Den store kjemiassistansetråden

[Hardgamer]

Flott, takker for svar

[n00benz]

Ok, jeg må tydeligvis få balansering av redoksreaksjoner inn med en teskje, fordi jeg syns for en eller annen grunn at det er så vanskelig!

MnO^-₄ + Cl^- + H⁺ --> Mn²⁺ + Cl₂ + H₂O

Hvis jeg ikke tar helt feil så er det Mn som blir redusert og Cl som blir oksidert?
Trenger balansering for dummies!

[NeEeO]

CO₂(g) + H₂(g) (Likevektspil) CO(g) + H₂O(g)

K ved likevekt er 0.4M og beholderen er 2L.

1) Finn hvor mange mol H₂O som er i blandingen ved likevekt hvis vi begynner med 1,0 mol CO₂, 1,0 mol H₂ og 1,0 mol CO.

Endret 20. januar 2014 av Prospect

[GeO]

Ok, jeg må tydeligvis få balansering av redoksreaksjoner inn med en teskje, fordi jeg syns for en eller annen grunn at det er så vanskelig!

 

MnO^-₄ + Cl^- + H⁺ --> Mn²⁺ + Cl₂ + H₂O

 

Hvis jeg ikke tar helt feil så er det Mn som blir redusert og Cl som blir oksidert?

Trenger balansering for dummies!

 

Start med stoffene som reduseres og oksideres, dvs. balanser elektronene som overføres. I dette tilfellet er halvreaksjonene slik:

 

MnO₄^- + 5e^- = Mn²⁺

2Cl^- = Cl₂ + 2e^-

 

Dette er basert på at jeg har satt oksidasjonstall på Mn og Cl i reaksjonen du skrev. Vi ser nå at den første halvreaksjonen (reduksjonen) må multipliseres med 2, og den andre (oksidasjonen) med 5, for at elektronene skal gå opp når disse legges sammen.

 

Til slutt er det bare å fylle på med H⁺ og H₂O slik at det går opp med antall H og O på hver side. Når du da er ferdig, skal også den totale ladningen på hver side være lik.

[GeO]

 

CO₂(g) + H₂(g) (Likevektspil) CO(g) + H₂O(g)

K ved likevekt er 0.4M og beholderen er 2L.

1) Finn hvor mange mol H₂O som er i blandingen ved likevekt hvis vi begynner med 1,0 mol CO₂, 1,0 mol H₂ og 1,0 mol CO.

 

 

Her er det bare å prøve seg med å sette opp et uttrykk for likevektskonstanten. Startkonsentrasjonen av alle tre gassene er 0,5 mol/L siden det er 1 mol av hver, og 2 L beholder.

[NeEeO]

 

 

CO₂(g) + H₂(g) (Likevektspil) CO(g) + H₂O(g)

K ved likevekt er 0.4M og beholderen er 2L.

1) Finn hvor mange mol H₂O som er i blandingen ved likevekt hvis vi begynner med 1,0 mol CO₂, 1,0 mol H₂ og 1,0 mol CO.

 

 

Her er det bare å prøve seg med å sette opp et uttrykk for likevektskonstanten. Startkonsentrasjonen av alle tre gassene er 0,5 mol/L siden det er 1 mol av hver, og 2 L beholder.

 

Vet, jeg har prøvd 4 ganger nå. jeg får bare 0.8 mol, svare er da 1.21 mol. Kanskje jeg har tydet oppgaven feil, skal du ha bilde?

[Janhaa]

 

CO₂(g) + H₂(g) (Likevektspil) CO(g) + H₂O(g)

K ved likevekt er 0.4M og beholderen er 2L.

1) Finn hvor mange mol H₂O som er i blandingen ved likevekt hvis vi begynner med 1,0 mol CO₂, 1,0 mol H₂ og 1,0 mol CO.

 

 

 

 

K = 0.4 = ((0,5+x)*x) / (0,5-x)^2

 

http://www.wolframalpha.com/input/?i=0.4+%3D++%28%280.5%2Bx%29*x%29+%2F+%280.5-x%29%5E2

 

er noe som ikke stemmer, hvis jeg ikke har rota...

[GeO]

Vet, jeg har prøvd 4 ganger nå. jeg får bare 0.8 mol, svare er da 1.21 mol. Kanskje jeg har tydet oppgaven feil, skal du ha bilde?

 

 

Vel, det er uansett umulig å få flere mol H₂O enn man starter med av H₂. Står det 1,21 mol i fasit? I så fall kan det være snakk om en trykkfeil, siden det blir 0,21 mol hvis man løser ligningen Janhaa skrev opp (x = 0,104 mol/L, altså 0,21 mol når beholderen er 2 L).

