Den store kjemiassistansetråden

[Alex T.]

 

 

 

nei, der er ikke H-binding mellom HCl og vann-molekyler. Der er H-bind. når hydrogen er bundet til F, O og N. Som HF, NH_3 og i vann sjøl da...

 

Nei ikke ionebinding, men en HCl løser seg som ioner i vann. Og vann er polart og har dipol. Så en ion-dipol interaksjon etableres mellom HCl og vann.

Åja, takk! Forstod nå Men hva skjer med H₃O^--ionene?

[-sebastian-]

 

 

 

nei, der er ikke H-binding mellom HCl og vann-molekyler. Der er H-bind. når hydrogen er bundet til F, O og N. Som HF, NH_3 og i vann sjøl da...

 

Nei ikke ionebinding, men en HCl løser seg som ioner i vann. Og vann er polart og har dipol. Så en ion-dipol interaksjon etableres mellom HCl og vann.

Men er ikke hydrogenbindingene i vann mellom hvert enkelt vannmolekyl, og ikke mellom hydrogen og oksygen i hvert molekyl? For i så fall er det vel hydrogenbindinger mellom H og Oksygen i vannet?

[Janhaa]

Men er ikke hydrogenbindingene i vann mellom hvert enkelt vannmolekyl, og ikke mellom hydrogen og oksygen i hvert molekyl? For i så fall er det vel hydrogenbindinger mellom H og Oksygen i vannet?

 

 

 

 

mellom vann-molekylene, i vannmolekyl er det polar kovalent binding :=)

[-sebastian-]

 

 

 

 

mellom vann-molekylene, i vannmolekyl er det polar kovalent binding :=)

Nettopp. Så hvorfor vil det ikke bli hydrogenbindinger mellom hydrogenet i oksoniumionet og oksygenet i vannmolekylet? Fordi de er ion?

[Alex T.]

Hvorfor er hydrogenbindinger sterkere enn dipolbindinger mellom molekyler?

[GeO]

Nettopp. Så hvorfor vil det ikke bli hydrogenbindinger mellom hydrogenet i oksoniumionet og oksygenet i vannmolekylet? Fordi de er ion?

 

Det vil det, det er hydrogenbindinger mellom vann og oksonium på samme måte som mellom to vannmolekyler. Strengt tatt holdes væsken (vann) sammen av hydrogenbindinger mellom alle vannmolekylene, mens protonene hopper rundt mellom vannmolekylene. Et oksoniumion vil altså ikke forbli et oksoniumion særlig lenge av gangen.

 

Hvorfor er hydrogenbindinger sterkere enn dipolbindinger mellom molekyler?

 

Hydrogenbinding er bare et spesialtilfelle av dipol-dipolbinding. Grunnen til at vi kaller det med et eget navn, er at dipol-dipolbindingene blir spesielt sterke når hydrogen er bundet til et veldig elektronegativt atom.

[Alex T.]

Å ja, takk! Men er det noe med elektronegativiteten eller med at det er så mange slike bindinger?

Endret 22. september 2013 av alexlt0101

[BirgerCaC]

Ingen her som vet hvordan man kan utvinne KNO3 av fullgjødsel?

[chemistry]

Hei

 

Skal svare på dette:

 

Hva slags bindinger er dominerende mellom molekylene i disse forbindelsene i flytende form:

 

a) CH₄

b) H₂O

c) PH₃

d) CO₂

 

Har jukset litt og sett i fasiten siden jeg ikke skjønte spørsmålet. Der står det dipolbindinger på de fleste (upolar på CH₄) og CO₂). Hvorfor er det dipolbindinger? CH4 f.eks. er jo ikke en gang et dipol. Og hvorfor er det sånn i flytende form? Vet at det er hydrogenbinding mellom vannmolekyler, men hvorfor er det det? Hva er "kriteriene" for en hydrogenbinding?

[-sebastian-]

Du motsier deg selv. Du har jo sagt at fasiten sier dipolbinding på de fleste, men at CH₄ ikke har det. For, som du sier, er den ikke en dipol.

 

Hydrogenbinding er bare et spesialtilfelle av dipol-dipolbinding, som nevnt over her. Det skjer når hydrogen bindes til nitrogen, oksygen eller fluor. Disse spesifikt ettersom de har høyest elektronegativitet av alle atom. Husk at hydrogenbinding i vann skjer mellom hydrogen i vannmolekyl nr. 1 og oksygen i vannmolekyl nr. 2. Det er ikke hydrogenbindinger innad i ett enkelt molekyl.

