Den store kjemiassistansetråden

[Keiko]

Men dersom læreren spør meg:

Hva brukes/gjør strømmen i elektrolysen?

 

Hva kan jeg svare da?

[Janhaa]

"Hydro sin prosess" for dannelse av Al(l) fra råstoffet bauxitt (Al-oksid).

Der kryolitt brukes for å senke smeltepkt fra ca 2000 gr C til ca 1000 gr C.

Og da sparer man som kjent strøm og penger...

Endret 12. juni 2013 av Janhaa

[GeO]

Strøm er elektroner som beveger seg. Det strømmen gjør, er å tilføre elektroner til reaksjonen som skjer på katoden, og fjerne elektroner som frigjøres på anoden.

[Gjest Slettet+5132]

Noen her som er gode på H-NMR spekter og kanskje har lyst å hjelpe en student til muntlig eksamen i kjemi? Det jeg spesielt ikke forstår er miljøet til hydrogenet (hvordan bestemme ulike "miljø") og om høgden på selve streken har noe å si? Jeg skjønner det med hvor mange streker forteller deg hvor mange hydrogen nabokarbonet har

 

Takk

[hege94]

Noen som har en god forklaring på forskjellen mellom et polart og et upolart molekyl? Slik som jeg har forstått det så har det noe med elektronegativitetsverdien, og om de danner dipolmomenter eller ikke? Noen som har peiling?

[Error]

Hvert atom har en elektronegativitetsverdi. Se for eksempel CH4

 

-------H₁

-------.|

H₃----C-----H₂

-------.|

-------H₄

 

Elektronegativitet hydrogen: 2.2

Elektronegativitet karbon: 2.55

 

Ett CH-bånd (C-----H) har da en netto verdi på 0.35 (2.55-2.2) og er derfor polart. Polart = Det er en forskjell i elektronegativitet.

 

Men! Hvis du ser på strukturen over så ser du at de fire båndene kansellerer hverandre.

 

H₁ og H₄ har hver en verdi på 0.35 hver, som vi fant ut over. Men, de står i motsatt retning og det blir derfor 0.35-0.35 = 0. Som du ser kanselleres verdiene ut.

 

H---C---H rekken har med andre ord en verdi på 0. Det samme går for H₂ og H₃.

 

Så: molekylet CH4 upolart (siden det er 0 elektronegativitet i molekylet) men hvis du ser på hver CH-link separat er de polare (siden de har en elektronegativitetsverdi på 0.35).

Endret 16. juni 2013 av Error

[Gjest Slettet+5132]

Kan noen forklare meg forskjellen på et endepunkt og ekvivalenspunkt i en titrering? Når jeg skal finne alkalinitet i vann ved å titrere med en syre, når er endepunktet? Vil det si når vi har mer H3O+ enn OH-?

[Janhaa]

Noen her som er gode på H-NMR spekter og kanskje har lyst å hjelpe en student til muntlig eksamen i kjemi? Det jeg spesielt ikke forstår er miljøet til hydrogenet (hvordan bestemme ulike "miljø") og om høgden på selve streken har noe å si? Jeg skjønner det med hvor mange streker forteller deg hvor mange hydrogen nabokarbonet har :)Takk

sjekka dette

NMR er basert på at protoner (feks i metylgr) indirekte spinn-spinn kobles til sine naboprotoner

i f eks ei metylengr (-CH₂-): da vil metylprotonene "se" 2 protoner og (n+1) regelen gir således en

triplett i forholdet 1:2:1. dette tripletten har lavest kjemisk shift fordi den er mest skjerma pga "mange" protoner. tripletten er også større (abundance) enn kvartetten under pga metyl sine 3 protoner kontra metylen sine 2 protoner.

 

Mens protonene i metylengr spinn-spinn kobles til sine naboprotoner, dvs metylgr (-CH₃-): da vil metylenprotonene "se" 3 protoner og (n+1) regelen gir således en kvartett i forholdet 1:3:3:1, og denne har størst kjemisk shift da den er mindre skjerma pga færre protoner.

====

 

noen ganger tas med en singlett for OH protonene i et NMR spekter for alkoholer, men ofte "forsvinner" disse pga midling (f. eks for EtOH, etanol). dvs pga raske dynamisk bevegelser

[Gjest Slettet+5132]

sjekka dette

NMR er basert på at protoner (feks i metylgr) indirekte spinn-spinn kobles til sine naboprotoner

i f eks ei metylengr (-CH₂-): da vil metylprotonene "se" 2 protoner og (n+1) regelen gir således en

triplett i forholdet 1:2:1. dette tripletten har lavest kjemisk shift fordi den er mest skjerma pga "mange" protoner. tripletten er også større (abundance) enn kvartetten under pga metyl sine 3 protoner kontra metylen sine 2 protoner.