[NeEeO]

Sender bilde av oppgaven.

[hurdava]

Vi har i det siste gått igjennom radioaktivitet og forskjellige strålingstyper i naturfag. Men hva er det som opprinnelig gjør at en atomkjerne er ustabil og dermed sender ut stråling? Naturfaglæreren sier at det finnes noe godt svar på det, men jeg mistenker at hun egentlig ikke har så god peiling på det hun snakker om. Er det noen her som har et bedre svar, som en førsteklassing klarer å forstå?

[Alex T.]

Vi har i det siste gått igjennom radioaktivitet og forskjellige strålingstyper i naturfag. Men hva er det som opprinnelig gjør at en atomkjerne er ustabil og dermed sender ut stråling? Naturfaglæreren sier at det finnes noe godt svar på det, men jeg mistenker at hun egentlig ikke har så god peiling på det hun snakker om. Er det noen her som har et bedre svar, som en førsteklassing klarer å forstå?

Du har nok bedre sjanse på å få et bra svar hvis du skriver det i fysikktråden. Men jaja, kan røpe noen ting for deg. Alt dette henger sammen med sterk kjernekraft, elektromagnetisme og bindingsenergi. Vet ikke hva du kan om dette. Bindingsenergien per nukleon synker fra jern og videre i periodesystemet når atomnummeret øker (http://csep10.phys.utk.edu/astr162/lect/energy/bindingE.html). For det første vil en kjerne med for mange protoner bl.a. være ustabil på grunn av elektromagnetiske krefter, der like ladninger frastøter hverandre. Det med at for mange nøytroner vil føre til en ustabil kjerne er et hakk verre, og kan beskrives med Paulis eksklusjonsprinsipp. Kort fortalt sier den at i en kjerne med for stort nøytron/proton-forhold, vil nøytroner være i høye energitilstander. Det finnes ingen Coloumb-barrierer for nøytroner, så hvis energien er høy nok til å forsvinne ut av kjernen, vil den gjøre det - ingen tunnelering er nødvendig. Likevel, selv om systemet er bundet , undergår systemet betahenfall mot linjen av stabilitet.

 

Jeg vet ikke helt hva du kan om dette...men si ifra om det er noe

 

EDIT: glemte å si at nøytroner og protoner er hadroner, mer spesifikt baryoner, som består av tre kvarker hver. De består dog ikke av samme kvarker. Den sterke kjernekraften (også kalt fargekraften) holder kvarkene sammen, og baryonene sammen i kjernene. Fargekraften virker da pga gluoner, som er en masseløs kraftbærende partikkel

Endret 22. januar 2014 av Mathkiller

[toblerone23]

Jeg har sittet fast på følgende oppgave i en stund nå, kunne noen hjulpet meg?

 

Hvor mange dm³ vann må brukes for å få løst 0,020 mol AgBr?

 

Ksp = 1,0 x 10^-12 (mol/L)²

[hoyre]

Hei!

 

Sliter med å få tak på dipolbindinger. Forstår greit hva det er, og hva som forutsettes for at det er en dipolbinding; ulik elektronegativitet og at det ikke er sammenfallende midtpunkt. Det sistnevnte ser jeg ikke hvordan jeg skal finne ut om er tilfelle for et molekyl, som f.eks vann(dipol) og karbondioksid(upolart). Jeg ser ikke hvorfor karbondioksid er sammenfallende, men ikke oksygen.

[Janhaa]

Jeg har sittet fast på følgende oppgave i en stund nå, kunne noen hjulpet meg?

 

Hvor mange dm³ vann må brukes for å få løst 0,020 mol AgBr?

 

Ksp = 1,0 x 10^-12 (mol/L)²

 

 

 

V = n/ C

 

V = 0.02/ sqrt(10^-12) = 2*10^4 liter

[hurdava]

 

Vi har i det siste gått igjennom radioaktivitet og forskjellige strålingstyper i naturfag. Men hva er det som opprinnelig gjør at en atomkjerne er ustabil og dermed sender ut stråling? Naturfaglæreren sier at det finnes noe godt svar på det, men jeg mistenker at hun egentlig ikke har så god peiling på det hun snakker om. Er det noen her som har et bedre svar, som en førsteklassing klarer å forstå?

