Den store kjemiassistansetråden

[Janhaa]

Sitter og gjør repitisjonsoppgaver til Kjemi 1 tentamen. Oppgaven lyder.Hva slags bindinger er dominerende på følgende stoffer løst i vann.CH4 og HBr. Svarene er Dipolbinding (upolare) og Dipolbinding. Hvorfor er det sånn?

Mellom metan-molekyler er det svake bindinger, van der Waalske krefter (London forces). Dvs mellom ikke-permanente dipoler.

 

HBr er polar og har permanente dipol-dipol bindinger...(Br trekker mer på felles e^- enn H). Disse er sterkere enn de over.

[TheNarsissist]

Tusen takk Janhaa! Trenger litt hjelp med to til.

Hvis hele jordas befolkning (6.8*10^9) personer kunne telle molekylene i 28g nitrogengass, og hver person talte ett molekyl per sekund, hvor lang tid ville en slik opptelling ta? Fasiten sier 2.8millioner år.

 

1.61.

Første trinn i framstillingen av rent bly er oppvarming av bly(II)sulfid. Pbs, med rikelig tilgang på luft.

2PbS+3O2->2PbO+2SO2.

a) Hva er massen til svoveldioksidgassen som dannes når 957g blysulfid varmes opp i overskudd av oksygengass?

[Janhaa]

28 g N_2 (g) blir 1 mol. Via avogadrostall fås N = 6,022*10^23 molekyler:

 

t= 6,022*10^23/(3600*24*365* 6,8*10^9) = 2,8 mill år.

===

finn n(PbS) der den er lik n(SO_2)

m(SO_2) = M*n

[TheNarsissist]

Takk, tentamen gikk egentlig veldig bra.Blir spennende å se hva det blir. Sitter å gjør noen rapporter nå. Kunne noen tatt en titt på denne og fortelle meg hva jeg egentlig skal fylle i disse boksene?

 

Forsøk 4 Hvilke faktorer avgjør om en reaksjon er spontan- (1).doc

[-sebastian-]

∆H: Endring i entalpi. Undersøk om reaksjonen er eksoterm eller endoterm. En eksoterm reaksjon vil gi i fra seg energi, mens en endoterm vil kreve energi.

 

T: temperatur

 

∆S: Endring i entropi. Dersom en et stoff går fra gass til fast stoff vil entropien synke.

 

∆H*T-∆S Spontan/ikke spontan: Gibbs fri energi. Mindre enn null, så er reaksjonen spontan...

[TheNarsissist]

Takk, men hvordan i all verden skal jeg vite T? Kan ikke huske at vi målte det lol:)

[Sqandal]

God aften Kan noen forklare meg tankegangen bak følgende spørsmål? (Det haster).

 

I hvilken av følgende løsninger er løseligheten til CaCO₃ lavest?

 

1 M HCL

2 M HCL

1 M NH₄Cl

1 M NH₃

 

Lenge siden jeg holdt på med løselighet

 

Du rører en spatelspiss av et salt i rent vann. Saltet løser seg lett i vannet, og vannet får blå farge ved tilsetning av BTB. Hvilket salt kan det være?

 

KCl

CaCO₃

K₂CO₃

NH₄Cl

 

Løseligheten til sølvcyanid er størst i:

 

Rent vann

1 M HNO₃

1 M NH₃

1 M AgNO₃ ?

 

Relativt lette spørsmål, som jeg i grunn har funnet ut svaret på, men greier ikke å forklare hvorfor alternative jeg mener er rett stemmer. Noen som kan forklare hvordan man skal tenke?

[GeO]

Karbonater løser seg lett i sur løsning (det utvikles CO₂), så lavest løselighet får du i løsningen med høyest pH (mest basisk).

 

Blå BTB betyr basisk løsning. Karbonationet gir basisk løsning, mens kloridionet gjør det ikke. I tillegg er kaliumsalter generelt lettløselige, mens kalsiumsalter ofte ikke er det.

 

Den må være minst i sølvnitrat, hvor det allerede er sølvioner. Kanskje sølvionene kan danne et kompleks i en av de andre to løsningene?

