Den store kjemiassistansetråden

[-sebastian-]

feil

Endret 18. desember 2012 av -sebastian-

[Need44speed]

takker

[Bakitafrasnikaren]

Viss eg har ein ballong med hydrogengass, kunne hydrogengassen ha eksplodert om eg klemde ballongen slik at han sprakk? Og er det nokon grunn til at ein ikkje kan bruke symjebriller på kjemilaboratoriet i staden for vanlege vernebriller?

[Kontorstol]

Til det første, nei, og til det andre, sannsynligvis ikke.

[Bakitafrasnikaren]

Når eg søler konsentrert natronlut på kroppen min, burde eg bruke eddik til å vaske det av, eller skal eg bruke vatn? Vil det vere annleis med augene enn resten av kroppen?

[Kontorstol]

I hvert fall ikke vann. Sitat fra wikipedia: "Når NaOH løses i vann skjer det en eksoterm reaksjon. Varmen kan forårsake brannskader i tillegg til etseskadene.".

[Bakitafrasnikaren]

I hvert fall ikke vann. Sitat fra wikipedia: "Når NaOH løses i vann skjer det en eksoterm reaksjon. Varmen kan forårsake brannskader i tillegg til etseskadene.".

 

Natronlut er allereie løyst i vatn. Luten vil berre verte fortynna om du pøser på med meir vatn. Og eg klarar ikkje sjå korleis den eksoterme reaksjonen skal gjere noko til eller frå når du held handa i ein vasstråle. Mange som meiner dei har greie på dette, tenkjer at vatn er betre enn eddiksyre. Eg ser ikkje heilt kvifor.

 

Eg skreiv det førre avsnittet på mobiltelefonen min. Eg kan djupe ut litt meir no som eg sitt med datamaskina.

 

Viss du har natronlut på handa di, vil det vere Na⁺ (aq) og OH^- (aq) på ho. OH^--ion etsar handa di, og det gjer låkt. Så vidt eg har forstått det, gjer det låkt fordi OH^--ion stel H-atom frå molekyl i huda, og ikkje fordi varmen frå reaksjonen vert for høg. Når du sett vatn på handa, tynnar du ut løysninga, og det vert mindre OH^--ion. Difor skal det hjelpe med vatn.

 

Samstundes tenkjer eg at ei vassløysninga med eddik vil vere enda betre. Då vert OH^--iona nøytralisert, og då kan dei ikkje etse gjennom huda di lengre. Motargumentet som eg har sett, er at varmen frå nøytraliseringa vil gjere meir låkt enn å berre la luten få vere der. Eg skjønner ikkje korleis dette kan stemme. Om du heller eddikløysning som er 20 °C over handa di, vil varmen frå nøytraliseringa auke temperaturen til meir enn 45 °C (det er da det byrjar å gjere låkt) ?

 

 

Det ser ut som om entalpiendringa for nøytraliseringsreaksjonen mellom CH₃COOH og NaOH er -57,07 kJ per mol. Når eg reknar med desse tala, finn eg ut at viss eg nøytraliserer 1,75 M natronlut med 7 % eddiksyre, så vil temperaturen i vatnet auke med 9,1 °C. Eg klarar ikkje lage høgare konsentrasjon enn 1,75 M natronlut, fordi eg klarar ikkje løyse opp meir NaOH i vatn, og 7 % eddik er det som du finn i butikken. Difor er det rimeleg å rekne med desse tala.

Endret 22. desember 2012 av Magnus_L

[Kontorstol]

Natrolut er en base (høy pH), eddiksyre er en syre (lav pH), og dermed vil den bli nøytralisert raskere med eddikksyre enn med vann (nøytral pH).

[Bakitafrasnikaren]

Natrolut er en base (høy pH), eddiksyre er en syre (lav pH), og dermed vil den bli nøytralisert raskere med eddikksyre enn med vann (nøytral pH).

 

Er du samd med meg i at varmen frå nøytraliseringa ikkje vil vere eit problem?

[Kontorstol]

Det vet jeg ikke, men jeg vil tro at i et lukket system kan varmen skape problemer, og da vil jeg også tro at dersom du bruker rennende vann vil ikke den varmen som blir frigitt gjøre noen skade.

[-sebastian-]

Vi må huske på fingen blir holdt under rennende vann. Altså vil vannet dytte bort luten også, som jo vil hjelpe...

Endret 21. desember 2012 av -sebastian-

[GeO]

For ikke å snakke om at dersom luten er sterk nok, og er på huden lenge nok før du skyller den vekk, så kan den rekke å etse vekk deler av det ytterste hudlaget. Da gjør det vondt å skylle med eddiksyre. Totalt sett tror derfor jeg også at å skylle med større mengder vann er vel så bra som å nøytralisere luten med en svak syre.

[Bobleslurp]

Hei!

Jeg har Kjemi1 og sitter nå med en oppgave her jeg lurer på om noen kunne hjelpe meg med.

