Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Den store kjemiassistansetråden


Anbefalte innlegg

 

Hei

noen som kan hjelpe meg med b ?hvordan jeg kan komme i gang og hva ? slite sånn skikkelig :s

Hei

noen som kan hjelpe meg med b ?hvordan jeg kan komme i gang og hva ? slite sånn skikkelig :s

+ kunne har funnet det ut i læreboka kanskje , men har den ikke akk nå..

 

I oppgave b) er det en trykkfeil! Det står HN3, men det skal nok være enten HNO3 eller NH3. Sistnevnte er kanskje mest sannsynlig, for da blir det både sterk og svak av både syre og base i de fire oppgavene a)–d).

 

NH3 skulle det være :)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Sitter med en oppgave om hydrogenbindinger. I oppgaven bes det om at vi lager en tegning som viser hvordan hydrogenbindinger dannes mellom NH3 og H2O. I fasiten er det kun to hydrogenbindinger, der hydrogen bindes til det fri elektronparet i NH3, også en hydrogenbinding til oksygenatomet i H2O. Altså, totalt to hydrogenbindinger. På min tegning har jeg fire hydrogenbindinger, der tre av dem bindes til oksygenatomet til vannmolekylene. Stemmer det? Videre lurer jeg på om hydrogenbindinger har noe å si i forhold til fullt ytre skall?

Endret av hoyre
Lenke til kommentar

På min tegning har jeg fire hydrogenbindinger, der tre av dem bindes til oksygenatomet til vannmolekylene. Stemmer det? Videre lurer jeg på om hydrogenbindinger har noe å si i forhold til fullt ytre skall?

 

Det er riktig.

 

Hydrogenbindingene skyldes tiltrekning mellom (små) motsatte ladninger og påvirker ikke skall-fordelingen av elektronene.

Endret av nojac
Lenke til kommentar

Jeg må egentlig bare spørre om en ting. Hvorfor bruker man fenolftalein når man titrerer saltsyre med natriumhydroksid? Er det ikke sånn at fenolftalein skifter farge når pH=8? Da har man 100 ganger flere OH--ioner enn H3O+-ioner. Altså vil man ikke være ved ekvivalenspunktet når fargen skifter.

Har jeg rett, eller er jeg helt på bærtur? :p

Lenke til kommentar

 

Man bruker vel oftere BTB enn fenolftalein til denne titreringen.

 

Men pH skifter så fort omkring ekvivalenspunktet at det oftest ikke betyr noe i praksis.

Jaja, vi brukte fenolftalein, men var den teoretiske resoneringa riktig? :p

 

Ja.

Lenke til kommentar

Hei, sliter litt med noen bufferoppgaver. Får litt andre svar enn fasiten. Her er oppgavene og hvordan jeg har gjort det:

En ammonium-ammoniakk-buffer blir laget ved å løse 0,15 mol NH4Cl og 0,25 mol NH3 i vann slik at løsningens totale volum blir 200 mL.

a) Beregn pH i bufferen.


NH4+, Ka = 5,6 * 10-10

pKa = -log 5,6 * 10-10 = 9,25

 

cNH3 = 0,25 mol / 0,2 L = 1,25 mol/L
cNH4+ = 0,15 mol / 0,2 L = 0,75 mol/L

pH = 9,25 + log (1,25 mol/L / 0,75 mol/L) = 9,47

I boka står det 9,48 i fasiten. Er det jeg som har gjort noe feil, eller er det feil i fasiten?

b) Beregn pH i 100 mL av bufferen etter tilsetting av 10 mL 1 M HCl.

nHCl = 1 M * 0,01 L = 0,01 mol
nH3O+ = 0,01 mol

nNH3 = 1/2 * 0,25 = 0,125 mol
nNH4+ = 1/2 * 0,15 = 0,075 mol

nNH3 = (0,125-0,01) mol = 0,115 mol
nNH4+ = (0,075 + 0,01) mol = 0,085 mol

[NH3] = 0,115 / 0,110 L = 1,05 mol/L
​[NH4+] = 0,772 mol/L

pH = 9,25 + log (1,05 / 0,772) = 9,38

Her står det 9,39 i fasiten. Igjen, er det noe jeg gjør feil?

c) Beregn pH i 100 mL buffer etter tilsetting av 5 mL 1 M NaOH.

Her roter jeg fullstendig, får liksom pH=10 eller noe. Svaret skal være pH = 9,52.

Hjelp :(

Lenke til kommentar

a) og b) er helt korrekt. bare ulike avrundinger som er helt uinteressante...

c) er som b):

NH4^+ + OH^- => NH3 + H2O

 

nNaOH = 0,005 mol
nOH- = 0,005 mol

nNH3 = 1/2 * 0,25 = 0,125 mol
nNH4+ = 1/2 * 0,15 = 0,075 mol

nNH3 = (0,125 + 0,005) mol = 0,13 mol
nNH4+ = (0,075 - 0,005) mol = 0,07 mol

[NH3] = 0,13 / 0,105 L = 1,238 mol/L
​[NH4+] = 0,667 mol/L

pH = 9,25 + log (1,238 / 0,667) = 9,52

Lenke til kommentar

 

 

n(kvarts) = 50 g / molmasse (kvarts)

og hvordan skal jeg finne molmassen da?

 

På side 14 og 15 i den vedlagte filen ser du periodesystemet med atommasser. Det er bare å plusse dem og passe på hvor mye du har av de ulike atomene.

 

Eks.: kvarts er SiO2. Molare massen blir da:

mol
:)

 

Takk skal du ha!