 

Mens protonene i metylengr spinn-spinn kobles til sine naboprotoner, dvs metylgr (-CH₃-): da vil metylenprotonene "se" 3 protoner og (n+1) regelen gir således en kvartett i forholdet 1:3:3:1, og denne har størst kjemisk shift da den er mindre skjerma pga færre protoner.

====

 

noen ganger tas med en singlett for OH protonene i et NMR spekter for alkoholer, men ofte "forsvinner" disse pga midling (f. eks for EtOH, etanol). dvs pga raske dynamisk bevegelser

 

Her falt jeg virkelig ut. Det jeg leste på nettet, var at spesielt oksygenatom vil dra elektronene i bindinger mot seg, fordi det atomet er mer elektronegativ enn hydrogenet og karbonet. Derfor skulle det være slik at hydrogenatom, som var nærme oksygen, ville få et annet miljø fordi elektronene på hydrogentomet vart "dratt" mot oksygenet. Og da fikk jeg et inntrykk om at jo nærmere hydrogenatomet(-ene) var oksygenet, jo mer vart elektronene på kovalentbindingen skubbet mot oksygenet. Og derfor fikk vi ulike miljø dess nærmere hydrogen-ene er oksygenet?

 

Om det jeg sier er sant, vil det si at jo nærmere hydrogenet er oksygenet, jo mer "kjemisk skift" opplever det? (Hva er egentlig et kjemisk skift?) Og vil det da si at det havner lengre mot høyre eller venstre på et H-NMR spekter?

Endret 16. juni 2013 av Slettet+5132

[Janhaa]

Her falt jeg virkelig ut. Det jeg leste på nettet, var at spesielt oksygenatom vil dra elektronene i bindinger mot seg, fordi det atomet er mer elektronegativ enn hydrogenet og karbonet. Derfor skulle det være slik at hydrogenatom, som var nærme oksygen, ville få et annet miljø fordi elektronene på hydrogentomet vart "dratt" mot oksygenet. Og da fikk jeg et inntrykk om at jo nærmere hydrogenatomet(-ene) var oksygenet, jo mer vart elektronene på kovalentbindingen skubbet mot oksygenet. Og derfor fikk vi ulike miljø dess nærmere hydrogen-ene er oksygenet?Om det jeg sier er sant, vil det si at jo nærmere hydrogenet er oksygenet, jo mer "kjemisk skift" opplever det? (Hva er egentlig et kjemisk skift?) Og vil det da si at det havner lengre mot høyre eller venstre på et H-NMR spekter?

vet jo ikke hvilket nivå dette er på, vgs eller høyere?. men det heter jo H-NMR, så det omhandler primært proton-proton interaksjoner. Dvs indirekte spinn-spinn koblinger mellom naboprotoner. Dette gir opphav til div multipletter og avhengig av hvor stor skjerminga er, og ulike kjemiske shift. Større skjerming gir mindre kjemisk shift...

[GeO]

Kan noen forklare meg forskjellen på et endepunkt og ekvivalenspunkt i en titrering? Når jeg skal finne alkalinitet i vann ved å titrere med en syre, når er endepunktet? Vil det si når vi har mer H3O+ enn OH-?

Ekvivalenspunktet er det punktet der du har tilsatt ekvivalente mengder titrator og titrand (f.eks. tilsatt like mye syre som det er base i titrerkolben). Endepunktet er det punktet hvor du stopper titreringen fordi indikatoren slår om. Målet med valg av indikator er å finne en som slår om ved ekvivalenspunktet, slik at ekvivalenspunkt og endepunkt sammenfaller.

[Gjest Slettet+5132]

vet jo ikke hvilket nivå dette er på, vgs eller høyere?. men det heter jo H-NMR, så det omhandler primært proton-proton interaksjoner. Dvs indirekte spinn-spinn koblinger mellom naboprotoner. Dette gir opphav til div multipletter og avhengig av hvor stor skjerminga er, og ulike kjemiske shift. Større skjerming gir mindre kjemisk shift...

Dette er siste året på VGS. Jo sant det, men hydrogen er jo så og si bare et proton og et elektron. Det jeg egentlig ikke skjønner er skjerming og kjemisk skift. Hva har ppm med det å gjøre? Vil et proton være veldig LITE skjermet om elektronene blir dratt bort fra det? Er det, med andre ord, elektronet som "skjermer" et proton? Vil et "dårlig skjermet" proton havne på en annen plass på H-NMR spekteret?

 

Har muntlig eksamen i morgen, så hadde vært kjempeflott om jeg kunne ha funne ut dette før den tid!

Endret 17. juni 2013 av Slettet+5132

[Gjest Slettet+5132]

Ekvivalenspunktet er det punktet der du har tilsatt ekvivalente mengder titrator og titrand (f.eks. tilsatt like mye syre som det er base i titrerkolben). Endepunktet er det punktet hvor du stopper titreringen fordi indikatoren slår om. Målet med valg av indikator er å finne en som slår om ved ekvivalenspunktet, slik at ekvivalenspunkt og endepunkt sammenfaller.