 

"Saltet sølvacetat (AgCH3COO) er moderat løselig i vann. Blir løseligheten større eller mindre, eller forblir den uendret, hvis vi tilsetter

a) kalsiumklorid (CaCl2)

b) sølvnitrat (AgNO3)

c) kalsiumnitrat (Ca(NO3)2)

 

Fasiten sier at a blir større, b blir mindre og c blir uendret. Jeg tror at b blir mindre pga fellesioneffekten, men jeg er usikker på årsaken for a og c.

[GeO]

I a) er årsaken at det vil felles AgCl (tungtløselig), slik at sølvioner fjernes fra løsningen og mer sølvacetat kan løses. I b) er det fellesioneeffekt som du sier, og i c) skjer det ingenting siden du ikke har noen av delene (fellingsreaksjon eller fellesioneeffekt).

[tkg95]

sliter (veldig!) med en oppgave i kjemi 1, håper på hjelp med detaljert forklaring slik at jeg kanskje forstår noe..

 

 

Sykloheksen fremstilles fra sykloheksanol. starter med 2,53g sykloheksanol og danner 1,54g sykloheksen.

 

Oppgave a:

Finn det teoretiske utbytte av sykloheksen :

 

min løsning:

Sykloheksen: C₆H₁₀

Stoffmengde: 1,54 / 12,01*6 + 1,008*10 = 0,0187 g/mol

masse: m=n* Nm = 0,0187*82,14= 1,54 g

 

Oppgaveb:

finn utbytte av sykloheksen i prosent av teoretisk utbytte.

 

 

Min løsning så langt:

Utbytte i prosent =virkelig utbytte/teoretisk utbytte

men jeg har jo bare teoretisk utbytte ikke virkelig, eller?

[Bobleslurp]

I a) er årsaken at det vil felles AgCl (tungtløselig), slik at sølvioner fjernes fra løsningen og mer sølvacetat kan løses. I b) er det fellesioneeffekt som du sier, og i c) skjer det ingenting siden du ikke har noen av delene (fellingsreaksjon eller fellesioneeffekt).

 

Ah, nå forstår jeg, takk så mye!

[GeO]

sliter (veldig!) med en oppgave i kjemi 1, håper på hjelp med detaljert forklaring slik at jeg kanskje forstår noe..

 

 

Sykloheksen fremstilles fra sykloheksanol. starter med 2,53g sykloheksanol og danner 1,54g sykloheksen.

 

Oppgave a:

Finn det teoretiske utbytte av sykloheksen :

 

min løsning:

Sykloheksen: C₆H₁₀

Stoffmengde: 1,54 / 12,01*6 + 1,008*10 = 0,0187 g/mol

masse: m=n* Nm = 0,0187*82,14= 1,54 g

 

Her foregriper du begivenhetenes gang litt. Teoretisk utbytte er hvor mye sykloheksen duville fått dersom absolutt all sykloheksanol hadde blitt omdannet, og du ikke hadde mistet noe underveis (i virkeligheten får du mindre).

 

Metode: Finn stoffmengden av utgangsstoffet sykloheksanol. Anta så at du blir sittende igjen med en like stor stoffmengde av produktet sykloheksen, og finn ut hvor mange gram dette tilsvarer. Dette er det teoretiske utbyttet (et tall som skal være større enn 1,54 g og mindre enn 2,53 g).

 

Oppgaveb:

finn utbytte av sykloheksen i prosent av teoretisk utbytte.

 

 

Min løsning så langt:

Utbytte i prosent =virkelig utbytte/teoretisk utbytte

men jeg har jo bare teoretisk utbytte ikke virkelig, eller?

Omvendt - du har virkelig utbytte, som er 1,54 g. Teoretisk utbytte regnes ut i a), og er som nevnt større enn 1,54 g, slik at virkelig utbytte i prosent av teoretisk blir mindre enn 100.

[Lackadaisical]

Kjemien stemmer 7.4.2

 

"Ved konstant trykk er K = 0,0224 mol/L ved 230 C, og K = 33,3 mol/L ved 490 C for likevekten

PCl_5 (g) <--> PCl_3 (g) + Cl_2 (g)

 

Er reaksjonen mot høyre eksoterm eller endoterm?

 

Svaret er endoterm, men jeg vet ikke hvordan jeg skal komme frem til det.

[Bakitafrasnikaren]

Du ser at K vert større når temperaturen aukar. Når K aukar, aukar konsentrasjonane av stoffa på høgre side av likevekta. Når ei likevekt går til høgre ved høgare temperatur, må det bety at ho er endoterm til høgre. Ho "slukar" all den termiske energien som er i overskot.

Endret 6. januar 2013 av Magnus_L

[AppelsinMakrell]

Vet ikke hvor jeg skal spørre, men er det noen som kan gi meg en forklaring på hva tungtvann og isotoper er?