 

 

n(kvarts) = 50 g / molmasse (kvarts)

og hvordan skal jeg finne molmassen da?

 

På side 14 og 15 i den vedlagte filen ser du periodesystemet med atommasser. Det er bare å plusse dem og passe på hvor mye du har av de ulike atomene.

 

Eks.: kvarts er SiO2. Molare massen blir da:

mol
:)

 

Takk skal du ha!

Lenke til kommentar

Sliter litt med å forstå illustrasjonen av reaksjonshastigheten til ammoniakk på følgende side: https://sites.google.com/site/lektorlundskjemiside201213/home/gruppe-3/reaksjonsfart Har forstått det slik at i denne reaksjon, så er utgangsstoffene og produktene i kjemisk likevekt, og at kurvene derfor flater ut og får samme reaksjonshastighet. Likevel forstår jeg ikke helt hvorfor det blir slik.

 

Videre lurer jeg på i forbindelse med dannelse av ammoniakk i et lukket system, så tenkte jeg at det ville være naturlig at mengden hydrogen- og nitrogengass ville gå mot null etterhvert som stoffene reagerer og blir ammoniakk. Likevel ser det ut til at det flater ut lenge før null. Hvorfor bare stopper reaksjonen opp etter en viss tid, lenge før det er tomt med nitrogen- og hydrogengass?

Lenke til kommentar

Sliter litt med å forstå illustrasjonen av reaksjonshastigheten til ammoniakk på følgende side: https://sites.google.com/site/lektorlundskjemiside201213/home/gruppe-3/reaksjonsfart Har forstått det slik at i denne reaksjon, så er utgangsstoffene og produktene i kjemisk likevekt, og at kurvene derfor flater ut og får samme reaksjonshastighet. Likevel forstår jeg ikke helt hvorfor det blir slik.

 

Videre lurer jeg på i forbindelse med dannelse av ammoniakk i et lukket system, så tenkte jeg at det ville være naturlig at mengden hydrogen- og nitrogengass ville gå mot null etterhvert som stoffene reagerer og blir ammoniakk. Likevel ser det ut til at det flater ut lenge før null. Hvorfor bare stopper reaksjonen opp etter en viss tid, lenge før det er tomt med nitrogen- og hydrogengass?

 

 

det dannes like mye produkter (P) pr tidsenhet som der forbrukes reaktanter ( R) pr tidsenhet (t)

dette skjer ved en lik rate (v) begge veier ved likevekt ):

v = dP / dt = dR / dt

 

eller:

=====

=====

3H2 + N2 <=> 2NH3

 

 

v1 = k1*[H2]^3*[N2] Reaksjon 1

 

v2 = k2*[NH3]^2 Reaksjon 2

 

v1 = v2

 

k1*[H2]^3*[N2] = k2*[NH3]^2

 

k1/k2 = ([NH3]^2) / ([H2]^3*[N2]) = K

 

der k er hastighetskonstanter og K er likevektskonstant. K = K(T)

Endret av Janhaa
Lenke til kommentar

Vi fikk i leksa å:
"Write the Ksp expression for each precipitate."

Læreren gjorde èn oppgaves utregning, som var:

Lead nitrate and ammonuim iodide

Pb2+(aq) + 2 I- (aq) <---> PbI2 (s)

Ksp= [Pb2+ (aq)] [ I- (aq)]2 = mol3dm-9

Jeg sliter veldig med å forståhvordan hun kom fram til svare, da hun ikke viste (hele) utregningen og klarer derfor ikke å gjøre leksene vi fikk tildelt.

Kunne noen forklare meg hvordan man løser en slik oppgave?

Gjerne ved bruk av oppgaven over eller potassium chloride and ammonuim sulphate.

Lenke til kommentar

Vi fikk i leksa å:

"Write the Ksp expression for each precipitate."

 

Læreren gjorde èn oppgaves utregning, som var:

 

Lead nitrate and ammonuim iodide

 

Pb2+(aq) + 2 I- (aq) <---> PbI2 (s)

 

Ksp= [Pb2+ (aq)] [ I- (aq)]2 = mol3dm-9

 

Jeg sliter veldig med å forståhvordan hun kom fram til svare, da hun ikke viste (hele) utregningen og klarer derfor ikke å gjøre leksene vi fikk tildelt.

 

Kunne noen forklare meg hvordan man løser en slik oppgave?

 

Gjerne ved bruk av oppgaven over eller potassium chloride and ammonuim sulphate.

 

 

 

 

egentlig er det ikke så mye å forstå, bare å godta. siden nevnte likning/uttrykk med Ksp er def som massevirkningsloven:

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Massevirkningsloven

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Law_of_mass_action

 

grunnen til at PbI2 (s) ikke er i nevner er fordi det er et fast stoff og en konstant også.,

Den er derfor ganga inn i K, og får betegnelsen Ksp.

[A] = mol/L = mol/dm3 = M

 

Ksp mhp benevning:

 

Ksp(PbI2) = M*M2 = M3

da ser du sikkert at dette stemmer overens med dine notater

====

titt på linkene og få ett inntrykk av hvordan K, Ksp, Ka, Kb etc settes opp:

 

http://www.science.uwaterloo.ca/~cchieh/cact/c123/massacti.html

 

http://www.iu.hio.no/~kirstena/kjemi_og_miljo/gamlefiler/Kapittel%208%20Kjemisk%20likevek1.pdf

 

======

Ksp( potassium chloride) = [K+]*[Cl-]

 

Ksp( ammonuim sulphate) = [NH4+]2*[sO42-]

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...