Den store kjemiassistansetråden

[Need44speed]

supert, takk!

[Need44speed]

kom forresten på en oppgave som plager meg litt

 

hvorfor må jeg dele stoffmengden til Na (0.4349) på 3 for å finne stoffmengden av Na3AlF6

 

 

er det mulig å se hva som skjer på dette bildet?

[-sebastian-]

Fordi du har tre natriumatomer per kryolittmolekyl.

Endret 28. november 2012 av -sebastian-

[Need44speed]

Hvorfor skal jeg ikke gange med 3 da?

[-sebastian-]

Viss ett kryolittmolekyl inneholder tre natrium, så vil det jo være flere natriumatom enn kryolittmolekyl? Dermed må vi ha mindre kryolitt, ergo deler vi for å få riktig mengde.

Endret 28. november 2012 av -sebastian-

[Need44speed]

åja ofc. takker!

[sofia94]

Hmm.. på oppgave 1 tenkte jeg slik at man kunne se endepunktet like etter man tilsatte stivelse og fikk fargeomslag. Vil det si at endepunktet er det samme som ekvivalsenspunktet...? En annen ting, dette mener fasiten er riktig svar:

 

"Stive og jod (I₂) dannar eit blåfarga kompleks. Ved endepunktet for titreringa er all jod omdanna til jodid (I^–), som ikkje dannar kompleks med stive, og blåfarga forsvinn."

 

Blåfargen forsvinner?? Jeg skjønner ikke. Er det ikke blåfargen som dannessom resultat av at man titrerer med stivelsen? Er så forvirra.. Og dette med kompleks skjønner jeg ikke stort av..

[GeO]

Endepunktet er lik ekvivalenspunktet, ja, det er det som er nøkkelen til titrering som analysemetode.

 

Så lenge du har igjen jod (I₂), vil løsningen være blå. Det vil si, den blir blå i det du tilsetter stivelse (som bør gjøres kort tid før du når ekvivalenspunktet) fordi det da dannes et kompleks av jod og stivelse. Et kompleks er enkelt forklart en kjemisk forbindelse der de ulike bestanddelene også kan eksistere uavhengig av hverandre.

 

Under titreringen tilsettes et reduksjonsmiddel (tiosulfat?) som omdanner jod til jodid. Jodid danner ikke noe farget kompleks med stivelse på samme måte som jod gjør, så fargen forsvinner når det ikke er igjen mer jod. Dette er endepunktet for titreringen, og det er et svært tydelig fargeomslag. Løsningen går fra å være blå, kanskje nærmest sort, til å bli blank som vann i løpet av en eller to dråper. Legg merke til at stivelse ikke er med i selve titreringsreaksjonen, den er kun en indikator som gjør at du kan se forskjell på jod og jodid.

[-sebastian-]

Skal regne ut forholdet mellom basisk og sur komponent i en buffer av natriumdihydrogensitrat og dinatriumhydrogensitrat. Vi får oppgitt at pH = 5,5.

 

Jeg tenker at pH = pKa + log ([base]/[syre])

 

5,5 = 3,08 + log ([base]/[syre])

 

2,42 = log ([base]/[syre])

 

10^2,42 = ([base]/[syre])

 

263 = ([base]/[syre])

 

Dette gir vel et forhold på 263 til 1? For meg virker det som om noe skurrer, men jeg vet ikke helt hva som er galt. Er ikke helt sikker på pKa-verdien til syren, jeg fant den her: http://answers.yahoo...14125156AAeJ3V4

 

Edit*

Hm, kanskje pKa = 4,74? Har nok lest av feil tall. Da blir svaret noe annet:

 

5,5 = 4,74 + log ([base]/[syre])

 

0,76 = log ([base]/[syre])

 

10^0,76 = ([base]/[syre])

 

5,75 = ([base]/[syre])

 

Forholdet er da: ([base]/[syre]) = 575/100 => 115/20 => 23/4

Endret 3. desember 2012 av -sebastian-

[GeO]

Ut fra Wikipedia-artikkelen Citric acid ser det ut til at pK_a-verdien du skal bruke er 5,41, noe som ser ut til å passe bedre inn i oppgaven.

[-sebastian-]

Hva er forskjellen på pKa1 og pKa2 osv?

Endret 3. desember 2012 av -sebastian-

[GeO]

pK_a1 er syrekonstanten for første protolysetrinn: H₄A = H⁺ + H₃A^-.

pK_a2 er for andre trinn: H₃A^- = H⁺ + H₂A^2-, og så videre (de fleste syrer har ikke så veldig mange protoner å avgi, men sitronsyre har tydeligvis fire tre).

 

I ditt tilfelle er det H₂A^2- og HA^3- som er syre-baseparet, så da er det pK_a3 som er den relevante syrekonstanten.

 

Rettelse: tre protoner, ikke fire! Så ut som at det var fire forskjellige pK_a-verdier som var listet opp der, men det ser ut til at det bare er en del usikkerhet i den tredje. Molekylet har tre karboksylgrupper og er altså en treprotisk syre.