 

Takk! Men når du sier "tilsatt like mye syre som det er base titrerkolben" mener du ta i mol? Om jeg skal titrere en sterk syre mot en sterk base, vil endepunktet være på pH=7?

HCl + H₂O --> H₃O+ + Cl^-

NaOH + H₂0 --> OH^-. + Na⁺

Og om jeg skulle titrere en svak syre(byrette) mot en sterk base(titreringskolben), vil endepunktet være basisk(pH>7), med tanke på at når vi tilsetter like mye av syren og basen, så vil det være mest OH^- i kolben?(Fordi basen er sterkere?)

Endret 17. juni 2013 av Slettet+5132

[GeO]

Takk! Men når du sier "tilsatt like mye syre som det er base titrerkolben" mener du ta i mol? Om jeg skal titrere en sterk syre mot en sterk base, vil endepunktet være på pH=7?

HCl + H₂O --> H₃O+ + Cl^-

NaOH + H₂0 --> OH^-. + Na⁺

Og om jeg skulle titrere en svak syre(byrette) mot en sterk base(titreringskolben), vil endepunktet være basisk(pH>7), med tanke på at når vi tilsetter like mye av syren og basen, så vil det være mest OH^- i kolben?(Fordi basen er sterkere?)

 

Med «like mye» mener jeg like store stoffmengder, ja.

 

Sterk syre mot sterk base vil som du sier gi et ekvivalenspunkt hvor pH = 7. Når du vet dette, er trikset da å også velge en indikator som slår om ved pH = 7, slik at endepunktet også blir ved denne pH-verdien. Hvis du i stedet velger en indikator som slår om ved f.eks. pH = 4, vil endepunktet for titreringen (der indikatoren slår om, og du stopper) komme før ekvivalenspunktet (der stoffmengdene er like). Da ser du antageligvis forskjell på hvordan de to begrepene ekvivalenspunkt og endepunkt brukes.

 

Det er også riktig som du skriver at pH > 7 når du titrerer med svak syre mot sterk base. Når du blander f.eks. HAc og NaOH i ekvivalente mengder, sitter du jo egentlig bare igjen med en løsning av NaAc, altså den korresponderende basen til den svake syren HAc. Derfor blir løsningen basisk.

[Gjest Slettet+5132]

Med «like mye» mener jeg like store stoffmengder, ja.

 

Sterk syre mot sterk base vil som du sier gi et ekvivalenspunkt hvor pH = 7. Når du vet dette, er trikset da å også velge en indikator som slår om ved pH = 7, slik at endepunktet også blir ved denne pH-verdien. Hvis du i stedet velger en indikator som slår om ved f.eks. pH = 4, vil endepunktet for titreringen (der indikatoren slår om, og du stopper) komme før ekvivalenspunktet (der stoffmengdene er like). Da ser du antageligvis forskjell på hvordan de to begrepene ekvivalenspunkt og endepunkt brukes.

 

Det er også riktig som du skriver at pH > 7 når du titrerer med svak syre mot sterk base. Når du blander f.eks. HAc og NaOH i ekvivalente mengder, sitter du jo egentlig bare igjen med en løsning av NaAc, altså den korresponderende basen til den svake syren HAc. Derfor blir løsningen basisk.

 

Tusen takk for hjelpen, skikkelig stress akkurat nå

[Sa2015]

Hei
sliter litt med denne oppgaven her.. det hadde vært greit om noen kan hjelp

Anslå atommassen til jern når forekomsten av isotopene i naturen er følgende:jern-54(5,8%), jern-56(91,8%), jern-57(2,15%) og jern-58(0,29%).

[RaidN]

Hei

sliter litt med denne oppgaven her.. det hadde vært greit om noen kan hjelp

 

Anslå atommassen til jern når forekomsten av isotopene i naturen er følgende:jern-54(5,8%), jern-56(91,8%), jern-57(2,15%) og jern-58(0,29%).

Du finner gjennomsnittet ved å gange massen til hver isotop med den respektive forekomsten i prosent, og legge sammen.

 

54u*0.058 + 56u*0.918 +...

Endret 25. august 2013 av RaidN

[TheNarsissist]

Hei folkens. Fått en liten utfordring av kjemilæreren til i morgen, Vi gjorde en rekke forsøk, men gruppa mi rakk ikke det siste, som var å tilsette HCl til kalkvann. Spm er: Hvorfor ble det grumsete kalkvannet klart etter at vi tilsatte noen dråper saltsyre? Har diskutert med noen klassekamerater, men ingen har peiling...

[TheNarsissist]

Ok, det er vel hvertfall en syre-base reaksjon.

 

Ca(OH)2+2HCl->CaCl2+2H2O?

 

Men hvorfor blir vannet klart?

[-sebastian-]

Hydroksidionene*** som var i kalken går sammen med H+ og danner vann, og da har du kun frie ioner i løsningen. Altså ingen faste stoffer som grumser til fargen.

Endret 27. august 2013 av -sebastian-