Endret 22. september 2013 av -sebastian-

[Diskusjonistan]

Som dere helt sikkert har skjønt, sitter jeg og forbereder meg til en kapittelprøve. Et av oppgavene jeg ikke helt klarer å forstå går som følger:

Vi skal forstørre en figur slik at arealet blir tre ganger så stort. Hvor mange prosent må vi øke sidelengdene`?

Setter stor pris på om noen kan forklare meg hvordan jeg skal bruke lineært forholdstall.

[-sebastian-]

Feil tråd?

[chemistry]

Du motsier deg selv. Du har jo sagt at fasiten sier dipolbinding på de fleste, men at CH₄ ikke har det. For, som du sier, er den ikke en dipol.

 

Hydrogenbinding er bare et spesialtilfelle av dipol-dipolbinding, som nevnt over her. Det skjer når hydrogen bindes til nitrogen, oksygen eller fluor. Disse spesifikt ettersom de har høyest elektronegativitet av alle atom. Husk at hydrogenbinding i vann skjer mellom hydrogen i vannmolekyl nr. 1 og oksygen i vannmolekyl nr. 2. Det er ikke hydrogenbindinger innad i ett enkelt molekyl.

 

Takk for svar!

 

Jeg ser ikke helt hvor jeg motsier meg selv? Det jeg mente var at det står i fasiten at CH₄ har dipolbindinger, og det skjønner jeg ikke når det ikke er en dipol.

 

Jeg vet at hydrogenbindinger skjer mellom molekyler, ikke innad i et enkelt molekyl. Det skrev jeg jo ikke?

 

Så det skapes kun hydrogenbindinger mellom nitrogen, oksygen og fluor? F.eks. HF som binder seg til HF, da dannes det hydrogenbinding fra det ene HF-molekylet til fluoratomet i HF-molekyl nr 2?

 

Men igjen, takk for svar, hjelper å spørre her :-)

[-sebastian-]

Der står det dipolbindinger på de fleste (upolar på CH₄) og CO₂). Hvorfor er det dipolbindinger? CH4 f.eks. er jo ikke en gang et dipol.

Jeg tolker dette som at fasiten skriver dipolbindinger mellom de fleste alternativene, utenom mellom metan- og karbondioksidmolekylene, som ikke har dipolbindinger mellom hverandre. Fordi de er upolare. Så jeg skjønner ikke hvorfor du spør om "hvorfor er det dipolbindinger".

 

 

 

Jeg vet at hydrogenbindinger skjer mellom molekyler, ikke innad i et enkelt molekyl. Det skrev jeg jo ikke?

Beklager, det var ikke meningen å påstå du ikke visste det. Jeg liker bare å understreke det overfor meg selv og andre som leser her, har møtt flere som misforstår rundt det. Bra du har kontroll på det ihvertfall.

 

 

 

Så det skapes kun hydrogenbindinger mellom nitrogen, oksygen og fluor? F.eks. HF som binder seg til HF, da dannes det hydrogenbinding fra det ene HF-molekylet til fluoratomet i HF-molekyl nr 2?

 

Men igjen, takk for svar, hjelper å spørre her :-)

 

Absolutt! Gassen hydrogenfluorid er et fint eksempel på hydrogenbindinger mellom hvert molekyl. Her kan vi også merke oss at de fester seg på en vinkel, slik at en lang rekke blir seende slik ut: http://image.tutorvista.com/content/feed/u2044/aqueous%20Hydrogen%20fluoride.jpg

 

Morsomt at du nevner HF; den gassen løst i vann gir oss flussyre, som fint demonstreres i starten av Breaking Bad. Nylig blitt hekta på serien, måtte bare.

[chemistry]

Jeg tolker dette som at fasiten skriver dipolbindinger mellom de fleste alternativene, utenom mellom metan- og karbondioksidmolekylene, som ikke har dipolbindinger mellom hverandre. Fordi de er upolare. Så jeg skjønner ikke hvorfor du spør om "hvorfor er det dipolbindinger".