Endret 3. desember 2012 av GeO

[-sebastian-]

Tusen takk!

[Bakitafrasnikaren]

Eg les kjemi på eiga hand for tida. Etter kvart som eg les, sit eg igjen med fleire og fleire spørsmål. Eg tenkte eg skulle samle nokre av dei i dette innlegget. Eg hopar eg får svar på dei.

 

1. Oppgåve 6.1.2 i Kjemien stemmer KJEMI 2 STUDIEBOK har denne oppgåveteksten:

 

Ei flaske med butanal har stått open lenge, og noko av aldehydet er oksidert til karboksylsyre korleis vil du gå fram for å reinse kjemikalet slik at du får rein butanal?

 

I fasiten står det dette svaret:

 

I oksidasjonen vert det danna butansyre, og når vi vaskar med NaHCO₂ (a), vil butansyra reagere med hydrogenkarbonation og saltet løyse seg i vassfasen. Butanal er sjølv lite løyseleg i vatn.

 

Kva salt er det som vil løyse seg i vassfasen? NaCH₃(CH₂)₂COO? I så fall, korleis vil det hjelpe oss med å skilje butanal frå resten av løysninga?

 

 

2. Kva namn skal eg gjeve på ei "alkylgruppe" som har dobbel- eller trippelband, eller som inneheld ei funksjonell gruppe? Nedafor har eg fire sambindingar som eg ikkje klarar å setje namn på.

 

 

 

3. Oppgåve 6.1.2 i Kjemien stemmer KJEMI 2 STUDIEBOK har denne oppgåveteksten: To strukturisomere sambindingar har molekylformelen C₃H₆O.

 

Eg kan telje tre isomerar. Eg har teikna dei i biletet nedafor. Tek eg feil i nokre av døma?

 

 

 

4. Eg har gått gjennom kapittelet om massespektrometri. Det er ein ting som ikkje er heilt godt forklart i boka. Er det slik at kvart individuelle molekylion kun kan fragmenterast i to fragmention? Kvifor finst det ikkje noko CH₂-fragmention frå pentan som har masse 14? Nedafor har eg lagt ved eit bilete av læreboka sin illustrasjon av molekylionfragmentering. Sånn dei har teikna det, synest eg det ser ut som om det faktisk kun vert to fragmention per molekylion.

 

[Quent]

MS-greiene er det for lenge siden jeg har syslet med til at jeg prøver meg på å svare, men på de andre kan jeg fint svare deg, selv om navnsetting av organiske molekyler ikke er det som sitter aller ferskest i hukommelsen min.

 

1) Du har rett i hvilket salt som blir dannet. Det som skjer er at karboksylsyren blir ionisert, slik at løseligheten til den (og Na+-ionet) er langt høyere i vannfasen enn i den organiske fasen (butanalen). På en lab ville du ha ristet de restulterende fasene, og så separert fasene ved en av flere mulige metoder (mest primitivt ville vært å bare suge ut den organiske fasen med en pipette). Pga at løseligheten til saltet er så mye høyere i vannfasen enn i den organiske fasen vil dette være en rimelig rensemetode, og kan gjentas for å oppnå bedre resultat.

 

2)

 

For 1) Det enkleste her å kalle gruppen på C-4 for en vinylgruppe, slik at navnet blir 4-vinylokta-1,7-dien (eller 4-etenylokta-1,7-dien). Et annet forslag kan være 4-(etyl-1-en)-okta-1,7-dien.

 

For 2) Etyliden mener jeg er et godkjent navn for den gruppen, slik at det blir 4-etylidenokta-1,7-dien.

 

For 3) 3-(hydroksymetyl)heptan-1,7-diol.

 

For 4) 4-(metoksymetyl)-oktandisyre.

 

3.

 

Der har du jammen tre strukturisomerer. Navnet på den siste der greier du kanskje å sette navn på basert på svaret mitt på siste delspørsmål? Om ikke, så heter det

metoksyeten

 

Endret 10. desember 2012 av Quent

[Black Hole]

Hei. Har et spørsmål!

 

Noen som kan molekylformelen for bensin og/eller som vet hvor mange kJ som frigis når det brennes pluss forbrenningsentalpi?

 

Kristian

[Janhaa]

Hei. Har et spørsmål!

Noen som kan molekylformelen for bensin

Kristian

ofte brukes oktan, C_8H_18

[Bakitafrasnikaren]

Eg skriv ein rapport for ei øving med redokstitrering. Vi gjorde ei titrering med ei prøveløysning av kaliumpermanganat ned i ei standardløysning av natriumoksalat. Stort sett all teorien bak forsøket er godt forklart, men der er éin einskild detalj som eg ikkje vert klok på. Natriumoksalatløysninga skulle helst ha ein temperatur på 80-90 °C medan vi gjorde titreringa, og han skulle for all del ikkje gå under 50 °C. Kvifor det?

[-sebastian-]

Kan det muligens ha med at natriumet skal løses opp? Er ikke helt sikker, men det kan ihvertfall være noe.

[GeO]

Kan muligens også være for å drive ut CO₂(g) som dannes når oksalat reduseres.