[GeO]

Takk, men hvordan i all verden skal jeg vite T? Kan ikke huske at vi målte det lol:)

Ofte kommer man langt ved å gjøre et overslag. Siden fortegnet på ∆G = ∆H-T∆S (NB: dette uttrykket er feil i tabellen) er det som avgjør om reaksjonen er spontan, er det ofte nok å vite om det er H eller S som dominerer.

 

Hvis ∆H er negativ (systemet avgir varme) og ∆S er positiv (entropien i systemet øker), vil alltid ∆G være negativ, og reaksjonen er spontan ved alle temperaturer. Omvendt, hvis ∆H er positiv og ∆S negativ, vil reaksjonen aldri være spontan. Hvis ∆H og ∆S har samme fortegn, vil det være en temperatur hvor ∆G skifter fortegn. Vet ikke helt om dette løser problemet ditt.

[Kontorstol]

Kan noen hjelpe meg med å sette navn på esterene som vi lagde og se over om reaksjonsligningene stemmer?

 

CH3COOH (Etansyre) + C2H5OH (Etanol) > CH3COOC2H5 + H2O

 

CH3COOH (Etansyre) + C4H9OH (Butan-1-ol) > CH3COOC4H9 + H2O

 

CH3COOH (Etansyre) + CH3CH2(CH3)CH2CH2OH (3-metylbutan-1-ol) > CH3COOCH2CH2(CH3)CH2CH2 + H2O

 

CH3(CH2)2COOH (Butansyre) + C2H5OH (Etanol) > CH3(CH2)2COOC2H5 + H2O

[Janhaa]

Kan noen hjelpe meg med å sette navn på esterene som vi lagde og se over om reaksjonsligningene stemmer? :)CH3COOH (Etansyre) + C2H5OH (Etanol) > CH3COOC2H5 + H2O

CH3COOH (Etansyre) + C4H9OH (Butan-1-ol) > CH3COOC4H9 + H2O

CH3COOH (Etansyre) + CH3CH2(CH3)CH2CH2OH (3-metylbutan-1-ol) > CH3COOCH2CH2(CH3)CH2CH2 + H2OCH3(CH2)2COOH (Butansyre) + C2H5OH (Etanol) > CH3(CH2)2COOC2H5 + H2O

med forbehold:

 

a)etylacetat

b)

butylacetat

c)

isopentylacetat

d)

etylbutanat

[Kontorstol]

med forbehold:

 

a)etylacetat

b)

butylacetat

c)

isopentylacetat

d)

etylbutanat

Takk.

[Sqandal]

 

Den må være minst i sølvnitrat, hvor det allerede er sølvioner. Kanskje sølvionene kan danne et kompleks i en av de andre to løsningene?

 

Takk for svaret Hvordan kan jeg finne ut hvilket kompleks som evt. kan dannes? Ikke helt komfortabel når det gjelder løselighet riktig enda. Hvilke andre regler finnes det for løselighet egentlig ? (jf. Du sier at karbonater løser seg lett i sur løsning).

 

Gjentar spørsmålet:

 

Løseligheten til sølvcyanid er størst i:

 

Rent vann

1 M HNO3

1 M NH3

1 M AgNO3 ?

[Janhaa]

Takk for svaret Hvordan kan jeg finne ut hvilket kompleks som evt. kan dannes? Ikke helt komfortabel når det gjelder løselighet riktig enda. Hvilke andre regler finnes det for løselighet egentlig ? (jf. Du sier at karbonater løser seg lett i sur løsning).Gjentar spørsmålet:Løseligheten til sølvcyanid er størst i:

Rent vann1 M HNO31 M NH31 M AgNO3 ?

dette komplekset dannes da:

Ag^+ + 2NH_3 => [Ag(NH_3)_2]^+

dvs løser seg dårligere

===

løser seg dårligere i AgNO_3 pga fellesion effekt (common ion effect)

===

AgCN er mest løselig i sterk syre og lav pH.

[GeO]

Takk for svaret Hvordan kan jeg finne ut hvilket kompleks som evt. kan dannes? Ikke helt komfortabel når det gjelder løselighet riktig enda. Hvilke andre regler finnes det for løselighet egentlig ? (jf. Du sier at karbonater løser seg lett i sur løsning).