 

 

 

 

 

Sorry! CO₂ skal ikke være der. Det skulle være Br₂. Det gikk litt fort i svingene. Det står uansett at CH₄ har dipolbindinger, men at de er upolare. Det er det jeg ikke skjønner, og fortsatt ikke skjønner. Haha.

 

Breaking Bad har jeg faktisk ikke sett.

[GeO]

CH₄ (metan) holdes sammen av dipolbindinger, men det er da snakk om midlertidige dipolbindinger, ikke permanente som i vann. Hver av de fire C-H-bindingene i metan er polare, men på grunn av symmetrien i molekylet har ikke et isolert metanmolekyl noe dipolmoment. Hvis noen av bindingene forskyves litt i forhold til den ideelle geometrien, vil symmetrien derimot brytes, og molekylet får et lite dipolmoment allikevel. Når to metanmolekyler møtes, vil de forskyve hverandres elektroner, slik at begge får et såkalt indusert dipolmoment, og da virker det dipol-dipolkrefter mellom molekylene. Jeg antar det er dette som menes med «upolare dipolbindinger» (et litt pussig begrep, syns jeg, men det menes sikkert dipolbindinger mellom ellers upolare molekyler).

[chemistry]

CH₄ (metan) holdes sammen av dipolbindinger, men det er da snakk om midlertidige dipolbindinger, ikke permanente som i vann. Hver av de fire C-H-bindingene i metan er polare, men på grunn av symmetrien i molekylet har ikke et isolert metanmolekyl noe dipolmoment. Hvis noen av bindingene forskyves litt i forhold til den ideelle geometrien, vil symmetrien derimot brytes, og molekylet får et lite dipolmoment allikevel. Når to metanmolekyler møtes, vil de forskyve hverandres elektroner, slik at begge får et såkalt indusert dipolmoment, og da virker det dipol-dipolkrefter mellom molekylene. Jeg antar det er dette som menes med «upolare dipolbindinger» (et litt pussig begrep, syns jeg, men det menes sikkert dipolbindinger mellom ellers upolare molekyler).

 

Aha, altså ikke-permanente dipolbindinger? Dette gjorde det veldig forståelig! Tusen takk!!

[chemistry]

Her kommer det flere spørsmål!

 

Svovel og kobber reagerer etter reaksjonslikningen

2Cu (s) + S(s) --> Cu₂S(s)

 

a) Hva er stoffmengden til de reagerende stoffene?

 

Det er 0,0314 mol Cu og 0,0623 mol S.

 

Her kommer problemet mitt.

 

b) Hvilket stoff er i overskudd?

[ZerothLaw]

Her kommer det flere spørsmål!

 

Svovel og kobber reagerer etter reaksjonslikningen

2Cu (s) + S(s) --> Cu₂S(s)

 

a) Hva er stoffmengden til de reagerende stoffene?

 

Det er 0,0314 mol Cu og 0,0623 mol S.

 

Her kommer problemet mitt.

 

b) Hvilket stoff er i overskudd?

Stoffet som er i overskudd er det stoffet som ikke blir fullt konsumert ihht reaksjonslikningen. Dersom du tar Cu og S, hvor begge har samme masse, så vil en av disse bli brukt opp først. Den som da er noe igjen av, altså ikke brukt opp, er i overskudd.

 

I følge stoffmengden du har oppgitt så skal du ha 2.00g av hvert stoff (fint om du oppgir det i spørsmålet ditt ved neste anledning ). Altså vil da 2.00 g av det ene stoffet bli brukt opp før det andre stoffet har fått brukt sine 2.00g, og spørsmålet er altså hvilket.

 

I følge reaksjonslikningen vil det reagere 2 mol Cu for hvert mol svovel. Når du da tilsetter 0.0314 mol Cu, vil det reagere 0.0314/2 mol S for å danne kobbersulfid. Altså, 0.0314 mol Cu og 0.0157 mol S. Den av disse som har minst masse, vil være i overskudd:

 

0.0314 mol Cu = 2.00 g

0.0157 mol S = 0.50 g

 

Så for hver 2.00 g Cu, vil det forbrukes 0.50 g S. Altså er S i overskudd.

[BirgerCaC]

Ok, jeg prøver å spørre en siste gang. Er det noen her som vet hvordan man kan utvinne KN03 fra fullgjødsel? Prosesser osv?