Du har nok bedre sjanse på å få et bra svar hvis du skriver det i fysikktråden. Men jaja, kan røpe noen ting for deg. Alt dette henger sammen med sterk kjernekraft, elektromagnetisme og bindingsenergi. Vet ikke hva du kan om dette. Bindingsenergien per nukleon synker fra jern og videre i periodesystemet når atomnummeret øker (http://csep10.phys.utk.edu/astr162/lect/energy/bindingE.html). For det første vil en kjerne med for mange protoner bl.a. være ustabil på grunn av elektromagnetiske krefter, der like ladninger frastøter hverandre. Det med at for mange nøytroner vil føre til en ustabil kjerne er et hakk verre, og kan beskrives med Paulis eksklusjonsprinsipp. Kort fortalt sier den at i en kjerne med for stort nøytron/proton-forhold, vil nøytroner være i høye energitilstander. Det finnes ingen Coloumb-barrierer for nøytroner, så hvis energien er høy nok til å forsvinne ut av kjernen, vil den gjøre det - ingen tunnelering er nødvendig. Likevel, selv om systemet er bundet , undergår systemet betahenfall mot linjen av stabilitet.

 

Jeg vet ikke helt hva du kan om dette...men si ifra om det er noe

 

EDIT: glemte å si at nøytroner og protoner er hadroner, mer spesifikt baryoner, som består av tre kvarker hver. De består dog ikke av samme kvarker. Den sterke kjernekraften (også kalt fargekraften) holder kvarkene sammen, og baryonene sammen i kjernene. Fargekraften virker da pga gluoner, som er en masseløs kraftbærende partikkel

 

Skjønte ikke veldig mye, men jeg stiller spørsmålet på nytt i fysikktråden. Tar heller eventuelle spørsmål der.

[hoyre]

Hei!

 

Sliter med å få tak på dipolbindinger. Forstår greit hva det er, og hva som forutsettes for at det er en dipolbinding; ulik elektronegativitet og at det ikke er sammenfallende midtpunkt. Det sistnevnte ser jeg ikke hvordan jeg skal finne ut om er tilfelle for et molekyl, som f.eks vann(dipol) og karbondioksid(upolart). Jeg ser ikke hvorfor karbondioksid er sammenfallende, men ikke oksygen.

 

Noen som har en god forklaring?

[Janhaa]

 

Hei!

 

Sliter med å få tak på dipolbindinger. Forstår greit hva det er, og hva som forutsettes for at det er en dipolbinding; ulik elektronegativitet og at det ikke er sammenfallende midtpunkt. Det sistnevnte ser jeg ikke hvordan jeg skal finne ut om er tilfelle for et molekyl, som f.eks vann(dipol) og karbondioksid(upolart). Jeg ser ikke hvorfor karbondioksid er sammenfallende, men ikke oksygen.

 

Noen som har en god forklaring?

 

 

 

les litt om dipolmoment

der

og



[Kontorstol]

*slettet*

Endret 28. januar 2014 av Kontorstol

[GeO]

 

Hei!

 

Sliter med å få tak på dipolbindinger. Forstår greit hva det er, og hva som forutsettes for at det er en dipolbinding; ulik elektronegativitet og at det ikke er sammenfallende midtpunkt. Det sistnevnte ser jeg ikke hvordan jeg skal finne ut om er tilfelle for et molekyl, som f.eks vann(dipol) og karbondioksid(upolart). Jeg ser ikke hvorfor karbondioksid er sammenfallende, men ikke oksygen.

 

Noen som har en god forklaring?

 

 

Er du kjent med Lewis-strukturer? Altså at man tegner en todimensjonal struktur av molekylet, hvor bindinger tegnes som streker mellom atomene, og frie elektronpar tegnes som to prikker. Når du vet hvor mange elektronpar som befinner seg rundt sentralatomet, brukes den såkalte VSEPR-modellen (valensskallelektronparrepulsjonsmodellen) for å bestemme hvordan disse plasserer seg i rommet.

 

Eksempel: Vann. Atomene er bundet sammen med O i midten, H-O-H, og i tillegg er det to frie elektronpar på O slik at det totalt er fire elektronpar rundt sentralatomet. Disse fire elektronparene plasserer seg så langt fra hverandre som mulig (dette er VSEPR-prinsippet), som betyr at de danner et tetraeder med vinkel på 109° mellom hver. Vinkelen H-O-H blir i praksis litt mindre enn dette siden frie elektronpar tar litt mer «plass» enn elektronparene i O-H-bindingene. Uansett blir molekylet bøyd.

 

Hvis du gjentar dette med CO₂, vil du finne at det ser slik ut: ::O=C=O::, dvs. to dobbeltbindinger ut fra sentralatomet, og to frie elektronpar på hvert O. De to dobbeltbindingene plasser seg også lengst mulig fra hverandre rundt C, og da må molekylet blir lineært, 180°. Da hjelper det ikke at hver av C-O-bindingene er polare, siden dipolmomentet til de to bindingene motvirker hverandre.

[NeEeO]

Hvordan finne Konsentrasjonen når man vet følgende:

Hvis det står utydelig:

HN03 + H20 --> H3O+ + NO3-