppløsning av ammoniumnitrat i vann i et lukket isoporbeger er en endoterm reaksjon når temperaturen i vannet etter tilsetting av ammoniumnitrat er lavere enn før tilsetting av ammoniumnitrat. Betyr ikke en lavere slutt-temperatur at systemet har avgitt varme til omgivelsene og dermed er en eksoterm prosess?

 

I en endoterm reaksjon er produktene mer energirike enn reaktantene. I eksempelet ditt med ammoniumnitrat løst i vann vil den indre energien til nitrat og ammonium være større enn den indre energien til ammoniumnitrat. Denne energien kommer fra omgivelsene, vannet, som dermed blir kaldere enn det var i utgangspunktet.

[Oval]

Hei Har fått noen nye spørsmål til kjemi1 (vgs):

 

1. Lurer på tankemåten når man skal lage en elektronprikkmodell. F.eks. om jeg skal tegne en elektronprikkmodell for oksygengass, tenker jeg følgende: Oksygen har 6 elektroner i det ytterste skallet. To oksygenatomer har dermed 12 elektroner hvorav 4 deles for å oppnå oktettregelen (beregning: 12 elektroner – 8 elektroner = 4 elektroner). Men dette er kanskje feil tankemåte? For N₂ f.eks. får jeg en elektronprikkmodell som ikke stemmer med fasiten.

 

2. Lurer på hvordan jeg kan forutsi fordeling av elektroner i skallene. Hvordan tenker man seg fram til at strontium f.eks. har 2, 8, 18, 8, 2 som fordeling? Fra periodesystemet kan jeg skjønne hvorfor det siste skallet har 2 elektroner siden strontium står i gruppe 2. Men ikke noe mer.

 

3. i kjemi1-boka presiserer de at konsentrasjonen i en løsning i mol/L gjelder for stoffmengden i 1 liter ferdig løsning, og ikke stoffmengden i 1 liter vann. Dette skjønte jeg ikke. Vil ikke en løsning med for eksempel 0,10 mol/L NaCL være en løsning der 0,10 mol NaCL er løst i 1 liter vann?

[jente91i]

Sitter å jobber med forsøk 10.1 Identifikasjon av noen vanlige plaster (fra kjemien stemmer 2). Men jeg forstår ikke helt hva aceton gjør med plastene? Vet at aceton er et sterkt løsemiddel, men hva direkte er det som får acetonet til å oppløse enkelte plaster med ikke andre? Ser at det er de to plastene med høyest tetthet som reagerer med acetonet, har dette noe betydning?

[jjkoggan]

Sitter å jobber med forsøk 10.1 Identifikasjon av noen vanlige plaster (fra kjemien stemmer 2). Men jeg forstår ikke helt hva aceton gjør med plastene? Vet at aceton er et sterkt løsemiddel, men hva direkte er det som får acetonet til å oppløse enkelte plaster med ikke andre? Ser at det er de to plastene med høyest tetthet som reagerer med acetonet, har dette noe betydning?

Molykylenes polaritet bestemmer hvor lett det oppløses

[hoyre]

I læreboken står følgende: "Hydrogenbindinger dannes mellom molekyler der et H-atom sitter på et lite og sterkt elektronegativt atom (O, N eller F). Et slikt H-atom blir litt positivt ladd og danner hydrogenbinding til et ledig elektronpar på et O- eller N-atom i et annet molekyl. Vi kan dermed betrakte H-atomet som en bro mellom to små og sterkt elektronegative atomer. " Kan ikke hydrogenbindinger binde seg til et ledig elektronpar på et fluoratom?

Endret 2. juni 2014 av hoyre

[-sebastian-]

I læreboken står følgende: "Hydrogenbindinger dannes mellom molekyler der et H-atom sitter på et lite og sterkt elektronegativt atom (O, N eller F). Et slikt H-atom blir litt positivt ladd og danner hydrogenbinding til et ledig elektronpar på et O- eller N-atom i et annet molekyl. Vi kan dermed betrakte H-atomet som en bro mellom to små og sterkt elektronegative atomer. " Kan ikke hydrogenbindinger binde seg til et ledig elektronpar på et fluoratom?

Jo. Fluor er det mest elektronegative atomet som finnes. Som jo står i læreboken din.

Endret 2. juni 2014 av -sebastian-

[GeO]

Det er vel ikke så mange andre forbindelser enn HF hvor fluor deltar i hydrogenbindinger. De som involverer O eller N (men særlig O) finnes det mange flere varianter av, så de blir på en måte viktigere. Det kan kanskje være grunnen til at fluor ikke ble omtalt på lik linje med de andre to.

[hoyre]

Leser følgende: "I CO2-molekylet har O-atomet en liten negativ ladning og C-atomet en liten posistiv ladning. Men fordi atomene i molekylet ligger på rett linje, altså ikke vinklet, faller midtpunktet for både de negative og positivet ladningene sammen på C-atomet. Molekylet er derfor ikke ikke en dipol." Men jeg finner ingen informasjon om hvorfor atomene ligger på en rett linje, som igjen fører til at det blir en dipol? Hvorfor blir eksempelvis SO2 en dipol(er i alle fall slik å forstå på wikipedia), men ikke CO2? Karbon og svovel har til og med lik elektronegativitetsverdi. Ser at det er et ledig elektronpar på svovelatomet, som kan forklare at svovel blir mer negativt enn karbon. Likevel synes jeg det er litt vanskelig å se hvor grensene går for når det er stor nok elektronegativitetsdifferanse til at man kan kalle det en dipol...

Endret 3. juni 2014 av hoyre

[Kontorstol]

Men de har ikke like mange valenselektroner. Først ser vi på CO₂: Hos karbon er det 4 valenselektroner som alle deles med oksygenene, og dermed er det ikke noen ledige elektroner som skyver på oksygenatomene. Da havner de på hver sine side av karbonatomet slik at molekylet blir symmetrisk. Og så ser vi på SO₂: Hos svovel er det 6 valenselektron, men bare 4 av de deles med oksygenatomene. Dermed er det 2 ledige elektron som skyver oksygenatomene sammen slik at molekylet blir usymmetrisk.

 

[ChFN]

Hvordan finner jeg pH i denne løsningen?

 

100 mL 0,10 mol/L H₂SO₄ blandet med 100 mL 0,20 mol/L NaOH

 

 

Edit:

 

pH skal bli 7, men skjønner ikke hvordan jeg skal gå fram

Endret 4. juni 2014 av unitedmann_CFN