Det komplekset må du nesten ha sett før, men ammoniakk-kompleksene [Ag(NH₃)₂]⁺ og [Cu(NH₃)₄]²⁺ går ofte igjen og er lure å kjenne til. Det første fordi det kan føre til at sølvsalter løser seg (som her), det siste fordi det har en sterk blå farge og derfor brukes til å påvise kobberioner i løsning.

 

Angående «regler» for løselighet så er det viktigste å tenke over hva som kan skje kjemisk med ionene som inngår. Karbonat reagerer slik i sur løsning:

 

CO₃^2- + 2H⁺ = CO₂(g) + H₂O

 

Dette er egentlig det motsatte av hva som skjer når CO₂-gass løser seg i vann (det er begrenset hvor mye gass som kan være løst, så når konsentrasjonen av karbonat og H⁺ blir stor, forsvinner gass ut av løsningen).

 

En annen «regel» er at salter av alkalimetaller (NaCl, KBr etc.) vanligvis løser seg lett, det samme gjelder for ammoniumsalter (NH₄Cl etc) og nitrater (AgNO₃).

[hurdava]

Er det slik at alkener bare består av en dobbeltbinding mellom karbonatomene og at resten er enkeltbindinger?

[-sebastian-]

Ikke nødvendigvis. Man kan ha flere dobbeltbindinger i et alken. For eksempel pent-1-2-dien.

[Gjakmarrja]

Kjapt spørsmål om galvanisk celle og batteri. I et sølvoksidbatteri så er det sølv og sink. Når man beregner cellepotensialet i denne cellen så skjønner jeg ikke helt hvorfor de ser på Ag linjen i spenningsrekken, når det er Ag2O batteri består av?

[GeO]

Kjapt spørsmål om galvanisk celle og batteri. I et sølvoksidbatteri så er det sølv og sink. Når man beregner cellepotensialet i denne cellen så skjønner jeg ikke helt hvorfor de ser på Ag linjen i spenningsrekken, når det er Ag2O batteri består av?

Til syvende og sist har det ikke så mye å si, det er bare ulike måter å beskrive hva som skjer i batteriet på. Man kan tenke seg at en av disse to cellereaksjonene skjer:

 

1) Zn(s) + 2Ag ⁺ = Zn²⁺ + 2Ag(s)

2) Zn(s) + 2Ag₂O = ZnO + 2Ag(s)

 

Standardpotensialet for disse reaksjonene er forskjellig, siden man bruker forskjellige halvreaksjoner for katodesiden (Ag⁺/Ag eller Ag₂O/Ag), og disse har forskjellige standardpotensialer. Når man setter inn konsentrasjoner for å finne det faktiske cellepotensialet (Nernsts ligning), får man derimot samme sluttsvar siden konsentrasjonen av Ag ⁺ og Zn²⁺ vil være gitt av løselighetsproduktene for AgO og ZnO.

[Gjakmarrja]

Til syvende og sist har det ikke så mye å si, det er bare ulike måter å beskrive hva som skjer i batteriet på. Man kan tenke seg at en av disse to cellereaksjonene skjer:

 

1) Zn(s) + 2Ag ⁺ = Zn²⁺ + 2Ag(s)

2) Zn(s) + 2Ag₂O = ZnO + 2Ag(s)

 

Standardpotensialet for disse reaksjonene er forskjellig, siden man bruker forskjellige halvreaksjoner for katodesiden (Ag⁺/Ag eller Ag₂O/Ag), og disse har forskjellige standardpotensialer. Når man setter inn konsentrasjoner for å finne det faktiske cellepotensialet (Nernsts ligning), får man derimot samme sluttsvar siden konsentrasjonen av Ag ⁺ og Zn²⁺ vil være gitt av løselighetsproduktene for AgO og ZnO.

 

Takk for et godt svar!!

 

Nernsts ligning er vel ikke pensum i kjemi 2? Dette var et eksempel i boken nemlig, og det du nevner her er ikke tatt opp som kommentar eller noe. Løselighetsprodukt er pensum i kjemi1 og selvsagt indirekte i kjemi2, men det er ikke diskutert i det hele tatt under "cellepotensial".